NOU 2013: 9

Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer— Politianalysen

Neste kapittel

Forrige kapittel

4 Struktur og organisering – utfyllende data og analyser

I dette vedlegget presenteres utdypende analyser til kapittel 12 om modell for organisering av politidistriktene og lokal struktur. Vedlegget er delt i to hoveddeler.

Delkapittel 4.1 gir utfyllende analyser knyttet til organisering av politidistriktene:

Dagens bemanning i politidistriktene.
Nøkkeldata for alternative politidistriktsmodeller.
Utdypende analyse av robusthet for de alternative politidistriktsmodellene.

Delkapittel 4.2 gir utfyllende analyser knyttet til lokal struktur:

Utfyllende informasjon om Vestoppland politidistrikt.
Kostnader til eiendom, bygg og anlegg.

4.1 Utfyllende analyser knyttet til organisering av politidistriktene

Dagens bemanning i politidistriktene

For å få et best mulig grunnlag for å vurdere de alternative modellene opp mot kriterier for robuste politidistrikt (kapittel 12.5.3), har Politianalysen i samarbeid med Politidirektoratet i mars og april 2013 utført en omfattende kartlegging av politidistriktenes eksisterende ressurser innen operasjonssentraler, innsatsledelse, spesialetterforskning og andre fagområder. Dette er data som ikke er direkte tilgjengelig i politiets datasystemer og utvalget har derfor basert seg på informasjon innrapportert fra hvert enkelt politidistrikt. Denne informasjonen ble kvalitetssikret gjennom spørreundersøkelser og intervjuer. (Innrapporterte tall gjelder for 1. mars 2013.)

Prosessen som ble fulgt for å gjøre dette, var som følger:

Utvalgets sekretariat utarbeidet sammen med Politidirektoratet et spørreskjema og en Excel-mal for innhenting av informasjon fra politidistriktene.
Spørreskjemaet og malen ble oversendt til administrasjonssjefen i hvert enkelt politidistrikt/særorgan, etterfulgt av en kort samtale med hver enkelt administrasjonssjef for å forsikre om at oppgaven, spørreskjemaet og malen var forstått.
Administrasjonssjefen innhentet nødvendig informasjon i eget politidistrikt/særorgan og rapporterte inn til sekretariatet i form av en utfylt mal.
Sekretariatet, sammen med Politidirektoratet, gjennomførte en 30 minutter lang gjennomgang av innrapporterte data per telefon med hvert enkelt politidistrikt/særorgan. Sekretariatet stilte kontrollspørsmål for hver personalkategori, samt i de tilfellene der innrapporterte data fra politidistriktet/særorganet viste vesentlige avvik i forhold til andre.
I etterkant av samtalen gjennomførte administrasjonssjefene en dobbeltsjekk og kontroll av de punktene som kom opp i diskusjonen, og gjorde endringer basert på denne gjennomgangen i egen organisasjon.
Endelig innrapportering ble så sendt inn til sekretariatet.

Figur 4.1 og 4.2 viser de innrapporterte tallene på bemanning fra politidistriktene.

Figur 4.1 Bemanning innrapportert – alfabetisk etter politidistrikt, Agder til Rogaland.

Figur 4.2 Bemanning innrapportert – alfabetisk etter politidistrikt, Romerike til Østfold.

Nøkkeldata for alternative politidistriktsmodeller

Figur 4.3 til 4.5 viser forskjeller i omfang på kriminalitet, bemanning, kostnader og antall tjenestesteder i de tre alternative modellene for organisering. Bemanningstall er antall fast ansatte ved utgangen av 2012. Tjenestesteder er basert på liste fra Politidirektoratet oppdatert per mai 2013. Kostnader og kriminalitetsmengde som her er målt i antall anmeldelser er for året 2012.

Figur 4.3 Fylkesmodellen – kostnader, kriminalitet, tjenestesteder og årsverk.

Figur 4.4 Mellommodellen – kostnader, kriminalitet, tjenestesteder og årsverk.

Figur 4.5 Regionsmodellen – kostnader, kriminalitet, tjenestesteder og årsverk.

Utdypende analyse av robusthet for de alternative politidistriktsmodellene

Figur 4.6 beskriver grensene utvalget har lagt til grunn for robuste politidistrikt. For å gi et sammenlikningsgrunnlag er de sammenstilt med innrapporterte tall for Oslo og Hordaland. Se kapittel 12.5.3 i hoveddokumentet for utfyllende informasjon om grensene for robusthet.

Figur 4.6 Antall årsverk benyttet som grense for robusthet.

Figur 4.7 Kartlagt bemanning med robust størrelse i politidistriktene.

Figur 4.8 Operasjonssentral – Sammenligning av modeller.

Figur 4.9 Innsatsledere – Sammenligning av modeller.

Figur 4.10 Analyse – Sammenligning av modeller.

Figur 4.11 Forebygging – Sammenligning av modeller.

Figur 4.12 Organisert og alvorlig kriminalitet – Sammenligning av modeller.

Figur 4.13 Økonomisk kriminalitet – Sammenligning av modeller.

Figur 4.14 Vold og sedelighet – Sammenligning av modeller.

Figur 4.15 Påtalejurister – Sammenligning av modeller.

Figur 4.16 Kriminalteknikk – Sammenligning av modeller.

Figur 4.7 viser hvilke av de innrapporterte tallene fra dagens politidistrikter som ligger over og under grenser for robusthet beskrevet i figur 4.6.

Figurene 4.8 til 4.16 vurderer for hver av de tre alternative modellene bemanningen i hver av personellkategoriene mot grenser for robusthet beskrevet i figur 4.6.

