NOU 2017: 10

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2017

Til innholdsfortegnelse

1 Lønnsutviklingen i senere år

  • Årslønnsveksten fra 2015 til 2016 er beregnet til 2,0 prosent for industriarbeidere og til 2,2 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten i industrien samlet er beregnet til 1,9 prosent, som en følge av at funksjonærandelen gikk ned fra 2015 til 2016. Årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området ble anslått til 2,4 prosent ved hovedoppgjøret i 2016. I NHO-området er lønnsveksten for arbeidere fra 2015 til 2016 beregnet til 1,5 prosent i hotell og restaurantvirksomhet, 1,8 prosent i oljevirksomhet, 1,6 prosent i transportsektoren og til 2,6 prosent for ansatte i byggevirksomhet.

  • Årslønnsveksten i Virke-bedrifter i varehandelen fra 2015 til 2016 er beregnet til 2,5 prosent. I finanstjenester er lønnsveksten beregnet til 2,5 prosent. For ansatte i kommunene er lønnsveksten beregnet til 2,5 prosent. I Spekter-bedrifter utenom helseforetakene var årslønnsveksten 2,4 prosent og i helseforetakene 2,0 prosent. Forskjøvet virkningstidspunkt for lønnstillegg i helseforetakene for ansatte i konflikt trakk ned lønnsveksten med 0,4 prosentpoeng. For ansatte i staten er lønnsveksten beregnet til 2,4 prosent.

  • Sett over den siste femårsperioden er lønnsutviklingen svært parallell mellom de største forhandlingsområdene med en gjennomsnittlig årlig vekst på noe i overkant av tre prosent.

  • For lønnstakere under ett viser nasjonalregnskapet en vekst i gjennomsnittlig årslønn fra 2015 til 2016 på 1,7 prosent. Endringer i fordelingen av lønnstakere mellom næringer med ulikt lønnsnivå bidro til å trekke ned samlet lønnsvekst med 0,4 prosentpoeng. I tillegg har strukturendringer innad i næringer påvirket lønnsutviklingen, spesielt i industri og oljenæringer.

  • Utvalget har beregnet lønnsoverhenget til 2017 til 1,1 prosent for industriarbeidere og for industrifunksjonærer. For ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen er overhenget beregnet til 0,9 prosent, og for ansatte i finanstjenester til 0,9 prosent. For ansatte i kommunene er overhenget beregnet til 0,9 prosent. For ansatte i staten er overhenget beregnet til 1,5 prosent. I Spekter-området er overhenget til 2017 beregnet til 0,6 prosent i virksomheter utenom helseforetakene og til 1,6 prosent i helseforetakene.

  • Gjennomsnittslønn for administrerende direktører i næringsvirksomhet økte med 2,1 prosent fra september 2015 til samme tidspunkt i 2016. For administrerende direktører i utvinning av råolje og naturgass inkl. tjenesteyting falt gjennomsnittslønnen med 8,7 prosent. For toppledere i offentlig forvaltning økte gjennomsnittslønnen med 4,7 prosent.

  • Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble redusert blant industrifunksjonærer i NHO-bedrifter, for ansatte i kommunene og i Spekter-området, mens det var mindre endringer i andre forhandlingsområder.

  • For alle ansatte under ett ble lønnsforskjellene redusert fra 2015 til 2016. I 2016 utgjorde den gjennomsnittlige lønnen for kvinner 87,6 prosent av den gjennomsnittlige lønnen for menn for alle heltidsansatte per september. For heltids- og deltidsansatte samlet var kvinners lønn 86,1 prosent av menns lønn.

  • Fra 2015 til 2016 er lønnsspredningen målt ved Gini-koeffisienten uendret for kvinner og redusert for menn. Også samlet ble lønnsforskjellene redusert siste år, mens de økte over tiårsperioden 2006 til 2015.

1.1 Innledning

Beregningsutvalget legger i dette kapitlet fram statistikk og beregninger over lønnsutviklingen fra 2015 til 2016 for hovedgrupper av lønnstakere. Det gis dessuten tall for lønnsoverhenget til 2017 for ulike grupper. I kapitlet gis det også en oversikt over lønnstilleggene i 2016 i en del tariffområder. En mer detaljert oversikt over resultatene av lønnsoppgjør i 2016 gis i vedlegg 1.

I 2015 var det overgang til et nytt elektronisk system for bedrifters rapportering av lønn (A-ordningen). Årslønnsveksten i 2016 kan dermed beregnes på grunnlag av to hele årganger med nytt datagrunnlag og månedlige data. For arbeidere og funksjonærer i NHO-bedrifter er det nye datagrunnlaget tatt i bruk fullt ut og det er utviklet en ny beregningsmetode for årslønnsvekst. For andre områder er også data fra A-ordningen brukt, men med samme tellingstidspunkter som før. Unntaket fra dette er KS og Spekter øvrige bedrifter, der organisasjonene har egne data. Se boks 1.1 og nærmere omtale i vedlegg 2.

Boks 1.1 A-meldingen – nytt datagrunnlag for lønnsstatistikk

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til lønnsstatistikken basert på opplysninger fra A-ordningen som omfatter alle arbeidsgivere både for privat og offentlig sektor. A-ordningen er en samordnet rapportering av lønns- og ansettelsesopplysninger til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå regulert av a-opplysningsloven. Data blir innhentet elektronisk fra Skatteetaten ved Etatenes fellesforvaltning (EFF).

Alle arbeidsgivere som har betalt ut lønn, kontantytelser eller naturalytelser må levere a-melding. Datamaterialet omfatter dermed alle ansatte i alle foretak med rapporteringsplikt til de nevnte forvaltningsorganene. A-meldingen rapporteres månedlig og omfatter alle kontant- og naturalytelser samt utgiftsgodtgjørelser.

For å sikre god sammenheng til tidligere statistikk, er innholdet i avtalt månedslønn og månedslønn det samme som tidligere.

For beregninger av årslønnsvekst fra 2014 til 2015 ble det nye datagrunnlaget i 2015 sammenliknet med utvalgsbasert tradisjonell lønnsstatistikk fra 2014. Se nærmere omtale av dette i vedlegg 2.

Nå foreligger det to hele årganger med månedlige data fra A-ordningen som grunnlag for beregning av årslønnsveksten fra 2015 til 2016. Det betyr at metoder for beregning av årslønn ikke lenger er bundet av begrensningene som lå i den gamle årslønnsstatistikken med ett tellingstidspunkt. Utvalget ønsker å utnytte at A-ordningen både er en fulltelling og gir hyppigere informasjoner om lønns- og arbeidsforhold, dvs. at en benytter data for flest mulig av årets måneder for å beregne årslønn, årslønnsvekst og lønnsoverheng.

For arbeidere og funksjonærer i NHO-bedrifter er det nye datagrunnlaget tatt i bruk fullt ut og det er utviklet en ny beregningsmetode for årslønnsvekst, jf. boks 2.1 i vedlegg 2. Flere andre forhandlingsområder har tatt data fra A-ordningen i bruk, men med samme tellingstidspunkter som før. Unntaket fra dette er KS og Spekter øvrige bedrifter, der organisasjonene har egne data.

1.1.1 Lønnsutviklingen for hovedgrupper i forhandlingsområdene

Tabell 1.1 viser at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2015 til 2016 er beregnet til 2,0 prosent for industriarbeidere og 2,2 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten samlet i industrien i NHO-bedrifter er beregnet til 1,9 prosent. På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området anslått til 2,4 prosent ved hovedoppgjøret i 2016. Både strukturendringer og lavere generell lønnsvekst har redusert den gjennomsnittlige lønnsveksten samlet i industrien fra 2015 til 2016. Reduksjonen i sysselsettingen har vært noe sterkere for industrifunksjonærer med gjennomgående høyere lønn enn industriarbeidere i perioden. Dette er årsaken til at vektet lønnsvekst i industrien samlet sett er lavere enn veksttallene isolert for henholdsvis industriarbeidere og industrifunksjonærer tilsier.

Årslønnsveksten i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 2,5 prosent. I finanstjenester er lønnsveksten beregnet til 2,5 prosent. For ansatte i kommunene er lønnsveksten beregnet til 2,5 prosent. Årslønnsveksten i helseforetakene i Spekter-bedrifter er beregnet til 2,0 prosent. Som en følge av konflikten i helseforetakene i 2016 ble virkningstidspunktet for lønnstillegg for ansatte i konflikt forskjøvet, og dette bidro til å trekke ned lønnsveksten med 0,4 prosentpoeng. For øvrige Spekter-bedrifter er årslønnsveksten i 2016 beregnet til 2,4 prosent. For ansatte i staten er årslønnsveksten beregnet til 2,4 prosent.

I de største forhandlingsområdene anslår Beregningsutvalget årslønnsveksten fra 2015 til 2016 til 2,3 prosent i gjennomsnitt, beregnet som gjennomsnittet av årslønnsveksten innen hvert område i tabell 1.1 vektet med antall årsverk. Utvalget vil revurdere beregningsmetoden til neste rapport. Til sammen utgjør ansatte i disse gruppene om lag 40 prosent av alle lønnstakerårsverk i 2016. Beregningene av årslønn og lønnsvekst i tabell 1.1 bygger på lønnsstatistikk for de enkelte gruppene, og på opplysninger om lønnstillegg og reguleringstidspunkter i de enkelte år, se vedlegg 2 for nærmere beskrivelse av lønnsbegreper og grunnlaget for beregningene. Fra og med 2015 er datagrunnlaget for lønnsstatistikken basert på a-meldingen, se boks 1.1.

Årslønnsveksten falt i alle områder etter 2008 mens den tok seg noe opp igjen i 2011, jf. tabell 1.1. I årene 2012 til 2016 falt lønnsveksten igjen. Vi må langt tilbake for å finne en like lav lønnsvekst som i 2016. Nominell lønnsvekst og reallønnsvekst for Norge siden 1970 vises i vedlegg 5.

Lønnsutviklingen for en gruppe kan være påvirket av flere forhold som f.eks. endring i kvalifikasjoner/utdanning blant arbeidstakerne, endringer i stillingsstruktur, forskyvninger i sysselsatte og timeverk mellom bransjer/bedrifter med ulikt lønnsnivå, endret omfang av skiftarbeid eller endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken (f.eks. endringer i sysselsettingen etter aldersgrupper, endret omfang av arbeidsinnvandring og endringer i andelen menn/kvinner). Utvalget vil peke på at forskjeller i lønnsutviklingen mellom ulike grupper/næringer kan skyldes ulik grad av slike strukturendringer. Særlig gjelder dette over en så lang tidsperiode som i tabell 1.1. Lønnsutviklingen i NHO-bedrifter i industrien i 2016 er nærmere omtalt i avsnitt 1.2.1–1.2.4.

Tabell 1.1 Årslønnsvekst fra året før i prosent for noen store forhandlingsområder. Per årsverk

NHO-bedrifter i industrien

Kommuneansatte

Spekter-bedrifter

Industri i altIndustri- arbeidereIndustri-funksjonærerVirkebedrifter i varehandel1Finanstjenester2Offentlig forvaltning3Statsansatte4Kommune-ansatte i alt5UndervisningsansatteØvrige ansatte Helsefore- takene7Øvrige bedrifter
20075,35,5 5,7 5,05,54,95,14,83,65,3

4,95,3
20086,15,7 6,3 4,47,76,76,76,7 5,7 7,1

6,56,2
20094,283,984,581,880,584,64,4 4,6 4,44,7

5,14,0
20104,13,6 4,3 3,65,53,74,53,7 3,6 3,7

3,53,5
20114,6 4,4 4,7 3,64,84,24,24,34,3 4,3

4,04,1
20124,24,14,13,33,44,04,14,14,04,1

3,7 4,2
20133,93,5 4,3 4,06,13,73,53,7 3,2 3,9

3,83,6
20143,3 3,03,2 3,53,23,33,4 3,262,363,76

3,43,3
20152,52,5 2,5 3,34,33,12,83,363,963,26

2,7 2,7
20161,92,02,22,52,52,42,42,52,52,5

2,0102,4
2006–201126,825,328,219,826,326,527,526,523,527,7

26,425,3
Gj. sn. per år4,94,65,13,74,84,85,04,84,35,0

4,84,6
2011–201616,816,017,417,721,017,517,318,016,918,6

16,617,3
Gj. sn. per år3,23,03,33,33,93,33,23,43,23,5

3,13,2
Årslønn 2016, per årsverk582 000452 500727 800516 500561 400489 500540 400

473 900

549 100504 100
Årslønn 2016, heltidsansatte494 500631 100

Antall årsverk 2016164 10086 90077 20054 700924 2009637 200151 100379 90089 200290 700

106 20054 500

1 Lønnsveksttallene er for heltidsansatte.

2 Heltidsansatte i medlemsvirksomheter (arbeidsgivermedlemmer) i Finans Norge utenom ledere. Det er utarbeidet en revidert tidsserie for finanstjenester. Se nærmere omtale i vedlegg 2. Endringer i bonusutbetalinger påvirker lønnsveksten i enkelte år.

3 Et vektet gjennomsnitt av veksttallene for statsansatte, kommuneansatte og ansatte i helseforetakene. Antall årsverk i hver gruppe er brukt som vekter.

4 Eksklusiv de statlig eide helseforetakene. Fra og med 2015 er datagrunnlaget basert på A-ordningen. Årslønnsveksten i 2016 for gruppene på avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat er beregnet til 2,2 prosent. Årslønnsveksten for gruppene på avtalen med Akademikerne er beregnet til 2,5 prosent. Utvalget viser for øvrig til nærmere omtale i mars-rapporten 2017 fra Statistikk- og beregningsutvalget i staten (SBU).

5 Omfatter ansatte i kommunene, fylkeskommunene og andre virksomheter som er medlemmer i KS, herunder bedriftsmedlemmer. Tallene omfatter også stillinger med hovedsakelig lokal lønnsdannelse og undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse.

6 For ansatte i konflikt i 2014 ble virkningstidspunkter forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2014 ned med 0,2 prosentpoeng i hele kommunesektoren og med 0,9 prosentpoeng for undervisningsansatte. Konflikten har trukket opp årslønnsveksten i 2015 for kommuneansatte med 0,2 prosentpoeng og for undervisningsansatte med 0,9 prosentpoeng. For øvrige ansatte ble ikke årslønnsveksten påvirket.

7 Beregnet på Spekters tallmateriale fram til og med 2009, og fra 2010 beregnet på tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå.

8 Lønnsveksten fra og med 2008 er etter ny næringsstandard, se vedlegg 2 NOU 2015: 6. Sammenliknet med veksten fra 2007 til 2008 og tidligere år, vil det være et brudd i tidsserien.

9 Heltidsansatte.

10 For ansatte i konflikt i 2016 ble virkningstidspunktet forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2016 ned med 0,4 prosentpoeng.

Kilde: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget, Beregningsutvalget og KS.

1.1.2 Lønnsutviklingen samlet og i enkelte næringer

Tabell 1.2 viser beregnet gjennomsnittlig lønnsutvikling for alle grupper etter nasjonalregnskapet og etter lønnsstatistikken, og etter lønnsstatistikken for tre hovedsektorer:

  • Ansatte i industrien1

  • Ansatte i varehandel

  • Ansatte i offentlig forvaltning

Beregningene av årslønnslønnsvekst basert på nasjonalregnskapet og i de største forhandlingsområdene har med etterbetalinger av lønnstillegg. I beregningen til Statistisk sentralbyrå på grunnlag av lønnsstatistikken er det de faktiske utbetalinger uavhengig av virkningsdato som legges til grunn.

Tabell 1.2 Årslønnsvekst1 fra året før i prosent for alle grupper og for tre hovedsektorer i økonomien.

