1 Lønnsoppgjør i 2011

For de fleste tariffområder ble det i 2010 inngått toårige avtaler med bestemmelser som ga adgang til forhandlinger om eventuelle lønnsreguleringer ved vanlig revisjonstidspunkt i 2011.

I dette vedlegget gis en oversikt over avtalte lønnstillegg i en del store forhandlingsområder. I kapittel 1 er det gitt anslag på samlet lønnsutvikling fra 2010 til 2011 i disse områdene. For oversikt over lønnsoppgjørene i 2010 vises det til vedlegg 1 i NOU 2011:5.

1.1 Vedtak foran lønnsoppgjørene i 2011

Representantskapet i LO behandlet kravene foran mellomoppgjøret 22. februar 2011. I vedtaket het det bl.a.:

«Et viktig prinsipp for LOs krav også i 2010 var at inntektsutviklingen måtte tilpasses utfordringene i konkurranseutsatt næringsliv og arbeidet for full sysselsetting. Frontfagmodellen er imidlertid ikke til hinder for at det kan gis kompensasjon til grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen.

Til hovedoppgjøret var hovedkravene:

• Sikring av kjøpekraften for alle.

• En kombinasjon av egne sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og bekjemper lavlønn.

• Strukturelle tiltak rettet mot å fremme likelønn, seriøsitet og lønnsevne i utsatte bransjer.

• Prioritering av kvinnedominerte grupper i offentlig sektor innenfor sentralt avtalte rammer.

• Treparts prosjekt i offentlig sektor for nedbygging av ufrivillig deltid.

….

Med utgangspunkt i en videreføring av de opprinnelige kravene til hovedoppgjøret, reises følgende krav til mellomoppgjøret 2011:

• Fortsatt sikring av kjøpekraften.

• Lav- og likelønnsprofil på sentralt og lokalt avtalte tillegg.

……

I arbeidet for en samfunnsmessig fornuftig lønnsdannelse er det avgjørende at alle grupper omfattes. I vanskeligere tider er det særlig viktig å unngå at enkeltgrupper kommer svært godt ut, mens andre bærer ekstra byrder som følge av et svekket arbeidsmarked.

……»

Representantskapet ga sekretariatet/forhandlingsutvalgene fullmakt til å utforme de endelige kravene på basis av de ovennevnte retningslinjene.

Representantskapet i NHO vedtok 9. februar 2011 forhandlingsfullmakten for mellomoppgjøret i 2011. I vedtaket het det bl.a. at konjunkturutsiktene både nasjonalt og internasjonalt tilsier at lønnsutviklingen må være moderat i 2011. Det høye lønnsnivået i Norge har i lang tid bidratt sterkt til å svekke bedriftenes konkurranseevne. Våre konkurranseutsatte næringer står fortsatt overfor betydelige utfordringer, og det er helt nødvendig å snu utviklingen som stadig svekker konkurranseevnen. Det bør derfor være slik at lønnstilleggene i bedriftene innenfor de konkurranseutsatte næringene i 2011 alene skjer med basis i hva den enkelte bedrift har økonomisk evne til å gi. Derfor bør det i overenskomstområder med lokale forhandlinger ikke gis sentrale tillegg i 2011.

Unio vedtok 15. mars 2011 en inntektspolitisk uttalelse foran mellomoppgjøret i 2011 der det ble lagt vekt på følgende:

• Mellomoppgjøret tar utgangspunkt i resultat og erfaringer fra hovedoppgjøret i 2010, og reguleringsbestemmelsene i de respektive tariffområdene.

• Prognosene for norsk økonomi er gode.

• Det er rom for ytterligere reallønnsvekst.

• Utdanning, kompetanse, ansvar og risiko må verdsettes høyere.

• Arbeidet med å fjerne verdsettingsdiskrimineringen av kvinnedominerte utdanningsgrupper må fortsette, jf. Likelønnskommisjonens rapport.

I Yrkesorganisasjonenes Sentralforbunds (YS) krav og forutsetninger for mellomoppgjøret 2011 het det bl.a.:

• Frontfagsmodellen må fortsatt praktiseres slik at den tar hensyn til utviklingen både for arbeidere og funksjonærer, slik TBU har lagt til rette for, og indirekte akseptert som prinsipp.

• Medlemmene får en rettmessig andel av verdiskapningen i bedriftene og i samfunnet.

• Toppledere i alle sektorer minimum viser den samme moderasjon som lønnstakerne generelt i samfunnet.

