Del 3
Motstand, etikk og dyrevelferd

6 Motstand mot pelsdyrhold

Utvalget skal i kapittel 7 behandle etiske spørsmål rundt pelsdyrhold. Det er derfor hensiktsmessig først å skissere motstanden mot pelsdyrhold i Norge og Europa. Et innblikk i samfunnsdebatten og faktiske oppfatninger om pelsdyrnæringen vil gi et bakteppe for diskusjonen av etiske spørsmål rundt pelsdyrhold.

6.1 Meningsmålinger

Det er gjennomført flere holdningsundersøkelser i den norske opinionen, men undersøkelsene er utført på forskjellige måter av ulike aktører, og gir dermed ikke sammenlignbare resultater.

Vi gir her noen eksempler på meningsmålinger utført i Norge de siste årene. I en spørreundersøkelse utført av Norstat for NRK i 2012 svarte 47 % at vi ikke bør ha en pelsdyrnæring i Norge, mens 39 % ville beholde næringen. Det går fram at kvinner og de under 30 år er mest kritiske1. I en meningsmåling utført av Infact for NPA i 2011 svarte over 60 % at de var for en seriøs pelsdyrnæring, mens 27,5 % var imot pelsdyrhold2. Da Infact i 2010 utførte en meningsmåling for VG, svarte 43 % at de mente pelsdyrnæringen burde avvikles, mens 28 % mente den burde videreføres. En spørreundersøkelse foretatt i 2010 av Opinion på oppdrag fra Dyrebeskyttelsen viste at 62 % var motstandere av å holde rev og mink i bur for å produsere pels, mens 15 % var positive til pelsdyrhold3. I 2009 viste en undersøkelse utført av Synovate (nå Ipsos MMI) at 80 % av de spurte støttet oppdrett av pelsdyr4.

Dyrevernalliansen har opplyst at undersøkelser gjort på oppdrag fra dem siden 2008 alle har inneholdt spørsmålet: Mener du det er riktig eller galt å drive oppdrett av dyr i bur til pelsproduksjon?, og at resultatene fra disse undersøkelsene har vært som vist i tabell 6.1.

I Finland har TNS Gallupp for Finlands pälsdjursuppfödares förbund gjennomført gjentatte undersøkelser de seneste fem årene som gir anledning til å følge utviklingen i holdninger. Når det gjelder hvor mange som er positive til å bruke pelsklær er dette i årene fra 2009 til 2014 henholdsvis 64, 62, 61, 65, 62 og 65 % av de spurte. Når det gjelder hvor mange som er positive til pelsdyroppdrett er tallene for de samme årene 63, 64, 63, 65, 66 og 69 %. Årets undersøkelse viser at menn har en mer positiv innstilling enn kvinner, og at holdningen vanligvis blir mer positiv jo eldre respondenten er5.

I Europa viste en spørreundersøkelse gjennomført i 2012 og 2013 av Ipsos Public Affairs for Fur Information center6 at 39 % av en populasjon på 6056 mennesker likt fordelt mellom Danmark, Frankrike, Nederland, Polen, Spania og Storbritannia fant pelsdyrhold akseptabelt. På spørsmål om hva som var det viktigste kriteriet ved vurdering av akseptabiliteten ved dyrehold, svarte 79 % at det var dyrevelferden, og 21 % svarte at det var hva det til sist ble brukt til. Når det gjaldt oppfatningen av ulike formål, mente 86 % at kjøtt var akseptabelt, 64 % mente medisinsk forskning var akseptabelt, 52 % mente skinn og lær var akseptabelt mens 39 % mente pels var akseptabelt. Undersøkelsen viste også at aksepten for pelsdyrhold økte med nivået av kunnskap om pelsdyrhold.

6.2 Klesbransjen

Også innen klesbransjen er det fokus på bruk av pels. Bransjen er kundetilpasset, og fanger dermed opp normer i samfunnet. Dyrevernalliansen administrerer en liste over pelsfri mote, der produsenter og forhandlere kan komme med dersom de:

«Bekrefter skriftlig at de senest fra og med datoen da bekreftelsen gis, ikke produserer eller bestiller produkter med pels fra dyr som er drettet opp eller fangstet utelukkende eller vesentlig for pelsens skyld»7.

Listen inneholder mer enn 200 butikker og klesmerker8. En rekke produsenter bekjentgjør sitt syn gjennom «codes of conduct», der posisjonene kan være at produsenten ikke bruker verken ekte eller falsk pels9, at den ikke bruker ekte pels10 eller at den bare bruker pels fra coyote som jaktes11.

6.3 Dyrevernorganisasjoner

Dyrevernorganisasjonene har vært svært aktive på flere fronter i sitt arbeid for at pelsdyrnæringen skal avvikles. Noen av organisasjonene jobber ikke bare for en avvikling, men også for at dyrene skal få bedre forhold før en avvikling. En markant aktør i den offentlige debatten mot pelsdyrproduksjon er Dyrevernalliansen. Dyrevernalliansen arbeider for en framtid uten dyremishandling, og bygger sitt arbeid på «de fem frihetene» for dyr som den presenterer slik:

«Frihet fra sult og tørste, frihet fra fysisk ubehag, frihet fra smerte, skade og sykdom, frihet fra angst og frykt, frihet til å utføre naturlig adferd.»

Fra Dyrevernalliansens prinsipper nevnes:

«Menneskelige interesser begrunnet i underholdning, økonomi, vitenskap, religion eller tradisjon gir oss ingen ubetinget rett til å utsette dyr for negative opplevelser, eller frata dem retten til positive opplevelser. Føre vàr-prinsippet bør anvendes i menneskets omgang med dyr: Er det tvil om dyret utsettes for negative opplevelser eller fratas positive opplevelser, bør tvilen komme dyret til gode».12

Organisasjonen arbeider særlig med dyr i pelsdyroppdrett, intensivt landbruk og dyreforsøk. Dyrevernalliansen har en Facebook-side som heter «Forby pels nå» med over 260 000 «likes». Dyrevernalliansen har levert en rekke innspill til utvalget, bl.a. notatet Pelsdyrenes levemiljø: Aktuelle dyrevelferdsproblemer og –løsninger, hvor de presenterer en vurdering av kravet i dyrevelferdsmeldingen fra 2003 om vesentlig forbedring av pelsdyrenes levemiljø innen 10 år. Her konkluderer de bl.a. med:

«Dette viser pelsdyrnæringens manglende vilje til å etterleve forskriften utover dagens minimum, og aktualiserer behovet enten for avvikling eller for at forskriften spesifikt påbyr radikalt alternative driftsformer til nettingbur.»

Dyrebeskyttelsen i Norge er også mot pelsdyrproduksjon. Organisasjonen sier blant annet følgende om sitt arbeid på sine hjemmesider:

«Dyr utnyttes på utallige måter, også i Norge: I industrier som produserer pels eller kjøtt, i dyreforsøk eller som sirkusdyr. I havet og skogen utsettes de for jakt og fangst. Og som hjemløse lider de under sykdom, skader og kulde. Vi arbeider for at dyr ikke skal defineres som «ting», men få grunnleggende rettigheter og anerkjennes som følende vesener. Vi vil styrke dyrs rettsvern og bedre kunnskapene om dyr og deres behov».13

Dyrebeskyttelsen har levert notatet Innspill til pelsdyrutvalget fra Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet. Her sies bl.a.:

«Gruppeoppstalling har forverret dyrevelferden for mink.

Økt størrelse og fedme hos blåreven har medført en rekke negative velferdsfaktorer. Sammenlignet med de øvrige husdyrnæringenes handlingsplaner markerer pelsdyrnæringens handlingsplan seg med et nesten komplett fravær av konkrete, tallfestede og etterprøvbare målsettinger og tiltak.»

Dyrevernorganisasjonen NOAH jobber også aktivt mot pelsdyroppdrett, og er motstander av mange av dagens former for dyrehold for menneskelig nytte. NOAH har som visjon:

«En verden hvor dyr ikke sperres inne for pelsens skyld, mishandles for forskningens skyld, latterliggjøres for underholdningens skyld eller drepes for kjøttets skyld.»14

Dette synet er et eksempel på en posisjon hvor nivået på dyrevelferden ikke er avgjørende for om dyreholdet anses som akseptabelt, og motstanden dermed er av ideologisk art. NOAH arrangerer årlige fakkeltog mot pels. Den 8. november 2014 ble det ellevte i rekken arrangert. NOAH opplyser på sine hjemmesider at nærmere 5000 mennesker deltok i Oslo, og at antallet inkludert alle 15 byene hvor arrangementet ble holdt, var nærmere 700015.

Nettverk for dyrs frihet arbeider med å dokumentere, avsløre og bekjempe dyremishandling16. Nettverket står bak filmen «Pelsdyrbransjens løgner» som i følge opplysninger lagt ut på YouTube er resultat av aktivisters inspeksjon av mer enn 100 pelsdyrfarmer i alle fylker som har pelsdyroppdrett17.

6.4 Norske fagmiljøer mv.

Enkelte norske råd, foreninger og forskningsinstitusjoner har uttrykt motstand eller skepsis mot pelsdyrnæringen. Landbruksdepartementets etikkutvalg (nå Rådet for dyreetikk), uttalte i 1994 at pelsdyr:

«Er rovdyr med begrenset domestiseringsgrad som plasseres i et stimulifattig bur med et svært lite areal.»

og at:

«Selve det grunnleggende forhold at vi har å gjøre med lite domestiserte rovdyr med grunnleggende behov for å inngå i sosiale mønstre, hevde revir, foreta vandringer, jakte, samle matforråd, bygge hi, osv, gjør det urealistisk å forestille seg at det vil være mulig å tilfredsstille alle basale adferdsbehov hos pelsdyr i bur.»

