2 Om utvalget

Utenriksdepartementet nedsatte 7. januar 2010 et forskningsbasert, bredt sammensatt offentlig utvalg som skal foreta en grundig og bredest mulig gjennomgang av EØS-avtalen og konsekvensene av avtalen på alle samfunnsområder.

2.1 Utvalgets mandat

Mandatet lød:

«Utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering av politiske, rettslige, forvaltningsmessige, økonomiske og andre samfunnsmessige konsekvenser (herunder velferds- og distriktspolitiske) av EØS-avtalen.

Det skal legges særlig vekt på å vurdere betydningen av utviklingen i EU og EØS etter inngåelsen av EØS-avtalen for avtalens omfang- og virkemåte. Eksempler på områder det kan være naturlig å utrede er bl.a. distriktspolitikk, demokrati på alle styringsnivå, nærings- og arbeidsliv samt forvaltning av naturressurser og miljø. Utvalgets arbeid skal inkludere en gjennomgang av erfaringene med Schengen-avtalen og øvrige samarbeidsordninger med EU.

Utvalget skal ha vekt på beskrivelser og vurderinger av EØS-avtalens og øvrige avtaler/samarbeidsordningers betydning og virkemåte. Arbeidet i organene som ble opprettet for å overvåke EØS-avtalens funksjon, vurderes også.

Utvalgets leder vil ha ansvar for å organisere gjennomføringen av utredningsarbeidet. Utvalget vil innenfor rammen av budsjettet stå fritt til å bestille delutredninger fra relevante fagmiljøer i og utenfor Norge. Utvalget bør hente inn forskningsbidrag fra sør.»

Det het videre at:

«Utvalgets arbeid skal være forskningsbasert og ledes av forskere med høy faglig troverdighet. Det skal gis rom for brede og kritiske faglige vurderinger. For å sikre en god bredde i kunnskapsgrunnlaget skal utvalget også inkludere ressurspersoner med praktisk og erfaringsbasert EU/EØS kompetanse.»

Utenriksdepartementet ba også Utvalget om å bidra til debatt underveis i arbeidet:

«En sentral målsetning med utvalgets arbeid er å bidra til en kunnskapsbasert debatt om norsk europapolitikk. Utvalget skal som ledd i sitt arbeid bidra til en åpen og inkluderende prosess gjennom seminarer, debattmøter mm. For å sikre bredde og inkludering skal utvalget gjennom sin arbeidsprosess trekke inn hele bredden av EØS-avtalens brukere. Dette er viktig for sikre utvalgets legitimitet. Det vil blant annet opprettes en bredt sammensatt referansegruppe for dette formålet. Referansegruppen vil fritt kunne spille inn synspunkter til utvalgets arbeid. Innenfor rammen av utvalgets mandat og utvalgets faglige uavhengighet vil referansegruppen også kunne spille inn forslag til hvilke temaer som er viktig å få belyst, f.eks. i form av delutredninger.»

Utenriksdepartementet varslet videre at «Utvalgets arbeid vil munne ut i en offentlig rapport som sendes ut på høring. Utvalgets rapport vil inngå i grunnlagsmaterialet for en melding til Stortinget.» I 2011 ble det besluttet at Utvalget skulle avgi sin rapport som en NOU.

2.2 Utvalgets sammensetning og arbeidsform

Utvalget har hatt følgende medlemmer:

• Fredrik Sejersted (leder), professor, Senter for Europarett, Universitetet i Oslo

• Liv Monica Bargem Stubholt (nestleder), direktør, Aker ASA

• Peter Arbo, førsteamanuensis, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø

• Kate Hansen Bundt, generalsekretær, Den norske Atlanterhavskomité

• Jon Erik Dølvik, forskningssjef, FAFO

• Fredrik Bøckman Finstad, advokat i advokatfirmaet Thommessen AS

• Lise Rye, førsteamanuensis, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU

• Dag Seierstad, EØS-rådgiver for SV, Stortinget

• Helene Sjursen, forskningsleder, ARENA Senter for europaforskning, Universitetet i Oslo

• Jonas Tallberg, professor, Institutt for statsvitenskap, Stockholms universitet, Sverige

• Karen Helene Ulltveit-Moe, professor, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

• Frank Aarebrot, professor, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen

