6 Norske rettssaker for EFTA-domstolen 1994–2011
Rettssaker anlagt av EFTAs overvåkningsorgan mot Norge
Hvert år iverksetter EFTAs overvåkningsorgan (ESA) en rekke undersøkelser av om Norge og de andre EFTA-statene etterlever sine forpliktelser etter EØS-avtalen. Saker kan komme inn etter klage, eller tas opp av ESA på eget initiativ. En slik undersøkelse har fire stadier: (i) uformell brevveksling, (ii) formelt åpningsbrev, (iii) grunngitt uttalelse, og så eventuelt (iv) traktatbruddssøksmål for EFTA-domstolen. De aller fleste sakene løses på et av de tidligere stadiene, slik at det bare er et lite fåtall saker som ender opp med traktatbruddsøksmål. Listen nedenfor viser de materielle sakene som ESA til nå har reist mot Norge:1
Kelloggs – sak E-3/00, ESA mot Norge – dom 2001 – jernberiket corn flakes (Norge tapte, egentlig uavgjort)
Rusbrus – sak E-9/00, ESA mot Norge – dom 2002 – salg av rusbrus i butikkene (Norge tapte)
Postdoc – sak E-1/02, ESA mot Norge – dom 2003 – stillinger ved UiO øremerket kvinner (Norge tapte)
Forsikringsavtalekostnader – sak E-1/05 ESA mot Norge – dom 2005 (Norge tapte)
Finnmarkstillegget – sak E-3/05 ESA mot Norge – dom 2006 – sosiale rettigheter til lokale (Norge vant)
Spilleautomatene – sak E-1/06, ESA mot Norge – dom 2007 – offentlig monopol på automater (Norge vant)
Hjemfall – sak E-2/06, ESA mot Norge– 2007 – offentlig eierskap til vannkraften (Norge tapte, men vant)
Gullenkene I – sak E-2/07 ESA mot Norge – dom 2007 – diskriminering av enkemenn (Norge tapte)
Gullenkene II – sak E-18/10, ESA mot Norge – dom 2011 – Norge hadde ikke rettet seg etter E-2/07 Gullenkene I. (Norge tapte)
Verserende sak (desember 2011):
Sak E-9/11 ESA mot Norge. Norsk lov begrenser eierskapet av og stemmeretten i institusjoner som driver infrastruktur for finansielle tjenester. (Børsloven)
Rettssaker anlagt av Norge mot EFTAs overvåkningsorgan
Dersom EFTAs overvåkningsorgan (ESA) treffer vedtak som Norge mener er gale, kan norske myndigheter bringe dette inn for EFTA-domstolen til prøving. Ettersom ESA bare har formell vedtakskompetanse på noen få områder skjer ikke det så ofte. I praksis forekommer det bare i statsstøttesaker, der ESA har truffet et vedtak som helt eller delvis slår fast at en norsk støtteordning er ulovlig. Til nå har det vært to slike saker.
Differensiert arbeidsgiveravgift – sak E-6/98 Norge mot ESA – dom 1999 – Norge tapte (men unntaket videreført)
Fritak for el-avgift – sak E-7/04 Norge mot ESA – dom 2005 – Norge tapte (men unntaket videreført)
Verserende (desember 2011):
Hurtigruta – sak E-11/11 Norge mot ESA
Rettssaker anlagt av private norske rettssubjekter mot EFTAs overvåkningsorgan
Dersom private norske rettssubjekter mener at de har krav på grunnlag av EU/EØS-retten, enten mot andre private eller mot norske myndigheter, må dette bringes inn på vanlig måte for norske domstoler. Private rettsubjekter kan bare bringe saker direkte inn for EFTA-domstolen der det gjelder vedtak fra EFTAs overvåkningsorgan som berører dem direkte. I praksis er det svært få slike vedtak, og dertil kommer at kravet til rettslig interesse tolkes strengt. En prinsipielt viktig kategori er vedtak i konkurransesaker, men så langt har ESA på snart 18 år bare truffet ett slikt vedtak. I praksis handler sakene i denne kategorien om granskinger av statsstøtte der ESA har godtatt norske støtteordninger, og andre aktører mener at det likevel skulle vært gjort.
Sak E-7/96 – Paul Inge Hansen mot ESA, dom 27 juni 1997. Saken avvist av domstolen på grunn av manglende rettslig interesse.
Sak E-3/03 – Transportbedriftenes Landsforening og Nor-Way Bussekspress AS mot ESA, dom 25 februar 2004. Anklager trakk tilbake saken.
Sak E-5/04 Fesil ASA og Finnfjord Smelteverk AS mot ESA, dom 21 juli 2005. Behandlet sammen med sak E-7/04 Norge mot ESA om fritak fra el-avgift. Saken ble tapt, men unntaket videreført.
Sak E-6/04 – Prosessindustriens Landsforening med flere mot ESA, dom 21 juli 2005. Behandlet sammen med sak E-7/04 Norge mot ESA om fritak for el-avgift. Saken ble tapt, men unntaket videreført.
Sak E-5/07 – Private Barnehagers Landsforbund mot ESA, dom 21 februar 2008. Saken avvist av domstolen.
Sak E-6/09 – Magasin- og Ukepresseforeningen mot ESA, dom 30 mars 2010. Saken avvist av domstolen på grunn av manglende rettslig interesse.
Sak E-13/10 – Aleris Ungplan AS mot ESA, dom 31 januar 2011. Saken avvist av domstolen på grunn av manglende rettslig interesse.
