2 Konsumprisutviklingen i Norge

• Beregningsutvalget anslår at veksten i konsumprisindeksen (KPI) fra 2011 til 2012 blir om lag 1 prosent.

• Fra 2010 til 2011 økte KPI med 1,2 prosent. Veksten i 2011 ble særlig drevet av prisøkninger på husleie og drivstoff og smøremidler samt alkohol og tobakk. Fall i prisene på audiovisuelt utstyr, klær og matvarer bidro derimot til å trekke prisveksten ned. KPI justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) steg med 0,9 prosent i 2011.

• Tolvmånedersveksten i KPI-JAE falt betydelig gjennom 2010, og ble liggende på et lavt nivå gjennom hele 2011. Den svake prisveksten må blant annet sees på bakgrunn av at krona har styrket seg, noe som har bidratt til fall i prisene på importerte konsumvarer. Prisene på norskproduserte jordbruksvarer har imidlertid også falt, samtidig som veksten i prisene på andre norskproduserte varer og tjenester har vært moderat og lavere enn i 2010.

• Tolvmånedersveksten i KPI falt markert gjennom de tre første månedene av 2011, fra 2 prosent i januar til 1 prosent i mars. Deretter var tolvmånedersveksten mellom 1,2 og 1,6 prosent til og med november, før den falt til 0,2 prosent i desember. Fallet i desember hadde i stor grad sammenheng med utviklingen i elektrisitetsprisene. I februar 2012 var tolvmånedersveksten 1,2 prosent.

• De siste fem årene (2007-2011) har årsveksten i KPI i gjennomsnitt vært 2,1 prosent. Lavest var prisveksten i 2007 med en vekst på 0,8 prosent og høyest i 2008 med en vekst på 3,8 prosent. Elektrisitetsprisene har vært den dominerende faktoren bak svingningene. Utviklingen i KPI-JAE har vært mye jevnere, og steg i samme femårsperiode med 1,8 prosent som årlig gjennomsnitt.

2.1 Prisutviklingen i senere år

2.1.1 Hovedlinjer i prisutviklingen

Konsumprisindeksen (KPI) økte med 1,2 prosent fra 2010 til 2011, mot 2,5 prosent året før. Tolvmånedersveksten i KPI falt markert gjennom de tre første månedene av 2011, fra 2,0 prosent i januar til 1,0 prosent i mars. Deretter var tolvmånedersveksten mellom 1,2 og 1,6 prosent til og med november, før den falt til 0,2 prosent i desember, jf. figur 2.1. Fallet i desember skyldes i hovedsak utviklingen i elektrisitetsprisene. Høyere elektrisitetspriser bidro til at tolvmånedersveksten steg til 1,2 prosent i februar 2012. I de siste fem årene har KPI i gjennomsnitt steget med 2,1 prosent årlig, mot 1,6 prosent i den foregående femårsperioden. Den laveste veksten de siste fem årene var i 2007 med en vekst på 0,8 prosent og den høyeste var i 2008 med en vekst på 3,8 prosent.

Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) brukes ofte som et mål på den underliggende inflasjonen. Fra 2010 til 2011 steg KPI-JAE med 0,9 prosent, ned fra 1,4 prosent året før. Målt på tolvmånedersbasis varierte den underliggende prisveksten i 2011 mellom 1,3 prosent (april) og 0,7 prosent (januar og juni), jf. figur 2.1. I januar og februar 2012 var tolvmånedersveksten 1,3 prosent. De siste fem årene har KPI-JAE i gjennomsnitt steget med 1,8 prosent. Dette er lavere enn den gjennomsnittlige veksten i KPI, noe som særlig skyldes at prisene på energivarer gjennomgående har steget mer enn prisene på andre varer i denne perioden. I tillegg har avgiftsendringer trukket den samlede prisveksten litt opp.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 2.2 viser prisutviklingen for energivarene elektrisitet og bensin. Samlet sett gikk elektrisitetsprisene til husholdningene (inkl. nettleie) ned med 4,5 prosent i 2011 etter en vekst på 21,3 prosent året før. Tolvmånedersveksten falt kraftig gjennom fjoråret, fra 27,4 prosent i januar til ÷28,2 prosent i desember. Utviklingen må sees i sammenheng med store nedbørsmengder og lavere forbruk i 2011 enn året før. Spotprisene på kraft økte kraftig gjennom januar og et stykke inn i februar i år for deretter å falle igjen. Samlet bidro forløpet til at tolvmånedersveksten i elektrisitetsprisene i KPI steg til ÷17,6 prosent i februar. Prisene på drivstoff og smøremidler økte med 9,6 prosent i 2011, opp fra en vekst på 8,3 prosent i 2010. Prisveksten i fjor var dermed den høyeste for denne konsumgruppen siden 2000. Sterk oppgang i oljeprisen gjennom siste halvdel av 2010 og inn i 2011 bidro til at tolvmånedersveksten i prisene på drivstoff og smøremidler tiltok fra 7,9 prosent i januar 2011 til 11,8 prosent i august samme år. I løpet av høsten avtok imidlertid tolvmånedersveksten igjen, og i desember var den nede i 4,2 prosent. Økte oljepriser på nyåret bidro til at tolvmånedersveksten økte til 7,1 prosent i januar og 8,0 prosent i februar 2012.