Etikkutvalget konkluderte prinsipalt med følgende:

«Legger man avgjørende vekt på dyras ve og vel, er det etikkutvalgets oppfatning at de driftsformer som anvendes i dag, ikke kan forsvares. På denne bakgrunn bør de derfor avvikles.» 18

Sentralstyret i Den Norske Veterinærforening fattet den 27. august 2009 følgende vedtak:

«Dagens pelsdyrhold er basert på hold av aktive rovdyr i små nettingbur. Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferdsbehov. DNV har tidligere uttrykt skepsis til pelsdyrholdet. På tross av gode intensjoner i næringa, viser det seg at det fortsatt er store dyrevelferdsmessige problemer i pelsdyrholdet. DNV mener derfor at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av alt pelsdyrhold i Norge.»19

I Aftenposten publisert 21. mai 2013, ga Veterinærinstituttet uttrykk for sitt syn på denne måten:

«Mink og rev er aktive rovdyr som har vært holdt i fangenskap for pelsens skyld i knapt 100 år. Begge dyreartene holdes i dag i nettingbur på begrenset plass. De får ikke anledning til å jakte, grave, svømme eller bevege seg fritt i fart. Særlig hemmes hvalpene, siden nettingen blir for grov.

Norge fikk den første forskrift om hold av pelsdyr i 1998. Det ble gitt en overgangstid på ti år for eksisterende farmer når det gjaldt å tilpasse seg krav til burstørrelse, selv om disse lå på samme nivå som næringens egne anbefalinger. Burene er gradvis blir større, men pelsdyrene mangler fortsatt muligheten for å tilfredsstille viktige adferdsmessige behov.

(…)

Den fysiske helsetilstanden hos pelsdyr har vanligvis vært regnet som god. Imidlertid har det de senere år blitt dokumentert pelsdyr med alvorlige skader, som store sår og manglende lemmer, i mange farmer. Skader kan oppstå i alle dyrehold, men her dreier det seg også om smertefulle skader som dyrene har gått med i lang tid. Manglende tilsyn, ikke minst i store besetninger, er trolig en medvirkende årsak til dette.

Er pelsdyroppdrett i det hele tatt forenlig med god dyrevelferd? Holdningene våre til hva som er akseptabel dyrevelferd endres. Den nytten mennesker har av pelsproduksjon, må stå i et rimelig forhold til de belastninger dyrene påføres. Mange europeiske land har skjerpet regelverket eller forbyr oppdrett av pelsdyr. I Sverige skal rever ha adgang til bakkenivå, et krav som førte til nedleggelse av farmer.

Veterinærinstituttet mener at de krav regelverket vårt stiller til hold av pelsdyr ikke i rimelig grad sikrer akseptabel dyrevelferd, selv om forskriftskravene følges. Veterinærinstituttet er dessuten bekymret for om det er praktisk mulig å føre godt nok tilsyn og sikre tillitsfulle dyr i de største besetningene. På denne bakgrunn mener Veterinærinstituttet at vårt pelsdyrhold bør avvikles.»20

6.5 Forbud i andre land i Europa

Pelsdyrhold er, eller har vært, på den politiske dagsorden i flere land i Europa. Det nevnes at det i Storbritannia fra 2003 har vært forbudt å holde dyr med hovedformål om å avlive dem for pelsens skyld21. I Nederland, som har en stor minkproduksjon, er det vedtatt en lov som forbyr pelsdyrhold fra 2024 ut fra en etisk norm om at dyr ikke kun, eller hovedsakelig, bør holdes og avlives for deres verdifulle pels. Loven er den 21. mai 2014 kjent ugyldig av en nederlandsk domstol, men den nederlandske staten har påanket dommen. En høyere rettsinstans skal derfor ta stilling til gyldigheten av loven, og rettsbehandlingen er med andre ord ikke avsluttet. Nederland har fra før av et forbud mot pelsoppdrett av rev og chinchilla. I Danmark er det i 2009 gitt en lov om forbud mot hold av rev til blant annet pelsoppdrett. De som hadde reveoppdrett som hovederverv ble gitt en 15 års utfasingsperiode (etter søknad), mens andre som hadde etablert virksomhet med reveoppdrett ble gitt en utfasingsperiode på åtte år22. Østerrike og Kroatia har også forbud mot pelsdyrproduksjon.

6.6 Medias rolle

I motstanden mot pelsdyrhold spiller media en rolle. Utvalget antar at oppslag i media kan ha stor gjennomslagskraft på dette området, ettersom størstedelen av opinionen ikke har direkte kontakt med, eller nær kjennskap til pelsdyrnæringen fra andre kilder. Oppslag i media kan dermed i stor grad forme oppfatningene om pelsdyrhold. Gjentatt framstilling av tilfeller med dårlig dyrevelferd kan også svekke troen på at bransjen klarer å bedre forholdene, eller gi inntrykk av at useriøse aktører får holde på for lenge. I en uttalelse om ansvaret for dyrenes velferd fra 201323 sier Rådet for dyreetikk at media har et særlig ansvar for å:

1. Sette søkelyset på sammenhenger mellom de preferanser folk flest har til husdyrprodukter og hvilke konsekvenser rådende preferanser vil ha for struktur, økonomi og dyrevelferd

2. Drøfte dagsaktuelle saker om dyrevelferd

3. Sørge for at flere aktuelle aktører er representert når dyrevelferd drøftes. Å få fram forbrukernes og myndighetenes ansvar og synspunkter er særlig aktuelt

4. Formidle forskningsbasert kunnskap om dyrs atferd og behov

6.7 Begrunnelser for motstanden

Utvalget oppfatter at en utbredt begrunnelse for motstand mot pelsdyrhold er hensynet til dyrevelferden, idet motstandere mener at dyrevelferden er for dårlig i pelsdyrproduksjonen slik den drives i dag, og kanskje at det også er utenkelig at en regningssvarende pelsdyrproduksjon kan drives på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Det legges her ofte vekt på at dyrene holdes i bur på en måte som gjør det umulig å utøve naturlig og artsspesifikk atferd som å bevege seg lenger enn buret tillater, jakte, grave og svømme. Eksempler på dette finnes i uttalelsene fra Landbruksdepartementets etikkutvalg (nå Rådet for dyreetikk), Den Norske Veterinærforening og Veterinærinstituttet som er sitert tidligere.

Motstanden begrunnes også ut fra formålet med produksjonen. Pels oppfattes for noen som et unødvendig luksusprodukt hvor det finnes gode alternative produkter, slik at det ikke kan forsvares å drive en særskilt produksjon av pels. I dette kan det ligge en lavere aksept for belastning på dyrene når formålet er pels enn når formålet er matproduksjon eller andre formål, og dermed en oppfatning om at det bør være ulike standarder for dyrehold avhengig av formålet med holdet. Dette kan skyldes at det er lettere å velge bort produkter av pels fordi det finnes mange andre typer klær og materialer som fyller samme funksjon, mens alle må ha mat, og de fleste forbrukere i Norge spiser animalske produkter. I andre husdyrproduksjoner er det dessuten vanlig å utnytte flere ressurser ved dyret. Når det gjelder storfe, utnyttes både melk, kjøtt og skinn. Likedan brukes både kjøtt og ull fra saueproduksjonen.

Det kan være flere dimensjoner i begrunnelsen for motstanden enn det som er nevnt over. Dette kan være knyttet til både etiske vurderinger av formålet og oppfatninger om dyrevelferd eller etiske vurderinger om hold av rovdyr.

7 Etiske spørsmål rundt pelsdyrhold

Pelsdyrutvalget skal etter mandatet drøfte og vurdere etiske spørsmål rundt pelsdyrhold. Begrepene moral og etikk kommer fra hvert sitt språk (henholdsvis latin og gresk), og kan begge oversettes med skikk og bruk. Det er etter hvert vanlig å bruke moral om de oppfatningene eller verdiene som ligger til grunn for egne handlinger eller bedømmelsen av andres handlinger, og etikk om grunnlaget for eller den teoretiske refleksjonen over disse verdiene24.

Gjennomgangen av oppfatninger om pelsdyrhold i opinionen viste at to viktige etiske spørsmål rundt pelsdyrhold er spørsmålet om dyrevelferden for pelsdyrene og spørsmålet om formålet med pelsdyrholdet, det vil si om det kan forsvares å holde og avlive pelsdyr for pelsens skyld. Spørsmålene har to ulike perspektiver. For det første spørsmålet er det pelsdyrenes perspektiv og behov som er det sentrale, mens det andre spørsmålet dreier seg om en vurdering av menneskets beveggrunner. Ofte er det dette spørsmålet om formålet som karakteriseres som det etiske spørsmålet, men utvalget betrakter også spørsmålet om dyrevelferd som et etisk spørsmål. Hvilke krav som skal settes til dyrevelferden handler også om hvilke moralske plikter vi har overfor dyrene.

De etiske spørsmålene som gjelder pelsdyr er imidlertid også en del av de generelle etiske spørsmål som angår alt dyrehold, og i det hele tatt forholdet mellom mennesker og dyr. Det faller utenfor rammen av denne utredningen å gå dypt inn i en generell drøftelse av dette, men utvalget vil innledningsvis skissere noen etiske utgangspunkter og presentere det etiske grunnlaget for dyrevelferdsloven. Den videre drøftelse gjelder dyrevelferd generelt og deretter dyrevelferd for pelsdyr spesielt, herunder vurderingen av pelsdyrnæringen som ble gjort i dyrevelferdsmeldingen, og hvordan denne er fulgt opp. Til sist vurderes betydningen av formålet med pelsdyrhold og pelsdyrnæringens påvirkning på naturmangfold og miljø.

7.1 Menneskets etiske plikter overfor dyr. Dyrevelferdslovens utgangspunkt

Dyrevelferdsmeldingen gjennomgår begrepet dyreetikk i meldingens kapittel 4.1.2. Her påpekes at på en del livsområder er verdigrunnlaget allmengyldig og uavhengig av tidsepoker og landegrenser. Som eksempel nevnes holdninger til løgn, tyveri og drap. På andre områder varierer den gjengse oppfatning mellom kulturer, og over tid innenfor en kulturkrets. Dette kan f.eks. gjelde synet på slaveri, kvinners rettigheter og homofili. Når det gjelder holdninger til dyr og dyrs status, er dette et område som har vist variasjoner mellom ulike kulturer og tidsepoker. Det kan legges til at det på dette området også hersker ulike oppfatninger i dag innenfor vår kultur.