Lønnsstatistikken

Nasjonalregnskapet

Alle grupper

Industrien

Varehandel2

Offentlig forvaltning

2007

5,4

4,9

5,9

2008

6,3

6,6

4,3

2009

4,2

4,23

3,03

2010

3,7

3,64

2,94

2,94

2011

4,2

4,1

4,6

3,6

4,5

2012

4,0

4,0

4,6

3,2

4,2

2013

3,9

3,9

3,7

3,4

3,8

2014

3,1

3,0

2,8

1,6

3,5

2015

2,8

2,8

2,5

3,2

2,9

2016

1,7

1,7

1,5

2,8

2,2

2006–2016

46,9

45,5

39,5

Gj. sn. per år

3,9

3,8

3,4

2011–2016

16,5

16,4

16,0

15,0

17,7

Gj. sn. per år

3,1

3,1

3,0

2,8

3,3

Årslønn 2016, per årsverk

528 600

524 600

538 200

468 900

507 500

Årslønn 2016, heltidsansatte5

-

554 900

557 600

511 100

1 Populasjonen og beregningsmetoder er forskjellig fra det som brukes i tabell 1.1. Lønnsveksten er per årsverk etter nasjonalregnskapet og for «Alle grupper». For varehandel og for alle bedrifter i industrien er lønnsveksten for heltidsansatte fram til og med 2009, men per årsverk i årene etterpå.

2 Inklusive motorkjøretøytjenester.

3 Lønnsveksten fra og med 2009 er etter ny næringsstandard. Sammenliknet med veksten fra 2007 til 2008 og tidligere år, vil det være et brudd i tidsserien. Omtale av ny næringsstandard er gitt i vedlegg 2 i NOU 2015: 6.

4 Lønnsveksten er fra og med 2010 beregnet av Statistisk sentralbyrå på grunnlag av lønnsstatistikk (strukturstatistikk) og informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen.

5 Beregnet på grunnlag av Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk for alle ansatte, som er en sammenstilling av de næringsvise lønnsstatistikkene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Tabell 1.2 viser at samlet fra 2006 til 2016 var lønnsveksten i industrien i alt noe høyere enn i varehandel totalt. Lønnsveksten i industribedrifter i alt har i denne perioden vært om lag den samme som for NHO-bedrifter i industrien, jf. tabell 1.1. Imidlertid har lønnsveksten for disse to gruppene vært noe forskjellig i de enkelte år.

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall for 2016, har Statistisk sentralbyrå beregnet veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2015 til 2016 for lønnstakere under ett til 1,7 prosent. Dette er noe mindre enn lønnsveksten innenfor hvert av forhandlingsområdene i tabell 1.1. Et viktig moment er at sysselsettingen har falt mest i næringer med lønnsnivå over gjennomsnittet, og økt mest i næringer med lønnsnivå under gjennomsnittet. Ifølge Statistisk sentralbyrå bidro endringer i fordelingen av lønnstakere på tvers av næringer til å trekke ned den samlede lønnsveksten med 0,4 prosentpoeng. Strukturendringer knyttet til industri og oljenæringer trakk noe mer ned enn dette. Se også boks 1.2.

Boks 1.2 Strukturendringer påvirker veksten i gjennomsnittslønn

Norsk økonomi er i omstilling. Lønnsutviklingen kan dermed være mer påvirket av strukturendringer enn vanlig, dvs. endringer i gjennomsnittslønn som skyldes endret sammensetning av sysselsettingen. Tilgang og avgang av ansatte med ulik lønn bidrar til dette, men også ulik sysselsettingsutvikling mellom næringer med forskjeller i lønnsnivå.

Strukturendringene innad i en næring kan bidra til forskjeller i lønnsutviklingen mellom to tellingstidpunker for alle personer og for personer som var sysselsatt i næringen på begge tidspunkter («samme person»). Tabellen under viser at ansatte i industri i alt hadde en vekst i gjennomsnittlig avtalt lønn på 1,7 prosent fra september 2015 til september 2016, mens veksten var 2,3 prosent for personer som var ansatt på begge tidspunkter. Figur 1.1 viser at gjennomsnittlig lønnsvekst for alle personer som var ansatt i begge år var 3,1 prosent, både i privat og offentlig sektor.

Lønnsutviklingen mellom ulike næringer kan skyldes ulik grad av strukturendringer. For eksempel var det en stor netto nedgang i antall ansatte i maskinindustri fra 2015 til 2016, mens det var en mindre netto endring i næringsmiddelindustri mv. Siden lønnsnivået i maskinindustri ligger over gjennomsnittet for alle lønnstakere i industrien bidrar nedgangen i sysselsetting isolert sett til å redusere gjennomsnittlig lønn for industrien samlet i 2016 og dermed til å dra ned lønnsveksten fra 2015 til 2016. Siden veksten i avtalt lønn i maskinindustri var lav (og det var en nedgang i samlet lønn) bidrar det også til å dra ned samlet lønnsvekst i industrien i alt.

Tabell 1.3 Lønnsutviklingen i industrien og i to industrinæringer fra september 2015 til september 2016, for alle ansatte og for ansatte begge år1

Lønnsvekst 2015–2016 i prosent

Antall

Alle

Ansatte i industrien begge år

2015

2016

I alt

Avtalt

I alt

Avtalt

Industri i alt

220 319

211 367

1,4

1,7

2,1

2,3

– Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri

48 855

49 493

2,1

2,5

3,5

3,1

– Maskinindustri

21 932

17 876

-0,6

1,3

-0,9

1,2

1 Ansatte begge år er personer som er observert i Industrien i september i både 2015 og 2016, men ikke nødvendigvis i samme bedrift/foretak eller med samme stillingsprosent.

Figur 1.1 viser at dersom sysselsettingen holdes uendret fra 2015 var lønnsveksten 2,0 prosent for alle ansatte. Figuren viser også at sammensetningseffektene er større i privat sektor sammenliknet med offentlig sektor.

For 2016 samlet trakk sammensetningseffekter mellom næringer ned årslønnsveksten med 0,4 prosentpoeng i økonomien som helhet (beregninger i Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2017, foreløpig rapport). Dette er noe høyere enn beregningen på 0,3 fra Statistisk sentralbyrå, Økonomiske analyser 1/2017, boks 2.5. Dette skyldes at aggregeringsnivået for beregningene i denne rapporten er mer detaljert sammenliknet med beregningene i Økonomiske analyser.

Figur 1.1 Vekst i gjennomsnittlig lønn fra september 2015 til september 2016 for alle ansatte, for alle ansatte justert for sammensetningseffekter og for samme personer1. Hele økonomien og etter sektor

Figur 1.1 Vekst i gjennomsnittlig lønn fra september 2015 til september 2016 for alle ansatte, for alle ansatte justert for sammensetningseffekter og for samme personer1. Hele økonomien og etter sektor

1 Med samme personer menes at personen er observert i samme næring i september i både 2015 og 2016, men personen er ikke nødvendigvis i samme bedrift/foretak eller har samme stillingsprosent.

Boks 1.3 Beregning av årslønnsvekst i forhandlingsområder versus beregning av årslønnsvekst for næringsområder i privat sektor

Generelt

Med utgangspunkt i lønnsstatistikken brukes det litt forskjellige prinsipper for beregning av årslønnsvekst i forhandlingsområdene i tabell 1.1 (nærmere beskrevet i boks 1.1 og i vedlegg 2) og i Statistisk sentralbyrås årslønnsberegninger for næringsområder i privat sektor (for eksempel i industrien). Innholdet i lønnsbegrepet er imidlertid det samme og begge tar utgangspunkt i flere årganger av lønnsstatistikken. I forhandlingsområdene bygger fordelingen av total lønnsøkning mellom to årganger av lønnsstatistikken på kunnskap om virkningstidspunkter for tarifftillegg (f.eks. 1. april eller 1. mai) og forutsetninger om når annen lønnsøkning (lønnsglidningen) kommer. For NHO-bedrifter er det tatt i bruk en ny beregningsmetode for årslønnsveksten fra 2015 til 2016 som benytter utbetalinger for alle måneder i årene 2015 og 2016.

I SSBs beregninger for næringsområder i privat sektor har det vært utviklingen i den kvartalsvise lønnsindeksen for avtalt lønn som har gitt fordelingen av lønnsøkningen gjennom året. De faktiske utbetalingene uavhengig av virkningsdato har ligget til grunn. I områder der det ikke finnes informasjon fra kvartalsindeksen, er det benyttet informasjon fra lønnsoppgjørene på samme måte som i forhandlingsområdene i tabell 1.1. SSB utvikler i 2017 en ny årslønnsstatistikk.

I år med konflikter i tariffoppgjørene, kan oppgjør trekke ut i tid. Dette kan medføre at det blir større tidsavstand enn året før mellom faktisk virkningstidspunkt og tidspunktet for utbetaling av lønnstillegg. Videre kan det at flere oppgjør trekker ut i tid medføre at etterbetalingene blir høyere enn året før. For eksempel var dette tilfelle i 2010-oppgjøret og kan ha medført at etterbetalingene samlet sett var høyere i 2010 enn i 2009. Disse to forholdene trakk isolert sett ned lønnsveksten fra 2009 til 2010 i Statistisk sentralbyrås beregning for næringsområder basert på lønnsstatistikken og den kvartalsvise lønns-indeksen. Dette kan også ha gjort seg gjeldende i andre år uten at utvalget har gått nærmere inn på dette.

Nærmere om forskjeller mellom beregningen av årslønn i industrien i NHO-bedrifter og industrien i alt.

Følgende forhold kan medvirke til at det blir forskjellig lønnsnivå og lønnsvekst i industrien samlet og i NHO-bedrifter i industri:

A. Populasjonsforskjeller

  • Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikker omfatter hele næringen industri iht. Standard for Næringsgruppering (nace). Endringer i offentlige næringsklassifikasjoner førte til at deler av spesielt oljebaserte industribedrifter ble tatt ut av industrien og plassert i blant annet «oljevirksomhet» i 2009/2010. Disse bedriftsenhetene er med i lønnstallene for industrifunksjonærer for NHO-bedrifter, fordi enhetene fortsatt er knyttet sammen med NHOs industribedrifter og/eller foretak.

  • NHOs virksomheter/enheter er ikke i alle tilfeller sammenfallende med bedriftsinndelingen som Statistisk sentralbyrå benytter.

  • Om lag ¾ av sysselsetting i industrien er i NHO-bedrifter. Organisasjonsgraden er særlig høy blant store bedrifter.

  • Unge arbeidstakere (under 18 år) og lærlinger er ikke med i statistikken for NHO-bedrifter.

B. Beregningsforskjeller (se beskrivelse ovenfor)

  • Forskjellige metoder for plassering av lønnsvekst i løpet av året. Dette blir mindre uttalt med A-ordningen og månedlige data.

  • Etterbetalinger av lønnstillegg var tidligere ulikt behandlet.

  • Beregningene av vekst i årslønn for industrien samlet i tabell 1.2 er for heltidsansatte i årene 2007 til 2009, men per årsverk fra og med 2010. For industriansatte i NHO-bedrifter er beregningene per årsverk i alle år, se tabell 1.1.

  • Strukturelle endringer, f.eks. forskyvninger i sysselsettingen mellom bedrifter med ulikt lønnsnivå kan slå ulikt ut for de to populasjonene.

  • Forskjellige metoder for vekting.

De samme forholdene vil også kunne gjelde når en sammenlikner andre tariffområder med næringsområder, for eksempel årslønnsberegningene i varehandelen totalt versus beregningene for Virke-bedrifter i varehandel.

1.1.3 Nærmere om sammensetningen av årslønnsveksten i forhandlingsområdene

I tabell 1.3 er årslønnsveksten i årene 2012 til 2016 for hovedgruppene i tabell 1.1 splittet opp i bidrag fra overheng, bidrag fra sentralt fastlagte tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning gjennom året. Normalt betyr lønnsglidningen mer for årslønnsveksten enn det som framgår av tabell 1.3 for alle forhandlingsområdene. Dette skyldes at lønnsglidningen i beregningsåret påvirker størrelsen på overhenget til neste år. Samme betraktning gjelder også for tarifftilleggene.

For ansatte i staten og i kommunene har bidraget fra lønnsglidningen i perioden ligget i størrelsesorden 0,4 til 0,7 prosentpoeng i året. For ansatte i Spekter-området har lønnsglidningen vært noe lavere. For gruppene i privat sektor har den variert mellom 1 og knapt 3 prosentpoeng, unntatt for ansatte i finanstjenester i 2013 på grunn av store bonusutbetalinger. For store grupper industrifunksjonærer avtales ikke sentrale tillegg. For disse avtales stort sett alle tillegg lokalt, slik at lønnsveksten kan defineres som lønnsglidning.

Tabell 1.4 Årslønnsvekst fra året før i prosent dekomponert1 i overheng, tarifftillegg og lønnsglidning

2012

2013

2014

2015

2016

Gj.sn.

2012–165

Industriarbeidere i NHO-bedrifter:

Årslønnsvekst

4,1

3,5

3,0

2,5

2,0

Herav:

– Overheng

1,3

1,2

1,2

1,0

1,0

– Tarifftillegg

1,0

0,4

0,7

0,2

0,4

– Lønnsglidning

1,8

1,9

1,1

1,3

0,6

1,3

Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter:

Årslønnsvekst

4,1

4,3

3,2

2,5

2,2

Herav:

– Overheng

1,8

2,1

1,4

1,3

1,5

– Lønnsglidning

2,3

2,2

1,8

1,2

0,7

1,6

Virke-bedrifter i varehandel:

Årslønnsvekst

3,3

4,0

3,5

3,3

2,5

Herav:

– Overheng

1,0

0,7

1,0

1,0

0,7

– Tarifftillegg

1,2

1,1

0,5

0,4

0,2

– Garantitillegg

0,3

0,2

0,6

0,4

0,5

– Lønnsglidning

0,8

2,0

1,4

1,5

1,1

1,4

Finanstjenester3:

Årslønnsvekst

3,4

6,1

3,2

4,3

2,5

Herav:

– Overheng

1,3

1,1

1,3

1,1

1,1

– Tarifftillegg

1,2

0,4

1,0

0,4

0,2

– Lønnsglidning

0,9

4,6

0,9

2,8

1,2

2,1

Statsansatte:

Årslønnsvekst

4,1

3,5

3,4

2,8

2,46

Herav:

– Overheng

1,1

2,2

0,8

2,0

0,4

– Tarifftillegg

2,4

0,7

2,0

0,1

1,66

– Lønnsglidning

0,6

0,6

0,5

0,7

0,46

0,6

Kommuneansatte2:

Årslønnsvekst

4,1

3,7

3,22

3,32

2,5

Herav:

– Overheng

0,8

2,4

0,6

1,8

0,7

– Tarifftillegg

2,6

0,7

2,1

0,9

1,4

– Lønnsglidning

0,6

0,6

0,6

0,6

0,4

0,6

Undervisningsansatte i kommunene:

Årslønnsvekst

4,0

3,2

2,32

3,92

2,5

Herav:

– Overheng

0,7

2,5

0,3

2,6

0,6

– Tarifftillegg

2,9

0,6

2,0

1,0

1,5

– Lønnsglidning

0,4

0,1

0

0,3

0,4

0,2

Kommuneansatte eksklusiv undervisningsansatte:

Årslønnsvekst

4,1

3,9

3,72

3,22

2,5

Herav:

– Overheng

0,8

2,3

0,6

1,6

0,7

– Tarifftillegg

2,6

0,7

2,1

1,1

1,5

– Lønnsglidning

0,7

0,9

1,0

0,5

0,3

0,7

Spekter, helseforetakene:

Årslønnsvekst

3,7

3,8

3,4

2,7

2,04

Herav:

– Overheng

0,8

1,0

0,7

1,2

0,4

– Tarifftillegg

2,9

2,3

2,5

1,4

1,54

– Lønnsglidning

0,0

0,5

0,2

0,1

0,1

0,2

Spekter, øvrige virksomheter:

Årslønnsvekst

4,2

3,6

3,3

2,7

2,4

Herav:

– Overheng

1,2

1,2

0,8

0,8

0,6

– Tarifftillegg

2,8

2,2

2,4

1,8

1,7

– Lønnsglidning

0,2

0,2

0,1

0,1

0,1

0,1

1 Pga. strukturendringer eller avrunding vil ikke alltid summen av tarifftillegg, overheng og glidning summere seg til det tallet som er oppgitt som samlet årslønnsvekst.