Reelle avgiftsendringer trakk KPI-veksten opp med 0,1 prosentpoeng i 2011. Dette skyldes særlig økt avgift på alkohol og tobakk fra januar 2011.

Tabell 2.1. viser utviklingen i veksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer etter leveringssektor. Moderat prisstigning internasjonalt og vridning i handelsmønsteret mot økt import fra lavkostland har de senere år bidratt til prisnedgang på importerte konsumvarer, jf. figur 2.3. Prisene på disse varene påvirkes ellers av kronekursen og av avansen hos detaljister og grossister i Norge. I 2011 falt prisene på importerte konsumvarer med 0,8 prosent i gjennomsnitt, etter en prisnedgang på 0,7 prosent året før. Tolvmånedersveksten økte imidlertid i løpet av året, og var i desember ÷0,2 prosent ned fra ÷1,9 prosent i januar 2011. Utviklingen må bl.a. sees i sammenheng med forløpet for valutakursen gjennom 2010 og 2011. Endringer i kronekursen slår typisk ut i konsumprisene etter noe tid. Kronen, målt ved den importveide kronekursen, svekket seg noe fra januar til november 2010, men styrket seg deretter markert fram til september 2011. Kronen svekket seg deretter igjen noe fram til nyttår, men var likevel betydelig sterkere ved utgangen av 2011 enn ved begynnelsen av året. Som årsgjennomsnitt var den importveide verdien av kroner 2,4 prosent høyere i 2011 enn i 2010, jf. omtale av kursutviklingen i vedlegg 3.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Husleieindeksen i KPI består av beregnet husleie og betalt husleie. Betalt husleie er husleie fra leietakere, mens beregnet husleie skal uttrykke verdien på tjenesten selveiere og andelseiere får av boligen sin. Verdien av denne tjenesten antas å følge utviklingen i leieprisen på tilsvarende boliger i leiemarkedet. Figur 2.3. viser utviklingen i husleiene inkludert fritidsbolig justert for avgiftsendringer. Fra 2010 til 2011 økte husleiene med 2,1 prosent, ned fra en vekst på 2,8 prosent året før. Tolvmånedersveksten i husleiene falt fra 3,2 prosent i desember 2010 til 2,5 prosent i januar 2011, og videre til 1,7 prosent i januar og februar 2012. Lavere vekst må blant annet sees i sammenheng med oppheving av husleiereguleringene av førkrigsboliger i Oslo og Trondheim, som trolig bidro til å øke veksten i husleiene i årene før 2011.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå.

Figur 2.4 og 2.5 viser prisutviklingen for tjenester. Prisene for tjenester med lønn som dominerende prisfaktor økte med 3,8 prosent i 2011 etter en vekst på 4,1 prosent i 2010. Eksempler på slike tjenester er tjenester utført av håndverkere, tannleger og frisører. Tolvmånedersveksten for prisene på disse tjenestene falt betydelig gjennom 2011, fra 4,4 prosent i januar til 2,9 prosent i desember. I februar 2012 var tolvmånedersveksten 3,2 prosent For tjenester som også har andre viktige priskomponenter enn lønn økte prisene med 1,4 prosent i 2011, mot en vekst på 2,3 prosent i 2010. Denne typen tjenester omfatter bl.a. barnehager, restaurantbesøk, flyreiser, finanstjenester og telefoni. Tolvmånedersveksten svingte betydelig gjennom første halvdel av 2011, noe som må sees i sammenheng med volatile priser på flyreiser.