• Det gis tillegg i 2011 som gir en god reallønnsvekst for alle medlemsgrupper.

• Tidligere etterslep og skjevheter søkes rettet opp.

• Fortsatt og forsterket innsats for å oppnå lik lønn for arbeid av lik, eller tilsvarende karakter som utføres på tvers av sektorer, men med forskjellige vilkår.

• Verdien av de likelønnstillegg som ble gitt i 2010 må videreføres ved mellomoppgjørene i 2011.

• Det skal ikke gis kompensasjon til enkeltgrupper som har til hensikt å gjenopprette tidligere, relative lønnsrelasjoner som følge av likelønnsoppgjør.

Vedtakene i representantskapsmøtene i LO og YS foran mellomoppgjøret 2011 gjaldt også for offentlig sektor.

Akademikerne la til grunn:

• Inntektspolitikken skal være et fleksibelt virkemiddel som kan styrke konkurranseutsatt sektor og omstillingsevnen i norsk økonomi. I tillegg skal inntektspolitikken legge til rette for at den enkeltes kunnskap, kompetanse og ansvar lønnes på en riktig måte.

• Akademikerne vil arbeide for en inntektspolitikk som sikrer nødvendig fleksibilitet og omstilling. I tillegg skal politikken bidra til at verdiskapingen blir høy og arbeidskraften utnyttes godt. Samtidig må politikken ivareta det offentliges evne til å rekruttere nødvendig arbeidskraft.

• Akademikerne mener det inntektspolitiske samarbeidet skal bidra til at partene gjennom lønnsoppgjørene etablerer lønns- og forhandlingssystemer tilpasset en samfunnsutvikling som setter store krav til omstillinger og kompetanseoppbygging under skiftende rammebetingelser.

• Det inntektspolitiske samarbeidet må ikke munne ut i avtalemessige forpliktelser. Dette vil ikke være forenlig med en lang tradisjon om avtalefrihet og vil vanskeliggjøre nødvendige lokale tilpasninger.

Hovedstyret i KS vedtok 5. april 2011 mandatet for mellomoppgjøret i 2011:

«Mellomoppgjøret i 2011 gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som gir en lønnsvekst på linje med sammenlignbare tariffområder.

Mellomoppgjøret i 2011 for stillinger omfattet av SGS 1701 Særavtale for konkurranseutsatte bedrifter gjennomføres innenfor samme økonomiske rammer som for KS-oppgjøret.»

Sentralstyret i Virke vedtar retningslinjer for tariffrevisjonene. Forhandlingsutvalget som i Virke-området har forhandlingsfullmakten, la bl.a. følgende til grunn for oppgjørene i 2010 og 2011:

• Virke går fortsatt inn for et inntektspolitisk samarbeid bygget på frontfagsmodellen som må fungere som en retningslinje for den samlede økonomiske rammen for andre grupper, men profil og gjennomføring av eventuelle sosiale reformer forhandles og tilpasses det enkelte tariffområdet.

• Lønnsveksten må tilpasses den enkelte virksomhets økonomiske/konkurransemessige forutsetninger.

• Tariffavtaler er en av flere faktorer som påvirker virksomhetenes konkurransevilkår. Avtaler som åpner for lokale og individuelle løsninger, vil gi arbeidsgivere større mulighet for tilrettelegging for en kostnadseffektiv drift og dermed sikre arbeidsplasser; det må fremtre som en konkurransefordel og ikke en ulempe for virksomheten å være tariffbundet.

1.2 Oppgjørene i privat sektor

1.2.1 LO-NHO-området

Forhandlingene mellom LO og NHO ble gjennomført som et samordnet oppgjør. Forhandlingene startet opp 21. mars. Den 31. mars kom partene fram til et anbefalt forhandlingsresultat som senere ble vedtatt.

Fra 1. april ble det gitt et generelt tillegg på kr 2,- per time. Det ble gitt ytterligere kr 1,- per time, dvs. totalt kr 3,- per time, til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2010 (340 715 kroner).

De to organisasjonene ble også enige om et 7-punkts aktivitetsprogram for å fremme likestilling mellom kjønnene. Videre ble sluttvederlagsordningen forbedret.

Partene var også enige om en felles henvendelse til Regjeringen om et trepartssamarbeid for å fremme livslang læring, hindre frafall i videregående skole og sikre basiskompetanse for voksne som mangler kvalifikasjoner på videregående skoles nivå.