Sekretariatet har vært lokalisert ved Senter for europarett ved Universitet i Oslo og har vært ledet av Ulf Sverdrup, professor. Andre medarbeidere i sekretariatet på hel eller deltid har vært Anders Heggernes Ask (MSc), Tom Oddgeir Johnsen (MSc), Karianne Christiansen (MSc), Sandra Westermark Messel (MSc), Lisbeth Iversen (master i samfunnsøkonomi) og Ivar Petter Grøtte (cand.polit). Seniorrådgiver Sanja Kostovska Skaar har i hele perioden vært utlånt fra Direktoratet for forvaltning og IKT – Difi, og har bistått Utvalget med løpende oppgaver. Elin Lerum Boasson (stipendiat) var tilknyttet sekretariatet i en kort periode høsten 2010. Student Mads Danielsen bisto sekretariatet sommeren 2011.

Utvalget har hatt i alt 16 samlinger, de fleste av disse har vært to-dagssamlinger. Samlingene har vært avholdt i Østfold, Buskerud, Akershus, Oslo og Troms.

I september 2010 gjennomførte Utvalget en studietur til Brussel og Luxembourg og møtte representanter for Den norske EU-delegasjonen, EFTA-institusjonene og EU, så vel som representanter fra Island, Liechtenstein og Sverige. Utvalgets leder og sekretariatsleder har for øvrig underveis hatt en rekke samtaler og møter med ulike aktører i offentlig, privat og frivillig sektor i blant annet Oslo, Genève, Bern, Brussel og Berlin.

2.3 Møter med referansegruppen

Utenriksdepartementet inviterte 19. februar 2010 i alt 40 organisasjoner til å delta i en egen referansegruppe som skulle gi innspill til Utvalget underveis. De aller fleste takket ja. Referansegruppen har vært bredt sammensatt og har bestått av representanter fra politiske partier, fagbevegelse, arbeidsgiverorganisasjonene, foretak, ulike interesse organisasjoner og fagetater.

Utvalget har arrangert totalt seks halvdagsmøter med referansegruppen, tre i 2010 og tre i 2011. De to første møtene var kun for referansegruppens medlemmer, mens de andre møtene har vært åpne for alle, også for pressen. Møtene har også vært annonsert på Utvalgets nettsider.

Følgende tema har vært særskilt behandlet i referansegruppen:

1. EØS-avtalen – virkninger for norsk økonomi og arbeidsliv. Innledninger ved: Stein Reegård (LO), Espen Søilen (NHO), Liz Helgesen (Unio), Jarle Hammerstad (HSH), Ørnulf Kaster (YS) og Charlotte Demeer Strøm (Rederiforbundet). LO var vertskap.

2. Ikke statlige aktører og lobbyarbeid. Innledninger ved: Kjell A. Eliassen (BI), Harriet Berg (Telenor), Nikolai Astrup (Høyre), Jardar Flaa (Det norske Arbeiderparti), Åse Erdal (KS), Trond Davidsen (Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening), Paal Frisvold (Bellona), Trine Radmann (NHO) og Tor Jørgen Mentzoni Lindahl (LO). NHO var vertskap.

3. EØS og norsk energi, miljø og klimapolitikk. Innledninger ved: Dag Harald Claes (UiO), Ole Gunnar Austvik (HiL), Per Anker-Nilssen (NHO), og Håvard Vaggen Malvik (Statkraft), Hans Christian Bugge (UiO), Anders Larsen (Norges Naturvernforbund) og Anne Lill Gade (Jotun). Møtet fant sted ved Universitetet i Oslo.

4. EØS-avtalen og regional og distriktspolitikk. Innledninger ved: Harald Baldersheim (UiO), Helge Eide (KS), Sverre Mauritzen, Merete Mikkelsen (Vest-Norges Brusselkontor), Nina Ramstad Aatlo (KS), Arve C. Skjerpen (Kommunal og regionaldepartementet) og Magnar Ødelien (Innovasjon Norge). KS var vertskap.

5. EØS-mat, helse og landbrukspolitikk. Innledninger ved: Frode Veggeland (NILF), Gisken Thoen (Mattilsynet), Heidi Langaas (EU-delegasjonen), Christian Anton Smedshaug (Norges bondelag), Roald Guldbrandsen (NHO Mat og drikke) og Bjørn Strøm (Norsk landsbrukssamvirke). Veterinærinstituttet var vertskap.

