1 Utvalgets mandat og sammensetning

Ved kongelig resolusjon av 14. desember 2012 satte regjeringen Stoltenberg II ned et ekspertutvalg som skulle vurdere utfordringer for konkurranseutsatt sektor og lønnsdannelsen i årene framover. Utvalget ble gitt følgende mandat:

«Norge er en liten, åpen økonomi. Vår velstand og velferd avhenger bl.a. av vår handel med utlandet og at våre bedrifter kan hevde seg i den internasjonale konkurransen. For tiden gir olje- og gassvirksomheten store valutainntekter til Norge. Etter hvert vil disse inntektene avta, og vi vil ha behov for inntekter fra andre eksportnæringer for å kunne betale for ønsket import. Dette stiller krav om tilstrekkelig lønnsomhet i konkurranseutsatte virksomheter. Det inntektspolitiske samarbeidet og den norske lønnsforhandlingsmodellen må støtte opp under en balansert utvikling over tid med lav ledighet og høy samlet sysselsetting.

Frontfagsmodellen har lang tradisjon i Norge. Modellen innebærer at konkurranseutsatte næringer forhandler først, slik at det gis en rettesnor for oppgjørene i de delene av norsk økonomi som ikke er i konkurranse med utlandet. Dersom konkurranseutsatte næringer skal kunne holde på arbeidskraften, kan ikke lønnsveksten i andre næringer overstige lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor.

Lønnsdannelsen i Norge er blitt drøftet i flere offentlige utvalg, sist i NOU 2003: 13 Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs (Holden II-utvalget). Holden II-utvalget drøftet lønnsdannelsen i lys av innføringen av inflasjonsmål i pengepolitikken og handlingsregelen i finanspolitikken i mars 2001. Utvalget støttet opp om frontfagsmodellen.

Utvalget som nå settes ned, skal ha som utgangspunkt at frontfagsmodellen skal videreføres. Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 12 årene som er gått siden handlingsregelen og inflasjonsmålet for pengepolitikken ble innført. Utvalget skal også drøfte makroøkonomiske utviklingstrekk som kan skape utfordringer for norsk økonomi og lønnsdannelsen framover, herunder:

• Lønnsveksten har over flere år vært langt høyere i Norge enn hos våre handelspartnere. Det har vært mulig bl.a. på grunn av at bytteforholdet mot utlandet har blitt bedre. Et høyt kostnadsnivå gjør norske bedrifter sårbare for et fall i bytteforholdet, svakere produktivitetsutvikling enn hos konkurrentene og en sterkere kronekurs.

• Petroleumsnæringens virkning på norsk økonomi har vært voksende. Dette er en sektor med høy lønnsevne. Næringen har bidratt til å øke lønningene også ellers i økonomien, bl.a. ved at frontfaget omfatter leverandører til petroleumsvirksomheten.

• Forholdene i arbeidsmarkedet har endret seg etter EU-utvidelsen i 2004, som har ført til at Norge har fått betydelig økt tilgang på arbeidskraft utenfra.

• Veksten i produktiviteten har falt de senere årene. Dette påvirker rommet for vekst i reallønningene.

Utvalget skal levere sin innstilling til Finansdepartementet innen 15. desember 2013.»

Utvalget fikk følgende sammensetning:

• Professor Steinar Holden (Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo) (utvalgsleder)

• Sjeføkonom Stein Reegård (Landsorganisasjonen i Norge)

• Sjeføkonom Erik Orskaug (Unio)

• Sjeføkonom Helle Stensbak (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund)

• Assisterende forhandlingssjef Greta Torbergsen (Akademikerne)

• Avdelingsdirektør Torill Lødemel (Næringslivets Hovedorganisasjon)

• Sjeføkonom Per Richard Johansen (Kommunesektorens organisasjon)

• Direktør Lars Haartveit (Hovedorganisasjonen Virke)

• Prosjektdirektør Lars Haukaas (Arbeidsgiverforeningen Spekter)

• Forsker Brita Bye (Statistisk sentralbyrå)

• Assisterende departementsråd Målfrid Bjærum (Arbeidsdepartementet)

• Avdelingsdirektør Arent Skjæveland (Finansdepartementet)

Sekretariatet har vært ledet av avdelingsdirektør Yngvar Tveit, Finansdepartementet. Følgende har deltatt i sekretariatet: Underdirektør Ingvild Wold Strømsheim, underdirektør Frank Emil Jøssund, rådgiver Karsten Marshall Elseth Rieck, rådgiver Siri Amalie Holte Wingaard (alle Finansdepartementet), seniorrådgiver Synnøve Nymo, seniorrådgiver Tormod Belgum (begge Arbeidsdepartementet) og forskningsleder Torbjørn Eika (Statistisk sentralbyrå).

Utvalget har hatt elleve møter. For å få innblikk i hvordan konkurranseutsatte virksomheter opplever sin egen situasjon i dag og hvilke utfordringer de står overfor framover, har utvalget møtt flere ledere og tillitsvalgte i næringslivet. Utvalget har også hatt samtaler med økonomer og forskere med innsikt i de problemstillinger utvalget er blitt bedt om å se nærmere på. Videre har utvalget møtt flere sentrale aktører i inntektsoppgjørene.

Utvalget har møtt følgende personer: administrerende direktør Per A. Sørlie (Borregaard), daglig leder Svein Terje Strandlie (Benteler Aluminium Casting) og konserndirektør Thor Simonsen (Manpower). I tillegg hadde utvalget møte med følgende representanter fra sammenslutningen IndustriCluster Grenland (ICG): prosjektleder Helge Wesseltoft (Yara), administrerende direktør Bjørn Kolbjørnsen (Eramet), fabrikksjef David Verdu (Norcem), administrerende direktør Magnar Bakke (Ineos), hovedtillitsvalgt Tom Jacobsen (Norcem) og hovedtillitsvalgt Wenche Tveitan (Ineos). Regiondirektør Nikolai Boye (NHO Telemark) og avdelingsdirektør Christian Aubert (NHOs regionforeninger) bidro til å koordinere møtet med grenlandsbedriftene. Utvalget har hatt samtaler med følgende økonomer og forskere: sjefsøkonom Roger Bjørnstad (Econ Pöyry, nå Samfunnsøkonomisk analyse), partner Svein Harald Øygard (McKinsey), selvstendig næringsdrivende Eivind Reiten og forsker Jon Erik Dølvik (Fafo). Av aktører fra partene i arbeidslivet har utvalget møtt direktør Knut E. Sunde (Norsk Industri), leder Arvid Bakke og avdelingsleder Svein Spilling (Fellesforbundet), personaldirektør Merethe Foss Liverud (Staten) og direktør Siri Røine (NITO). Utvalget har også hatt møte med direktør Kjetil Olsen (Norges Bank).

Som grunnlag for utvalgets vurderinger har utvalget satt ut fire utredningsoppdrag. Statistisk sentralbyrå (SSB) har sett nærmere på hvilke næringer som kan kategoriseres som konkurranseutsatt og hvorvidt de er leverandører til petroleumsvirksomheten, basert på andre former for naturressurser eller ikke-stedbundne virksomheter. SSB har i to utredninger også sett nærmere på petroleumsvirksomhetens betydning for norsk økonomi fram til nå, og hvilke implikasjoner en nedbygging på et senere tidspunkt kan få. For å få et innblikk i graden av internasjonalisering i norsk næringsliv har Senter for næringslivsforskning (SNF) sett på hvordan utviklingen i omsetning og sysselsetting i henholdsvis Norge og i utlandet har vært i de største norske foretakene de senere årene.