2.1.2 Prisutviklingen for ulike konsumgrupper

I tabell 2.2 og figur 2.6 er konsumprisindeksen inndelt etter konsumgrupper. Klær og skotøy falt i pris i 2011, i likhet med i de foregående femten årene, og det med hele 3 prosent. Prisene på møbler og husholdningsartikler samt post- og teletjenester falt også klart, mens prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer samt kultur og fritid lå om lag uendret. Prisindeksen for bolig, lys og brensel økte mindre enn gjennomsnittet, mens øvrige hovedvaregrupper økte mer enn gjennomsnittet.

Prisene på Matvarer og alkoholfrie drikkevarer har som årsgjennomsnitt ligget om lag uendret både i 2010 og 2011. Prisveksten i fjor var på ÷0,1 prosent, og dermed den laveste for denne konsumgruppen siden 2002. Mens prisene på alkoholfrie drikkevarer økte med 8,1 prosent, falt matvareprisene med 1,2 prosent. Det var særlig prisutviklingen på undergruppene kjøtt og sukkervarer som bidro til nedgangen. Tallene for 2010 og 2011 står i kontrast til den seneste internasjonale utviklingen med markert vekst i matvarepriser gjennom siste halvdel av 2010 og de første månedene av 2011. Selv om prisene nå har falt klart tilbake viste FNs matvareorganisasjons (FAO) matvareprisindeks en gjennomsnittlig vekst på 23 prosent i 2011.

Prisene på Alkohol og tobakk økte i gjennomsnitt med 6,4 prosent i 2011, og utviklingen bidro dermed til å trekke den samlede prisveksten opp. Oppgangen skyldes blant annet økt avgift på alkohol og tobakk fra januar 2011. Avgiftsendringene utover inflasjonsjustering bidro til å øke prisene på denne konsumgruppen med 3,3 prosentpoeng.

Prisutviklingen for de typiske importvarene Klær og skotøy bidro til å dempe veksten i KPI i fjor med et samlet prisfall på 3 prosent. Årsveksten i prisene på denne konsumgruppen har nå vært negativ i alle år etter 1995, særlig som følge av prisfall på klær.

I 2011 gikk prisene for konsumgruppen Bolig, lys og brensel opp med 0,9 prosent mot en vekst på 5,3 prosent året før. Prisveksten for denne konsumgruppen ble i fjor trukket ned av fallet i elektrisitetsprisene. Beregnet husleie for selveiere økte derimot mer enn den gjennomsnittlige prisveksten i 2011, og var en viktig faktor bak den samlede veksten i KPI.

Prisene på møbler og husholdningsartikler falt med 0,6 prosent fra 2010 til 2011, etter et fall på 0,4 prosent i 2010. Nedgangen i 2011 skyldes særlig fall i prisene på møbler og annen innreding.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

For konsumgruppen Transport økte prisene i gjennomsnitt med 2,4 prosent i fjor, mot 2,1 prosent året før. Utviklingen henger i stor grad sammen med prisene på drivstoff og smøremidler som steg med 9,6 prosent i fjor etter en vekst på 8,3 prosent året før. Prisene på undergruppene kjøp av egne transportmidler og transporttjenester økte i 2011 med hhv. 0,7 og ÷0,8 prosent, og utviklingen var dermed om lag som i 2010.

Prisene på konsumgruppen Kultur og fritid falt med 0,1 prosent i 2011. Det var imidlertid store variasjoner innad i denne konsumgruppen. Tjenester innen kultur og fritid har i de senere år bidratt til å trekke prisveksten opp mens prisutviklingen på audiovisuelt utstyr har gått i motsatt retning. Slik var det også i 2011 da prisene på førstnevnte gruppe steg med 2 prosent mens prisene på sistnevnte falt med 7,2 prosent.

2.2 Anslag på konsumprisutviklingen i 2012

For å kaste lys over prisutviklingen framover har utvalget som vanlig gjennomført beregninger med SSBs makroøkonomiske modell Kvarts. Resultatene er vist i tabell 2.4.

2.2.1 Forutsetninger for modellberegningene

De viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen og som anslaget for KPI bygger på, er summert opp i tabell 2.3. Utviklingen i importprisene er viktig for prisutviklingen i Norge. Konsumprisindeksen definerer vel 25 prosent av produktene som importerte konsumvarer. Prisene på disse varene inneholder imidlertid også betydelige hjemmekostnadselementer knyttet til distribusjon og avgifter. Samtidig er det direkte og indirekte import knyttet til produktinnsatsen i produksjon av varer og tjenester som leveres fra norske næringer, slik at priser på importert vareinnsats også har betydning.