Spørsmålet om hensynet til dyr skal tillegges vekt, og i så fall hvilken vekt, er gammelt. Problemstillingen finnes allerede i det gamle testamentet. Ofte brukes begrepet moralsk status for å angi hvem som omfattes av moralske regler, og dermed skal tas hensyn til i en moralsk vurdering. Dette er ikke det samme som å være en moralsk aktør som forventes å følge moralske regler eller å handle moralsk. De fleste mener at alle mennesker har moralsk status, selv om enkelte grupper som f.eks. spedbarn ikke selv kan forventes å være aktører som handler på moralsk grunnlag. Dyr kan ikke anses å være moralske aktører, men det er et etisk spørsmål om de har moralsk status, og om mennesket eventuelt skal anses å ha en høyere moralsk status enn dyrene.

Historisk har mennesket vært tillagt høyere moralsk status enn dyr, og i vår kultur har et verdensbilde som setter mennesket i sentrum vært framherskende. Innen jødedom, kristendom og islam har mennesket blitt ansett for å ha vært skapt i guds bilde, og dermed hatt en særlig stilling i skaperverket. Menneskets særstilling har også vært begrunnet med at det har egenskaper som skiller dem fra dyrene, slik som at det har et avansert språk og evne til abstrakt tenkning. Fra sine ståsteder la filosofer som René Descartes (1596–1650) og Immanuel Kant (1724–1804) vekt på menneskets fornuft når de mente at det var moralsk forskjell mellom mennesker og dyr, og at mennesket ikke hadde etiske plikter direkte overfor dyrene.

Den engelske filosofen Jeremy Bentham (1748–1832) argumenterte mot synet om at mennesker og dyr har ulik moralsk status da han spurte hvorfor dyr ikke ble gitt de samme moralske rettigheter som mennesket gav seg selv:

«Is it the faculty of reason, or, perhaps, the faculty of discourse? But a full-grown horse or dog is beyond comparison a more rational, as well as a more conversable animal, than an infant of a day, or a week, or even a month, old. But suppose the case were otherwise, what would it avail? the question is not, Can they reason? nor, Can they talk? but, Can they suffer?» 25

Bentham påpeker en likhet mellom mennesker og dyr som innebærer at også dyr må tilkjennes moralsk status av mennesker: «Spørsmålet er ikke om dyr kan tenke eller tale, men om de kan lide». Svaret på spørsmålet er at dyrene i likhet med mennesket kan lide, og for Bentham er det dermed ikke grunnlag for en særstilling for mennesket.

Fra den moderne debatten om dyrs rettigheter nevner dyrevelferdsmeldingen filosofene Peter Singer og Tom Regan, som er sentrale i dyrefrigjøringsbevegelsen, og som begge tar avstand fra en moralsk forskjellsbehandling av dyr og mennesker på grunnlag av artstilhørighet. Singer gjør dette ut fra nytteetikk (utilitarisme). Her handler moral om å maksimere både menneskers og dyrs velferd idet både dyr og mennesker har krav på at det skal tas hensyn til dem. En moralsk vurdering av en praksis innebærer derfor å vurdere de velferdsmessige konsekvenser for dyrene og de potensielle fordeler for menneskene26. Regan argumenterer for at dyr har rettigheter. Ut fra den rettighetsetiske synsvinkel finnes det etiske regler som uansett omstendighetene begrenser hvordan vi kan behandle dyr27.

Mellom ytterlighetene finnes oppfatninger om at det ikke er galt for mennesket å bruke dyr så lenge det tas hensyn til deres velferd. Både ved pelsdyrhold og ved annet husdyrhold brukes dyr for menneskelige formål. Ut fra en streng dyrerettighetsposisjon vil både bruk av dyr til mat og andre menneskelige formål krenke dyrenes rettigheter, og konsekvensen av et slikt syn vil være at mennesket heller ikke kan spise kjøtt. Dette er ikke et utbredt syn i vår kultur, der det vanligste er å godta at dyr holdes og avlives for i alle fall en del menneskelige formål. I forarbeidene til dyrevelferdsloven er det uttalt :

«Et utbredt moralsyn i Norge i dag er at man skal kunne holde og avlive dyr for viktige menneskelige hensyn. Samtidig mener de fleste at man ikke skal utsette dyr for vilkårlig, tankeløs eller formålsløs avliving. Det viktigste er imidlertid hvordan dyrene holdes og behandles mens de lever, at avlivingen skjer skånsomt, og at formålet med den aktuelle aktiviteten lar seg forsvare som tilstrekkelig viktig. Tilstrekkelig store nyttehensyn for mennesker vil ofte medføre at dyret ikke får ivaretatt alle sine behov fullt ut. Likevel kan selv ikke gode formål legitimere en hvilken som helst bruk av dyr.»28

Ved en nærmere refleksjon over hvorfor hold og avliving av dyr for menneskers formål eventuelt kan aksepteres, kan det blant annet pekes på at dersom man ikke skulle gjøre det, ville flertallet av disse dyrene ikke eksistere overhodet. Det er nettopp menneskenes bruk av dyrene som er grunnen til at de avles og holdes. For flertallet av dyrene er altså menneskets bruk av dem forutsetningen for at de har et liv. Hvis dette er et liv der dyrevelferden ivaretas, kan det hevdes at dette har en positiv verdi som kan forsvare menneskets bruk av dyrene. Peter Sandøe presenterer et slikt argument i artikkelen Dyreetik29.

Problemstillingen kan da være hvilke menneskelige formål som kan forsvare bruk av dyr, og hvor stor ulempe eller mye smerte det kan forsvares å påføre dyr i forhold til gevinsten for mennesker. Dyrehold medfører som oftest begrensninger på dyrenes utfoldelsesmuligheter sammenlignet med en vill tilværelse i naturen, og i forarbeidene til dyrevelferdsloven er det pekt på at kommersielt dyrehold neppe kan drives uten at dette forholdet aksepteres30. I forarbeidene til dyrevelferdsloven ble det lagt til grunn at kommersielt dyrehold har bred aksept i samfunnet31.

Vår lovgivning om dyrevelferd bygger på at mennesker har etiske plikter overfor dyr. En sentral bakgrunn for dyrevelferdsloven var den etiske plattformen som dyrevelferdsmeldingen foreslo skulle være førende for holdninger og behandling av dyr i vårt samfunn. Denne plattformen gir uttrykk for et grunnleggende syn på våre etiske plikter overfor dyr og for en forståelse av hva som ligger i god dyrevelferd:

• Dyr har egenverdi. Håndtering av dyr skal skje med omsorg og respekt for dyrs egenart. Dette innebærer å ta utstrakt hensyn til dyrs naturlige behov og aktivt forebygge sykdom, skader og smerte

• Personer som har dyr i sin varetekt, skal ha kunnskap om dyrets atferdsbehov og dets krav til ernæring, sosialt og fysisk miljø. Personer som har dyr i sin varetekt, har ansvaret for at dyr får dekket sine grunnleggende behov, og at de får forsvarlig hjelp ved sykdom og skade

• Dyr skal holdes i miljø som gir god livskvalitet

• Funksjonsfriske dyr, fysisk og psykisk, skal være en forutsetning for alle typer avl

• Før nye tekniske løsninger tas i bruk, skal det sannsynliggjøres at de ikke medfører redusert dyrevelferd. Nye driftsformer må belaste dyrene minst mulig

Dyrs egenverdi står sentralt i denne plattformen. Dyrevelferdsloven § 3 slår også fast at dyr har egenverdi, og sier generelt hvordan dyr skal behandles:

«Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»

7.2 Dyrevelferd

Tidligere var det både i lovgivningen og ellers vanlig å snakke om dyrevern, med det mål for øye å beskytte dyr mot mishandling, vanskjøtsel og lidelse. Med økt kunnskap og endringer i samfunnsholdninger, har det vært en utvikling mot å legge mer vekt på dyrs velferd, d.v.s. at de også skal ha det godt og trives. Dette kommer til uttrykk i den etiske plattformen, og i navnet på dyrevelferdsloven fra 2009 som opphevet den tidligere lov om dyrevern.

Velferdsbegrepet er først og fremst relatert til det enkelte individet. Når man snakker om dyrevelferd på besetningsnivå, er det derfor relevant å ta hensyn til de individer som kommer dårligst ut. Samtidig vil den samlede dyrevelferden kunne sies å være god, selv om ikke samtlige enkeltindividers velferd er tilfredsstillende til enhver tid. I de systemene som er utviklet til vurdering av dyrevelferd på besetningsnivå, f.eks. Welfare Quality® og WelFur, er det likevel generelt slik at dårlig velferd som bare foreligger hos få individer gir et forholdsvis stort utslag på resultatet.

Der det foreligger et utilstrekkelig faktagrunnlag kan det være aktuelt å se hen til føre var-prinsippet som anvendes innenfor miljørett og matlovgivningen, slik at tvil etter omstendighetene skal komme dyrene til gode. I dyrevelferdsloven kan dette sies å følge av § 3 andre ledd om at «dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige belastninger og påkjenninger». Forarbeidene til loven uttaler at begrepet «fare for» innebærer at man på områder med manglende kunnskap bør legge et forsiktighetsprinsipp til grunn32.

7.2.1 Dimensjoner ved dyrevelferd

Rapporten «Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge» gir følgende formulering:

«Generelt kan en tilnærme seg dyrevelferdsbegrepet på tre ulike måter hvor man vektlegger ulike aspekter av dyrs livskvalitet (Duncan og Fraser, 1997):

1. Dyrets biologiske funksjon, det vil si at et dyr som fungerer godt biologisk (for eksempel har god helse, lav stressnivå, og yter godt) også har god livskvalitet (f.eks. Broom, 1986, 1991).

2. Dyrets subjektive oppfattelse av sin situasjon, det vil si dyr har god livskvalitet når de ikke lider eller (med en positiv definisjon) føler seg bra (f.eks. Duncan, 1993; Wolf, 1990).

3. En «naturalistisk» forståelse der hovedfokus rettes mot dyrs mulighet til å utføre sitt artstypiske atferdsrepertoar (Kiley-Worthington, 1989; Rollin, 1993).»

¹ Braastad, B., 2014. Figur: Dyrevelferdens tre dimensjoner som viser viktige aspekter ved hva dyrevelferd er, etter Vonne Lund. http://www.braastad.info/dyrevelferd/ (Nettsiden besøkt 10.5.2014)

Disse tilnærmingene har mye til felles, men skiller seg også i viktige henseender.