2 Kommuneansatte omfatter også undervisningsansatte. For ansatte i konflikt i 2014 ble virkningstidspunkter forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2014 ned med 0,2 prosentpoeng i hele kommunesektoren og med 0,9 prosentpoeng for undervisningsansatte. Konflikten har trukket opp årslønnsveksten i 2015 for kommuneansatte med 0,2 prosentpoeng og for undervisningsansatte med 0,9 prosentpoeng. For øvrige ansatte er ikke årslønnsveksten i 2015 påvirket.

3 Det er utarbeidet en revidert tidsserie for finanstjenester. Se nærmere omtale i vedlegg 2.

4 For ansatte i konflikt i 2016 ble virkningstidspunktet forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2016 ned med 0,4 prosentpoeng.

5 I gjennomsnittet inngår tall som er beregnet på forskjellig grunnlag som en følge av innføringen av A-ordningen.

6 Årslønnsveksten for gruppene på avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat er beregnet til 2,2 prosent, herav lønnsglidning 0,4 prosent. Årslønnsveksten for gruppene på avtalen med Akademikerne er beregnet til 2,5 prosent, herav lønnsglidning 0,5 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, KS, Spekter, NHO og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

1.2 Lønnsutviklingen i enkelte tariffområder

I dette avsnittet beskrives lønnsutviklingen i tariffområder, med særlig vekt på 2016 og omtale av oppgjørene i 2016. I 2017 er forhandlingene i flere områder avsluttet tidligere enn vanlig. Utvalget omtaler derfor i boks 1.4 kort oppgjør som er forhandlet ferdig på nåværende tidspunkt. Utvalget vil som vanlig redegjøre for resultater av lønnsoppgjør i 2017 i en rapport etter inntektsoppgjørene i juni.

Boks 1.4 Lønnsoppgjør i 2017

Som alltid i et mellomoppgjør ble forhandlingene i LO-NHO-området ført mellom LO og NHO sentralt, med basis i reguleringsbestemmelsen for 2. avtaleår. Forhandlingene startet opp 6. mars og den 14. mars kom partene fram til en forhandlingsløsning, med svarfrist 18. april. Det ble gitt et generelt lønnstillegg til alle på kr 0,50 per time fra 1. april 2017. Det ble gitt ytterligere et lønnstillegg på kr 1,50 per time til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2016 (407 265 kroner).

Lokale forhandlinger skal ifølge protokollen være reelle og føres på basis av de enkelte overenskomster og slik at tillegg skal gis på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet, dvs. bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. Partene forutsetter videre at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal være normgivende både for ledere og andre grupper av arbeidstakere i bedriftene, og for hele arbeidsmarkedet for øvrig.

På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, anslås årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området til 2,4 prosent i 2017, se vedlegg 7. Rammen er basert på 1,1 prosentpoeng overheng for industriarbeidere og industrifunksjonærer i LO-NHO-området og 0,3 prosentpoeng bidrag fra tarifftillegg. Resterende bidrag til rammen er glidning. Dette er lønnsvekst fra lokale forhandlinger basert på de fire kriterier, bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne, samt eventuelle strukturendringer. Det er viktig at alle grupper tilpasser seg rammen som det er enighet om i frontfaget.

Den 14. mars ble det også en forhandlingsløsning mellom YS og NHO. Det ble gitt samme lønnstillegg som i oppgjøret mellom LO og NHO.

Den 17. mars ble det forhandlingsløsninger mellom Virke og LO og mellom Virke og YS i oppgjørene for handel, service og tjenesteytende næringer. Også her er avtalt svarfrist 18. april. Det ble ikke gitt et generelt tillegg, men et tillegg på kr 0,50 per time til ansatte på enkelte tariffavtaler. Det ble gitt et lønnstillegg på kr 2,00 per time til arbeidstakere på andre overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2016 (407 265 kroner). De framforhandlede resultatene er innenfor en økonomisk ramme på 2,4 prosent.

Utvalget vil redegjøre nærmere for resultater av lønnsoppgjør i 2017 i rapporten i juni 2017.

1.2.1 Lønnsutviklingen for industriarbeidere i LO-NHO-området

For industriarbeidere i NHO-bedrifter var lønnsveksten (både heltid og deltid) 2,0 prosent fra 2015 til 2016, mot 2,5 prosent året før. Så lav lønnsvekst for industriarbeidere har vi ikke vært i nærheten av siden i 1993, hvor årslønnsveksten var 2,4 prosent for industriarbeidere.

På nytt, omfattende datamateriale (jf. boks 2.1 i vedlegg 2) gjennom hele året, beregnes årslønn for NHO-bedrifter fra og med denne rapporten på bakgrunn av faktiske utbetalte månedlige lønnssummer gjennom hele 2015 og 2016. Kontantprinsippet i de månedlige innberetningene, gjør at det etter all sannsynlighet vil være en statistisk forsinkelse i forhold til påløpt lønn. Sesongvariasjon og konjunkturelle forhold vil sammen med tilfeldige forhold kunne påvirke bedriftenes utbetalinger av lønn måned for måned. Derfor vil statistikk over en lengre tidsperiode (år eller andre tidsperioder) gi et bedre bilde av den reelle lønnsutviklingen enn utbetalinger og arbeidstimer i en enkeltmåned. Som beskrevet i vedlegg 2 er modellen for 2016 også benyttet for 2015 for sammenliknbarhetens skyld. For industriarbeidere i NHO-bedrifter blir hvert tariffavtaleområde (ca. 40) vektet sammen til et gjennomsnittstall.

Lønnsveksten er bygd opp av en rekke lønnselementer med ulik periodisering som kan bevege seg ulikt mellom måneder og år. Årslønn for industriarbeidere tyder på at bonus og uregelmessige tillegg beveger seg i takt med avtalt lønn fra 2015 til 2016.

I rapport av 24. juni 2016 ble det påpekt at det var stor usikkerhet i beregning av lønnsoverheng inn i 2016 knyttet til september måned, hvor man foretok justering av etterbetalinger etc. ved bruk av oktobertall. I tidligere publiserte beregninger med utvalgsstatistikk ble lønnsoverhenget inn i 2016 beregnet til 1,1 prosent. Nytt datamateriale gjennom hele året basert på kontantprinsippet (utbetaling) for 4. kvartal 2015 i forhold til hele året 2015 tyder på et noe lavere lønnsoverheng inn i 2016. Overhenget inn i 2016 er nå beregnet til 1,0 prosent.

Boks 2.1 i vedlegg 2 viser hvordan ulike lønnselementer er behandlet i materialet.

Tabell 1.5 Gjennomsnittlige tarifftillegg for industriarbeidere (inklusive den direkte effekten av skifttillegg og andre tillegg knyttet til arbeidets art) pr. dato

Våren 20061:

207 øre/time

1,3 prosent

Per 1. april 2007:

273 øre/time

1,7 prosent

Per 1. april 2008:

289 øre/time

1,7 prosent

Per 1. april 2009:

112 øre/time

0,6 prosent

Våren 20101:

282 øre/time

1,5 prosent

Per 1. april 2011:

219 øre/time

1,1 prosent

Våren 20121:

292 øre/time

1,4 prosent

Per 1. april 2013:

114 øre/time

0,5 prosent

Våren 20141:

221 øre/time

1,0 prosent

Per 1. april 2015:

45 øre/time

0,2 prosent

Våren 20161

120 øre/time

0,5 prosent

Per 1. april 2016

88 øre/time

0,4 prosent

1 Gjennomsnittstallet er summen av alle nivåmessige tillegg gitt i de forbundsvise områdene inklusive generelle tillegg, lavlønnstillegg, fagarbeidertillegg, ansiennitetstillegg, skifttillegg etc. De fleste forbundsvise tarifftilleggene ble gitt med ulike virkningstidspunkt mellom 1. april og 1. juli.

Kilde: NHO og Statistisk sentralbyrå.

Tarifftillegg for 2016 ble beregnet å bidra med 0,4 prosentenheter til årslønnsveksten. Med 2,0 prosent lønnsvekst fra 2015 til 2016 er bidraget fra lønnsglidning i 2016 beregnet til 0,6 prosent for industriarbeidere, mot 1,3 prosent året før.

Lønnsoverhenget for industriarbeidere inn i 2017 er beregnet til 1,1 prosent.

Figur 1.2 Lønnsglidningen som andel av total lønnsvekst for industriarbeidere i NHO-bedrifter

Figur 1.2 Lønnsglidningen som andel av total lønnsvekst for industriarbeidere i NHO-bedrifter

Ved hovedoppgjøret i 2016 forhandlet først Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO) Industrioverenskomsten (omfatter de tidligere Verksted-, Teko-, Teknologi og data- og Nexans (kabelmontører) overenskomstene). Industrioverenskomsten utgjør om lag 40 prosent av årsverkene for industriarbeidere totalt. Det ble ikke gitt generelle tillegg innenfor Industrioverenskomsten i 2016 unntatt i Tekodelen, hvor det ble gitt et tillegg til alle på kr 2 pr. time. Arbeidere i Tekodelen utgjør 3,4 prosent av årsverkene i frontfaget.

Verkstedsoverenskomsten utgjør over 90 prosent av Industrioverenskomsten. Gjennomsnittlig lønnsvekst fra 2015 til 2016 ble 1,8 prosent. I 2015 og 2016 var det redusert sysselsetting spesielt i den oljerelaterte delen av overenskomsten. Tarifftillegg i lønnsoppgjøret 2016 ble beregnet til å bidra til årslønnsveksten fra 2015 til 2016 med 0,3 prosentenheter for Verkstedsoverenskomsten. Slike tillegg består av økte minstelønnssatser, skifttillegg og offshoresatser etc. Strukturelle sysselsettingsendringer kan bety noe for veksttallene innenfor overenskomsten. Gjennomgående er lønnsnivået for de som har gått ut av lønnsmassen fra 2015 til 2016 noe lavere enn gjennomsnittet. Nyansatte har også et relativt lavere lønnsnivå enn gjennomsnittet. Det er flere som har sluttet enn det er nyansatte. Totalvirkningen av dette på lønnsveksten lar seg ikke beregne helt presist, men i sum har dette økt lønnsveksten med i størrelsesorden ¼ prosentenhet fra 2015 til 2016.

Tabell 1.6 Tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning for industriarbeidere basert på timefortjenester1, omregnet til 37,5 t/uke. Endring i prosent fra tilsvarende periode året før

Herav:

Lønnsglidning i prosent av total lønnsvekst

Lønnsøkning pr. time

Tarifftillegg

Lønnsglidning2

2007

5,5

1,7

3,8

69

01. okt

5,9

1,7

4,2

71

2008

5,7

1,7

4,0

70

01. okt

5,8

1,7

4,1

71

2009

3,9

0,5

3,4

87

01. okt

3,2

0,6

2,6

81

2010

3,6

1,2

2,4

67

01. okt

3,9

1,5

2,4

61

2011

4,4

1,3

3,1

70

01. okt

4,5

1,1

3,4

76

2012

4,1

1,3

2,8

68

01. okt

4,1

1,4

2,7

66

2013

3,5

0,8

2,7

77

01. okt

3,3

0,5

2,8

85

2014

3,0

0,7

2,3

77

01. okt

2,8

1,0

1,8

64

2015

2,5

0,2

2,3

90

20163

2,0

0,4

1,6

80

1 Beregningsgrunnlaget: Gjennomsnittlig timefortjeneste ekskl. overtidstillegg, betaling for helligdager, feriepenger o.l. Omregning av timefortjenestene til felles ukebasis har betydning bare når det er vesentlige endringer i arbeidstiden.

2 Lønnsglidningen er basert på at hele lønnsveksten mellom tilsvarende registreringsperioder i to påfølgende år er dekomponert i tarifftillegg og lønnsglidning. Dette avviker fra dekomponeringen i tabell 1.3 hvor kalenderårslønnsveksten er dekomponert i lønnsoverheng (som består både av tarifftillegg og lønnsglidning), samt bidrag til kalenderårslønnsveksten fra henholdsvis tarifftillegg og lønnsglidning.

3 Brudd i materialet fra 2016 (se boks 2.1 i vedlegg 2).

Kilde: Statistisk sentralbyrå og NHO.

Om lag 2/3 av årsverkene for industriarbeidere utenom Industrioverenskomsten, dekkes av nesten 40 tariffområder innenfor næringsmiddelindustri, kjemisk industri, treindustri og noen mindre områder innenfor annen type industri.

Det vises til tabell 1.5 for oversikt over historisk lønnsglidning.

For industriarbeidere bidrar de avtalte tarifftillegg ved årets mellomoppgjør i sum med 0,3 prosentenheter til årslønnsveksten fra 2016 til 2017. Mellomoppgjøret i 2017 er omtalt i boks 1.4.

Som beskrevet i boks 2.1 kan det være usikkerhet i dekomponering i lønnsoverheng og lønnsglidning. Lønnsinformasjonen baserer seg på utbetalinger for alle måneder av året, men data fra A-ordningen gir ikke nøyaktig informasjon om tallmaterialet mot slutten av 2016 f.eks. inneholder etterbetalinger, eller er påvirket av sesongmessige forhold.

1.2.2 Lønnsutviklingen for andre arbeidergrupper i NHO-området

For arbeidere i byggevirksomhet var årslønnsveksten fra 2015 til 2016 2,6 prosent mot 2,5 prosent fra 2014 til 2015 (se boks 2.1 i vedlegg 2).

Byggevirksomhet består av to hovedgrupper, arbeidere innenfor elektrofag (om lag 1/3) og andre byggfag (om lag 2/3) som tømrere, murere, grunnarbeid innenfor stein-, jord- og sementarbeid, bygge- og tømmermestere, malermestere, rørleggerbedrifter, kobber- og blikkenslagermestere etc. En mindre gruppe innenfor byggevirksomhet er heisfirmaer og deler av verkstedoverenskomsten, offshore.

Det har vært en økning i arbeidede timer innenfor sektoren for NHO-bedrifter, uten at dette påvirker lønnsveksten i særlig grad.

I byggevirksomhet bidro tarifftillegg gitt i 2016 med 0,8 prosentenheter til lønnsveksten fra 2015 til 2016, vel ½ prosentpoeng lavere enn i tilsvarende forbundsvise tariffoppgjør i 2014. Tarifftilleggene omfatter justeringer av akkordsatser, tilpasning av minstelønnssatser både for fagarbeidere og andre, skifttillegg, samt spesielle tillegg innenfor elektrofagene.

For hotell og restaurantvirksomhet var årslønnsveksten fra 2015 til 2016 1,5 prosent, mot 2,4 prosent året før.

I rapport fra juni 2016 antydet utvalget at lønnsveksten fra 2015 til 2016 ville bli i størrelsesorden 2,2 til 2,6 prosent før lønnsglidning. Fra 2015 til 2016 viser det nye statistikkgrunnlaget anslagsvis 10 prosent flere timer i 2016 i forhold til 2015. Sysselsettingsøkningen og strukturelle endringer reduserer gjennomsnittlig lønnsvekst for hele gruppen fra 2015 til 2016 med oppimot 1 prosentpoeng.

Overgang til ny lønnsstatistikk fra 2016 basert på innberetningene av lønn til den sentrale A-ordningen, får særlig stor effekt i dette området, fordi sysselsettingen er sesongpreget og arbeidsforhold og arbeidstid kan skifte mye gjennom året.

For personer som er med i statistikken for både 2015 og 2016 er til sammenlikning lønnsveksten beregnet i størrelsesorden 3 prosent. Turnover i området er som tidligere beskrevet høy med en utskiftning av arbeidstakere på rundt 1/3 fra et år til det neste.