6. Innspill på oppløpet. Samtlige medlemmer i referansegruppen var invitert til å gi innspill. Møtet fant sted ved Universitetet i Oslo.

Utvalgets leder og sekretariat har deltatt på samtlige møter, og flere av utvalgets øvrige medlemmer har også deltatt. Gjennom disse møtene har utvalget blitt presentert for et stort antall forberedte presentasjoner og innlegg, og hørt debatter og synspunkter fra alle medlemmene i gruppen. Noen av møtene har også vært benyttet til å diskutere eksterne utredninger som Utvalget har innhentet. Presentasjoner og lysark som er lagt frem på møtene er i den grad det har vært mulig blitt gjort tilgjengelig ut på våre nettsider (www.europautredningen.no). Utvalget har hatt stor nytte av disse referansegruppemøtene, og medlemmer i referansegruppen har også gitt uttrykk for tilfredshet med den måte de har blitt inkludert i Utvalgets arbeid på.

Utvalget oppfordret både referansegruppemedlemmer og andre berørte aktører til å komme med skriftlige innspill til vårt arbeid underveis. Vi ønsket ulike typer innspill gjerne rapporter, evalueringer og undersøkelser som er relevante for utvalgets arbeid, eller ulike vurderinger eller synspunkter. Mange av disse er lagt ut på hjemmesiden. Innspillene er gjennomgått og tatt med inn i Utvalgets arbeid.

Utvalget har blant annet fått innspill fra: Landsorganisasjonen, Næringslivets hovedorganisasjon, KS, Fagforbundet, Fellesforbundet, Fellesorganisasjonen, Veterinærinstituttet, Mattilsynet, HSH, Nei til EU, Europabevegelsen, Handel og Kontor, Østlandssamarbeidet, Sørlandets Europakontor, Postkom, Norsk Lokomotivmannsforbund, Norsk nærings og nytelsesmiddelsarbeiderforbund, EL & IT Forbundet, Norsk Transportarbeiderforbund, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

2.4 Bidrag til kunnskapsbasert debatt

I mandatet heter det at Utvalget skal stimulere til en kunnskapsbasert debatt. Utvalget har hele tiden understreket at det viktigste bidraget til offentlig debatt er sluttrapporten.

Vinteren og våren 2011 arrangerte Utvalget en stor serie med ti åpne debattmøter, under tittelen «Utenfor & Innenfor: Norge og EU». Serien var et samarbeid med Institusjonen Fritt Ord og Litteraturhuset. Formålet med møtene var å fremme en inkluderende og kunnskapsbasert debatt om norsk europapolitikk.

Dette var en landsdekkende møteserie der syv møter ble avholdt på Litteraturhuset i Oslo, mens de tre resterende møtene ble avholdt i Tromsø, Trondheim og Bergen. Møtene har hatt fri adgang og de ble bredt annonsert i Aftenposten, Klassekampen og andre aviser. En egen plakat og folder som informerte om serien ble produsert og distribuert bredt.

Kilde: Faksimile: Europautredningen

Møteserien var en stor suksess og samlet flere tusen tilhørere. Dessverre var det behov for å stenge dørene lenge før møtestart på flere av arrangementene. Alle møtene ble også streamet via internett i sanntid, og har vært gjort tilgjengelige i opptak på våre nettsider i etterkant. Flere tusen nordmenn har sett møtene direkte eller i opptak via nettet. Til sammen har 41 forskjellige fagpersoner, aktører og kommentatorer på denne måten gitt innspill til utvalget. Adskillig flere har deltatt fra salen.

Debattmøtene vakte også oppsikt og fikk bred dekning i TV og media. Flere kronikker og innlegg ble trykket som et direkte eller indirekte resultat av serien. Samtalen mellom utenriksminister Støre og utvalgsleder Sejersted, som avsluttet møteserien, er også trykket i lett redigert form i Nytt Norsk Tidsskrift (2011).

