6 Den samlede inntektsutviklingen

• Produksjonsvekst i Fastlands-Norge og en fordelaktig prisutvikling på råolje og naturgass bidro til at disponibel realinntekt for Norge økte med 5,9 prosent i 2011

• Lønnskostnadsandelen – lønnskostnader i prosent av faktorinntekt – var tilnærmet uendret fra 2010 til 2011 for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge.

• Lønnskostnadsandelen i industrien gikk ned fra 84 til 81 prosent fra 2010 til 2011, mens den for årene før finanskrisen lå rundt 75 prosent.

6.1 Disponibel inntekt for Norge

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge var om lag 8 prosent høyere i 2011 enn i 2010. Disponibel inntekt for Norge anslås til vel 2340 milliarder kroner, som svarte til 472 000 kroner per innbygger.

I 2011 økte disponibel realinntekt for Norge med 5,9 prosent, mot en vekst på 5,3 prosent året før. De positive bidragene kom fra økt produksjonsaktivitet på fastlandet og bedring i bytteforholdet overfor utlandet som følge av økt pris på råolje og naturgass, jf. tabell 6.2. I 2011 bidro bedringen i bytteforholdet med 4 prosentpoeng til økningen i disponibel realinntekt. Utviklingen i internasjonale finans- og valutamarkeder er viktig for de samlede formuesinntektene for Norge, blant annet gjennom plasseringen av midlene til Statens pensjonsfond – utland. Endringen i rente- og stønadsbalansen trakk disponibel realinntekt opp med 0,8 prosentpoeng i 2010, mens bidraget var 0,4 prosentpoeng i 2011. Produksjonen i petroleumsvirksomheten bidro til å trekke realinntekten ned med 0,8 prosentpoeng i 2011, mens produksjonsvekst ellers bidro positivt med 2,3 prosentpoeng.

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Den gjennomsnittlige disponible realinntekstveksten de siste ti årene har vært 2,9 prosent per år, hvorav det sterkeste gjennomsnittlige bidraget har vært fra produksjonsaktiviteten i Fastlands-Norge, tett fulgt av bedring i bytteforholdet overfor utlandet som først og fremst skyldes prisutviklingen på råolje og naturgass. Men også prisutvikling på andre varer har bidratt positivt til bytteforholdesgevinstene. I gjennomsnitt for 10 årsperioden har dette bidratt med 0,4 prosentpoeng til veksten i disponibel realinntekt. Produksjonen i petroleumsvirksomheten har derimot bidratt negativt siden 2005.

Fra 2001 til 2011 har disponibel realinntekt vokst med 33 prosent, jf. figur 6.3.

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

6.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling

Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekten for økonomien som helhet gikk opp med rundt 8 prosent i 2011 mot 7,6 prosent året før ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. De samlede lønnskostnadene i Norge økte med 3,8 prosent i 2010 og 6,1 prosent i 2011.

Driftsresultatet for økonomien som helhet økte med nærmere 12 prosent i 2011, mot 14 prosent i 2010. Forløpet i denne størrelsen er sterkt påvirket av utviklingen i petroleumsvirksomheten. Driftsresultatet i petroleumsutvinning og rørtransport gikk opp med nærmere 17 prosent fra 2009 til 2010, og opp med drøyt 24 prosent fra 2010 til 2011. Driftsresultatet i de øvrige næringene gikk opp med 11,6 prosent i 2010 , mens det var tilnærmet uendret fra 2010 til 2011.

For å belyse hovedtrekk ved utviklingen i den funksjonelle inntektsfordelingen vises det til tall for driftsresultat i tabell 6.4, lønnskostnader i vedleggstabell 4.9 og til figur 6.4. Det understrekes at tallene for årene 2010 og 2011 er foreløpige. I tillegg innførte nasjonalregnskapet ny næringsgruppering (NACE 2007) fra og med publiseringen av nasjonalregnskapstall i november 2011, noe som inkluderte revisjoner av enkelte tidsserier. Tidsserier for BNP og driftsresultat mv er noe endret tilbake til 2003. I tillegg har næringsaggregater, bl.a. aggregatet for industrien, endret innhold i forhold til den gamle næringsstandarden og er derfor ikke sammenlignbart med tidligere publiserte tall.

Driftsresultat påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for enkelte næringsgrupper. Bevegelsene i oljeprisen er av særlig betydning ettersom overskuddene i oljevirksomheten har utgjort en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge siden begynnelsen av 2000-tallet. I 2011 var petroleumsvirksomhetens andel av det samlede driftsresultatet om lag 53 prosent i følge foreløpige tall. Det er om lag 6 prosentpoeng høyere enn i både 2009 og 2010.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge gikk ifølge de foreløpige tallene opp med nærmer 45 milliarder kroner fra 2009 til 2010, og drøyt 13 milliarder fra 2010 til 2011.

Industriens driftsresultat var på 32 milliarder kroner i 2011, opp fra 24 milliarder kroner i 2010 og i underkant av 20 milliarder kroner i 2009. Industriens andel av det samlede driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge utgjorde i underkant av 9 prosent i 2011 mot 6,5 prosent i 2009 og nærmere 7 prosent i 2010.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

De foreløpige tallene for lønnskostnadene i 2011 viser at de samlede lønnskostnadene var på 1 225 milliarder kroner, en økning på 6,1 prosent fra 2010. I markedsrettet virksomhet var lønnskostnadene om lag 828 milliarder kroner mot i underkant av 782 milliarder kroner året før. Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning1 og ideelle organisasjoner.

Figur 6.4 viser utviklingen i lønnskostnader som andel av faktorinntekten for noen hovedaggregater innenfor markedsrettet virksomhet. Tjenestenæringer som har et stort innslag av selvstendig næringsdrivende samt finansiell tjenesteyting er ikke inkludert som egne aggregater, men inngår i totalen for markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge.

Lønnskostnadsandelen i industrien falt gradvis fram til 2006, da den var på 73 prosent. Deretter økte andelen til 86 prosent i 2009 og var sterkt preget av finanskrisen. Fra 2009 har lønnskostnadsandelen sunket igjen og er foreløpig beregnet til i overkant av 80 prosent i 2011, om lag som i 2002. Bak denne utviklingen ligger et fall i lønnskostnadsandelen for råvarebasert industri etter 2009, mens andelen for verksted- og skipsbyggingsindustri samt øvrig industri har vært tilnærmet uendret de tre siste årene. For næringer i faglig, vitenskapelig, teknisk og forretningsmessig tjenesteyting har lønnskostnadsandel samlet sett variert mellom 75 og 80 prosent, men sank til 72 prosent i 2011. Lønnskostnadsandelen innenfor informasjon og kommunikasjon har steget gradvis siden 2005 da den var på 68 prosent. I årene 2009-2011 har andelen ligget rundt 82 prosent. Lavest lønnskostnadsandel for sammenlignbare grupper innenfor markedsrettet virksomhet har aggregatet bygg og anlegg. Fra en topp på 77 prosent i 2003 var andelen nede i rundt 66 prosent i 2011. For markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge gjenspeiler lønnskostnadsandelen konjunktursituasjonen med topper i 2002 og 2009, men har siden flatet ut og er tilnærmet uendret fra 2010 til 2011.