Under dimensjonen «biologisk funksjon» er det viktigste oppfyllelse av biologiske behov og dyrenes helse, hvilket indikerer at fysiologiske behov er viktigere enn atferdsmessige og følelsesmessige behov. Redusert velferd indikeres av dødelighet, stress, sykdom, skade, feil- og underernæring, og dårlig produksjon/reproduksjon.

Under dimensjonen «subjektive opplevelser» er det viktigste at dyrenes subjektive opplevelser er positive framfor negative, og opplevelse er hovedsaken. Velferden kan oppfattes som summen av positive og negative opplevelser33. Opplevelser kan ikke måles direkte, slik at redusert velferd indikeres av unormal, negativ atferd (f.eks. negativ sosial atferd, frykt, nedstemthet, stereotypier) og åpenlyst negative opplevelser (f.eks. smerte, sult, frustrasjon). God velferd indikeres av normal, positiv atferd (f.eks. positiv sosial atferd, tillitsfullhet, lek, pelsstell, paring).

Under dimensjonen «naturlig liv» er det viktigste dyrs mulighet til å leve et naturlig liv hvor det kan utføre sin artsspesifikke atferd under naturlige forhold. Dyrenes muligheter er hovedsaken, men også at de har tilgang på sollys og natur. Redusert velferd indikeres av at dyr ikke kan, mens god velferd indikeres av at dyr kan uttrykke artsspesifikk atferd (f.eks. sosial atferd, lek, pelspleie, parring, redebygging, fødsel og valpestell, svømming, graving, jaging).

En definisjon av dyrevelferd som inkluderer elementer fra alle de tre dimensjonene, visualisert med der de overlapper, vil ivareta god dyrevelferd. Velger en å se på dyrevelferd bare ut fra en av dimensjonene, kan andre viktige forhold bli oversett.

Disse tre dimensjonene er ofte inkludert i offisielle definisjoner av dyrevelferd, som f.eks. den brukt av World Organization for Animal Health. Av den framgår at et dyr har god velferd når det er friskt, føler velvære, er velernært, trygg, kan uttrykke medfødte behov og … ikke lider av ubehagelige tilstander som smerte, frykt og engstelse34.

Dyrenes naturlige atferd, og ikke minst deres behov er vidt forskjellige bl.a. ut fra dyreart. Noen behov er enklere å oppfylle i fangenskap enn andre, og bare dyrene kan avgjøre hvilke former for naturlig atferd som er et behov for dem som husdyr. De stimuli som utløser dyrenes atferd i naturen er ofte ikke til stede hos husdyr hvor behov oppfylles ofte på annen måte hos husdyr. Behovet for energi dekkes f.eks. av fôring og ikke av fødesøking. Det er derfor ikke gitt at fødesøking er et behov uavhengig av om dyret føler sult eller ei. Velferden påvirkes derfor bare av behov som også opptrer hos husdyr. I noen tilfeller kan det være et «behov» for å utføre en atferd i seg selv, uansett om det er et utløsende stimuli eller om det underliggende biologiske behovet er oppfylt eller ei, som f.eks. sandbading hos høns.

7.2.2 Konsepter for dyrevelferdsvurdering

Eksempler på faktorer som brukes som velferdsindikatorer er tilvekst, produksjon, sykdomsforekomst, skader, dødelighet, reproduksjonssuksess, atferd samt fysiologiske parametre, f.eks. stresshormoner. Selv om disse kan gi verdifull informasjon om velferden, kan det være utfordrende å avgjøre hvordan de forskjellige indikatorene skal vektlegges innbyrdes. I blant vil to mål på velferd kunne peke i forskjellige retninger. Et annet moment er at dyr som bruker store ressurser på å mestre sitt miljø, sannsynligvis vil ha dårligere velferd enn et som bruker små, selv om begge lykkes i sine forsøk (dette kan likevel være vanskelig å måle). Slik vil dyrets velferd være et produkt av dets iboende egenskaper kombinert med de ytre påvirkningene som stellfaktorer, oppstallingsforhold og annet.

Moderne konsepter for vurdering av dyrevelferd trekker inn elementer fra alle tre retninger ovenfor, f.eks. De fem friheter – The five freedoms35 og det EU-finansierte prosjektet Welfare Quality®36, mens det tidligere primært var den første definisjon med fokus på helse, eller enda snevrere på fysiske forhold, f.eks. Animal Needs Indeks37, som ble brukt.

Farm Animal Welfare Councils fem friheter er38:

1. Frihet fra sult, tørst og feilernæring – ved å sikre tilstrekkelig tilgang til fôr og vann

2. Frihet fra ubehag – ved å sikre et passende miljø for hvile og aktivitet

3. Frihet fra smerte, skade og sykdom – ved godt stell til forebygging og behandling av sykdommer

4. Frihet til å utøve normal atferd – ved å sikre tilstrekkelig plass, fasiliteter og sosial kontakt

5. Frihet fra frykt og stress – ved å sikre leveforhold som ikke medfører mental lidelse

Av disse henviser punkt 1, 2 og 3 til oppfyllelse av biologiske behov, punkt 4 til naturlighet og punkt 5 til dyrenes subjektive opplevelser.

Et annet konsept er det europeiske Welfare Quality® som har velferdsprinsipper og velferdskriterier som vist i tabell 7.1.

I 2009 initierte European Fur Breeders’ Association (EFBA) et prosjekt (WelFur) med utvikling av protokoller med velferdskriterier for mink og rev til bruk for vurdering av dyrevelferden på den enkelte farm. Protokollene er laget med basis i prinsippene og kriteriene som ble utviklet i det EU-finansierte Welfare Quality-prosjektet39. Protokollene er ferdigstilt og de skal nå testes ut i stor skala i de pelsdyrproduserende landene i Europa, hvilket allerede er igang på mink i Danmark og på både rev og mink i Finland. Det er videre startet et 3-årig PhD prosjekt om dette på mink i Danmark og ytterligere ett påbegynnes i 201440.

7.2.3 Dyrevelferdsmeldingen

I dyrevelferdsmeldingen ble det pekt på en rekke utfordringer ved pelsdyrholdet og foreslått en gjennomgang av det gjeldende regelverket for å sikre en bedre dyrevelferd for pelsdyr (jf. kapittel 4.3). I denne sammenheng er det nærliggende å se nærmere på oppfølgingen av dyrevelferdsmeldingens krav til det nye regelverket. I det følgende gis en gjennomgang av utfordringene som meldingen pekte på og hvordan det nye regelverket har fulgt opp disse. Deretter gir utvalget sine kommentarer til om forutsetningene for dyrevelferden er blitt tilsvarende bedre på disse punktene.

Nettingbur – andre driftsformer

Den nye forskriften opprettholder bur som driftsform. I høringsbrevet anførte Mattilsynet at det i følge VKMs rapport hittil ikke finnes andre dokumenterte måter å drive pelsdyroppdrett enn hold i nettingbur. I den nye forskriften er det valgt en gjennomgående ordlyd som legger til rette for eventuelle framtidige alternative driftsformer ved å bruke uttrykk som «oppholdsenhet» og «oppstallingssystemer». Mattilsynet mente at disse endringene ville kunne stimulere til nytenkning og utprøving av alternative måter å holde pelsdyr på.

Innskrenket bevegelsesfrihet – sysselsetting og sosiale relasjoner

Generelt og i tråd med dyrevelferdsloven krever forskriften at oppholdsenheter for pelsdyr skal være tilpasset antallet dyr og være så store, komplekse og fleksible at dyrene kan bevege seg, ligge naturlig og utføre variert aktivitet. Det skal tas hensyn til dyrenes artstypiske behov, særlig ut fra deres alder og kjønn, og tid på året.

For å øke bevegelsesfriheten og gi bedre mulighet for sysselsetting og sosiale relasjoner krever forskriften bruk av fleksible oppstallingssystemer:

«Pelsdyr skal holdes i fleksible oppstallingssystemer der det kan åpnes mellom oppholdsenheter, eller mellom oppholdsenheter og annet egnet areal.»

Mink og rev skal ha adgang til så stor del som mulig av anleggets oppholdsareal gjennom hele året. Avlsdyr av rev skal i tiden mellom pelsing og paring utover minstearealet ha adgang til et tilleggsareal som er minst like stort. For avlshanner gjelder tilleggskravet også etter paring og så lenge som mulig. Avlsdyr av mink skal i tiden mellom pelsing og valping, med unntak av paringstiden, ha adgang til et tilleggsareal på minst 75 % av minste tillatte areal, som kan være i et øvre plan.

Oppholdsenhetens minsteareal for oppstalling av mink er i hovedsak ikke endret. Imidlertid er det innført en vektgrense på 4,2 kg, hvor dyr som er tyngre enn dette, d.v.s. enkelte avlshanner, skal ha dobbelt så stort areal. Dermed skal voksne mink som er lettere enn 4,2 kg ha et gulvareal på minst 0,27 m² per dyr. Dette tilsvarer arealet i et standard minkbur på ett plan. Voksne mink som er 4,2 kg eller tyngre, skal ha et gulvareal på minst 0,47 m² per dyr. Dette tilsvarer arealet til et standard klatrebur. Nytt er at hver oppholdsenhet kan være på ett eller flere plan. Tispe med valper og avvente valpekull fram til 11 ukers alder skal utenom redekasse eller skjul ha minst 0,27 m². Grupper av valper eldre enn 11 uker skal utenom redekasse eller skjul ha et areal på minst 0,27 m² pluss minst 0,09 m² for hvert dyr over to. Nytt er innføring av grensen ved 11 ukers alder for endring av areal til valper. Tilleggsarealet for hvert nytt dyr er justert slik at det ikke vil være tillatt med flere enn 4 dyr i ett klatrebur.

Når det gjelder rev krever den nye forskriften at minstearealet økes fra 0,8 m² til 1,2 m² for oppstalling av enkeltdyr, enten det er avlsdyr eller valper. Videre er det innført en vektgrense hvor avlsdyr som veier mindre enn 20 kg skal ha et areal på minst 1,2 m², mens avlsdyr tyngre enn 20 kg, skal ha et areal på minst 2,0 m². Nytt er også at hver oppholdsenhet kan være på ett eller flere plan og 11 ukers grense for tildeling av større areal til valper. Det ble gitt en overgangstid til 1. januar 2018 for utvidelse av arealet for avlsdyr lettere enn 12 kg, d.v.s. de fleste sølv- og blårevtisper. For avlsdyr som veier mellom 12 og 20 kg, d.v.s. de fleste sølv-og blårevhanner og noen blårevtisper, ble det gitt en overgangstid til 1. januar 2015. Det ble ikke gitt overgangstid for dyr tyngre enn 20 kg, d.v.s. enkelte blårevhanner.