I valg av tema for disse møtene var Utvalget opptatt av å belyse sentrale spørsmål i Norges forhold til EU, samtidig som vi ønsket å sikre at møtene også ville kunne treffe og engasjere et bredt publikum. Utvalget var således ikke fullstendig dekkende for Utvalgets mandat og utredning som sådan, men de tok likevel opp en rekke sentrale tema i norsk europadebatt og i Norges forhold til EU. Tema for møtene var:

1. EØS- og folkestyret. Deltakere: Erik Oddvar Eriksen (ARENA, UiO), Øyvind Østerud (UiO), Janne Haaland Matlary (UiO), Hallvard Bakke og Kristin Clemet (Civita). Ordstyrer: Fredrik Sejersted

2. Europa og norsk identitet. Deltakere Thomas Hylland Eriksen (UiO), Iver Neumann (NUPI), Gunnar Skirbekk (UiB), Cathrine Holst (UiO) og Nils Rune Langeland (UiS). Ordstyrer: Fredrik Sejersted

3. EU-retten i norske domstoler 1994–2010. Deltakere: Halvard Haukland Fredriksen (UiB), Sven Ole Fagernæs (Regjeringsadvokat), Siri Teigum (advokatfirmaet Thommessesen) og Ingse Stabel (Høyesterett). Ordstyrer: Fredrik Sejersted

4. EU og norsk fiskeripolitikk. Deltakere: Torben Foss (PwC), Petter Holm (Fiskerihøyskolen), Svein Ove Haugland (Råfisklaget) og Egil Sundheim (Eksportutvalget for fisk). Ordstyrer: Liv Monica Stubholt

5. Lobbynasjonen Norge. Deltakere: Kjell Eliassen (BI), Oda Sletnes (Norges EU-ambassadør), Harriet Berg (Telenor) og Dag Harald Claes (UiO). Ordstyrer: Fredrik Sejersted

6. EU og norsk forskning og utdanning. Deltakere: Åse Gornitzka (UiO), Meng-Hsuan Chou (UiO), Torbjørn Digernes (NTNU), Unni Steinsmo (SINTEF) og Erik Yssen (forskningsråd ved Den norske EU-delegasjonen). Ordstyrer: Peter Arbo

7. Norge som energinasjon og EU/EØS. Deltakere: Dag Harald Claes (UiO), Ole Gunnar Austvik (HiL), Trygve Refvem og Hans Henrik Ramm. Ordstyrer: Liv Monica Stubholt

8. Europeiseringen av norsk innvandringspolitikk. Deltakere: Jan Paul Brekke (ISF), Line Eldring (Fafo), Erna Solberg (Høyre) og Pål K. Lønseth (Ap, statssekretær i justisdepartementet). Ordstyrer: Fredrik B. Finstad

9. Norske mediers dekning av forholdet til EU. Deltakere: Tore Slaatta (UiO), Alf Ole Ask (Aftenposten), Kjetil Wiedswang (DN) og Thomas Vermes (ABC nyheter). Ordstyrer: Ulf Sverdrup

10. Utenfor, innenfor eller begge deler? Norges europeiske dilemma. «Hardtalk» samtale mellom utenriksminister Jonas Gahr Støre og utvalgsleder professor Fredrik Sejersted, med kommentarer fra Magnus Takvam (NRK). Ordstyrer: Liv Monica Stubholt

I tillegg til disse debattmøtene har Utvalgets leder, medlemmer i utvalget og leder for sekretariatet holdt et stort antall foredrag og presentasjoner for ulike organisasjoner, partier og institusjoner. Dette har gitt en god anledning for ulike grupper til å bli kjent med utredningen underveis og gjort det lett å gi innspill og synspunkter direkte til vårt arbeid. Nettsidene våre har vært godt besøkt og har gitt publikum anledning til å følge deler av utvalgets arbeid i hele perioden.

2.5 Eksterne utredninger

For å sikre et solid faglig og forskningsmessig grunnlag har Utvalget innhentet et sett med eksterne delutredninger. Valg av tema for disse eksterne rapportene er ikke dekkende for utvalgets mandat, men representerer ulike områder der Utvalget har ønsket å innhente vurderinger og kompetanse. Ved valg av utredere har vi lagt vekt på å finne forskere eller fageksperter som har arbeidet på feltet i en viss tid, og som kunne være villig til å løse oppgaven innenfor knappe økonomiske og tidsmessige rammer. Noen medlemmer i referansegruppen hadde også foreslått tema som burde utredes.

Kilde: Faksimile: Europautredningen

Det er samlet sett innhentet 21 ulike eksterne utredninger og 28 forfattere har bidratt. Rapportene varierer noe i stil og omfang, men i sum representerer dette et svært omfattende materiale. De er skrevet på oppdrag for Europautredningen, men innholdet i rapportene er forfatternes ansvar og representerer ikke nødvendigvis utvalgets vurderinger og synspunkter. Rapportene er heller ikke innholdsmessig redigert av Utvalget.