I 2016 ble det konflikt i lønnsoppgjøret for Riksavtalen mellom Fellesforbundet/LO og NHO Reiseliv fra 24. april. Utbetalinger av lønn innberettet gjennom 2016 kan være preget av streik. Antall som var omfattet av konflikten utgjorde om lag ¼ av antall årsverk som omfattes av lønnsstatistikken for området. Streiken ble avsluttet 21. mai etter mekling. Det ble gitt et garantitillegg til alle på 1,77 kr/t pr. 1. april 2016, hvorav 0,15 kr/t er gitt som skift- og nattillegg. Et lavlønnstillegg på kr 2 pr. time til alle ble utbetalt fra 1. juni. Minstelønnssatser ble hevet ytterligere med 1,23 kr/t fra samme dato. Ny bestemmelse om lokale forhandlinger trer i kraft i 2017.

For arbeidere innenfor transportsektoren i NHO-området samlet er årslønnsveksten fra 2015 til 2016 beregnet til 1,6 prosent, mot 3 prosent året før.

Transportbedrifter(arbeidere) i NHO-området omfatter blant annet rutebilsektoren, spedisjonsfirmaer, innenriks sjøfart, godstransport, avisbudavtalen og i noe mindre grad grossistbedrifter, oljeselskaper m.v.

Om lag 50 prosent av årsverkene i transportsektoren er avtaler med lokal forhandlingsrett. Noen områder (for eksempel innenriks sjøfart og spedisjonsfirmaer) har lokale forhandlinger, mens bussbransjen ikke har lokale forhandlinger. Bussbransjen, som utgjør i underkant av 50 prosent av transportsektoren totalt, viser imidlertid lønnsvekst på 2,8 prosent fra 2015 til 2016, mot 2,9 prosent fra 2014 til 2015.

For arbeidere innenfor oljevirksomhet i NHO-området samlet er årslønnsveksten beregnet til 1,8 prosent fra 2015 til 2016, mot 3,5 prosent året før, ifølge foreløpige tall for 2016. Om lag 2 prosentpoeng av veksten året før kan tilskrives til dels svært store strukturendringer fra 2014 til 2015, som må tas hensyn til i sammenlikninger mellom år. Lønnsveksten fra 2015 til 2016 trekkes opp av gjennomsnittlig bonus og uregelmessige tillegg, noe som sannsynlig kan tilskrives endringene innenfor bransjen.

1.2.3 Lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter

Industrifunksjonærene i NHO-bedrifter utgjør om lag 30 prosent av alle funksjonærer i NHO-bedrifter. Årslønnsvekst fra 2015 til 2016 for industrifunksjonærer var 2,2 prosent, mot 2,5 prosent året før.

For industrifunksjonærer er fem ulike bransjeområder (næringsmiddel, treindustri, kjemisk industri, verksted- og metallindustri og annen industri) vektet sammen til industrifunksjonærer totalt. Endringer i næringsfordelingen mellom gruppene isolert drar veksten ned med 0,1 prosentpoeng.

Klassifiseringen av NHO-bedrifter i tariffsammenheng og i utvalgets rapportering, vil avvike noe fra offentlig klassifisering. For nærmere informasjon henvises til boks 1.3. Virkningene blir også omtalt i fotnotene i tabellene.

Lønnsoverhenget for industrifunksjonærer inn i 2017 er beregnet til 1,1 prosent.

I juni 2016 ble lønnsoverheng for funksjonærene i industri inn i 2016 beregnet til 1,1 prosent, på bakgrunn av lønnsnivået i september måned eller pr. 1. oktober 2015. Tallmateriale fra A-ordningen viser relativt store utbetalinger av lønn 1. oktober 2015 og frem til årsskiftet. Tar man hensyn til alle utbetalinger i perioden ville lønnsoverhenget inn i 2016 blitt 1,5 prosent dersom man legger 4. kvartalstall til grunn i forhold til årslønn for hele 2015. Det er ikke kjent i hvilken grad utbetalinger på slutten av 2015 er etterbetalinger. Et høyere lønnsoverheng vil ikke påvirke total lønnsvekst. Et høyere lønnsoverheng inn i 2016 vil føre til lavere bidrag fra lønnsglidningen gjennom 2016.

Funksjonærer ellers i NHO-området er ansatte innen bergverk, jordbruk, skogbruk, fiskeoppdrett, kraftforsyning, oljevirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel, forskning og undervisning, personlig og forretningsmessig tjenesteyting, hotell- og restaurant, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, handel, informasjonssektoren etc. Samlet utgjør funksjonærene utenfor industri over 70 prosent av alle funksjonærer i NHO-bedrifter.

Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle funksjonærgrupper i NHO-området var 2,1 prosent fra 2015 til 2016, mot 2,9 prosent året før. Tallene ovenfor inkluderer både faglige, vitenskapelige, tekniske og andre funksjonærstillinger inklusive lederstillinger. Lønn for administrerende direktører er også med og en stor andel kontorstillinger på alle nivå.

I tillegg er det grupper innen håndverk, helse, organisasjoner og bemanningsbedrifter som ikke tas med i lønnsstatistikken hverken for funksjonærer eller arbeidere. Samlet utgjør disse gruppene om lag 10 prosent av alle årsverk i NHO-bedrifter.

1.2.4 Lønnsutviklingen for industriarbeidere og industrifunksjonærer i NHO-bedrifter under ett (både heltid og deltid)

Lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i NHOs industribedrifter samlet er beregnet til 1,9 prosent fra 2015 til 2016, mot 2,5 prosent året før.

Lønnsveksten fra 2015 til 2016 for alle ansatte i NHO-bedrifter ser ut til å blitt noe lavere enn antatt etter lønnsoppgjøret 2016, hvor anslaget for lønnsveksten fra 2015 til 2016 var på 2,4 prosent våren 2016. Både strukturendringer og lavere generell vekst har redusert den gjennomsnittlige lønnsveksten samlet i industrien fra 2015 til 2016. Noe av dette skyldes at reduksjonen i sysselsettingen har vært noe sterkere for industrifunksjonærer med gjennomgående høyere lønn enn industriarbeidere i perioden. Dette er årsaken til at vektet lønnsvekst i industrien samlet sett er lavere enn veksttallene isolert for henholdsvis industriarbeidere og industrifunksjonærer tilsier.

1.2.5 Lønnsutviklingen i andre områder i privat næringsvirksomhet

I finansnæringen ble det i hovedoppgjøret for 2016 mellom Finansforbundet og Finans Norge og mellom LO/ HK og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund og Finans Norge gitt et tillegg på lønnsregulativets trinn på kr 1 550 per år med virkning fra 1. mai 2016. Tillegget anslås å bidra med 0,2 prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2015 til 2016. I tillegg ble lønnsregulativet utvidet med fire nye trinn på toppen, mens det ble tatt bort fire trinn i bunnen av lønnsregulativet. Innfasing av nye trinn skjer gradvis i den enkelte bedrift, og virkningen på årslønnsveksten er derfor ikke kjent.

Ifølge Finans Norge ble det i medlemsbedriftene under ett gitt lokale tillegg per 1. januar 2016 på 0,86 prosent og per 1. juli 2016 på 1,15 prosent. Disse tilleggene gjelder regulativlønnede.

I denne rapporten har utvalget lagt om statistikken for finanstjenester slik at den samsvarer bedre med forhandlingsområdet bank og forsikring. Statistikken gjelder nå heltidsansatte i medlemsvirksomhetene i Finans Norge utenom ledere. Dette er nærmere omtalt i vedlegg 2. Ifølge lønnsstatistikk for 2016 økte den gjennomsnittlige månedslønnen i finanstjenester med 2,1 prosent for heltidsansatte fra 1. september 2015 til 1. september 2016. Avtalt lønn steg med 3,0 prosent i det samme tidsrommet.

For finanstjenester har utvalget, på grunnlag av lønnsstatistikk for 2016 og lønnstilleggene i 2016, beregnet årslønnsveksten fra 2015 til 2016 til 2,5 prosent.

I varehandelen ble det i hovedoppgjøret i 2016 på Landsoverenskomsten mellom Hovedorganisasjonen Virke og Handel og Kontor i Norge (LO) fra 1. april gitt kr 1 per time i generelt tillegg. Minstelønnssatsene på overenskomstens trinn 1 til 5 ble også økt med kr 1 per time, mens minstelønnssatsen på trinn 6 ble økt med kr 2 per time. Garantiordningen på landsoverenskomsten mellom HK og Virke resulterte i at minstelønnssatsen på trinn 6 fikk et tillegg fra 1. februar 2016 på kr 3,88 per time.

For tillegg på andre overenskomster i Virke-området vises det til vedlegg 1. Ifølge lønnsstatistikk for 2016 steg den gjennomsnittlige månedslønnen for heltidsansatte i Virke-bedrifter i varehandelen med 2,7 prosent fra 1. september 2015 til 1. september 2016.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2016 og lønnstilleggene i 2016, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2015 til 2016 for alle heltidsansatte i Virke-bedrifter i varehandelen til 2,5 prosent.

1.2.6 Lønnsutviklingen i offentlig sektor

Staten

I hovedoppgjøret i det statlige tariffområdet i 2016 ble det inngått to hovedtariffavtaler, en med Akademikerne og etter mekling en annen med LO Stat, Unio og YS Stat. I avtalen med Akademikerne ble det gitt et generelt tillegg på hovedlønnstabellen på 0,5 prosent fra 1. mai 2016, og det ble avsatt 2,3 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli. Avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat ga et generelt tillegg på 1,15 prosent fra 1. mai på hovedlønnstabellen og det ble avsatt 1,5 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli. På grunnlag av lønnsstatistikk for 2016 og tarifftilleggene i 2016, er årslønnsveksten fra 2015 til 2016 i det statlige tariffområdet beregnet til 2,4 prosent.

Kommunesektoren/KS-området

I hovedoppgjøret i KS-området i 2016 kom KS og LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne til enighet uten mekling. For stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (HTA kapittel 4) ble det gitt sentralt lønnstillegg som kronetillegg fra 1. mai 2016. Tillegget varierte med stillingsgruppe og ansiennitet, se vedlegg 1. For lærere og adjunkter ble det gitt et sentralt lønnstillegg på 2,4 prosent, mens ansiennitetsgruppene 8 og 10 år for lærer og 10 år for adjunkt også fikk et sentralt lønnstillegg som kronetillegg.

Garantien for arbeidstakere med minst 20 års lønnsansiennitet ble fjernet, og partene ble enige om at utregnet laveste årslønn for stillingsgruppen Stillinger uten særskilt krav om utdanning, på 16-årstrinnet, av partene skal reguleres slik at den minst tilsvarer 75 prosent av gjennomsnittlig utregnet laveste årslønn på 16-årstrinnet for alle stillingsgruppene i kapittel 4 slik de framgår per 1. januar 2018.

Ledere i kapittel 4 ble gitt et tillegg på 2,4 prosent fra 1. mai 2016.

Det ble ikke avsatt midler til lokale forhandlinger i 2016. På grunnlag av lønnsstatistikk for 2016 og tarifftilleggene i 2016, er årslønnsveksten fra 2015 til 2016 for KS-området beregnet til 2,5 prosent.

For 2017 ble det ved hovedoppgjøret i 2016 avtalt sentrale tillegg per 1. august og det legges til grunn at det i mellomoppgjøret 2017 settes av 0,9 prosent i midler til lokale forhandlinger med virkning per 1. september 2017.

I Oslo kommune ble det gitt et tillegg på lønnstabellen på 2,0 prosent, minimum kr 8 500, med virkning fra 1. mai. I tillegg ble det avtalt sentrale lønnsmessige tiltak fra 1. mai tilsvarende 0,35 prosent av lønnsmassen på årsbasis.

For en del grupper i KS-området (kapittel 3 og 5) fastsettes lønnen gjennom lokale lønnsforhandlinger i den enkelte kommune og fylkeskommune uten noen sentral ramme. Virkningsdato for lønnstillegg er 1. mai med mindre annen dato er avtalt.

Kommuneansatte i alt

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2016 og tarifftilleggene i 2016, er årslønnsveksten fra 2015 til 2016 for hele kommunesektoren, inkl. undervisningssektoren, Oslo kommune og diverse bedriftsmedlemmer2, beregnet til 2,5 prosent.

Kommuneansatte eksklusive undervisningsansatte

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2016 og tarifftilleggene i 2016, er årslønnsveksten fra 2015 til 2016 for kommuneansatte eksklusive undervisningsansatte beregnet til 2,5 prosent.

Undervisningsansatte

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2016 og tarifftilleggene i 2016, er årslønnsveksten fra 2015 til 2016 for undervisningsansatte i hele kommunesektoren beregnet til 2,5 prosent.

1.2.7 Lønnsutviklingen i Spekter-området

I tråd med forhandlingsmodellen i Spekter forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom Spekter og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet og hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.

For Spekter-Helse er det for LO, YS, noen av Unios forbund og Den norske legeforening de siste årene avtalt et nasjonalt nivå II (A2) der det forhandles mellom Spekter-Helse og de enkelte foreninger/forbund i hovedorganisasjonene om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte forenings medlemmer.

I hovedoppgjøret 2016 ble det på A-nivå ikke avtalt noen økonomiske tillegg. Det ble ført forhandlinger i de enkelte virksomheter (B-nivå) om eventuelle lønnstillegg. I disse forhandlingene ble det gitt noe varierende tillegg.

I helseforetakene kom Spekter og forbundene i LO og YS til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). Det ble enighet om et generelt tillegg fra 1. juli 2016 på kr 9 000 per år til alle medlemmer. Minstelønnssatsene ble hevet med minst 9 000 kr for alle stillingsgrupper fra samme dato, se vedlegg 1. Avtalen innebærer også at ansatte i stillingsgruppe 5 med 16 års ansiennitet eller mer skal være sikret et tillegg på 2,5 prosent fra 1. juli 2016. Det gjennomføres lokale forhandlinger på B-nivå i 2016.

For helseforetakene kom Spekter og forbundene i Unio med sentral forbundsvis avtaledel (Norsk Sykepleierforbund (NSF), Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet) til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). Minstelønnssatsene ble hevet med 9 000 til 21 000 kr med virkning fra 1. juni 2016, samt tillegg for enkelte stillinger, se vedlegg 1. Det ble avtalt generelle tillegg mellom 2,25 prosent og 2,9 prosent fra 1. juni/1. juli 2016. Spesialsykepleiere/jordmødre, spesialfysioterapeuter og spesialergoterapeuter med minst 16 års ansiennitet er sikret et tillegg på minimum 2,5 prosent. Det ble gjennomført lokale forhandlinger på B-dels nivå med NSF i 2016, men ikke med Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet.

Det ble brudd i forhandlingene mellom Spekter og Akademikerne og tvisten ble behandlet i Rikslønnsnemnda som kom med sin kjennelse 27. februar 2017, jf. omtale i vedlegg 1.

På grunnlag av lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå for 2015 og 2016 og lønnstilleggene i disse to årene, har utvalget beregnet årslønnsveksten i helseforetakene fra 2015 til 2016 til 2,0 prosent. Som en følge av konflikten i helseforetakene i 2016 ble virkningstidspunktet for lønnstillegg for ansatte i konflikt forskjøvet, og dette bidro til å trekke ned lønnsveksten med 0,4 prosentpoeng.

For øvrige bedrifter er årslønnsveksten fra 2015 til 2016 beregnet til 2,4 prosent.

1.3 Lønnsoverhenget

Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis nye lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Utvalget har beregnet lønnsoverhenget til 2017 til 1,1 prosent i gjennomsnitt i de største forhandlingsområdene. Det er vesentlig lavere enn foran mellomoppgjørene i 2013 og 2015. For områdene i tabell 1.6 varierer lønnsoverhenget til 2017 fra 0,6 prosent for ansatte i Spekter øvrige bedrifter til 1,6 prosent for ansatte i helseforetakene.

I tillegg til lønnsoverhenget kan lønnsveksten til året etter i enkelte områder også bli påvirket enten av allerede avtalte tarifftillegg eller av garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser. Ved hovedoppgjøret i det kommunale tariffområdet 2016 ble det avtalt sentrale tillegg per 1. august 2017 og det legges til grunn at det i mellomoppgjøret 2017 settes av 0,9 prosent i midler til lokale forhandlinger med virkning per 1. september 2017.