Importprisforløpet påvirkes bl.a. av utviklingen i kronekursen, verdensmarkedsprisene på råvarer, prisstigningen hos handelspartnere og vridninger i importen i retning lavkostland.

Lavere vekst i konsumprisene hos våre handelspartnere trekker isolert sett i retning av lavere vekst i prisene på importerte konsumvarer i 2012 sammenliknet med 2011. I samme retning trekker fall i prisene på flere råvarer, deriblant bomull. Samtidig medfører importprisforløpet gjennom 2011 et positivt overheng inn i 2012. Usikkerheten knyttet til utviklingen i valutakursen er stor. Etter å ha steget betydelig fra utgangen av 2010 fram til september 2011, falt den importveide verdien av kronen noe de påfølgende månedene. Kronen styrket seg deretter igjen gjennom de første månedene av 2012, men svekket seg etter at Norges Bank reduserte styringsrenten i midten av mars. Fra årsskiftet og fram til 27. mars var kronen likevel i gjennomsnitt 0,5 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet for 2011. Det legges til grunn for beregningen at kronen, målt ved den importveide kronekursen, på årsbasis vil være om lag uendret fra 2011 til 2012.

Det er i modellberegningene lagt til grunn et gjennomsnittlig fall i importprisene på konsumrelaterte varer (regnet i norske kroner) på 0,9 prosent fra 2011 til 2012. I en følsomhetsberegning anslås virkningen av at den importveide kronekursen blir 2 prosent sterkere eller svakere enn det som er lagt til grunn. Det vil bidra til å endre samlet prisvekst med 0,3 prosentpoeng i 2012, jf. tabell 2.4.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) var i gjennomsnitt 621 kroner pr. fat i 2011, mot 484 kroner pr. fat i 2010. Gjennomsnittlig oljepris steg markert gjennom siste halvdel av 2010 og de første månedene av 2011, fra 471 kroner i september 2010 til 665 kroner i april 2011. Fra april og ut året lå oljeprisen i området 600-640 kroner. I inneværende år har prisene igjen tatt seg opp, og fra årsskiftet fram til 27. mars var spotprisen på olje i gjennomsnitt 685 kroner.

Den høye oljeprisen må særlig sees i sammenheng med forhold på tilbudssiden og høy geopolitisk uro. Samtidig bidrar trolig også sterk vekst i fremvoksende økonomier til å holde oljeprisen oppe. Utvalget har i modellberegningene lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 650 kroner pr. fat i inneværende år, noe som innebærer en økning i oljeprisen på knappe 5 prosent. Oljeprisforutsetningene er forenlig med en oljepris på 112 USD per fat, og en dollarkurs på 5,8 kroner som gjennomsnitt for 2012. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisen på fyringsolje. Høyere drivstoffpriser øker også produksjonskostnadene i annen norsk vare- og tjenesteproduksjon, noe som bidrar til høyere priser generelt. Dersom oljeprisen pr. fat blir 100 kroner høyere eller lavere enn lagt til grunn anslås dette å endre den samlede prisstigingen med om lag 0,2 prosentpoeng, jf. tabell 2.4.

Som årsgjennomsnitt falt elektrisitetsprisene med 4,5 prosent fra 2010 til 2011. Den daglige systemprisen på Nord Pool (spot) falt betydelig gjennom fjoråret, fra 54 øre pr. kWh i januar til 26 øre pr. kWh i desember. Etter å ha tatt seg markert opp gjennom januar og et stykke inn i februar i år har systemprisene nå igjen falt tilbake. Gjennomsnittlig pris fra årsskiftet fram til 27. mars var 30 øre pr. kWh. Systemprisene hittil i år gir sammen med terminprisene for elektrisitet i 2012 pr. 27. mars en gjennomsnittlig systempris på rundt 25 øre pr. kWh i år, mot en gjennomsnittlig systempris på 37 øre pr. kWh i fjor. Som følge av reduserte inntektsrammer for Statnett og nettselskapene falt gjennomsnittlig nettleie inkludert avgifter med 3,6 prosent ved inngangen til 2012, etter en vekst på 1,1 prosent i 2011. Det legges til grunn at nettleien som vanlig ikke endres gjennom året. På denne bakgrunn legger utvalget til grunn at elektrisitetsprisene inkludert nettleie vil falle med 15 prosent fra 2011 til 2012. Usikkerheten knyttet til utviklingen framover er imidlertid betydelig. I tabell 2.4 er det gjengitt modellberegninger som viser at 10 prosentpoeng høyere eller lavere vekst i elektrisitetsprisene enn lagt til grunn vil endre prisveksten med 0,6 prosentpoeng i forhold til referansebanen.