De fleste av de eksterne utredningene analyserer virkninger på utvalgte saks- og politikkområder, mens noen også analyserer rettslige og forvaltningsmessige virkninger mer generelt. Utvalget har også innhentet en egen utreding fra hver av EFTA/EØS partnerne Island og Liechtenstein, samt en utredning som analyserer hvordan EØS-avtalen ses på i et perspektiv fra EU. I en utredning belyses også det nordiske samarbeidet i lys av EØS og Norges tilknytningsform.

I mandatet heter det at Utvalget skal innhente «forskningsbidrag fra sør.» Utvalget har derfor valgt å innhente en utredning fra Marokko utført av Boutaina Ismaili Idrissi. I sin rapport analyserer og sammenligner hun Marokkos avtaler med EU med EØS og andre tredjelandsavtaler.

Nedenfor er listen med publiserte delutredninger:

1. Morten Egeberg og Jarle Trondal, «Forvaltningsmessige konsekvenser av EØS/EU – Sentraladministrasjonen norsk og europeisk».

2. Thomas Hylland Eriksen og Iver B. Neumann, «Norsk identitet og Europa».

3. Halvard Haukeland Fredriksen, «EU/EØS-rett i norske domstoler».

4. Torben Foss, «Analyse av Norges avtaler og samarbeid med EU på fiskeriområdet».

5. Kjell A. Eliassen og Pavlina Peneva, «Norwegian Non-Governmental Actors in Brussels 1980–2010, Interest Representation and Lobbying».

6. Åse Gornitzka og Meng Hsuan Chou, «Den femte frihet og Kunnskapens Europa – konsekvenser for Norge».

7. Eiríkur Bergmann, «Iceland and the EEA, 1994–2011».

8. Ole Gunnar Austvik og Dag Harald Claes, «EØS-avtalen og norsk energipolitikk».

9. Frode Veggeland, «Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet».

10. Jan-Paul Brekke, «Migrasjon og integrasjon: Norges tilknytning til EU».

11. Tore Slaatta, «Fortiet, forsinket og forvrengt? Norske mediers dekning av forholdet til EU».

12. Thorsten Borring Olesen, «Den europæiske utfordring. EU, EØS og nordisk samarbejde - i historisk belysing».

13. Kjetil Wiedeswang og Per Elvestuen, «plux. Hovedsakelig harmløs. Den norske modellen i Brussel».

14. Hans Chr. Bugge, «EØS-avtalens rolle og betydning på miljøvernområdet».

15. Erling Hjelmeng og Lars Sørgard, «Konkurransepolitiske virkninger av EØS avtalen».

16. Christophe Hillion, «Integrating an outsider -An EU perspective on relations with Norway».

17. Tore Mydske, «EØS og finansmarkedet».

18. Christian Frommelt and Sieglinde Gstöhl, «Liechtenstein and the EEA: the Europeanization of a (very) small state».

19. Boutaina Ismaili Idrissi, «Analysis of Morocco-European Union partnership within the framework of the Advanced Status: Main features and challenges».

20. Kristine Offerdal, «EU, EØS og nordområdene».

21. Elin Boasson, «Norsk miljøpolitikk og EU EØS-avtalen som inspirasjonskilde og maktmiddel».

De eksterne utredningene er blitt publisert forløpende i en egen rapportserie. Publikasjonene har vært gratis tilgjengelig på våre nettsider eller i papir. Flere av publikasjonene har fått stor oppmerksomhet og god dekning i media. Mange av rapportene har også avstedkommet debatter og seminarer i inn- og utland, uten at Utvalget har noen full oversikt over omfanget av dette. Publikum og andre er også invitert til å gi kommentarer og synspunkter på de ulike rapportene underveis. På noen områder har det kommet skriftlige innspill, og flere av disse er publisert på Utvalgets nettsider. Forfatterne har stått fritt til å publisere egne bidrag i andre kanaler, som for eksempel faglige tidskrifter med fagfellevurdering. Flere av bidragene er allerede publisert eller er i ferd med å bli publisert i vitenskapelige tidsskrifter.

Kilde: Scanpix