For å kjøpe fiskefartøy kreves ervervstillatelse etter deltakerloven for alle fartøy som nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst. Kun personer med en viss aktivitet i fiske får adgang til å erverve fiskefartøy.

Bestemmelse i enkelte torsketråleres konsesjonsdokument om at det skal drives foredlingsvirksomhet i regi av en bestemt bedrift.

Bestemmelse innført ved forskriftsendring i 2007 om at minst 70 pst. av mottatt leveringspliktig råstoff skal bearbeides ved fiskeindustribedriften.

En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov. Bærekraftig utvikling er et normativt begrep, som det ikke nødvendigvis er enighet om i alle sammenhenger. Det kan oppfattes som en moralsk regel for hvilke hensyn som må tas overfor menneskelige aktiviteter, som har innvirkning på nålevende og fremtidige generasjoners mulighet for forbruk og livsutfoldelse.

Dersom summen av fartøyenes kvoter tilsvarer gruppekvoten, omtales det enkelte fartøys kvote som fartøyskvote. Gir i praksis en garanti for at fartøyet i løpet av året kan fiske dette kvantumet.

Det kvantum som fartøyene i en reguleringsgruppe samlet har anledning til å fiske av et visst fiskeslag. Innenfor en gruppekvote kan det være fritt fiske for det enkelte fartøy til gruppekvoten er tatt, eller gruppekvoten kan være fordelt mellom fartøyene som fartøykvoter eller maksimalkvoter.

I hovedsak fiskefartøy over 28 meter, med konsesjon.

Forkortelse for Hotell-Restaurant-Catering, dvs. tilberedning og servering av mat og drikke.

Se kap. 4

Se kap. 4

Garn, line, snurrevad og juksa. Også kalt passive redskaper. Fartøy som fisker med slike redskap omtales som konvensjonelle fartøy.

I hovedsak fiskefartøy med deltakeradgang og hjemmelslengde under 28 meter (og lasteromsvolum under 500 m³).

Pålagte enkeltvedtak for fartøy som ble tildelt torsketrålkonsesjon med dispensasjon fra deltakerlovens aktivitetskrav – gjerne til fiskeindustribedrifter. Innført ved Forskrift av 12. september 2003, for å «sikre anlegg som bearbeider fiske stabil råstofftilførsel», og omfatter 80 pst. av et fartøys fangst av torsk og 60 pst. av hyse. Gjelder for 20 av 37 torsketrålere (sommer 2014).

Dersom summen av fartøyenes kvoter er større enn gruppekvoten, omtales det enkelte fartøyets kvote som en maksimalkvote. Det gir ingen garanti for at fartøyet får fiske dette kvantumet, idet fisket stanses når gruppekvoten er fisket opp. Innebærer således konkurranse mellom fartøyene om kvantum, men mindre konkurranse enn dersom fisket er fritt innenfor en gruppekvote.

Konsesjonsavgrensningssystem innført i 2005. Står for maksimalt tillatt biomasse, dvs. at tillatelsen er avgrenset gjennom hvor mange kilo fisk oppdretter kan ha stående i sjøen til enhver tid. I 2014 er MTB-grensen på 780 tonn per konsesjon (945 tonn i Troms og Finnmark).

Oppstår når motstridende hensyn/mål gjøres gjeldende for et saksfelt samtidig, uten at det er etablert enighet om hvordan de skal veies mot hverandre.

Differansen mellom summen av maksimalkvotene og gruppekvoten. Uttrykkes i prosent av gruppekvoten: Om summen av maksimalkvoter er 13 000 tonn og gruppekvoten er 10 000 tonn er overreguleringen på 30 pst.

Se kap. 4

Avkastning ut over det normale for arbeidskraft og kapital på grunn av utnyttelse av en naturressurs. Det som er igjen av inntekten når alle innsatsfaktorer, verdsatt etter deres alternative verdi, er trukket fra. Også kalt grunnrente. En grunnrente-/ressursrenteskatt er en skattlegging av ressursrenten.