Sosiale relasjoner

Forskriften krever at alle dyr skal gis adgang til ønsket sosial kontakt med andre dyr i anlegget. Valper skal oppstalles to eller flere sammen fra avvenning og fram til pelsing. Enkeltvis oppstalling av valper kan likevel skje dersom det er nødvendig for å unngå slåssing og skader. Slik enkeltvis oppstalling av revevalper skal som hovedregel ikke skje før ved 4 måneders alder. Nødvendige tiltak skal iverksettes for å redusere konkurranse og aggresjon mellom dyr som holdes sammen. Dyr som ikke aksepterer hverandre skal holdes atskilt. Ved gruppehold av rev som er eldre enn 3 måneder, skal hvert enkelt dyr ha egen fôringsplass. Ved hold av pelsdyr i familiegrupper skal det legges til rette for at mordyrets velferd blir ivaretatt.

Dyreholder skal dessuten føre journal over aggresjon mellom dyr og tiltak for å redusere slik aggresjon.

Kravet om at valper skal gå sammen, to eller flere fram til pelsing, henger sammen med krav om avl for rolige, ikke-aggressive dyr. Når det gjelder rev, kommer i tillegg kravet om økt minsteareal til enkeltvis oppstallede dyr. Kravet om økt minsteareal til enkeltvis oppstallede revevalper vil falle bort dersom alle valper, inkludert sølvrevvalper kan gå sammen på større arealer ved bruk av fleksible oppstallingssystemer.

Aktivitet

I tillegg til aktivitet gjennom ønskede sosiale relasjoner skal oppholdsenheten til enhver tid være beriket med egnede aktivitetsobjekter og eventuelt innretninger som stimulerer dyrene til lek, gnaging, utforsking og variert fysisk aktivitet. Mink skal ha halm, men halm alene til mink er ikke tilstrekkelig som aktivitetsobjekt. Aktivitetsobjektene må skiftes tilstrekkelig ofte for å sikre mulighet for variert aktivitet.

For å sikre etterlevelse har forskriften krav om skriftlige rutiner for bruk av fleksible oppstallingssystemer, tilrettelegging for ønsket sosial kontakt mellom dyr og bruk av stimulerende aktivitetsobjekter og/eller innretninger.

Bedre forhold mellom dyr og røkter

Forskriften krever at dyreholder skal iverksette tiltak for at dyrene fra tidlig alder skal bli tillitsfulle og tamme nok til å kunne håndteres og stelles på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. All håndtering av pelsdyr skal foregå på en skånsom måte av trenet personell. Dyrene skal så langt mulig håndteres for hånd og av personell dyrene kjenner. Dyr skal løftes og bæres med understøttelse av kroppen. Fikseringsutstyr skal kun brukes unntaksvis dersom det er helt nødvendig av hensyn til dyret eller den som håndterer dyret. I tillegg skal dyreholder ha skriftlige rutiner som sikrer overholdelse av kravene til håndtering og sosialisering av dyrene.

Avl for tamhet

Det framgår av forskriften at ved utvalg av avlsdyr skal det særlig legges vekt på at dyrene er tillitsfulle overfor mennesker, og rolige og ikke spesielt aggressive overfor artsfrender. Avlsdyr skal være testet for tillitsfullhet overfor mennesker før de benyttes i avl. Testingen skal gi pålitelige og dokumenterbare resultater.

Livdyrutstillinger

Forskriften slår fast at det er forbudt å arrangere aktiviteter der levende pelsdyr vises fram, og som for dyrene innebærer transport til og framvisning i fysisk immobilisert tilstand i et fremmed miljø. Det er også forbudt å la pelsdyr delta i slike aktiviteter.

Brunstkontroll og inseminasjon, der dyrene er fiksert (rev) / Innfanging av rev med tang

Forskriften forbyr rutinemessig bruk av nakketang. Dersom det er nødvendig, kan gummiert eller på annen måte polstret nakketang likevel brukes ved sykdomsbehandling, brunstmåling, inseminering og under selve avlivingen. Bruk av munnlås eller annet kjevefikseringsutstyr som reduserer eller hindrer revens mulighet til å pese, er forbudt.

Behov for gjemmested

Forskriften krever at alle dyr (både mink og rev) skal ha tilgang til skjul hele året. Dette kravet er nytt for rev. Rev skal til enhver tid kunne søke skjul fra sine artsfrender og ha en lun og skjermet liggeplass som gir tilstrekkelig beskyttelse mot ugunstige værforhold. Skjulet skal minst ha tre tette vegger, være stort nok til at dyrene kan innta en naturlig liggestilling, og være plassert i oppholdsenheten eller oppå som toppmontert kasse. Skjulet skal være slik utformet at det ikke hindrer dyrene å ha utsyn til omgivelsene i alle retninger fra oppholdsenheten. Skjul til mink skal være laget av materiale som ikke leder varme, eksempelvis tre. Det skal ha nettingtak, tette vegger med en egnet inngangsåpning og trekkfritt gulv. Det skal gi tilstrekkelig beskyttelse mot ugunstige værforhold. Skjulet skal være tilpasset antallet dyr slik at de kan innta en naturlig liggestilling samtidig. Skjulet skal regelmessig forsynes med isolerende, tørt, rent og egnet redemateriale i tilstrekkelige mengder.

Oversikt over omgivelsene

Forskriften krever at alle avvente dyr skal ha tilgang til liggehylle eller annen permanent innretning som er plassert høyt i oppholdsenheten, og som er utformet slik at dyret kan iaktta omgivelsene og innta en bekvem hvilestilling. Dette kravet er nytt for mink.

Restriktiv fôring

Forskriften slår fast at overvekt som har negativ innvirkning på dyrets bevegelsesevne og helse, skal forebygges. Avlsdyr skal velges ut så tidlig som mulig og fôres slik at behovet for stor vektreduksjon fram mot paring faller bort. Dersom det er nødvendig å redusere dyrenes vekt, skal dette skje ved å benytte fôr med lavere energiinnhold eller ved å øke dyrenes fysiske aktivitet. Den tiden dyrene bruker til å ete skal ikke reduseres.

Relativt høy valpedødelighet hos rev, valpedrap er vanlig

Forskriftens krav til at drektige tisper skal holdes tilstrekkelig atskilt fra hverandre for å unngå stress, til utvalg av avlsdyr og til sosialisering av dyrene sammen med skjerpede krav om tilsyn, vil blant annet kunne forebygge valpedødelighet.

Når det gjelder tilsyn skal dyreholder sikre at samtlige dyr får godt tilsyn og stell minst to ganger per døgn. Fra tiden omkring fødsel og til avvenning skal tispe og valper ha hyppigere tilsyn. Det samme gjelder valpekull fra avvenning til endelig oppsplitting. Syke og skadde dyr og dyr som viser unormal atferd, skal også ha hyppigere tilsyn.

Dyrevelferd må vektlegges i avl

Avl på store dyr (finsk rev) medfører funksjonelle problemer. Oppdrett av mutanter og hybdrider bør vurderes i en velferdssammenheng. Forskriften krever at ved avl av pelsdyr skal formålet være robuste og friske dyr med god fysisk og mental funksjon. Dyr med arvelige defekter skal ikke brukes i avl.

Vanntilgang må sikres hele året

Forskriften krever at anlegg for hold av pelsdyr skal ha frostfri og automatisk drikkevannsforsyning.

Avliving av mink med CO₂ er ikke tilstrekkelig utredet

Avlivningsforskriften (jf. kapittel 4.3.1) implementerer EUs nye avlivingsforordning som trådte i kraft 1. januar 2013. Forskriften angir hvilke metoder som er tillatt brukt til avliving av pelsdyr. Når det gjelder bruk av CO₂, skal gasskonsentrasjonen ved avliving være minst 80 %.

VKMs faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd har vurdert velferd for pelsdyr og risikoen for stress og lidelse knyttet til avliving av disse dyrene, i rapporten Vurdering av risiko for lidelse ved hold av pelsdyr (2008)41. VKM satte ned en ad hoc-gruppe for å svare på spørsmålene knyttet til stress og lidelse ved avliving av dyrene. I følge ad hoc-gruppens vurdering42, er CO₂å anbefale brukt til avliving av mink kun dersom konsentrasjonen er høy (nær 100 %). Dette på grunn av gassens lokalirriterende effekt og dyrenes aversjonsreaksjoner. CO gir ikke de samme reaksjonene og er derfor å foretrekke fra et dyrevelferdsperspektiv, men kan utgjøre en fare for personellet. CO fra eksos vurderes som mindre egnet fordi det da også vil være CO₂ og andre irriterende stoffer til stede. Også edelgasser, mekaniske instrumenter (f.eks. boltepistol), slag mot hodet, elektrisk bedøvelse/avliving, halsdislokasjon og injeksjon av dødelig dose bedøvelsesmiddel er omtalt, men ingen av disse metodene brukes i praksis i dag.

I samme rapport vurderte ad hoc gruppen følgende avlivingsmetoder for rev: avliving med strøm, CO₂ og CO, mekaniske instrumenter samt injeksjon av dødelig dose bedøvelsesmiddel. Strøm anses å være akseptabelt, men det anbefales å iverksette tiltak for å redusere håndteringsrelatert stress. Ad hoc-gruppen har ikke funnet bevis for at gass er benyttet til avliving av rev i oppdrett, og heller ikke andre metoder brukes i praksis.

Rapporten konkluderte med at gruppen ikke anbefaler bruk av andre metoder, men foreslår at det vurderes å ta i bruk premedikasjon før avliving med gass eller strøm. Premedikasjon for å redusere håndteringsrelatert stress og ubehag i forbindelse med bedøving og avliving kan gis i fôret eller i godbiter. Gruppen fant ingen litteratur om emnet, men foreslo at det initieres forskning om dette.

7.2.4 Mattilsynets vurdering av regelverksetterlevelsen

Den store oppmerksomheten rundt pelsdyrhold og medienes framstilling av utilfredsstillende forhold de siste årene har ført til at både myndighetene og næringen selv har økt innsatsen for å bedre dyrevelferden.