4.2 Utfyllende analyser knyttet til lokal struktur

Utfyllende informasjon om Vestoppland politidistrikt

I det følgende er en del utfyllende fakta og analyser knyttet til eksempelet utvalget har brukt om Vestoppland politidistrikt. Disse fakta og analysene er kun ment for å gi ytterligere fakta knyttet til det eksempelet som brukes for politidistriktet.

Tabell 4.1 Kjøretider mellom tjenestesteder i Vestoppland i dag.

Fra tjenestested	Til tjenestested	Kjøretid i minutter
Vang	Vestre Slidre	30
Vestre Slidre	Nord-Aurdal	25
Øystre Slidre	Nord-Aurdal	25
Nord-Aurdal	Sør-Aurdal	28
Sør-Aurdal	Etnedal	15
Etnedal	Nordre Land	30
Nordre Land	Søndre Land	28
Søndre Land	Gjøvik	33
Gjøvik	Vestre Toten	12
Vestre Toten	Østre Toten	20
Vestre Toten	Gran og Lunner
Sør-Aurdal	Nordre land	41
Gjøvik	Østre Toten	21
Gjøvik	Søndre Land	33
Søndre Land	Nordre Land	28
Øystre Slidre	Vestre Slidre	26
Vang	Øystre Slidre	42
Nord Aurdal	Etnedal	34
Lengste kjøretid		42
Gjennomsnittlig kjøretid		28,4

Kilde: Statens Vegvesen, Politianalysen.

Tabell 4.2 Kjøretider mellom tjenestesteder i Vestoppland i modellert lokal struktur. Vang er lagt til de modellerte tjenestestedene i beregningen av kjøretid, for å ivareta kjøretid til utkanten av politidistriktet.

Fra tjenestested	Til tjenestested	Kjøretid i minutter
Vang	Nord-Aurdal	53
Øystre Slidre	Nord-Aurdal	25
Etnedal	Nord-Aurdal	33
Gjøvik	Etnedal	71
Østre Toten	Gjøvik	21
Østre Toten	Gran og Lunner	42
Lengste kjøretid		71
Gjennomsnittlig kjøretid		40,8

Kilde: Statens Vegvesen, Politianalysen.

I figurene 4.17 til 4.20 under er det sammenstilt hendelsesdata fra politiets operative logg (PO) og Tjeneste turnus og arbeidsplanleggingsverktøyet (TTA). Figur 4.17 viser bemanning per time over en uke i desember 2012 fordelt på de tre hovedgruppene med ansatte i politiet. Hoveddelen av arbeidet tid i politidistriktet er på dagtid i ukedagene.

Figur 4.17 Ressurser på vakt i Vestoppland politidistrikt 3.– 9. desember 2012.

Figur 4.18 viser hvilke tjenesteenheter som har bemanning på vakt i ulike tidsrom over uken. Figuren viser at det er utstrakt bruk av vaktsamarbeid mellom tjenestestedene i politidistriktet. Kun Gjøvik politistasjon har egne patruljer ute i døgnkontinuerlig tjeneste.

Figur 4.18 Politiressurser på vakt ved lensmannskontorene 3.– 9. desember 2012. Dagtid er 07.00 til 15.00, kveldstid 15.00 til 23.00 og natt 23.00 til 07.00. Beregningen av antall årsverk er basert på antall timer i de respektive tidsrommene. F.eks. kan et årsv... — Figur 4.18 Politiressurser på vakt ved lensmannskontorene 3.– 9. desember 2012. Dagtid er 07.00 til 15.00, kveldstid 15.00 til 23.00 og natt 23.00 til 07.00. Beregningen av antall årsverk er basert på antall timer i de respektive tidsrommene. F.eks. kan et årsverk på 0,5 innebære at én person jobber 4 timer i løpet av tidsrommet.

Figur 4.19 og figur 4.20 viser sammenstilling av politiressurser på vakt og hendelser i Vestoppland politidistrikt. Politibemanningen er basert på antall politiutdannede på jobb på tvers av alle funksjoner og beskriver ikke antallet operative ressurser tilgjengelig for operasjonssentralen.

Som figur 4.19 viser antall politiutdannet personell på jobb sammenstilt med alle oppdrag i politidistriktet. Hoveddelen av politiutdannet personell på jobb på dagtid i ukedagene. Antall oppdrag var relativt jevnt fordelt gjennom uken, med en vesentlig andel oppdrag på kveldstid og i helgene, når det var vesentlig færre politiutdannet personell på jobb.

Figur 4.20 viser prioriterte oppdrag (prioritet 1,2 og 3) samt antall politiutdannet personell på jobb. Som figuren viser er det kun 26 pst. av de prioriterte oppdragene som fant sted på dagtid mandag til fredag. Det store flertall av alvorlige hendelser skjedde på kveldstid i ukedagene og kveld og natt i helgene. Resultatet var at det kun ble satt ressurser på en av fire hendelser med prioritet 1, 2 og 3 som skjedde natt til lørdag og søndag.

Figur 4.19 Alle oppdrag og politiutdannede på jobb 3.– 9. desember 2012.

Figur 4.20 Prioriterte oppdrag (prioritet 1, 2 og 3) og politiutdannede på jobb 3.– 9. desember 2012.

Kostnader til eiendom, bygg og anlegg

Som vi så i kapittel 15.3.5.2 er det store variasjoner i EBA-kostnad per ansatt i politidistriktene. Figur 4.21 viser at de minste tjenestestedene i gjennomsnitt har de største EBA-kostnadene per årsverk. De små tjenestestedene har relativt lave kvadratmeterpriser, men har vesentlig større areal per ansatt enn de større tjenestestedene.

Neste kapittel

Forrige kapittel

Neste kapittel

Forrige kapittel

Til forsiden

Til toppen