Utviklingen i prisene på norskproduserte jordbruksvarer vil bl.a. avhenge av den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret og hvor mye av rammen som forutsettes tatt ut gjennom prisendringer. Det er også av betydning i hvilken grad markedssituasjonen gjør det mulig å realisere de avtalebestemte prisene. Gjennom siste halvdel av 2010 og de første månedene av 2011 steg prisene på matvarer kraftig på verdensmarkedet. Prisene har nå falt klart tilbake, men er fremdeles på et høyt nivå. Importvernet for norskproduserte jordbruksvarer bidrar til at prissvingninger på verdensmarkedet slår mindre ut i matvareprisene i Norge enn i mange andre land. Den sterke prisveksten i internasjonale matvarepriser har imidlertid medført en oppgang i produktinnsatsprisene for flere bearbeidede norskproduserte varer. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn at basisprisnivået for norskproduserte jordbruksvarer øker med 1,3 prosent fra 2011 til 2012.

Prisene på varer til konsum påvirkes av det avgiftsopplegget som Stortinget vedtar. Avgiftsopplegget for 2012 innebærer endringer i merverdiavgift på matvarer og CO2 avgiften på innenriks luftfart samt fjerning av matproduksjonsavgiftene. De ulike justeringene ventes å trekke i motsatte retninger og samlet er det antatt at avgiftsopplegget ikke har vesentlig betydning for prisveksten i 2012. Avgiftskorreksjonene i KPI-JAE justerer imidlertid ikke for avgiftsendringer som ikke legges direkte på konsumentprisene, og det er anslått at de reelle avgiftsendringene isolert sett vil bidra til at veksten i KPI blir om lag 0,1 prosentpoeng høyere enn veksten i KPI-JAE i 2012.

2.2.2 Modellresultater

Beregningen som er blitt gjennomført med Kvarts, gir en økning i konsumprisindeksen (KPI) på 1,0 prosent fra 2011 til 2012. Det innebærer en reduksjon i prisstigningen på 0,2 prosentpoeng fra i fjor. Den underliggende prisveksten forventes derimot å øke; KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer øker i modellberegningen med 1,4 prosent, mot en vekst på 0,9 prosent i fjor.

Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningen at den underliggende prisveksten målt ved tolvmånedersveksten i KPI-JAE vil stige gradvis fra første til tredje kvartal, men deretter avta noe i fjerde kvartal 2012. Prisveksten målt ved KPI antas å avta fra første til andre kvartal, og deretter tilta ut året.

Et KPI anslag på 1,0 prosent er lavere enn Finansdepartementets anslag fra oktober i fjor på 1,6 prosent og Statistisk Sentralbyrås anslag fra februar i år på 1,3 prosent, men på linje med Norges Banks anslag fra mars i år på 1 prosent, jf. tabell 4.6 i kapittel 4.

2.2.3 Utvalgets anslag på konsumprisveksten i 2012

Basert på forutsetningene omtalt ovenfor, gir beregningen på Kvartsmodellen en vekst i KPI på 1,0 prosent fra 2011 til 2012. Slike modellbaserte beregninger vil alltid være beheftet med usikkerhet.

Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2012 er blant annet knyttet til utviklingen i elektrisitetsprisene, som ofte svinger sterkt gjennom året. Det er også stor usikkerhet knyttet til kronekursen, samt utviklingen i oljeprisen. Tabell 2.4 gjengir modellberegninger som viser hvordan endrede forutsetninger for disse størrelsene påvirker den samlede prisveksten i forhold til referansebanen. Med bakgrunn i de beregningene som er foretatt og ovennevnte vurderinger, anslår Beregningsutvalget en gjennomsnittlig vekst i KPI på om lag 1 prosent fra 2011 til 2012.

¹ De heltrukne linjene illustrerer faktisk utvikling, mens stiplet linje er prognose.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.