De siste tre årene har det vært gjennomført over 200 tilsynsbesøk per år. En stadig større andel av besøkene gjøres uanmeldt, noe som er Mattilsynets foretrukne metode så sant det er praktisk mulig. Tilsyn kan ved behov gjennomføres mer enn en gang per år på en gitt farm. I løpet av de siste årene har samtlige oppdrettere hatt tilsynsbesøk, noen flere ganger.

Den økte tilsynsfrekvensen har medført flere rapporterte regelverksbrudd. Bruddene omfatter blant annet forhold som mangler ved journalføring og skriftlige rutiner, manglende aktivitetsobjekter og manglende behandling av syke og skadde dyr. Mattilsynet oppgir likevel på sine hjemmesider at det generelle inntrykket er at det gjennomsnittlige nivået når det gjelder dyrevelferd er blitt gradvis bedre43.

For å kunne se utviklingstrekk og få sammenlignbare resultater over tid, må det imidlertid benyttes lik tilsynsmetodikk i hele den aktuelle perioden. Typen avvik må dessuten registreres for å gi informasjon om alvorlighetsgraden av regelverksbruddene.

For hele 2011 ble det på landsbasis foretatt totalt 216 tilsyn i pelsdyrfarmer, hvorav 161 var uanmeldte og 55 varslede. Av disse resulterte 2 i politianmeldelse. Det ble fattet 25 vedtak og 7 hastevedtak. I 9 besetninger ble det fattet vedtak om behandling av syke og skadde dyr. For hele 2012 ble det foretatt 173 uanmeldte og 68 anmeldte tilsyn, totalt 241. To tilsyn resulterte i politianmeldelse. Det ble fattet vedtak ved 31 tilsyn og hastevedtak ved 15 tilsyn. I 17 besetninger ble det fattet vedtak om behandling av syke og skadde dyr. I 2013 ble det gjennomført 258 tilsyn totalt. Det ble gitt varsel om vedtak ved 72 av tilsynene og hastevedtak ble fattet ved 22 tilsyn, men det var ingen politianmeldelser44.

Både i de to sakene som ble politianmeldt i 2011 og i de to som ble politianmeldt i 2012, endte det med at de anmeldte bøndene ble ilagt bot. Det ble ikke ilagt aktivitetsnekt eller pålagt reduksjon av dyrehold blant pelsdyrbønder i løpet av 2011, 2012 eller 2013.

Mattilsynet som fører tilsyn med regelverksetterlevelsen har kommentert denne i sin årsrapport for 201345:

«Tallene fra tilsynet i 2013 viser små endringer fra 2012. Generelt er det slik at de fleste dyreholderne som driver innen denne næringen i dag i stor grad oppfyller kravene i regelverket. Enkelte produsenter trekker imidlertid ned helhetsinntrykket, ved stadige og til dels alvorlige brudd på regelverket. Oppfølging av disse produsentene krever mye ressurser av Mattilsynet.

Også i 2013 ser vi økende antall dyr per pelsdyrfarm. Økning i dyretall gjør det vanskeligere å sikre tilsyn med alle dyrene, og betydningen av gode rutiner og systemer for å sikre god dyrevelferd for samtlige individer øker. Innleid arbeidskraft som ikke, eller bare delvis, behersker norsk, benyttes i større grad enn tidligere. Dette er en utfordring spesielt i forhold til oppgaver knyttet til dokumentasjon. Gode rutiner og systemer er viktig blant annet for å sikre at man fanger opp og behandler skader eller sykdom på dyr. Det er fortsatt en del problemer med sår og skader, fortrinnsvis på minkvalper. Totalt sett vurderer vi at det er forbedringspotensiale med hensyn til dokumentasjon og journalføring innen næringen.

…

Mattilsynet har gjennomgående en konstruktiv dialog med de privatpraktiserende veterinærene som arbeider i besetningene. Dette vurderes som svært nyttig.»

For å utdype dette ble Mattilsynet bedt om å gi en generell vurdering av regelverketterlevelsen i pelsdyrnæringen, spesielt i denne næringen og sammenlignet med andre dyrehold og eventuelt andre tilsynsområder. Mattilsynet svarte følgende46:

«Regelverksetterlevelsen i pelsdyrnæringen har blitt bedre de siste årene, og generelt oppfyller de fleste i pelsdyrnæringen i dag i stor grad kravene i regelverket. Det er enkelte produsenter som ikke gjør det og hvor vi stadig avdekker nye regelbrudd eller at avvik ikke blir lukket.

Mattilsynet har brukt og bruker mye ressurser på å følge opp pelsdyrnæringen. Det er ingen andre typer dyrehold som inspiseres like mye av Mattilsynet som pelsdyr. At regelverksetterlevelsen har blitt bedre er derfor forventet. Likevel avdekker vi fremdeles brudd på regelverket.

Mattilsynet avdekker også regelbrudd på dyrevelferd i andre dyrehold. Å sammenligne regelverksetterlevelsen i pelsdyrhold med annet dyrehold er imidlertid vanskelig pga ulik tilsynshyppighet og tilsynsomfang. Tallene og kommentarene under illustrerer det:

Storfehold:

• 9,7 % av storfehold er inspisert hittil i 2014

• I 52 % av de inspiserte storfeholdene er det registrert ett eller flere avvik

Svinehold:

• 13,1 % av svinehold er inspisert hittil i 2014

• I 29,7 % av de inspiserte svineholdene er det registrert ett eller flere avvik

Slaktekylling:

• 30,9 % av slaktekyllingbesetninger er inspisert hittil i 2014

• I 15,7 % av de inspiserte besetningene er det registrert ett eller flere avvik

Minkehold:

• 47 % av minkeholdene er inspisert hittil i 2014

• I 33,8 % av de inspiserte minkeholdene er det registrert ett eller flere avvik

Revehold:

• 36 % av reveholdene er inspisert hittil i 2014

• I 46,5 % av de inspiserte reveholdene er det registrert ett eller flere avvik

Det registreres altså avvik i ganske mange av besetningene. Det er naturlig at vi finner forhold som ikke er 100 prosent i henhold til regelverkskravene i mange virksomheter. Sånn vil det være på de fleste felt, fordi alle som oftest har noe de kan gjøre bedre. Hvor vidt det blir avdekket eller ikke på en inspeksjon, kan komme an på hvor omfattende inspeksjonen er, hvilket fokus man har for inspeksjonen etc. Tallene sier imidlertid ikke noe om hvor vidt det er noen produsenter som utpeker seg med for eksempel veldig mange avvik, eller hvilken alvorlighetsgrad som ligger i avvikene. Dette er viktig å vite når man ser på tall på denne måten.

Tilsyn med andre dyrehold er i større grad risikobasert enn tilsyn med pelsdyrhold. Det vil si at vi går på tilsyn der vi tror at regelverksbrudd foregår. Derfor er det som forventet at vi finner avvik i disse besetningene.

Tilsyn med pelsdyr er til dels risikobasert, men i tillegg fører vi tilsyn med flest mulig av alle pelsdyroppdrettere fordi politikere og samfunnet forøvrig forventer tettere oppfølging av pelsdyrhold enn annet dyrehold. Likevel avdekker vi en rekke avvik. Det kan skyldes at tilsynet føres etter en lang liste med kontrollpunkter (dvs. svært omfattende tilsyn) og at vi håndhever dem strengt. Det kan også være et uttrykk for at pelsdyrhold er krevende dyrevelferdsmessig.

Det er med andre ord ikke mulig å gi et klart svar på om pelsdyrhold skiller seg positivt eller negativt ut versus andre dyrehold. En positiv ting er at de fleste i stor grad følger regelverket, men på den andre siden avdekker vi fremdeles avvik til tross for omfattende tilsynsaktivitet.»

Mattilsynet ble også spurt om hva som i årsrapporten menes med «stadige og til dels alvorlige brudd på regelverket», og svarte:

«Det er noen få pelsdyroppdrettere som er «gjengangere» og hvor vi stadig avdekker alvorlige brudd på regelverket. Her er det foretatt flere tilsyn/oppfølgingsbesøk og virkemiddelbruken er økt. Tre av disse fikk til sammen ni hastevedtak rettet mot seg i 2013. Når Mattilsynet fatter hastevedtak, betyr dette at det foreligger en alvorlig situasjon som må avhjelpes raskt, og det er derfor unntak fra kravet om at vedtak skal varsles. Ofte dreier dette seg om avliving av syke/skadde dyr. Disse ni vedtakene representerer ca. 40 prosent av alle hastevedtak som ble fattet overfor pelsdyrhold i 2013.»

Når det gjelder virkemidler som er brukt overfor tilsynsobjektene nevnt over, omfatter dette vedtak om tvangsmulkt, hastevedtak om avliving av syke/skadde dyr, pålegg om veterinærtilsyn og vedtak om avvikling av dyrehold. Her ble også aktivitetsforbud vurdert, men Mattilsynet har avventet dette da driften etter planen skal overtas av en annen person.

7.2.5 Utvalgets vurdering av forutsetningene for dyrevelferden

Utvalget konstaterer at det nye regelverket tar høyde for de momentene som ble påpekt i dyrevelferdsmeldingen, med unntak av behovet for andre driftsformer enn nettingbur. Videre konstaterer utvalget at regelverket så langt det var mulig, ble basert på tilgjengelig kunnskap og innenfor slike økonomiske rammer at det var mulig å opprettholde pelsdyrnæringen i Norge, jf. mandatet for forskriftsarbeidet omtalt i kapittel 4.3.1.

Nettingbur / Andre driftsformer

Som nevnt i kapittel 4.3.1 ble det understreket i dyrevelferdsmeldingen at velferden for pelsdyrene måtte forbedres vesentlig i et framtidig pelsdyrhold sammenlignet med dagens driftsformer.

Den nye forskriften baserer seg på fleksible oppstallingssystemer (i dag bursystemer) med åpninger mellom oppholdsenhetene, som er en modifikasjon av tradisjonelle nettingbur. Utvalget mener at etterlevelse av forskriftens krav til bruk av fleksible oppstallings- og burssystemer vil bidra til å bedre dyrevelferden, fordi dette gir mulighet til mer beriking av miljøet og sosial kontakt mellom dyr som har behov for det. Imidlertid er svakheten med disse systemene, slik utvalget ser det, at de ikke kan kreves brukt hele året på grunn av blant annet plassproblemer.