1.2.2 Oppgjørene i privat sektor utenom LO-NHO-området

Den 31. mars kom også YS og NHO fram til et anbefalt forhandlingsresultat som senere ble vedtatt av partene. Det ble gitt de samme lønnstilleggene som i oppgjøret mellom LO og NHO.

Mellom Virke og LO og mellom Virke og YS ble det vedtatt forhandlingsresultater som blant annet omfattet varehandel, transport, reiseliv, renhold, IT og begravelsesbyråer med flere. Mellom LO og Virke ble det på Landsoverenskomsten med bransjeavtaler (Handel og Kontor (HK)) gitt et generelt tillegg fra 1. april på kr 2,- per time og et ytterligere tillegg fra samme dato på kr 1,- per time på minstelønnssatsene i trinn 1-5. Trinn 6 ble hevet med kr 325 per måned eller kr 2 per time. Andre overenskomster fulgte i stor grad modellen fra LO-NHO-oppgjøret med hensyn til tillegg.

Mellom YS og Virke ble det på Funksjonæravtalene og på Kontoroverenskomsten gitt et generelt tillegg fra 1. april på kr 2,- per time, og ytterligere et tillegg på kr 1,- fra samme dato til arbeidstakere på minstelønnssatsene i trinn 1-5. Trinn 6 ble hevet med kr 325 per måned eller kr 2 per time. Andre avtaler fulgte modellen fra YS-NHO-oppgjøret med hensyn til tillegg.

Tillegget per 1. februar 2011 etter garantiordningen på Landsoverenskomsten mellom HK og Virke ble benyttet til å øke minstelønnssatsene i trinn 1-6 slik at trinn 1-4 ble økt med kr 103 per måned, trinn 5 ble økt med kr 325 per måned og trinn 6 med kr 650 per måned.

Også innen YS-Virke-området ble det gitt tillegg fra 1. februar etter garantiordningen.

På Grossistoverenskomsten ble partene i 2010 enige om å gjøre endringer i de tekniske beregninger av lønnsgarantien. Endringene skulle implementeres over fire år. Det nye beregningsgrunnlaget medførte at tariffavtalens minstelønn ble hevet med kr 5,29 per time fra 1. februar 2011.

Forhandlingene om lønnsregulering for 2. avtaleår for Virke-HUK1 – området ble gjennomført 16. juni 2011. Partene ble enige om et anbefalt forslag som senere er vedtatt. Akademikerne aksepterte resultatet ved forhandlingenes slutt. I forhandlingene om lønnsregulering etter Landsoverenskomsten for speisalisthelsetjenesten, brøt Unio-forbundene forhandlingene. Etter mekling ble det enighet om et generelt tillegg på 2,4 prosent, endringer i minstelønnssatser og en pott til lokale forhandlinger.

Oppgjøret omfattet syv landsomfattende overenskomster inngått som parallelle avtaler med til sammen 33 arbeidstakerorganisasjoner. Overenskomstene dekker om lag 1 800 virksomheter med til sammen 35 000 arbeidstakere. Forhandlingsresultatet innebar økonomiske tillegg i form av generelle tillegg og avtale om midler til lokale forhandlinger på noen av avtalene. Tilleggene på de ulike overenskomstene fulgte resultatet i korresponderende områder.

LO og Samfo (kooperasjonen) kom fram til et forhandlingsresultat i tråd med oppgjørene med NHO og Virke. For Landsoverenskomsten (HK) ble det avtalt samme tillegg som for Landsoverenskomsten (HK) med Virke. Tillegget etter garantiordningen fra 1. februar 2011 var også det samme.

For ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet ble det etter mekling enighet mellom Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforening og mellom LO/HK og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund og Finansnæringens Arbeidsgiverforening om at det fra 1. mai 2011 gis et generelt tillegg på lønnsregulativet på kr 5 400 per år i lønnstrinnene 1-37 og 1,45 prosent i lønnstrinnene 38 -76.

1.3 Oppgjørene i offentlig sektor

I det statlige tariffområdet startet forhandlingene 27. april. Den 29. april kom staten v/Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne til enighet om et forhandlingsresultat. Ansatte på lønnstrinnene til og med 34 fikk et kronetillegg på kr 7 000 per år. Lønnstrinnene fra 35 til og med 52 fikk et noe høyere og varierende kronetillegg. Fra lønnstrinn 53 ble det gitt et lønnstillegg på 1,72 prosent. Det ble dessuten satt av 0,15 prosent til lokale forhandlinger per 1. oktober 2011. I tillegg kom midler som blir ledige ved lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere (resirkulerte midler) på 0,1 prosentpoeng.