Prinsipielt står allerede avtalte lønnstillegg for neste år i en noe annen stilling enn lønnsoverhenget. Ved å avtale lønnstillegg i et tariffoppgjør for neste år, legger en føringer for årslønnsveksten året etter. På denne bakgrunn bør beregninger av lønnsoverheng til ett år suppleres med opplysninger om eventuelle allerede avtalte tillegg for det samme året.

Garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser sikrer områder en (automatisk) lønnsvekst, gjerne i forhold til en fastlagt referansegruppes lønn. Fra 2011 er nye ordninger kommet til, blant annet for regulering av minstelønnssatser i LO – NHO- området. Virkninger av alle avtalte tillegg inklusive slike ordninger, defineres som tarifftillegg når de er kjent. En del av disse tilleggene vil ikke være klare før endelig statistikk foreligger.

Tabell 1.7 Lønnsoverhenget fra året før i prosent. 2012–2017

Område/gruppe:

2012

2013

2014

2015

2016

2017

NHO-bedrifter i industrien i alt1:

1,5

1,6

1,3

1,3

1,15

1,1

Industriarbeidere

1,3

1,2

1,2

1,0

1,05

1,1

Industrifunksjonærer

1,8

2,1

1,4

1,3

1,55

1,1

Virke-bedrifter i varehandel

1,0

0,7

1,0

1,0

0,7

0,9

Finanstjenester2

1,3

1,1

1,3

1,1

1,1

0,9

Staten

1,1

2,2

0,8

2,0

0,4

1,56

Kommunene i alt :

0,8

2,4

0,6

1,84

0,7

0,9

Undervisningsansatte

0,7

2,5

0,3

2,64

0,6

0,9

Øvrige ansatte

0,8

2,3

0,6

1,64

0,7

0,9

Ansatte i Spekter-bedrifter:

Helseforetakene

0,8

1,0

0,7

1,2

0,4

1,67

Øvrige bedrifter

1,2

1,2

0,8

0,8

0,6

0,6

Veid gjennomsnitt3

1,0

1,8

0,8

1,5

0,7

1,1

1 Arbeidere og funksjonærer i industrien er vektet sammen med lønnssummen i hver gruppe som vekt.

2 Heltidsansatte i medlemsvirksomheter i Finans Norge (arbeidsgivermedlemmer) utenom ledere. Det er utarbeidet en revidert tidsserie for finanstjenester. Se nærmere omtale i vedlegg 2.

3 Antall årsverk i hver gruppe fra tabell 1.1 er brukt som vekter.

4 For ansatte i konflikt i 2014 ble virkningstidspunkter forskjøvet. Dette trakk overhenget til 2015 opp med 0,2 prosentpoeng for hele kommunesektoren og med 0,9 prosentpoeng for undervisningsansatte. For øvrige ansatte i kommunesektoren ble overhenget ikke påvirket.

5 Ny beregning for 2016.

6 Lønnsoverhenget for gruppene på avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat er beregnet til 1,4 prosent, og lønnsoverhenget for gruppene på avtalen med Akademikerne er beregnet til 1,7 prosent.

7 For ansatte i konflikt i 2016 ble virkningstidspunktet forskjøvet. Dette trakk overhenget til 2017 opp med 0,5 prosentpoeng.

Kilde: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget, Beregningsutvalget og KS.

1.4 Lønnsutviklingen for ledere

Fra og med i år er lønnsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå basert på A-ordningen i sin helhet og omfatter dermed tilnærmet alle arbeidstakere, se omtale i vedlegg 2. Bruk av hele materialet gir generelt bedre muligheter for å utarbeide statistikk for mindre grupper og betyr for eksempel at antallet administrerende direktører i datagrunnlaget er over dobbelt så høyt som tidligere. Utvalget presenterer derfor lønnsstatistikk etter næring og kjønn for administrerende direktører i privat sektor. SSB utarbeider ikke lenger statistikk for kategorien Ledere av små foretak som var omtalt i tidligere rapporter, og derfor utgår omtalen av denne gruppen.

Avsnittene 1.4.1 og 1.4.2 omhandler lønnsstatistikk for heltidsansatte administrerende direktører i privat sektor inklusive offentlig eide foretak (avsnitt 1.4.1 og 1.4.2). Administrerende direktører er ansatte med yrkeskode 1120 Administrerende direktør, iht. STYRK-08, og statistikken kan omfatte flere personer med lederfunksjoner i hvert foretak. I avsnitt 1.4.1 benyttes samme lønnsbegrep som i tabell 1.1, dvs. avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. I avsnitt 1.4.2 benyttes et utvidet lønnsbegrep – avtalt lønn, uregelmessige tillegg, bonus, overtid samt opsjons- og naturalytelser – basert på lønnsstatistikken med tilleggsinformasjon fra LTO-registeret.

Avsnitt 1.4.3 omtaler lønnsutviklingen for toppledere i offentlig forvaltning. Her er lønnsbegrepet fast avtalt lønn (grunnlønn/regulativlønn) og faste og variable tillegg.

Lønnsveksten er regnet som endring fra september/oktober/desember det ene året til samme tidspunktet året etter, og kan i det enkelte år ikke direkte sammenliknes med veksten i gjennomsnittlig årslønn fra det ene året til det andre slik den framkommer i tabell 1.1. Over tid vil det likevel bli stor grad av samsvar mellom disse to måtene å beregne lønnsveksten på.

1.4.1 Lønnsutviklingen eksklusive opsjons- og naturalytelser for administrerende direktører i enkelte næringer

Tabell 1.7 viser at lønnsveksten regnet som endring i gjennomsnittslønn fra september 2015 til september 2016 for administrerende direktører varierte fra nedgang på 8,7 prosent i utvinning av råolje og naturgass inkl. tjenesteyting og 2,4 prosent i faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting til en vekst på 4,4 prosent i varehandel mv.

Blant administrerende direktører i privat sektor i 2016 utgjorde gjennomsnittslønnen for kvinner 80 prosent av gjennomsnittslønnen for menn. Det var 0,9 prosentpoeng høyere enn året før. Lønnsforskjellen var størst i finansierings- og forsikringsvirksomhet og i varehandel mv. I bygge- og anleggsvirksomhet og transport og lagring var gjennomsnittslønnen høyere for kvinner enn for menn, men i disse næringene er også andelen og antallet kvinnelige administrerende direktører lave. For alle næringer samlet var litt under hver femte administrerende direktør en kvinne. Andelen kvinner var lavest i bygge- og anleggsvirksomhet og høyest i overnattings- og serveringsvirksomhet, blant næringene i tabellen.

Tabell 1.8 Gjennomsnittslønn1 per september 2015 og 2016 for heltidsansatte administrerende direktører i enkelte næringer i privat sektor inklusive offentlig eide foretak. Eksklusive opsjons- og naturalytelser. Lønnsvekst fra september året før i prosent

Lønnsvekst

Lønnsnivå

Kvinners gjennomsnittslønn i prosent av menns

Antall personer

Andel kvinner, pst.

20152

2016

2016

2015

2016

2016

2016

Utvinning av råolje og naturgass inkl. tjenesteyting

-

÷8,7

2 272 800

-

-

208

12,5

Industri

÷0,1

2,0

1 064 400

91,7

91,5

3 405

9,4

Bygge- og anleggsvirksomhet

2,1

3,7

780 000

97,6

102,8

4 329

4,1

Varehandel, reparasjon av motorvogner

-

4,4

825 600

80,0

78,1

5 685

15,0

Transport og lagring

4,3

1,8

1 183 200

98,0

105,5

1 509

9,3

Overnattings- og serveringsvirksomhet

1,7

3,6

556 800

91,8

93,5

2 370

37,0

Informasjon og kommunikasjon

3,2

2,9

1 176 000

88,3

98,5

1 907

14,1

Finansierings- og forsikringsvirksomhet

11,1

2,7

1 843 200

82,9

77,5

802

20,3

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

0,7

÷2,4

860 400

83,8

82,9

4 196

20,6

Forretningsmessig tjenesteyting

2,7

2,3

837 600

86,0

86,5

2 019

22,2

Alle næringer3

4,6

2,1

894 000

79,1

80,0

32 942

19,2

1 Månedslønn ekskl. overtid*12. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus.

2 Gjelder administrerende direktører og andre med lederfunksjoner i foretak med 10 eller flere ansatte.

3 Lønnsveksten i 2015 er påvirket av en betydelig forskyvning av ansatte til administrerende direktører fra 2014 til 2015.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

1.4.2 Lønnsutviklingen for administrerende direktører inklusive opsjons- og naturalytelser

Tabell 1.8 viser at gjennomsnittslønnen inklusive opsjons- og naturalytelser for administrerende direktører økte med 1,9 prosent fra september 2015 til samme tidspunkt i 2016.

Tabell 1.9 Gjennomsnittslønn1 per september inklusive opsjons- og naturalytelser for administrerende direktører2. Vekst fra september året før i prosent. 2007–2016

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

20152

2016

Lønnsnivå 2016

Herav opsjons- og naturalytelser

Adm. direktører

2,6

10,3

-1,5

5,1

4,0

0,0

3,0

0,7

1,9

912 200

20 100

1 Månedslønn inkl. overtid *12 med tillegg av opsjons- og naturalytelser fra LTO-registeret. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg, bonus, overtid samt opsjons- og naturalytelser.

2 Til og med 2014: Administrerende direktører og andre med lederfunksjoner i foretak med 10 eller flere ansatte. Fra og med 2015: Basert på A-ordningen, og omfatter alle administrerende direktører.

Kilde: Statistisk sentralbyrå: lønnsstatistikken og LTO-registeret.

Mange som telles som administrerende direktør i statistikken leder forholdsvis små foretak og utfører antagelig ikke de oppgavene eller har det ansvaret en vanligvis forbinder med en administrerende direktør. Tabell 1.10 viser lønnsnivå og lønnsvekst for administrerende direktører etter foretaksstørrelse.

I tabell 1.9 er administrerende direktører rangert etter stigende lønnsnivå og inndelt i desiler. Tabellen viser at lederne i 10. desil hadde en gjennomsnittslønn på om lag 2,6 millioner kroner per september 2016. Opsjons- og naturalytelser for denne gruppen var 105 900 kroner. Lønnsveksten i 2016 var lavest i de to laveste desilene.

Tabell 1.10 Gjennomsnittslønn1 etter desiler per september 2016 for administrerende direktører. Inklusive opsjons- og naturalytelser. Vekst i prosent fra året før

Desiler

Samlet årslønn 2016

Lønnsvekst fra året før

Opsjons- og naturalytelser 2016

1

322 900

0,2

2 800

2

445 200

1,4

3 100

3

514 200

1,9

3 800

4

580 700

2,0

4 000

5

646 600

2,2

7 000

6

742 600

1,7

7 300

7

869 100

2,0

9 200

8

1 047 800

2,0

11 600

9

1 347 800

1,6

19 000

10

2 591 700

2,2

105 900

I alt

912 200

1,9

20 100

1 Månedslønn inkl. overtid *12 med tillegg av opsjons- og naturalytelser fra LTO-registeret. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg, bonus, overtid samt opsjons- og naturalytelser.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken og LTO-registeret.

Tabell 1.10 viser gjennomsnittlig lønnsnivå og lønnsutvikling for administrerende direktører etter foretaksstørrelse. Det gjennomsnittlige lønnsnivået er lavest i de minste foretakene. Det kan være flere årsaker til dette, herunder næringsvise forskjeller i foretaksstørrelser og forskjeller i sammensetningen av lederne, blant annet gjennom at statistikken omfatter flere personer med lederfunksjoner i hvert foretak.

Tabell 1.11 Gjennomsnittslønn1 per september 2016 inklusive opsjons- og naturalytelser for administrerende direktører etter foretaksstørrelse. Vekst fra samme måned året før i prosent

Antall ansatte i foretaket

Antall administrerende direktører

Samlet lønnsnivå1

Herav: Opsjons- og naturalytelser

Lønnsvekst fra året før

Kvinners gjennomsnittslønn i prosent av menns

Andel kvinner, pst.

1–9

15 271

674 000

8 500

1,2

83,0

19,4

10–24

7 333

852 300

20 600

3,8

78,2

17,5

25–99

5 531

1 119 900

20 100

2,7

78,3

16,0

100–249

1 693

1 575 500

48 300

3,8

70,5

18,9

250 og over

3 114

1 492 200

44 500

2,7

69,7

28,2

Alle

32 942

912 200

20 100

1,9

79,6

19,2

1 Månedslønn inkl. overtid *12 med tillegg av opsjons- og naturalytelser fra LTO-registeret. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg, bonus, overtid samt opsjons- og naturalytelser.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken og LTO-registeret.

Gjennomsnittlig lønnsnivå for kvinnelige administrerende direktører var per september 2016 om lag 80 prosent av lønnsnivået for mannlige administrerende direktører. Forskjellen var størst i de største foretakene. For kvinnelige administrerende direktører økte gjennomsnittslønnen fra september 2015 til samme tidspunkt i 2016 med 3,0 prosent, mens økningen for menn var 1,8 prosent.

1.4.3 Lønnsutviklingen for toppledere i offentlig forvaltning

Statistikken for toppledere i offentlig forvaltning er delt opp på følgende måte, som presentert i tabell 1.11:

  • Kommuner og fylkeskommuner: Øverste administrative leder (rådmenn).

  • Staten: Øverste leder i virksomheter i det statlige tariffområdet (angitt som virksomhet i hovedtariffavtalen i staten).

  • Offentlig forvaltning i alt: Kommuner og fylkeskommuner, staten og administrerende direktør i næringen Helsetjenester i statsforvaltningen (før 2016 de regionale helseforetakene, herunder også de forskjellige helseforetakene) vektet sammen.

Det er små grupper det er beregnet lønnsvekst for. Endringer i antallet som er med i gruppene, kan derfor gi forholdsvis store utslag i beregnet lønnsvekst.

Lønnsveksten for toppledere i offentlig forvaltning under ett var i gjennomsnitt 4,7 prosent fra 2015 til 2016. For toppledere i kommuner og fylkeskommuner var lønnsveksten 4,4 prosent, det samme som året før. I staten var lønnsveksten 4,8 prosent.

Gjennomsnittlig lønnsvekst for toppledere i offentlig forvaltning omfatter også administrerende direktører i helsetjenester i statsforvaltningen. Lønnsnivået for denne gruppen var i september 2016 1 621 800 kroner, og lønnsveksten var i gjennomsnitt 2,4 prosent fra 2015 til 2016.

Gjennomsnittlig lønnsvekst for toppledere fra oktober/desember 2015 til samme tidspunkt i 2016 var høyere enn for lønnstakere ellers i offentlig sektor.

Per desember 2016 var gjennomsnittslønnen for toppledere i kommuner og fylkeskommuner 991 400 kroner. I staten tjente topplederne i gjennomsnitt om lag 1 227 400 kroner per oktober 2016.

Tabell 1.12 Gjennomsnittslønn1 per dato for toppledere i offentlig forvaltning. Lønnsvekst fra samme måned året før i prosent

Kommuner og fylkeskommuner2

Staten

Offentlig forvaltning, i alt3

2008

7,6

6,7

6,8

2009

6,2

8,4

6,4

2010

5,5

3,7

4,8

2011

5,5

4,3

4,8

2012

5,3

3,5

4,4

2013

4,9

5,0

4,6

2014

4,7

2,4

3,9

2015

4,4

7,9

5,5

2016

4,4

4,84

4,74

Lønnsnivå 2016

991 400

1 227 400

1 086 300

Antall personer 2016

440

205

669

1 Omfatter fast avtalt lønn (grunnlønn/regulativlønn) og faste og variable tillegg. Gjennomsnittslønn er definert som månedslønn per oktober (staten) eller desember (kommuner og fylkeskommuner) multiplisert med 12.

2 Beregnet av KS med utgangspunkt i PAI-registeret, kommunenøkkelen og direkte henvendelser til kommuner og fylkeskommuner.