Forslag for å få mer fleksibilitet i produksjonen vet at MTB-grensen er regnet ut som et rullerende 12 måneders gjennomsnitt. Betyr at en i perioder kan være over MTB-grensen og i andre perioder under.

Summen av forventninger og krav som gjøres gjeldende for en sektor, inkludert hvordan motstridende hensyn skal avveies mot hverandre. Er bare unntaksvis et formelt dokument, mer en sosial institusjon.

Brukes om de minste gruppene i kystflåten, vanligvis under 15 meter.

Foredling, distribusjon og markedsføring av sjømat utover primærproduksjon i fiske og oppdrett.

Fiskeri, akvakultur og sjømatindustri (også kalt fiskeri- og havbruksnæringen).

Gjeldende for kystflåten fra 2003 og for havfiskeflåten fra 2005. I det alt vesentlige som den tidligere enhetskvoteordningen i havfiskeflåten, men uten forhåndsbestemt tidsbegrensning. I strukturkvoteordningen for kystflåten skjer det en avkorting på 20 pst. av kvoten for det fartøyet som tas ut av fiske, mens 80 pst. tildeles som enhetskvote. Strukturkvoteordningen ble endret av Regjeringen Stoltenberg II i 2007 hvor det etter en strukturpause ble innført tidsbegrensede strukturkvoter på henholdsvis 20 år for nye og 25 år for allerede tildelte strukturkvoter regnet fra og med 2008.

Subsidier gis av myndighetene og begunstiger spesifikke aktører. De kan grupperes i tre hovedkategorier 1) direkte støtte til produsenter eller konsumenter, 2) tilbud av varer og tjenester under markedspris og 3) reguleringer som medfører overføring av verdi fra en gruppe til en annen. I WTO-sammenheng foreligger det en subsidie dersom det foreligger et økonomisk tilskudd (fra en regjering eller et offentlig organ) som gir mottakeren en fordel.

En kjede med bedrifter som leverer et produkt eller en tjeneste til et sluttmarked, hvor hvert ledd har en unik verdiskapende produksjons-/distribusjonsaktivitet. Bedriftene eller produksjonsaktivitetene nær sluttmarkedet betegnes gjerne som «nedstrøms», mens aktivitetene knyttet til, eller nær, råstoffet betegnes som «oppstrøms». I sjømatverdikjeder er fiskeri og oppdrett oppstrøms, mens dagligvare er nedstrøms. Transaksjonene mellom bedriftene i verdikjeden kan være organisert på ulike vis, fra spotmarkeder via kontrakter til vertikal integrasjon. Bedriftene i verdikjeden leverer ikke bare produkter, men overfører også informasjon til hverandre om markeder, produkter, innsatsfaktorer, teknologi og reguleringer.

Se kap. 4

Når etterfølgende produksjons- og distribusjonsaktiviteter i en verdikjede organiseres internt i et selskap.

Refererer til organisering og koordinering av ulike ledd i verdikjeden med hensyn til produsert kvantum, produktkvalitet og timing av leveranser. Det er en rekke former for vertikal koordinering med åpne spotmarkeder og vertikalt integrerte selskap som to ytterligheter, og kontrakter som mellomløsninger.

Organiseringen av den økonomiske aktiviteten i næringer og verdikjeder, internt i selskap og i transaksjoner mellom selskap. Dette omfatter selskapenes valg mellom å ha aktiviteter og produksjon internt i selskapet eller kjøpe disse i markedet. Økonomisk organisering inkluderer også valg av horisontal organisering – produksjonsskala og organisering i en eller flere fysiske bedrifter av produksjon i samme ledd i verdikjeden, samt lokalisering av disse. Valg av form for vertikal koordinering i verdikjeden, fra spotmarkeder til vertikal koordinasjon, ligger i selskapenes handlingsrom for økonomisk organisering.