I det kommunale tariffområdet startet forhandlingene i KS-området 27. april. Den 30. april kom KS og LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne til enighet om et forhandlingsresultat. Det ble gitt et generelt tillegg på 1,72 prosent eller minst kr 7 000 per år fra 1. mai til ansatte i stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (kapittel 4 i hovedtariffavtalen). Minstelønnssatsene ble hevet tilsvarende, jf. tabell 1.1. Per 1. mai 2011 skulle imidlertid arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr 323 000, en økning på kr 11 800. Som en del av lønnsoppgjøret i 2010, ble det avsatt 0,25 prosent til lokale forhandlinger per 1. januar 2011.

I Oslo kommune gikk oppgjøret til mekling. Den 24. mai ble partene enige om et meklingsforslag som ga et lønnstillegg fra 1. mai på 3,35 prosent eller minimum kr 12 700.

1.4 Oppgjørene i Spekter-området

Forhandlingsordningen er hjemlet i fem hovedavtaler som er inngått mellom Spekter og hhv. hovedorganisasjonene LO, YS, Unio, Akademikerne og mellom Spekter og Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter, SAN.

I tråd med forhandlingsmodellen i Spekter forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom Spekter og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet på den ene siden og på den andre siden hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.

På A-nivå ble det mellom Spekter og LO Stat og mellom Spekter og YS Spekter enighet om et generelt tillegg fra 1. april 2011 på kr 3 900 per år. Det ble gitt et ytterligere tillegg på kr 1 950 per år til arbeidstakere (unntatt lærlinger og unge arbeidstakere) med årslønn på kr 340 715 eller lavere. For helseforetakene ble det avtalt at lønnstillegg skulle avtales i de videre forhandlinger.

Det ble ført forhandlinger i de enkelte virksomheter (B-nivå) om ytterligere lønnstillegg. I disse forhandlingene ble det gitt noe varierende tillegg.

For akademikergruppene i Spekter (ekskl. Legeforeningen) gis det ikke sentrale generelle tillegg. Lønnstilleggene for disse gruppene avtales lokalt.

I helseforetakene kom Spekter og forbundene i LO og YS til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). Det ble enighet om et generelt tillegg fra 1. juni 2011 på 2,4 prosent eller minimum kr 8 000 per år, og at minstelønnssatsene skulle heves tilsvarende fra 1. juni, se tabell 1.2. Avtalen innebar også at minstelønnen i stillingsgruppe l for ansatte med 20 års ansiennitet (stillinger hvor det ikke kreves særskilt utdanning), skulle være minimum kr 323 000 fra 1. juni 2011. Det ble ikke gjennomført lokale forhandlinger på B-nivå i 2011.

For helseforetakene kom Spekter og forbundene i Unio med sentral forbundsvis avtaledel (Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet) til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). Det ble gitt et generelt tillegg på 2,4 prosent fra 1. mai 2011, se tabell 1.3. Minstelønnssatser ble også hevet tilsvarende fra 1. mai. Det ble også gjennomført lokale forhandlinger på B-nivå med lønnsregulering med virkning fra 1. mai. For medlemmer av Unio som ikke er omfattet av sentrale forbundsvise forhandlinger, ble det gjennomført lokale forhandlinger.

I oppgjøret mellom Spekter Helse og Den norske legeforening kom partene til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A 2) for helseforetakene. I helseforetakene fikk turnusleger et tillegg på kr 16 000 per år og leger i spesialisering et tillegg fra kr 20 000 til kr 21 000. Tilleggene ble gitt med virkning fra 1. januar 2011. Overlegene i helseforetakene fikk et generelt kronetillegg fra 1. januar 2011 som utgjør 4 prosent av overlegenes lønnsmasse på det enkelte sykehus. Det ble ikke gjennomført lokale forhandlinger på B-nivå for medlemmer av Den norske legeforening. For øvrige forbund i Akademikerne ble det gjennomført lokale forhandlinger.

1.5 Konflikter i 2011-oppgjøret

Meklingen mellom Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO) og NHO Idrett førte ikke til enighet. NISO tok 20. mai ut medlemmer i ni Tippeliga-klubber i streik. Etter nye forhandlinger kom NISO og NHO Idrett 22. mai til enighet om ny overenskomst og streiken ble avsluttet.