Når det gjelder rev, er dette spesielt uheldig for avlstispene som er de dyrene som lever lengst i oppdrettet. Disse vil dermed fortsatt kunne oppstalles på minstearealet i lange perioder med den begrensede bevegelsesfrihet det medfører. Minstearealet til rev er økt fra 0,8 m² til 1,2 m² og kan ikke sies å representere en stor endring. Bruk av fleksible bursystemer innebærer for avlstispene minst dobbel så stor plass i tiden fra pelsing i november/desember til paring i februar/mars, og at de står på minstearealet i perioden fra paring i februar/mars til pelsing i november/desember, d.v.s. store deler av året. Kravet til økt minsteareal vil kunne gi noe bedre mulighet til beriking av oppholdenheten også gjennom utvidelse i to plan, men på ingen måte innebære en vesentlig endring av dagens driftsform. På bakgrunn av avlsbestemmelsene og krav til økt minsteareal også for enkeltvis oppstallede revevalper, forventes at kravet om bruk av de fleksible systemene vil etterleves, også når det gjelder sølvrevvalper. Tradisjonelt har disse vært satt alene på minstearealet fra oppsplitting av kullet og fram til pelsing. Dersom det ikke skjer en avlsframgang med hensyn til hvor godt sølvrevvalpene går overens, vil også en andel av disse måtte oppstalles enkeltvis på minstearealet med begrenset bevegelsesfrihet og sosial kontakt.

Når det gjelder mink, innebærer de fleksible systemene enten åpninger mellom bur vertikalt (klatrebur) eller horisontalt. Minstearealet på 0,27 m² er ikke endret i det nye regelverket. Bruk av fleksible bursystemer innebærer for avlstispene tilgang til 75 % større areal i perioden fra pelsing i november til valping i april, eventuelt til avvenning av valpene. For valpene (eldre enn 11 uker) innebærer det enten oppstalling to og to på 0,27 m² som tidligere, eller gjerne flere enn to i klatrebur på 0,47 m². Slik utvalget ser det, er det svært uheldig med utstrakt bruk av denne økte plassen til større grupper av valper, se senere.

Ut fra dette mener utvalget at innføring av fleksible bursystemer kun i noen grad representerer en forbedring av dyrevelferden sammenlignet med tradisjonell burdrift. Dermed kan meldingens krav på dette punkt ikke anses å være helt oppfylt. Det foreligger lite forskning på dyrevelferd hos pelsdyr i bur sammenliknet med andre typer oppholdsenheter. Det er dermed fortsatt grunn til å undersøke hvordan pelsdyrenes atferdsbehov kan tilfredsstilles tilstrekkelig på en måte som kommer dyrene til gode og samtidig imøtekommer kjernen i motstanden mot pelsdyrholdet, herunder ensidig hold i nettingbur.

I oversendelsesbrevet av 29. november 2010 til LMD uttalte Mattilsynet at47:

«Forskriftsutkastet la til rette for en betydelig bedring av velferden for pelsdyr sammenlignet med den gamle forskriften. Det foreliggende forskriftsutkastet baserer seg på fleksible oppstallingssystemer med åpninger mellom oppholdsenhetene, som er en modifikasjon av dagens nettingbur. Dette åpner for å gi dyrene større mulighet til bevegelse, ønsket sosial kontakt samt beriking av miljøet, slik dyrevelferdsmeldingen blant annet etterlyser. Mattilsynet mener imidlertid at det er behov for mer forskning for å utvikle nye eller alternative driftsformer for hold av pelsdyr, for eventuelt å kunne imøtekomme meldingens krav fullt ut.»

Avl for tillitsfullhet

Dyrevelferdsmeldingen krevde vesentlige avlsmessige forbedringer av dyrenes mentale helsetilstand i løpet av en tiårsperiode. Dersom dette ikke ble oppnådd burde det vurderes å avvikle pelsdyrholdet (jf. kapittel 4.3.1).

Resultater fra lynnekartleggingen fra 201148 (jf. kapittel 3.2.7), tydet på at omkring halvparten av revene og en tredjedel av minken fortsatt er fryktsom overfor mennesker.

Etter utvalgets oppfatning er det behov for raskere avlsframgang.

Kombinasjonen av bedre utvelgelse av avlsdyr basert på gode tester for tillitsfullhet og god sosialisering, vil kunne gi et godt grunnlag for at pelsdyrene blir tillitsfulle overfor mennesker i tråd med dyrevelferdsmeldingen og bestemmelser i pelsdyrforskriften. I FarmSert, som i forskriften, er det krav om at det skal finnes skriftlige rutiner for å sikre et positivt forhold mellom dyr og røkter. Forskning har også vist at sosialiseringen må opprettholdes gjennom livet for at dyrene skal forbli sosialiserte og lite fryktsomme. Det har i tester for tillitsfullhet blitt avdekket store forskjeller mellom oppdrettere49. Utvalget har erfart at tidlig sosialisering hos rev i hovedsak består i å snu valpekassen ved tre ukers alder slik at valpene vil se røkterne, dernest ved flytting av valpene når de skal avvennes. Direkte positiv håndtering som et tiltak for at dyrene fra tidlig alder skal bli tillitsfulle og tamme nok til å håndteres og stelles på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte, blir derfor ikke gjort eller gjort i svært liten grad. NPA opplyser at det per mink beregnes 2 timers arbeid per år og for revetispe beregnes det 7 timer arbeid per år50. Dette vil i praksis si at det blir svært lite tid per dyr.

Rev håndteres i hovedsak ved brunstkontroll, inseminering og avlivning. Etter utvalgets oppfatning er det negativt at håndtering av dyret begrenses til disse periodene. Positiv kontakt med mennesker må sikres, slik at håndteringen blir minst mulig stressende for dyrene. Med bakgrunn i at farmene blir større og man i valpingsperioden må basere seg på flere innleide folk, kan dette bli en salderingspost i driften.

Beriking av miljøet og mulighet til aktivitet

Utvalget vil også særlig peke på etterlevelse av kravene til beriking av revens og minkens nærmiljø. Utvalget er kjent med at det er et stort forbedringsbehov med hensyn til bruk av innretninger og objekter for økt utforskning og aktivitet for både rev og mink, både når det gjelder utskifting av dagens objekter, bruk av kjøttbein og forskning for nye innretninger og aktivitetsobjekter som i større grad tilfredsstiller artstypiske behov.

Dette er viktig for valpene, men også for avlsdyrene som gjerne ikke har berikende samvær og lek med andre dyr. I denne sammenheng er det på kort sikt viktig at helårig skjul til rev blir utformet i henhold til regelverket, slik at reven i det minste får et reelt gjemmested når dette kravet trer i kraft fra nyttår 2015.

Videre bør etterlevelse av kravet om det skal tas hensyn til pelsdyrenes artstypiske eteatferd, vies større oppmerksomhet gjennom forskning og utvikling av fôr som gir mer arbeid for dyrene. Enn så lenge er kjøttbein et godt eksempel på aktivitetsobjekt til rev som uansett kan brukes som et supplement til fôret, og som har den fordelen at det ikke trengs videre utredning for å tas i bruk. For mink er det i danske og canadiske studier påvist effekt av en rekke forskjellige objekter, herunder mindre finfordelt fôr og bitesnor51.

Sosiale relasjoner – mink

Utvalget ser med bekymring på hold av avvente minkvalper i større grupper. Som en videreføring fra den gamle forskriften, tillater den nye forskriften hold av mer enn to dyr sammen under forutsetning av at nødvendige tiltak iverksettes for å redusere konkurranse og aggresjon mellom dyr som holdes sammen. Dyr som ikke aksepterer hverandre, skal holdes atskilt.

Da minken er solitær og territorial, er den optimale gruppestørrelse for voksen mink at de går alene. Dette gjelder dog ikke i paringsperioden (mars) eller når tispen føder og dier sine valper fram til avvenning. I naturen vil minkvalpene gradvis forlate moren og søsknene i perioden fra juli til september52. Valpene har behov for søsknene for å leke og lære sosiale ferdigheter, som paringsatferd, og bør derfor ikke holdes alene. Den beste berikelse man kan gi en minkvalp er en annen minkvalp av motsatt kjønn. Da hanners territorium i naturen tilsynelatende ofte overlapper flere tisper, er det ikke overraskende at hanner og tisper som går parvis kun sjelden vil utvise voldsom aggresjon overfor hverandre. Den optimale gruppestørrelse og kombinasjon for minkvalper er derfor en hannvalp og en tispevalp hvor aggresjon er ytterst sjelden. Sår som krever behandling eller avlivning er sjeldne: typisk omkring 0,1 % i parvis innhusing og 1–2 % i grupper gjennom vekstsesongen, men kan være vesentlig høyere hvis noe går galt53. Andre kombinasjoner enn par øker risikoen for aggresjon mellom valpene, gir flere sår og skader på minkvalpene og flere bittmerker som kan ses på skinnene etter pelsing54. Jo flere mink som går sammen, jo flere bittmerker finner man. En nærliggende forklaring er at mink av samme kjønn vil være mer tilbøyelige til å kjempe om territoriet, som i oppdrett utgjøres av buret. Tidsmessig ses aggresjon og skader hyppigst i slutten av september. Dette passer med kamp om territoriet som forklaringsmodell, men dette er enda ikke undersøkt vitenskapelig.

Det er påvist høy arvbarhet av minkvalpers sosiale toleranse og evne til å gå i grupper, målt ved antallet bittmerker etter pelsing. Det er derfor teoretisk mulig å selektere mink som, i strid med deres naturlige atferd, vil være i stand til å gå sammen med andre mink av samme kjønn. Det er imidlertid vanskelig og arbeidskrevende å selektere mot bitemerker, og i praksis vil det neppe være mulig med hittil dokumenterte metoder. I stedet kan man selektere mot sår, som er korrelert til antall bitemerker55.

Overvektige dyr

Utvalget ser også med bekymring på næringens ønske om store skinn fra store dyr. Det er viktig å etterleve regelverket også på dette punkt, både hva gjelder avl for funksjonsfriske dyr og forebygging av overvekt, spesielt hos blårev.

