Del 8
Administrative og økonomiske konsekvenser

8 Administrative og økonomiske konsekvenser

Utvalget skal vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av sine forslag. Minst ett av forslagene skal være provenynøytralt.

Utvalgets bemerkninger og anbefalinger knyttet til den digitale infrastrukturen antas ikke å medføre økte kostnader for samfunnet. Snarere dreier det seg i hovedsak om å fjerne administrative hindre for markedsstyrt utbygging av bredbånd, noe som også vil redusere kostnadene ved utbygging i ikke-lønnsomme områder. En forsering av bredbåndsutbygging i ikke-lønnsomme områder vil medføre investeringskostnader for myndighetene. Digitutvalget er av den oppfatning at disse kostnadene vil veies opp av økt inntjening i lokalt og regionalt næringsliv samt besparelser for offentlig sektor som kan effektiviseres gjennom økt digitalisering, samt at økt kunnskap om informasjonssikkerhetstiltak vil sikre norske verdier bedre enn i dag.

En dreing av eksisterende virkemiddelapparat vil medføre endringer i hvilke bransjer, bedrifter, virksomheter og prosjekter som får støtte. Ettersom en gjennomgående revisjon av virkemiddelapparatet vil være politisk betinget er det ikke mulig for utvalget å fastsette de økonomiske rammene. Samtidig er utvalget av den oppfatning at det bør være mulig å dreie innretningen uten å øke den totale kostnadsrammen.

Arbeidet med en gjennomgripende immaterialrettsreform er allerede i gang. Å sikre en rebalansering av immaterialretten i tråd med utvalgets anbefalinger bør la seg gjøre uten vesentlige kostnader for samfunnet. For tjenesteutviklere vil enklere klareringsregimer forbedre tilgangen til nye markeder, og derigjennom gi økt omsetning av digital kulturinnhold. For dagens rettighetsforvaltningsorganisasjoner forventer utvalget at en over-europeisk klareringsdatabase kan gi noe lavere inntekter. Utvalget antar at bedre rådgiving om immaterialrettsspørsmål og økt kompetanse vil gi økonomisk gevinst for norsk næringsliv.

Format- og plattformsnøytrale støtteordninger for kulturnæringen vil etter Digitutvalgets oppfatning øke tempoet for utrulling av nye digitale tjenester. Utvalget tar ikke til orde for en økning av eksisterende rammer for kulturstøtte, men ønsker heller å dreie støtten til innholdsprodusenter og virksomheter som tar i bruk ny teknologi og eksperimenterer med nye forretningsmodeller. En overgangsordning for eksisterende kulturnæringsvirksomhet som har fått eksisterende forretningsmodeller truet, bør vurderes på lik linje som sårbare næringer myndighetene ellers ville støtte.

Digitutvalget har ikke konkret vurdert provenyeffekten av å endre MVA-satsen for bøker. Utvalgets formål og anbefaling er at ulike formater og innholdsformer behandles likt, og lovgivers valg av tilnærming trolig vil få konsekvenser for skatte- og avgiftsinngangen.

Den digitale skolesekken bør gis samme økonomiske rammer som den kulturelle skolesekken. Utvalget anser det som usannsynlig at kostnadene kan dekkes innenfor utdanningssystemets eksisterende rammer, ordningen bør derfor tilføres friske midler. Det samme gjelder eventuelle satsninger som Den digitale bæremeisen og Den digitale spaserstokken.

Kompetansehevingstiltak for lærere, annet undervisningspersonell og forelesere ved utdanningsinstitusjonene vil medføre ekstra kostnader. Utvalget er av den oppfatning at dette er kostnader som vil veies opp av den generelle styrkingen av nødvendig digitale kompetanse blant elever og studenter.

Ettersom regjeringen selv har lansert digitaliseringsprogrammet, På nett med innbyggerne, forventer Digitutvalget at deres anbefalinger vil dekkes av midlene som avsettes for realisering av digitaliseringsprogrammet og digital agenda for Norge. Økt satsing på å tilgjengeliggjøre enkelte, prioriterte datasett vil etter utvalgets oppfatning ikke medføre nevneverdige kostnader ettersom dette arbeidet allerede skulle ha vært gjennomført i inneværende periode. Videre vil kostnader også dekkes ved at delingen etableres gjennom løpende og planlagte oppgraderinger eller utskiftninger av fagsystemer.

Opprettelsen av et digitaliseringsdirektør-embete for Norge kan dekkes inn gjennom en reallokering av eksisterende midler. En samling og effektivisering av digitaliseringsarbeidet vil medføre besparelser i de ulike departementer, etater og offentlige virksomheter. Det er likevel viktig at denne prosjektorganisasjonen får tilstrekkelige ressurser, fullmakt og myndighet til å ta beslutninger som griper inn i fagsektorers virkeområde.