Sak E-14/10 – Konkurrenten.no AS mot ESA, dom 22 august 2011. Klager fikk medhold, og dommen annulerte ESAs avgjørelse 254/10/COL.
Verserende saker (desember 2011):
Sak E-15/10 – Posten Norge AS mot ESA
Sak E-10/11 – Hurtigruten ASA mot ESA
Sak E-12/11 – Asker Brygge AS mot ESA
Sak E-14/11 – DB Schenker mot ESA (Schenker Privpak AS er med som anklager)
Saker der norske domstoler har spurt EFTA-domstolen om rådgivende uttalelse
Hvert år er det en rekke rettssaker for norske domstoler som reiser spørsmål om EU/EØS-rett. I slike saker kan den norske domstolen anmode EFTA-domstolen om en «rådgivende uttalelse». Listen nedenfor gir en uttømmende oversikt over de sakene der dette til nå har vært gjort, med angivelse av hvilken domstol som har spurt:
Tabell 6.1 Oversikt over norske foreleggelser for EFTA-domstolen 1994–2011
År | Sak (saksnummer for EFTA-domstolen) | Foreleggende domstol |
---|---|---|
1994 | E-8/94 Forbrukerombudet mot Mattel Scandinavia AS E-9/94 Forbrukerombudet mot Lego Norge AS | Markedsrådet Markedsrådet |
1995 | E-2/95 Eilert Eidesund mot Stavanger Catering AS E-3/95 Torgeir Langeland mot Norske Fabricom AS | Gulating lagmannsrett Stavanger byrett |
1996 | E-2/96 Jørn Ulstein og Per Otto Røiseng mot Asbjørn Møller E-3/96 Tor Angeir Ask m.fl. mot ABB Offshore Technology AS og Aker Offshore Partner AS E-4/96 Fridtjof Frank Gundersen mot Oslo kommune E-5/96 Ullensaker kommune m.fl. mot Nille AS E-6/96 Tore Wilhelmsen AS mot Oslo kommune | Inderøy herredsrett Gulating lagmannsrett Oslo byrett Borgarting lagmannsrett Oslo byrett |
1997 | E-1/97 Fridtjof Frank Gundersen mot Oslo kommune E-2/97 Mag Instrument Inc mot California Trading Company Norway (Maglite-saken) E-3/97 Jan og Kristian Jæger mot Opel Norge AS E-5/97 European Navigation Inc mot Star Forsikring AS E-8/97 TV 1000 Sverige AB mot Norge | Oslo byrett Fredrikstad byrett Nedre Romerike herredsrett Kjæremålsutvalget Oslo byrett |
1998 | E-1/98 Den norske stat mot Astra Norge AS E-4/98 Blyth Software Ltd. mot AlphaBit AS | Borgarting lagmannsrett Oslo byrett |
1999 | E-1/99 Storebrand Skadeforsikring AS mot Veronika Finanger | Høyesterett |
2000 | E-2/00 Allied Colloids m.fl. mot Norge E-8/00 LO mot KS m.fl. (KLP-saken) | Oslo byrett Arbeidsretten |
2001 | E-6/01 CIBA m.fl. mot Norge E-7/01 Hegelstad m.fl. mot Hydro Texaco AS E-8/01 Gunnar Amundsen AS m.fl. mot Vectura AS | Oslo byrett Gulating lagmannsrett Borgarting lagmannsrett |
2002 | E-3/02 Paranova AS mot Merck & Co Inc. m.fl. | Høyesterett |
2004 | E-1/04 Fokus Bank ASA mot Norge E-2/04 Reidar Rasmussen m.fl. mot Total E&P Norge AS E-3/04 Tsomakas Athanasios m.fl. mot Norge E-4/04 Pedicel AS mot Norge | Frostating lagmannsrett Gulating lagmannsrett Gulating lagmannsrett Markedsrådet |
2006 | E-3/06 Ladbrokes Ltd. mot Norge E-4/06 KLM Royal Dutch Airlines mot Norge | Oslo tingrett Borgarting lagmannsrett |
2007 | E-7/07 Seabrokers AS mot Norge E-8/07 Celina Nguyen mot Norge E-9/07 L’Oréal Norge AS mot Per Aarskog AS E-10/07 L’Oréal Norge AS mot Nille AS og Smart Club AS E-11/07 Olga Rindal mot Norge | Stavanger tingrett Oslo tingrett Follo tingrett Oslo tingrett Borgarting lagmannsrett |
2008 | E-1/09 Therese Slinning mot Norge | Oslo tingrett |
2010 | E-1/10 Periscopus mot Oslo Børs og Erik Must AS E-16/10 Philip Morris Norway AS mot Staten v/Helse- og omsorgsdepartementet | Oslo tingrett Oslo tingrett |
2011 | E-1/11 Statens helsepersonellnemd – klage fra A E-2/11 STX Norway Offshore AS m.fl. mot Staten v/Tariffnemda | Statens helsepersonellnemnd Borgarting lagmannsrett |
Kilde: Fredriksen, H. H. (2011) EU/EØS-rett i norske domstoler, Europautredningen, rapport nr. 3, s. 88.
Fotnoter
I tillegg kommer 11 traktatbruddssaker som gjelder for sen gjennomføring av direktiver og forordninger. Det har vært noen slike, men det har til nå vært rene formaliteter, der fristoverskridelsen bare skyldes forsinkelse, og ikke politisk uenighet, og uten muntlig forhandling.