Valpedødelighet hos rev

NPA opplyser at det enda ikke finnes tall og fakta på dette området56. Utvalget mener forskning på området vil kunne avdekke om høy valpedødelighet og eventuelt valpedrap fortsatt er et problem, og eventuelle årsaker slik at det kan iverksettes tiltak.

Alternativer til nettinggulv for revevalper før avvenning

Forskriften krever at det skal være et finmasket eller tett underlag mellom redekasse og fôringsplass når valpene begynner å komme ut av redekassen og så lenge det er hensiktsmessig. Dette er en minimumsløsning i mangel på dokumenterte gode løsninger for hele underlaget i buret for revevalpene fram mot avvenning. VKM etterlyste i sin rapport fra 2008 et passende dekke over nettingbunnen før avvenning, noe som vil bedre velferden for valpene. En enkel løsning med reduksjon av maskestørrelsen vil raskt skape hygieneproblemer og dermed andre velferdsutfordringer. I høringsbrevet oppfordret Mattilsynet næringen til snarlig å iverksette forsknings- og utviklingsarbeid for å finne gode løsninger på dette. Ved NMBU er det et pågående forskningsprosjekt om dette. Utvalget mener dette er et viktig steg for på kort sikt å bedre velferden for revevalper i nettingburene.

Forhold avdekket gjennom tilsyn

Utvalget vil også trekke fram forhold avdekket gjennom Mattilsynets tilsyn som har betydning for dyrevelferden. Dette gjelder særlig57:

• Økning i dyretallet som gjør det vanskeligere å sikre tilsyn med alle dyrene

• Betydningen av gode rutiner og systemer blant annet for å sikre at man fanger opp og behandler skader eller sykdom på dyr

• Innleid arbeidskraft som ikke, eller bare delvis, behersker norsk, benyttes i større grad enn tidligere

• Forbedringspotensiale med hensyn til dokumentasjon og journalføring innen næringen

Oppsummering

På bakgrunn av det ovenstående konstaterer utvalget at det nye regelverket danner grunnlag for bedre velferd, men at det fortsatt er velferdsutfordringer i dagens pelsdyrhold. Disse er for både rev og mink spesielt knyttet til dyrenes mulighet til utforskning og variert aktivitet. Utvalget vil peke på at det fortsatt er utfordringer knyttet til pelsdyrenes tillitsfullhet overfor mennesker. Til tross for et tilstrekkelig regelverk, ser utvalget med bekymring på problemet med store og overvektige blårev med de dyrevelferdsmessige følger det har. Utvalget peker også på problemer med hold av minkvalper i større grupper.

7.3 Betydningen av formålet ved vurdering av pelsdyrhold

Ovenfor er dyrevelferden i pelsdyrholdet behandlet. Et annet sentralt dyreetisk spørsmål rundt pelsdyrhold er hvilken etisk betydning formålet med dyreholdet har. Rapporten Image of fur-farming in Europe fra Ipsos Public Affairs58, underbygger at formålet med dyreholdet tillegges etisk relevans. Rapporten viser at det for mange er forskjell på om dyr holdes for å bli til mat, for medisinsk forskning eller for skinn eller pels. Problemstillinger knyttet til formålet med pelsdyrhold er også behandlet av blant annet Landbruksdepartementets etikkutvalg (nå Rådet for dyreetikk) i dets uttalelse om pelsdyrhold fra oktober 199459, Det Dyreetiske Råd i Danmarks uttalelse om pelsdyrproduksjon fra januar 200360 og i Pälsdjursnäringsutredningen i Sverige61.

Pelsdyrhold innebærer som annet husdyrhold at dyrene holdes for menneskets formål. For den enkelte oppdretter kan det sies at formålet som ved annet husdyrhold, er å skaffe seg en inntekt, men ut fra bruken av dyrene og produktene er formålet å produsere pels som omsettes for å benyttes til klær og utsmykning. For de fleste anvendelser av pels finnes det alternative materialer som fungerer i hvert fall nesten like godt, og funksjonen til pelsplagg er dermed i stor grad å tilfredsstille menneskers behov for ekte vare, utsmykking, luksus eller å markere status. Den etiske innvendingen kan antakelig formuleres som at formålet er unødvendig og ikke forsvarer dyreholdet og den belastning dyrene påføres. I The Ethical Case Against Fur Farming, som er en uttalelse fra en internasjonal gruppe av akademikere, formuleres dette slik:

«Fur farming fails a basic test of moral necessity. It is wholly unjustifiable to subject animals to prolonged suffering for trivial ends, such as fur coats or fashion accessories. Fur is a non-essential luxury item.»62

I Storbritannia er det vedtatt et forbud mot hold av dyr med hovedformål om å avlive dem for pelsens skyld63. Dette er et eksempel på lovgivning fra et annet land som forbyr dyrehold ut fra en moralsk vurdering av formålet. Følgende begrunnelse ble gitt for Regjeringens forslag da det ble framsatt:

«Morality is important when it comes to the treatment of animals. I shall repeat our view on the morality of fur farming. Fur farming is not consistent with a proper value and respect for animal life. Animal life should not be destroyed in the absence of a sufficient justification in terms of public benefit. Nor should animals be bred for such destruction in the absence of sufficient justification. That is the essence of our argument for applying morality to a Bill of this kind, and for justifying it under article 30 of the EU regulations.»64

Den britiske lovgivningen innebærer at formålet med pelsdyrproduksjon settes i en særstilling framfor kjøtt eller andre formål med dyrehold.

I en nærmere vurdering av hvilke etisk relevante forskjeller det er mellom formålet ved pelsdyrhold og hold av husdyr som slaktes for å bli til mat, må det likevel sies at innvendingen om at produktet er unødvendig også kan gjøres gjeldende for hold av slaktedyr som ellers aksepteres i samfunnet. Det kan således sies at det finnes erstatninger til kjøtt som mat, og at mennesker ikke trenger å spise kjøtt – i hvert fall ikke i de mengder som er vanlig i dag. I enda større grad kan det antakelig sies at dersom en har innvendinger mot formålet med pelsdyr, vil man også måtte stille spørsmål ved om formålet med konkurransedyr, nemlig sport og spill, er akseptabelt. Det kan altså synes vilkårlig uten videre å sette formålet med nettopp pelsdyr i en særstilling.

For dyret selv og dets velferd, har det heller ingen betydning hva det faktisk brukes til etter at det er avlivet. En vurdering av formålet er altså en vurdering av menneskets beveggrunner og ikke en vurdering ut fra dyrenes perspektiv.

Betydningen av formålet kan også ses i sammenheng med graden av dyrevelferd. Enkelte vil kunne hevde at å holde dyr bare for pelsens skyld er mer forkastelig dersom dyrene led i sin levetid, eller at å holde dyr bare for pelsens skyld krever en særskilt høy dyrevelferd som «kompensasjon» for formålet.

Etter dette kan hovedposisjonene med hensyn til formålets betydning være følgende:

• Ut fra en dyreetisk synsvinkel er det ikke ut fra formålet avgjørende forskjell mellom ulike husdyrproduksjoner. Pelsdyrhold er derfor like akseptabelt som andre husdyrproduksjoner dersom dyrevelferden er tilstrekkelig høy

• Ut fra en dyreetisk synsvinkel atskiller formålet seg fra formålene med annen husdyrproduksjon idet pels er et unødvendig produkt. For at pelsdyrhold skal være akseptabelt kreves derfor et høyere nivå av dyrevelferd enn i andre husdyrproduksjoner

• Ut fra en dyreetisk synsvinkel er formålet med pelsdyrhold uakseptabelt, eller nytten av pelsproduktene er ikke tilstrekkelig stor til å rettferdiggjøre en produksjon hvor det stilles spørsmål ved dyrevelferden, og pelsdyrproduksjon bør derfor avvikles

Det er en politisk vurdering om kjennetegn ved formålet bør ligge til grunn for et lovforbud mot en næring. Til dette spørsmålet nevnes at det i Norge ikke finnes noen alminnelig regulering av for hvilke formål det er tillatt å holde dyr. Dette henger sammen med at kravene til dyrevelferd gjelder alle dyr som omfattes av dyrevelferdsloven, slik at alle skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det finnes likevel et unntak der det settes grenser for bruken av dyr ut fra de formål som bruken skal oppnå. For forsøksdyr er det fastsatt at disse bare kan anvendes til forsøk etter en tillatelse, og at tillatelse ikke kan gis dersom formålet kan oppnås uten bruk av dyr, eller hvis dyrene kommer i fare for å bli utsatt for unødige påkjenninger og belastninger, jf. dyrevelferdsloven § 13. Etter forskrift om forsøk med dyr § 8 er det blant annet vilkår om at forsøk med dyr ikke må finne sted med mindre det dreier seg om ervervelse av kunnskap som tar berettigede samfunnsmessige eller vitenskapelige hensyn, og at det ved forsøk som antas å påføre dyret smerte, og der formålet med forsøket er til hinder for at det kan benyttes bedøvelse eller smertestillende midler, må stilles særskilte krav til forsøkets vitenskapelige eller praktiske nytteverdi.

Det er langt mer vidtgående å lovfeste et forbud enn å bare gjøre en etisk vurdering. Det nevnes at på områder som ikke er lovregulert er det opp til ulike aktører selv å gjøre etiske valg. Når det gjelder bruk av pels, kan butikkjeder og forbrukere selv velge om de vil støtte næringen ved å selge, kjøpe og bruke dens produkter.

Spørsmålet om formålets etiske betydning kan reises for alle dyrehold og ikke bare for pelsdyr.

7.4 Påvirkning på naturmangfold og miljø

Produksjonen av pels har gjennomgått en utvikling på mange områder siden den startet opp. Påvirkningene næringen kan ha på naturmangfold og miljø vil kunne frambringe etiske spørsmål. Særlig viktig er skadevirkningene på naturmangfoldet, som er forklart i kapittel 5.

Når det gjelder miljøforurensning, kan blant annet bereding av pels medføre utslipp av miljøskadelige kjemikalier65. Langtransport av pels og pelsproduktene i fly og kjøretøy til blant annet Kina for å gjennomgå bereding og videre produksjonsprosess66, har også et miljøaspekt. Kina, som er et av de største landene innen bereding av pels, vurderer å innføre miljøskatt på næringen67.