3 Kursutviklingen for norske kroner
Dette vedlegget gir en omtale av utviklingen i kronekursen de siste årene. En omtale av valutakursutviklingen lenger tilbake i tid gis i NOU-rapport 2003:10.
Kronekursindekser
Industriens effektive valutakurs er en nominell effektiv kronekurs beregnet på grunnlag av kursene på den norske kronen mot valutaene for Norges 25 viktigste handelspartnere (geometrisk gjennomsnitt veid med OECDs løpende konkurransevekter, beregnet som en kjedet indeks). Indeksen er satt lik 100 i 1990. Fallende indeksverdi betyr en styrking av kronekursen.
Den importveide valutakursindeksen (I44) er et geometrisk gjennomsnitt av 44 valutakurser. Vektene er beregnet på grunnlag av Norges import fra 44 land, som dekket 96,9 prosent av total import i 2010. Indeksen er satt lik 100 i 1995. Fallende indeksverdi betyr en styrking av kronekursen. Indeksen er beregnet etter samme prinsipp som konkurransekursindeksen.
Utviklingen i de to valutakursindeksene de siste ti årene er illustrert i figur 3.1 og tabell 3.1 nedenfor.
Utviklingen i kronekursen de siste årene
Målt ved industriens effektive kronekurs styrket kronen seg markert fram mot vinteren 2002/2003, jf. figur 3.1. Den markerte kronestyrkingen i denne perioden må ses i sammenheng med den betydelige positive rentedifferansen mellom Norge og handelspartnerne, jf. figur 3.2.
Figur 3.1 Industriens effektive valutakurs og importveid kronekurs. Fallende kurve angir sterkere kronekurs
Kilde: Reuters EcoWin.
Figur 3.2 Tremåneders pengemarkedsrente i Norge og hos noen av handelspartnerne. Prosent.
Kilde: Reuters EcoWin.
Tabell 3.1 Kronekursen. Prosentvis endring fra året før1
2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Industriens effektive valutakurs (KKI) | 7,4 | -3,0 | -3,8 | 4,4 | -0,5 | 1,7 | 0,5 | -2,9 | 4,2 | 1,9 |
Importveid valutakurs (I-44) | 8,5 | -1,3 | -3,0 | 3,9 | -0,7 | 1,8 | 0,0 | -3,3 | 3,7 | 2,4 |
1 Et positivt endringstall innebærer en effektiv styrking av norske kroner målt ved hhv. industriens effektive valutakurs og den importveide valutakursen.
Gjennom 2003 falt rentedifferansen mellom Norge og handelspartnerne betydelig, noe som bidro til at kronekursen svekket seg markert. I februar 2004 var nivået på pengemarkedsrentene i Norge lavere enn nivået i euroområdet. Samtidig var kronekursen på sitt svakeste nivå på over tre år.
Kronen styrket seg klart fra starten av 2004 til sommeren 2008, perioden sett under ett. Målt ved industriens effektive valutakurs styrket kronen seg med 12 prosent fra februar 2004 til august 2008. I samme periode økte rentedifferansen mellom Norge og euroområdet, målt ved differansen mellom tremåneders pengemarkedsrenter, med om lag 1½ prosentpoeng.
Høsten 2008 bidro den internasjonale finanskrisen til store svingninger i både rente- og valutamarkedene. I andre halvår av 2008 svekket kronen seg med drøyt 18 prosent. Gjennom 2009 ble imidlertid mye av denne svekkelsen reversert, og ved utgangen av 2009 var kronen i overkant av 13 prosent sterkere enn ved starten av året. Siden begynnelsen av 2010 har kronen vist en mer stabil utvikling.
Figur 3.3 viser utviklingen i norske kroner per euro og dollar de siste ti årene. Målt mot dollar var kronen i midten av mars sterkere enn for ti år siden, mens den målt mot euro var på om lag på samme nivå. Det har vært betydelige svingninger i perioden.
Figur 3.3 Utviklingen i norske kroner per euro og dollar. Fallende kurve angir sterkere kronekurs
Kilde: Reuters EcoWin.
Målt mot den svenske kronen var den norske kronen i midten av mars om lag på samme nivå som for ti år siden, jf. figur 3.4. Det har imidlertid vært store svingninger gjennom perioden.
Figur 3.4 Utviklingen i norske kroner per svenske kroner. Fallende kurve angir sterkere kronekurs
Kilde: Reuters EcoWin.
Tabell 3.2 Vekter i industriens effektive valutakurs og I44
Importvekter1 | ||
|---|---|---|
1 | Euroområdet | 322,3 |
2 | Sverige | 145,1 |
3 | Kina | 87,6 |
4 | Danmark | 64,2 |
5 | Storbritannia | 60,7 |
6 | USA | 56,0 |
7 | Canada | 33,2 |
8 | Sør Korea | 31,3 |
9 | Russland | 26,6 |
10 | Polen | 25,9 |
11 | Japan | 22,6 |
12 | Brasil | 14,0 |
13 | Sveits | 10,6 |
14 | Tsjekkia | 10,2 |
15 | Taiwan | 8,8 |
16 | Tyrkia | 7,4 |
17 | Sri Lanka | 7,1 |
18 | Romania | 6,4 |
19 | Sør Afrika | 6,2 |
20 | Botswana | 6,2 |
21 | Singapore | 5,9 |
22 | Thailand | 5,1 |
23 | India | 4,9 |
24 | Ungarn | 4,6 |
25 | Malaysia | 4,5 |
26 | Vietnam | 4,2 |
27 | Litauen | 3,4 |
28 | Hong Kong | 3,1 |
29 | Peru | 2,9 |
30 | Island | 2,8 |
31 | Marokko | 2,1 |
32 | Ukraina | 2,0 |
33 | Indonesia | 1,9 |
SUM | 1000 |
1 Vekter benytter fra og med 1. februar 2010
Kilde: Norges Bank.