3 Beregnet på grunnlag av kolonnene for Kommuner og fylkeskommuner og Staten samt administrerende direktører i næringen Helsetjenester i statsforvaltningen.

4 Brudd i statistikken. I 2016 omfattes den som antas være toppleder i hvert foretak i staten basert på yrkeskode og lønn. I TBUs rapport for 2015 omfattet statistikken den høyest lønte heltidsansatte i hvert foretak. Veksttallene for 2015–2016 er basert på metoden i 2016. Øverste leder er identifisert ved stillingskode for årene før 2014.

Kilde: Beregningsutvalget, Statistisk sentralbyrå og KS.

1.5 Lønnsutviklingen for kvinner og menn

I dette avsnittet presenteres tall for utviklingen i gjennomsnittlig lønnsforskjell mellom kvinner og menn etter forhandlingsområder, næring, utdanningslengde, alder og samlet for alle lønnstakere både som gjennomsnittslønn og medianlønn. Lønnsforskjellene måles for heltidsansatte eller per årsverk der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter.

Forskjeller i kvinners og menns yrkesdeltakelse, bransje/sektortilknytning, utdanning, arbeidserfaring og kompetanse er fortsatt viktige faktorer bak lønnsforskjellene. Det samme er kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet. Kvinner og menn arbeider i næringer og bransjer med ulik lønnsevne og avtaledekning, og de har ulike stillinger på arbeidsplassene. Både endret antall ansatte kvinner og menn og endring i ulikhetene mellom dem over tid, kan dermed påvirke lønnsforskjellene slik de måles her. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn kan også avspeile ulike former for lønnsdiskriminering. Kvantifisering av ulike bidrag til utviklingen i gjennomsnittlig lønnsforskjell krever egne analyser.

TBU har statistikk for utviklingen i gjennomsnittslønn mellom kvinner og menn for ulike forhandlingsområder siden 1984 og samlet for alle kvinner og menn fra 1997. Som en følge av overgang til nytt datagrunnlag (se boks 1.1 og vedlegg 2) er nivåtall og relative lønninger endret for 2015. Dette skyldes i hovedsak at statistikken nå omfatter nær alle arbeidstakere, mens den tidligere var basert på utvalg. Lønnsbegrepene er uendret.

Lønnsforskjeller etter forhandlingsområder

Etter innføring av A-ordningen i 2015 er det brudd i statistikken for alle forhandlingsområdene nevnt i tabell 1.12 med unntak av kommunene. For å markere dette er det for 2015 satt inn to kolonner for 2015. For staten er begge kolonnene for 2015 beregnet på nytt datagrunnlag.

Tabell 1.12 viser lønnsutviklingen per årsverk for kvinner og menn i en del forhandlingsområder. Tabellen tar utgangspunkt i TBUs årslønnsbegrep, jf. vedlegg 2. Tabellen viser gjennomsnittlig årslønn for kvinner i forhold til gjennomsnittlig årslønn for menn i perioden 2008–2016. Det oppgis også gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn i 2016.

Fra 2015 til 2016 ble lønnsforskjellene redusert blant industrifunksjonærer i NHO-bedrifter, i kommunene og i Spekter-området, mens det var mindre endringer i andre forhandlingsområder.

Tabell 1.13 Gjennomsnittlig årslønn1 for kvinner i forhold til gjennomsnittlig årslønn for menn i noen store forhandlingsområder

Årslønn

Menn

Årslønn

Kvinner

Kvinneandel2

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

201510

2016

2016

2016

2016

Industriarbeidere i NHO-bedrifter

88,5

88,33

88,4

89,2

88,8

89,2

89,5

90,2

92,3

92,4

458 200

423 300

18

Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter

78,2

78,93

79,4

79,5

80,4

81,2

81,6

81,6

80,9

82,2

768 400

631 700

31

Virke-bedrifter i varehandel4

85,6

85,3

85,9

84,9

84,0

83,7

83,7

82,9

85,5

85,2

527 000

448 900

42

Ansatte i hotell og restaurant i NHO-bedrifter9

94,4

94,13

94,4

94,6

95,6

95,7

95,7

96,5

96,4

96,3

358 000

344 700

59

Finanstjenester5

75,7

79,4

79,3

80,3

79,7

80,2

80,0

77,9

79,9

80,2

703 800

564 400

52

Statsansatte4,7

90,3

89,8

89,8

90,1

90,7

90,7

90,9

89,9

89,9

90,2

590 600

532 900

47

Ansatte i kommunene8

91,3

91,4

91,8

91,5

92,2

92,5

92,5

92,6

92,6

93,1

515 900

480 400

74

Herav:

Undervisnings-personell8

96,7

96,8

96,9

97,0

97,1

97,7

97,8

97,9

97,9

97,9

533 200

521 900

68

Øvrige ansatte8

91,2

91,2

91,5

91,0

91,9

91,2

91,2

91,8

91,8

92,5

502 700

464 800

76

Statlige eide helseforetak i Spekter-området6

80,8

81,7

81,5

82,2

82,2

83,0

83,6

83,6

80,6

81,9

642 000

525 600

72

Spekter- området ekskl. statlige eide helseforetak

93,6

94,2

95,1

96,0

96,3

96,8

96,8

96,9

93,9

94,5

537 400

506 900

40

1 Årslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre tillegg.

2 Andel heltidsansatte kvinner/årsverk kvinner innenfor det enkelte området. Prosent.

3 Tallene er beregnet etter ny næringsstandard fra og med 2009. Sammenliknet med tidligere år vil det være et brudd i tidsserien.

4 Gjelder heltidsansatte

5 Heltidsansatte i medlemsvirksomheter (arbeidsgivermedlemmer) i Finans Norge utenom ledere. Det er utarbeidet en revidert tidsserie for finanstjenester. Se nærmere omtale i vedlegg 2.

6 Månedslønn per 1. oktober*12 (heltidsekvivalenter), kilde: SSB. Fra og med 2015 gjelder tallene næringen «Helsetjenester» under Statlig forvaltning.

7 Månedslønn per oktober*12.

8 Månedslønn per 1. desember *12.

9 Tallene for hotell- og restaurant gjelder for «funksjonsområder som dekkes av Riksavtalen for hotell- og restaurant».

10 Tallene er basert på hele datamaterialet i A-ordningen fra og med 2015.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Beregningsutvalget og KS.

I hovedgruppene i tabell 1.12 er det forholdsvis store variasjoner i størrelsen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Imidlertid er disse gruppene ikke sammenliknbare med hensyn til sammensetning da noen områder har mer ensartete stillingsstrukturer enn andre. For eksempel er stillingsstrukturen blant industriarbeidere relativt enhetlig, mens den er mer sammensatt blant annet i finanstjenester og i helseforetakene. Tabellen egner seg dermed mest til å følge utviklingen i de enkelte områdene over tid.

Lønnsforskjellen mellom alle sysselsatte kvinner og menn

Når en veier alle grupper sammen, får en et samletall som uttrykker de totale lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge. I tabell 1.13 presenteres tre ulike måter å beregne dette på: Gjennomsnittslønn for heltidsansatte, gjennomsnittlig lønn per årsverk og medianlønn for heltidsansatte. Medianlønn finner en ved å sortere lønnen for lønnstakere etter størrelse på lønnen og så finne lønnsnivået for den personen som blir liggende i midten. Ved en slik beregningsmetode vil de høyeste og laveste lønnsnivåene være uten betydning.

Tabell 1.14 Kvinners gjennomsnittslønn per dato1 i forhold til menns for hhv. heltidsansatte, per årsverk og medianlønn2

Månedslønn per dato1*12

Menn

Kvinner

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

20154

2016

2016

2016

Gjennomsnittslønn per dato1 for heltidsansatte

86,3

86,7

87,2

87,2

88,3

87,9

88,4

87,7

86,9

87,6

578 400

506 400

Gjennomsnittslønn per dato1 per årsverk3

83,9

84,7

85,0

85,3

86,5

85,8

86,2

86,1

85,3

86,1

554 400

477 600

Median lønn2 per dato1 for heltidsansatte

91,2

91,8

92,9

92,9

94,2

93,4

94,3

92,9

93,0

93,6

508 800

476 400

1 Månedslønn per september/oktober.

2 Median lønn finner en ved å sortere lønnen for lønnstakere etter størrelse og så finne lønnsnivået for den personen som blir liggende i midten.

3 Heltids- og deltidsansatte hvor deltidsansatte er omgjort til heltidsekvivalenter.

4 Tallene er basert på hele datamaterialet i A-ordningen fra og med 2015.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Fra 2015 til 2016 minket lønnsforskjellen mellom heltidsansatte kvinner og menn med 0,7 prosentpoeng. Kvinnene tjente i gjennomsnitt 87,6 prosent av menns lønn i 2016. Også når deltid inkluderes, ble lønnsforskjellen mindre i 2016.

Målt ved medianlønn falt de relative lønnsforskjellene mellom kvinner og menn med 0,6 prosentpoeng fra 2015 til 2016. Ved å sammenlikne medianlønn i stedet for gjennomsnittslønn, er forskjellene mellom kvinner og menn mindre. Hovedårsakene til at vi har mindre lønnsforskjeller målt på denne måten, er at menn i større grad enn kvinner er å finne blant de med høyt lønnsnivå og at flere kvinner enn menn er å finne blant de med lavt lønnsnivå. I beregningene av gjennomsnittslønn betyr høye enkeltlønninger blant menn mer enn lave enkeltlønninger blant kvinner.

Sett over en lengre tidsperiode, var det for heltidsansatte en tilnærming fra 2008 til 2015 hvor forskjellen ble redusert med 1,4 prosentpoeng. Fra 2015 er det brudd i serien på grunn av innføringen av A-ordningen. Når vi inkluderer deltidsansatte, ble forskjellen fra 2008 til 2015 redusert med 2,2 prosentpoeng. Ser vi på forskjellen i medianlønn mellom kvinner og menn, ble lønnsforskjellene redusert fra 2008 til 2015 med 1,7 prosentpoeng.

Lønnsforskjeller etter næring

Tabell 1.14 viser heltidsansatte kvinners lønn som andel av menns fordelt etter hovednæringsområde og noen undergrupper av disse. Det er her tatt utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås næringsklassifisering og offisielle månedslønnsstatistikk (per september/oktober/desember). Fra kommune og fylkeskommune er det tatt utgangspunkt i næringsvise tall fra KS. I boks 1.5 forklares forskjellene i datagrunnlaget mellom tabell 1.12 og Tabell 1.14.

Boks 1.5 Forskjeller i statistikkgrunnlag i tabell 1.12 og 1.14

Tabell 1.12 viser lønnsutviklingen for kvinner og menn etter forhandlingsområder. Tabell 1.14 tar utgangspunkt i næringer og sektorer etter Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering og institusjonell sektorgruppering. Når vi sammenlikner disse tabellene, kan utviklingen bli noe forskjellig innenfor den enkelte gruppe først og fremst fordi forhandlingsområdene ikke omfatter de samme ansatte som i næringene/sektorene fra SSB. I tillegg er også uorganiserte virksomheter med i tabell 1.14 og det skilles her heller ikke mellom arbeidere og funksjonærer. I tabell 1.14 er også toppledere inkludert i statistikkgrunnlaget. Disse er i stor grad ikke med i tabell 1.12 siden topplederne for de fleste områdene ikke er en del av forhandlingsområdet. Endelig beregnes årslønnsnivået på forskjellig måte da tabell 1.12 tar utgangspunkt i en gjennomsnittlig årslønn for hele året, mens tabell 1.14 tar utgangspunkt i registrert månedslønn *12 per september/oktober/desember.

Fra 2015 til 2016 ble lønnsforskjellene redusert i de fleste næringer. For utviklingen av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn fordelt etter næring (2008–2016) og hvor deltid er inkludert, vises det til tabell 4.11 i vedlegg 4. Generelt er lønnsforskjellene større når deltid inkluderes. Dette har sammenheng med at mange deltidsansatte er å finne i lavere stillinger. Et unntak er næringen helse- og sosialtjenester hvor lønnsforskjellene mellom kvinner og menn blir mindre når deltid inkluderes.

Tabell 1.15 Kvinners gjennomsnittslønn per dato1 i forhold til menns etter næring. Heltidsansatte

Månedslønn per dato *12

Andel kvinner2

Menn

Kvinner

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

20153

2016

2016

2016

2016

Jordbruk, skogbruk og fiske

93,3

94,0

95,6

92,9

99,7

96,7

96,9

94,7

89,1

88,2

456 000

402 000

20

Bergverksdrift og utvinning

89,7

91,0

92,1

93,3

93,8

94,1

92,2

95,3

95,5

96,7

840 000

812 400

19

Industri

88,5

89,0

89,6

90,1

90,6

91,7

91,2

91,6

92,2

93,1

559 200

520 800

19

Elektrisitetsforsyning mv.

92,0

91,2

92,6

94,2

93,9

95,4

95,4

95,7

93,6

93,9

684 000

642 000

21

Vann, avløp, renovasjon

104,1

104,3

105,3

105,4

107,9

106,3

107,5

106,1

106,3

107,2

486 000

520 800

16

Bygge- og anleggsvirksomhet

99,1

98,8

101,4

102,8

102,4

103,4

102,8

104,2

103,9

104,3

505 200

526 800

7

Varehandel mm

84,0

84,1

84,8

85,3

84,6

85,3

85,3

84,7

87,7

87,6

530 400

464 400

32

Transport og lagring

89,4

89,5

89,6

90,4

91,3

89,9

91,3

91,8

90,2

91,6

542 400

496 800

18

Overnattings- og serveringsvirksomhet

91,3

92,5

90,8

91,6

93,0

92,6

93,6

90,9

93,9

94,3

400 800

378 000

47

Informasjon og kommunikasjon

82,9

83,3

83,8

83,5

84,9

85,7

85,8

86,2

85,9

86,4

712 800

615 600

27

Finansierings- og forsikringsvirksomhet

65,3

69,1

69,2

68,4

70,7

71,5

71,0

71,4

69,6

70,2

877 200

615 600

46

Omsetning og drift av fast eiendom

81,8

82,7

82,1

86,4

84,6

87,8

83,9

84,5

83,1

83,5

681 600

568 800

32

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

76,9

78,2

78,7

78,4

78,5

78,8

79,8

80,0

80,3

81,7

709 200

579 600

39

Forretningsmessig tjenesteyting

90,6

89,9

91,7

91,6

93,4

91,6

92,9

92,8

90,4

92,3

486 000

448 800

34

Offentlig administrasjon og forsvar mm.

90,7

90,8

91,0

91,6

92,2

91,4

91,5

88,7

87,9

88,5

592 800

524 400

49

Undervisning

93,7

88,5

94,4

94,6

94,8

94,9

95,1

94,1

93,8

94,3

548 400

517 200

63

Helse- og sosialtjenester

82,6

84,1

84,4

84,5

85,7

85,2

86,3

86,2

84,2

85,2

559 200

476 400

78

Kultur, underholdning og fritid

84,0

85,3

88,0

89,9

89,0

88,7

90,6

92,0

92,3

93,1

504 000

469 200

43

Annen tjenesteyting

79,2

78,6

77,4

76,7

77,9

76,1

76,9

78,5

82,7

83,3

559 200

465 600

57

Sektor:

Kommune/fylkeskommune i alt4

93,1

93,3

93,6

93,4

93,8

93,7

94,0

94,1

94,1

94,6

534 700

506 100

69

Herav:

– Skoleverket4,5

96,4

96,6

96,8

96,8

97,0

97,2

97,3

97,3

97,3

97,3

551 300

538 800

66

– Øvrige ansatte4

92,0

92,0

92,4

92,1

92,5

92,2

92,5

92,6

92,6

93,2

523 600

488 000

70

Staten ekskl. helseforetak

91,3

90,9

91,3

91,6

92,2

91,6

89,7

88,8

89,0

89,3

595 200

531 600

47

Helseforetak6

79,4

80,3

80,1

80,8

81,4

82,2

82,3

83,0

79,7

80,8

661 200

534 000

72

Alle næringer (heltidsansatte)

86,3

86,7

87,2

87,2

88,3

87,9

88,4

87,9

86,9

87,6

578 400

506 400

39

1 Per september/oktober/desember.

2 I prosent av antall arbeidsforhold med heltid.

3 Tallene er basert på hele datamaterialet i A-ordningen fra og med 2015

4 Basert på tallmateriale fra KS.

5 Skoleverket inkluderer alle ansatte og ikke bare undervisningspersonale.

6 Fra og med 2015 (A-ordningen) er helseforetakene basert på datamateriale fra næringen «Helsetjenester» under Statlig forvaltning.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, KS og Beregningsutvalget.

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn etter utdanning

Tabell 1.15 viser kvinners lønn som andel av menns etter utdanningslengde for heltidsansatte. Fra 2015 til 2016 har lønnsforskjellene mellom kvinner og menn målt etter utdanningslengde blitt redusert for utdanningslengder utover grunnskole. Forskjellen har økt for personer med utdanning på grunnskolenivå.

Det er minst lønnsforskjeller for de som har kortest utdanning, dvs. grunnskoleutdanning eller videregående skoleutdanning. Størst lønnsforskjeller er det for ansatte med universitets- eller høgskoleutdanning til og med 4 år. For utviklingen i lønnsforskjeller mellom kvinner og menn fordelt etter utdanningslengde (2008–2016) og hvor deltid er inkludert, vises det til tabell 4.13 i vedlegg 4.

For utviklingen i lønnsforskjeller mellom heltidsansatte kvinner og menn fordelt etter utdanningsnivå og næring (2008–2016) vises det til tabell 4.12 i vedlegg 4.

Tabell 1.16 Kvinners gjennomsnittslønn per dato1 i forhold til menns etter lengste utdanning. Heltidsansatte

Månedslønn per dato1 *12

Andel kvinner2

Menn

Kvinner

2008

2009

2010

2011

20123

2013

2014

2015

20154

2016

2016

2016

2016

Utdanning på grunnskolenivå

90,1

89,7

90,6

90,9

90,9

90,9

90,8

90,3

89,6

89,1

439 200

391 200

30

Utdanning på videregående skolenivå

83,1

83,1

83,6

83,8

84,7

84,1

83,9

83,4

83,2

83,5

544 800

454 800

31

Universitets- eller høgskoleutdanning, t.o.m. 4 år

78,7

79,5

79,8

79,6

80,5

80,0

80,4

79,4

78,5

78,9

666 000

525 600

55

Universitets- eller høgskoleutdanning lengre enn 4 år

80,8

81,4

81,8

81,4

81,5

81,7

81,4

80,8

80,1

80,8

795 600

643 200

45

Gjennomsnitt per heltidsansatt

86,3

86,7

87,2

87,2

88,3

87,9

88,4

87,7

86,9

87,6

578 400

506 400

39

1 Per september/oktober.

2 I prosent av antall arbeidsforhold med heltid.

3 Fra og med 2012 er det inkludert utdanningskoder fra spørreundersøkelsen om utdanningsnivå blant innvandrere.

4 Tallene er basert på hele datamaterialet i A-ordningen fra og med 2015.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn etter alder

Tabell 1.16 viser heltidsansatte kvinners lønn som andel av menns etter alder. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn øker med økende alder. Fra 2015 til 2016 ble lønnsforskjellene redusert for alle aldersgrupper.

Tabell 1.17 Kvinners gjennomsnittslønn per dato1 i forhold til menns fordelt på aldersgrupper. Heltidsansatte

Månedslønn per dato1*12

Andelkvinner, prosent

Menn

Kvinner

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

20152

2016

2016

2016

2016

– 24 år

91,9

91,7

91,5

91,4

91,7

91,6

91,4

93,3

92,9

93,0

360 000

334 800

33

25 – 29 år

92,0

92,7

92,7

92,9

93,1

92,6

92,5

92,7

93,2

94,3

462 000

435 600

41

30 – 34 år

89,3

90,3

91,1

91,2

92,4

91,3

92,2

91,0

91,0

91,5

522 000

477 600

40

35 – 39 år

87,0

87,6

88,0

87,8

89,0

88,9

89,4

88,6

88,0

89,0

576 000

512 400

40

40 – 44 år

85,8

86,7

87,1

87,4

88,1

87,5

88,0

87,1

85,9

86,4

618 000

534 000

40

45 – 49 år

83,3

84,0

85,3

86,0

86,9

86,9

87,3

86,2

85,1

85,7

638 400

547 200

41

50 – 54 år

81,8

82,4

82,8

83,1

84,9

84,5

85,2

85,4

83,7

85,0

648 000

550 800

40

55 – 59 år

82,3

82,7

82,6

82,3

83,4

82,7

83,4

82,9

81,7

82,4

648 000

534 000

39

60 år og over

81,0

81,2

82,0

81,8

82,5

82,5

82,7

82,4

82,0

83,2

627 600

522 000

36

Gjennomsnitt heltidsansatte

86,3

86,7

87,2

87,2

88,3

87,9

88,4

87,7

86,9

87,6

578 400

506 400

39

1 Per september/oktober.

2 Tallene er basert på hele datamaterialet i A-ordningen fra og med 2015.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Lønnsforskjeller/inntektsforskjeller mellom kvinner og menn ellers i rapporten

Lønnsforskjeller og inntektsforskjeller mellom kvinner og menn er også omtalt i forbindelse med lønn for administrerende direktører (kapittel 1.4), lønn etter yrke (kapittel 1.8) og lønnsfordeling og andel lavlønte (kapittel 1.9). I kapittel 6 vises fordeling av kapitalinntekter mellom kvinner og menn.

Likelønnstrekk ved oppgjørene i 2016 og så langt i 2017

Følgende trekk ved lønnsoppgjørene er av sentral betydning for hvordan de relative lønnsforskjellene mellom kvinner og menn utvikler seg:

  • Formen på de sentrale tilleggene, dvs. om det gis generelle prosenttillegg og/eller kronetillegg, om det gis spesielle lavlønnstillegg, tillegg til bestemte yrkesgrupper mv. Et likt kronetillegg vil gi en noe sterkere gjennomsnittlig prosentvis lønnsvekst for kvinner enn for menn, ettersom det ofte er flere kvinner enn menn i lavlønnsgruppene.

  • Fordelingen av de lokale tilleggene.

  • De relative lønnstilleggene i typiske kvinnesektorer og næringer til forskjell fra mannsdominerte sektorer og næringer.

Det vedtatte meklingsforslaget i frontfaget mellom Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri(NHO) ga et lønnstillegg på kr 2 per time fra 1. april 2016 for arbeidstakere som er omfattet av Industrioverenskomstens Tekodel. Dette gir en likelønnsprofil da kvinneandelen her er høyere enn ellers på industrioverenskomsten. Forhandlingsresultatene for 2017 mellom LO og NHO har også en likelønnsprofil. Over halvparten av kvinnene i området er på overenskomster med lavlønnstillegg på kr 1,50 per time fra 1. april 2017. Kvinner utgjør nær en fjerdedel av hele området.

Mellom Handel og Kontor(LO) og Virke ble det på Landsoverenskomsten og tilhørende bransjeavtaler gitt et generelt tillegg på kr 1 per time og ytterligere økning i minstelønnssatsene i 2016. I 2017 er garantitillegg per 1, februar gitt med kr 2,75 per time på alle minstelønnssatsene. Dette gir likelønnslønnsprofil, ettersom kvinner i større grad enn menn befinner seg på minstelønnssatsene.

I finansnæringen ble det i 2016 både mellom Finansforbundet og Finans Norge og mellom LO/HK og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund og Finans Norge enighet om et lønnstillegg på kr 1 550 per år på alle lønnstrinnene. Det ble presisert at likelønn skal vurderes når bedriften foretar lønnsvurderinger av ansatte som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon. Partene ble enige om å nedsette et partssammensatt utvalg for å forbedre situasjonen mht. likelønn og likestilling.

I det statlige tariffområdet ble det i 2016 både mellom Staten og Akademikerne og mellom Staten og LO Stat, YS Stat og Unio enighet om at forslag til en nytt lønns- og forhandlingssystem skal ivareta likelønnshensyn.

I KS-området ble det i 2016 innført et ansiennitetstillegg ved 16 års ansiennitet i alle stillingsgrupper og ansatte med minimum 16 års ansiennitet skal ikke ha lavere lønn enn kr 384 700 i 100 prosent stilling. Dette er vesentlig kvinner.

I helseforetakene mellom Norsk Sykepleierforbund, Utdanningsforbundet, Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund og Spekter-Helse ble minstelønnssatsene i 2016 hevet med mellom 9 000 og 21 000 kroner. Spesialsykepleiere/jordmødre, spesialfysioterapeuter og spesialergoterapeuter med minst 16 års ansiennitet skal være sikret et tillegg på minimum 2,5 prosent.

Se vedlegg 1 for nærmere omtale av lønnsoppgjørene i 2016. Utvalget omtaler i boks 1.4 kort oppgjør i 2017 som er forhandlet ferdig på nåværende tidspunkt.

1.6 Lønnsutviklingen etter utdanning

I tabell 1.17 vises lønnsutviklingen for heltidsansatte etter næring og utdanningslengde for perioden 2007–2016. Tabellen er fremkommet ved å koble lønnsstatistikken mot utdanningsregisteret.3 Tabellen viser at fordelingen av ansatte på de ulike utdanningslengdene varierer mellom næringer.

I 2016 var det innenfor industri, bygg og anlegg og varehandel 70 prosent eller flere av de ansatte som hadde grunnskole og videregående skole (inklusive fagutdanning) som lengste utdanning. I skoleverket var tilsvarende andel 10 prosent, i kommune og fylkeskommune, eksklusive skoleverket 46 prosent, blant ansatte i helseforetakene 23 prosent og blant statsansatte 28 prosent.

I enkelte næringer er andelen personer i noen av utdanningslengdene ganske liten. F.eks. innenfor skoleverket er det kun 3 prosent av de ansatte i utvalget som har grunnskoleutdanning. I bygg og anlegg og i varehandel er det kun 3 prosent som har universitets- eller høyskoleutdanning lenger enn 4 år. I disse tilfellene bør tallene tolkes med varsomhet. Det er også viktig å poengtere at lønnstallene i tabell 1.17 viser lønn etter næring og den utdanningslengde den enkelte har. I tabellen tas det ikke hensyn til at noen f.eks. kan være i jobber som ikke krever lang utdanning selv om de er registrert med lang utdanning.

Tabell 1.18 Gjennomsnittslønn1 per dato2 for heltidsansatte etter næring3 og utdanningslengde4. Vekst fra året før i prosent

Andeler5

Vekst i prosent fra samme tidspunkt året før

Samlet vekst fra 2011 til 2016

Måneds-lønn per dato2 *12 2016

2016

2007

2008

2009

2010

2011

201210

2013

2014

2015

201612

Industri i alt8

100

6,0

6,2

4,1

3,7

4,3

3,4

4,0

2,7

2,6

1,3

14,7

552 000

Utdanning på grunnskolenivå

18

5,4

5,8

3,6

3,1

4,4

2,9

3,8

3,0

1,2

2,6

14,1

433 200

Utdanning på videregående skolenivå

52

7,3

6,2

3,0

3,5

4,5

4,1

3,9

3,0

2,2

1,4

15,4

523 200

Av dette:

Fagutdanning6

34

8,0

6,4

3,0

3,2

4,7

4,3

3,6

3,2

2,6

1,4

16,1

528 000

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

15

6,4

6,0

4,0

3,2

3,5

3,7

3,0

2,3

2,4

1,4

13,5

696 000

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

8

6,1

6,6

2,2

4,2

2,9

3,7

2,7

0,9

1,7

0,6

10,0

828 000

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

7

Bygge- og anleggsvirksomhet i alt8

100

6,0

5,9

2,7

2,6

3,1

3,0

3,2

2,9

3,0

3,4

16,6

506 400

Utdanning på grunnskolenivå

19

4,7

6,4

2,1

1,7

1,7

4,4

2,6

3,8

1,2

4,2

17,3

417 600

Utdanning på videregående skolenivå

55

7,1

6,3

2,9

3,1

3,9

4,1

3,6

3,5

2,4

2,6

17,3

519 600

Av dette:

Fagutdanning6

39

7,7

6,2

2,6

3,1

3,9

4,3

3,8

3,7

2,6

2,6

18,2

526 800

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

9

6,2

9,1

3,1

3,9

4,6

4,2

3,6

2,7

4,0

2,9

18,7

674 400

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

3

2,7

8,5

0,5

6,9

5,0

8,2

-1,0

5,1

1,2

2,0

16,2

811 200

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

14

Varehandel i alt8

100

5,1

3,6

2,1

3,5

3,1

3,3

3,5

1,6

3,3

2,7

15,1

508 800

Utdanning på grunnskolenivå

23

4,1

1,6

2,5

3,9

1,4

3,3

3,9

2,2

4,5

2,8

17,9

433 200

Utdanning på videregående skolenivå

52

6,4

4,0

2,1

3,3

3,5

4,2

3,2

2,4

3,3

2,4

16,6

502 800

Av dette:

Fagutdanning6

24

7,1

5,5

2,2

2,7

4,4

4,2

3,3

4,2

2,5

2,5

17,8

496 800

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

16

4,2

5,4

2,4

3,5

2,2

5,4

3,2

-0,2

2,1

1,8

12,7

615 600

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

4

7,5

4,7

-1,1

4,1

5,9

4,6

1,4

0,7

1,0

1,0

9,0

709 200

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

5

Finanstjenester i alt7,8

100

6,2

10,8

-3,8

6,1

7,1

0,4

4,6

4,2

4,0

3,1

17,4

757 200

Utdanning på grunnskolenivå

5

6,0

7,5

-2,7

6,4

2,1

3,6

6,4

0,2

3,7

2,0

16,9

554 400

Utdanning på videregående skolenivå

32

5,5

7,7

-1,5

5,5

5,5

1,8

4,9

3,8

4,5

3,6

20,0

624 000

Av dette:

Fagutdanning6

4

7,5

7,3

-0,5

5,0

5,8

1,2

4,7

3,4

3,7

2,7

16,7

584 400

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

43

5,9

11,1

-5,5

5,4

6,7

-1,0

3,7

3,9

2,2

1,8

11,0

799 200

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

19

4,4

13,1

-7,2

6,3

5,9

0,1

4,2

4,4

4,4

0,9

14,7

932 400

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

2

Statsansatte i alt

100

4,7

7,8

2,8

5,2

3,9

4,5

3,6

3,2

2,9

1,7

16,9

565 200

Utdanning på grunnskolenivå

5

4,4

7,8

2,7

5,9

4,0

4,2

3,7

3,6

3,7

0,3

16,3

447 600

Utdanning på videregående skolenivå

23

4,6

7,9

2,9

5,5

3,5

4,5

4,0

3,1

3,4

1,4

17,6

507 600

Av dette:

Fagutdanning6

8

4,9

9,4

2,9

5,3

3,8

4,5

4,1

3,6

3,9

1,9

19,4

511 200

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

34

4,8

7,8

2,6

6,0

3,6

4,0

3,6

3,0

2,2

1,5

15,2

559 200

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

36

4,6

7,2

2,9

4,0

3,2

5,1

2,7

2,9

2,2

1,0

14,6

624 000

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

2

Kommune og fylkeskommune9

100

4,6

7,2

3,4

5,3

2,8

6,0

1,8

4,6

2,3

2,7

18,6

515 100

Utdanning på grunnskolenivå

10

5,5

6,4

2,7

4,8

2,6

5,5

2,6

4,3

2,6

3,1

19,5

407 400

Utdanning på videregående skolenivå

23

4,8

8,7

2,5

6,2

2,9

6,0

1,7

4,4

2,0

2,4

17,6

457 200

Av dette:

Fagutdanning

9

5,3

7,7

2,9

5,4

2,6

5,9

1,2

4,3

2,2

2,1

16,7

416 300

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

55

4,3

6,6

3,6

4,9

2,5

5,8

1,4

4,3

2,1

2,5

17,2

534 700

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

11

4,8

7,4

3,7

4,3

3,4

5,4

1,4

4,3

2,1

2,0

16,1

627 000

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

2

Herav:

– Skoleverket i alt9

100

4,0

6,4

3,4

4,9

2,6

5,7

1,4

4,4

2,1

2,5

17,2

543 100

Utdanning på grunnskolenivå

3

6,0

7,2

3,5

4,5

2,8

5,8

2,7

4,2

2,2

2,4

18,6

403 600

Utdanning på videregående skolenivå

7

4,8

8,3

2,1

5,8

4,6

4,8

3,4

4,5

1,8

2,4

18,1

444 700

Av dette:

Fagutdanning

4

6,1

7,3

2,9

5,5

3,8

6,0

1,6

4,2

3,1

2,0

18,0

421 300

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

73

4,0

6,1

3,7

4,9

2,4

5,7

1,2

4,3

1,9

2,4

16,6

544 400

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

16

3,9

7,3

3,5

3,8

2,3

6,0

0,8

4,9

1,8

1,9

16,2

603 800

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

1

– Kommune og fylkeskommune ekskl. skoleverket9

100

5,1

7,8

3,4

5,6

3,1

6,2

2,0

4,8

2,5

2,8

19,7

498 600

Utdanning på grunnskolenivå

14

5,4

6,3

2,6

4,9

2,6

5,5

2,6

4,3

2,7

3,2

19,6

407 800

Utdanning på videregående skolenivå

32

4,8

8,8

2,6

6,3

2,7

6,2

1,5

4,4

2,1

2,4

17,6

458 900

Av dette:

Fagutdanning

12

5,1

7,8

3,0

5,4

2,4

5,9

1,1

4,4

2,0

2,2

16,4

415 300

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

44

5,2

7,4

3,6

5,1

2,9

6,0

1,8

4,4

2,4

2,6

18,4

525 100

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

8

5,8

7,8

3,8

5,2

4,5

4,6

2,6

3,3

2,3

1,9

15,6

655 700

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

2

Helseforetak11

100

8,1

5,3

4,1

2,7

5,2

3,7

2,6

3,9

2,2

1,5

14,7

570 000

Utdanning på grunnskolenivå

5

7,0

7,2

1,5

2,2

5,8

2,8

3,0

2,6

0,3

2,0

11,1

375 600

Utdanning på videregående skolenivå

19

8,6

7,2

2,8

1,0

6,0

3,8

3,7

3,5

2,3

2,5

16,8

444 000

Av dette:

Fagutdanning6

8

9,0

8,3

5,1

0,6

6,1

3,6

4,1

3,7

1,1

2,4

15,7

468 000

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

50

8,9

5,6

3,0

2,9

4,5

4,0

2,6

4,0

2,9

2,1

16,7

516 000

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

26

2,5

1,3

2,8

3,7

4,3

4,9

1,2

3,0

0,6

-0,613

9,3

801 600

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

1

1 Registrert månedslønn per dato*12. Dette begrepet må ikke forveksles med årslønn for eksempel i tabell 1.1 som viser gjennomsnittlig årslønn for året. Lønnsbegrepet i denne tabellen er det samme som i tabell 1.1, dvs avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

2 Per september/oktober/desember.

3 Standard for næringsgruppering (SN2007).

4 Standard for utdanningsgruppering (NUS2000).

5 Andeler arbeidsforhold med heltid. Prosent.

6 Som fagutdannet regnes: a) alle som har fagutdanning med godkjent fagbrev eller svenneprøve i henhold til Lov om fagopplæring i arbeidslivet som fullførte utdanning i henhold til register for befolkningens høyeste utdanning (BHU), og b) alle som har bestått teknisk fagskole som høyeste fullførte utdanning i henhold til register for BHU.

7 Omfatter bank og forsikring og annen finansiell tjenesteyting.

8 Lønnsveksten fra og med 2009 er etter ny næringsstandard. Sammenliknet med veksten fra 2007 til 2008 og tidligere år, vil det være et brudd i tidsserien.

9 Kilde: KS.

10 Fra og med lønnsveksttallet for 2012 er opplysninger fra SSBs spørreundersøkelse om innvandrernes utdanningsnivå inkludert.

11 Fra og med lønnsveksttallet for 2016 baserer statistikken for Helseforetakene seg på næringen «Helsetjenester» under Statlig forvaltning.

12 Lønnsveksttallet fra og med 2016 er basert på datamaterialet fra A-ordningen unntatt for kommunene jf. tabellnote 9.

13 For ansatte i konflikt i helseforetakene i 2016 ble virkningstidspunktet for lønnstillegg forskjøvet. Derfor er ikke lønnstillegget inkludert i lønnstallet for 2016. Dette, i tillegg til strukturelle endringer, har bidratt til at lønnsveksten for ansatte med mer enn 4 år lengre utdanning var negativ i 2016.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og KS.

Brudd i statistikken

I 2011 og 2012 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en spørreundersøkelse om innvandrernes utdanningsnivå. Inkludering av disse opplysningene har påvirket lønnsstatistikken og medført et brudd i 2012. Hvordan dette bruddet er behandlet er nærmere omtalt i boks 1.4 i NOU 2015: 6.

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til lønnsstatistikken i SSB basert på opplysninger fra A-ordningen. For å sikre god sammenheng til tidligere statistikk, har SSB for lønnsveksttallet fra 2014 til 2015 laget sammenliknbar lønnsstatistikk basert på utvalgene som var i 2014. Fra 2015 til 2016 er datagrunnlaget basert på hele datamaterialet fra A-ordningen. På grunn av nye innsamlingsmetoder og et mye større datamateriale er det et brudd på flere områder.

Samlet vekst fra 2011 til 2016 etter utdanningslengde

For grunnskoleutdannede har den høyeste veksten de siste fem årene vært for ansatte i kommunene eksklusive skoleverket (19,6 prosent). For personer med videregående skole som høyeste utdanning er det ansatte i finanstjenester som har hatt høyest lønnsvekst (20,0 prosent). For fagutdannede er det ansatte i staten som har hatt høyest lønnsvekst (19,4 prosent). For universitets- og høyskoleutdannede til og med 4 år er det ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet som har hatt høyest lønnsvekst (18,7 prosent). For universitets- eller høyskoleutdannede lenger enn 4 år er det ansatte i bygg og anlegg og skoleverket som har hatt størst lønnsvekst (16,2 prosent).

Utvikling i lønn fordelt på næring og utdanningslengde

Figur 1.3 viser lønnsnivåer (målt i faste 2016 kroner) for perioden 2006–2016 etter utdanningslengder innen næringer. Lønnsforskjellene mellom de ulike utdanningslengdene er større i privat enn i statlig og kommunal sektor. På grunn av innføringen av A-ordningen er det brudd i statistikken i 2015. For 2015 vises derfor tall både før og etter innføring av A-ordningen.

Figur 1.3 Lønnsspredning i ulike næringer/sektorer etter utdanning1,3,4,5. Lønn (månedslønn*12) for heltidsansatte i faste 2016-kroner2. 2006–2016

Figur 1.3 Lønnsspredning i ulike næringer/sektorer etter utdanning1,3,4,5. Lønn (månedslønn*12) for heltidsansatte i faste 2016-kroner2. 2006–2016

1 Fra og med 2012 er opplysninger fra SSBs spørreundersøkelse om innvandrernes utdanningsnivå inkludert.

2 Deflatert med konsumprisindeksen.

3 Personer med fagutdanning er inkludert i gruppen videregående skole.

4 For kommune/fylkeskommune er tallene fra KS

5 For 2015 presenteres to tall – før og etter innføring av A-ordningen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, KS og Beregningsutvalget.

I perioden 2006–2015 er den relative lønnsforskjellen mellom lengste og korteste utdanningslengde redusert eller om lag uendret innen de seks næringene i figuren. Dette gjelder også forskjellene mellom universitets- og høgskoleutdanning over 4 år og universitets- og høgskoleutdanning 1–4 år, og mellom universitets- og høgskoleutdanning 1–4 år og videregående skole. Den relative lønnsforskjellen mellom ansatte med videregående skole og grunnskole har økt i noen områder.

Generelt har det for alle de områdene figuren omfatter vært en reallønnsnedgang fra 2015 til 2016.

Som vist i tabell 1.17 er det store forskjeller på hvor mange ansatte som har henholdsvis lengre/ kortere utdanning i de forskjellige næringene. For eksempel i industrien er det 8 prosent av de ansatte som har universitets- eller høyskoleutdanning utover 4 år, mens det i staten er 36 prosent. Videre er andelen med universitets- eller høyskoleutdanning til og med 4 år over 55 prosent i kommune/fylkeskommune mens den er 15 prosent i industrien.

Ser vi på utviklingen over tid (2008–2016), er det med unntak av varehandel ansatte med universitets- og høyskoleutdanning over 4 år som har økt mest som andel av de ansatte (jf. figur 1.4). Andelen med videregående skole som høyeste utdanning (inkludert fagutdannede) er redusert i samme periode i de fleste områdene. Figuren viser kun utviklingen for heltidsansatte. Hadde vi inkludert deltidsansatte ville fordelingen mellom de ulike utdanningslengdene kunne blitt noe annerledes, spesielt vil dette gjelde for varehandel, kommunal virksomhet og helseforetak.

Figur 1.4 Ansatte fordelt på utdanningslengde. Heltidsansatte etter næring. 2008–2016.1 Prosent

Figur 1.4 Ansatte fordelt på utdanningslengde. Heltidsansatte etter næring. 2008–2016.1 Prosent

1 Brudd i statistikken i 2015.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og KS.

1.7 Lønnsutviklingen for deltidsansatte

Tabell 1.18 viser lønnsutviklingen for deltidsansatte per heltidsekvivalent etter næringshovedområde fra 2015 til 2016. Tabellen viser også lønn for deltidsansatte som andel av lønn for heltidsansatte. Tallene i tabellen er med unntak av kommunene/fylkeskommunene basert fullt ut på tall for A-ordningen.

Deltidsansatte hadde en gjennomsnittlig årslønn (månedslønn*12) per heltidsekvivalent i 3. kvartal 2016 (september/oktober/desember) på kr 421 200, en vekst på 1,7 prosent fra 3. kvartal 2015. Lønnsveksten for deltidsansatte var 0,1 prosentpoeng lavere enn for heltidsansatte. Per 3. kvartal 2016 hadde alle heltidsansatte en gjennomsnittlig årslønn (månedslønn*12) på kr 549 600, en vekst på 1,8 prosent fra 3. kvartal 2015.

Der antallet deltidsansatte er lavt, blir lønnsnivået for disse lettere påvirket av endringer i sysselsettingen, arbeidstid og sesongvariasjoner.

Lønnen til deltidsansatte per heltidsekvivalent som andel av heltidsansattes lønn, varierte i 2016 fra om lag 71 prosent for ansatte i varehandel til nesten 90 prosent for ansatte i helseforetakene, med et gjennomsnitt for alle på om lag 77 prosent, jf. tabell 1.18.

Tabell 1.19 Lønn per heltidsekvivalent1 for deltidsansatte etter næring2, 2016. Vekst i prosent fra samme måned året før

Vekst

2015–2016

Månedslønn*12 per 3. kvartal

2016

Deltidsansattes lønn regnet om til heltidsekvivalenter, som prosentandel av heltidsansattes lønn 2016

Industri

0,6

418 800

75,9

Varehandel, reparasjon av motorvogner

2,4

358 800

70,5

Transport og lagring

2,3

433 200

81,1

Overnattings- og serveringsvirksomhet

2,4

313 200

80,3

Informasjon og kommunikasjon

3,3

520 800

75,9

Finansierings- og forsikringsvirksomhet

2,2

555 600

73,4

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

1,6

538 800

81,6

Forretningsmessig tjenesteyting

2,2

384 000

81,0

Sektor:

Kommuner og fylkeskommuner3

2,9

461 200

89,4

herav undervisning3

2,4

461 700

85,0

Statlig forvaltning herav helsetjenester (helseforetak)

2,2

510 000

89,5

Statlig forvaltning eksklusive helsetjenester (staten)

1,7

560 000

87,7

Alle næringer

1,7

421 200

76,6

1 Omfatter heltidsansatte og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter. Månedslønnen per heltidsekvivalent for deltidsansatte er regnet ut på grunnlag av gjennomsnittlig avtalt arbeidstid per uke for de heltidsansatte, dvs. i hovedsak alle med stillingsprosent på 100 % eller mer. Dersom gjennomsnittlig arbeidstid for heltidsansatte er 37 timer i uka, vil for eksempel en deltidsansatt som arbeider 15 timer i uka ha en vekt på 0,41 (15/37) regnet som heltidsekvivalent. Lønnen for deltidsansatte regnet per heltidsekvivalent framkommer ved å multiplisere lønnen til vedkommende deltidsansatt med 2,47 (37/15).

2 Standard for næringsgruppering (SN2007).

3 Tall fra KS.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken.

Forskjellen i lønn mellom deltidsansatte og heltidsansatte knytter seg blant annet til faktorer som yrke, stilling, utdanning og alder. For eksempel er deltidsansatte i varehandel relativt unge og jobber i lavere stillinger enn heltidsansatte. I skoleverket derimot er deltidsansatte og heltidsansatte mer like i alder og utdanning. Også andre forhold kan virke inn, for eksempel at deltidsansatte i enkelte næringer stort sett har høyere gjennomstrømning enn heltidsansatte.

I figur 1.5 presenteres deltidsansattes lønn i prosent av heltidsansatte for årene 2007 til 2016. På grunn av innføringen av A-ordningen er det et brudd i 2015. Deltidsansattes lønn som andel av heltidsansattes har vært omtrent uendret fra 2015 til 2016.

Figur 1.5 Deltidsansattes lønn (i heltidsekvivalenter), som prosentandel av heltidsansattes lønn. 2006–20161

Figur 1.5 Deltidsansattes lønn (i heltidsekvivalenter), som prosentandel av heltidsansattes lønn. 2006–20161

1 På grunn av ny næringsklassifisering i 2008 og innføring av A-ordningen i 2015 er det brudd i serien.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikk.

1.8 Lønn etter yrke

Ved innføring av A-ordningen er det nå mulig å utarbeide mer detaljert statistikk på lønn etter yrke.

Generelt er yrkeskodene i SSB basert på yrkesstandarden STYRK-08. Standarden bygger på de to klassifikasjonsprinsippene kompetansenivå og grad av spesialisering. Hvilken yrkeskode en stilling skal ha, bestemmes av arbeidsoppgavene. Det vil si at yrkeskoden skal tilsvare konkrete arbeidsoppgaver, ikke utdanning hos den enkelte, type ansettelsesforhold, kontrakt, lønn eller bransje. Hovedregelen er at ansatte som utfører samme arbeidsoppgaver, skal ha samme yrkeskode.

I dette avsnittet er det valgt å ta utgangspunkt i heltidsansatte etter firesifret yrkeskode. For å begrense datamengden er det her kun sett på de yrker hvor det er minst 15 000 heltidsansatte, dvs. 15 000 arbeidsforhold. I tabell 1.19 vises lønnsveksten per dato fra 2015 til 2016, lønnsnivået per dato samt kvinners lønn som andel av menns i det enkelte yrke.

I gjennomsnitt var lønnsveksten (datolønnsveksten) fra 2015 til 2016 på 1,8 prosent. De fleste yrker nevnt i tabellen hadde en høyere lønnsvekst enn dette. Høyest lønnsvekst hadde butikkmedarbeidere (3,1 prosent), tømrere og snekkere (3,0 prosent) og bilmekanikere (3,0 prosent). Lavest lønnsvekst hadde helsefagarbeidere (1,5 prosent), andre ingeniører4 (1,4 prosent) og anleggsmaskinførere (1,0 prosent).

Når det gjelder lønnsforskjeller mellom kvinner og menn etter yrke er det for barnehage- og skolefritidsassistenter likhet mellom kvinners og menns lønn, mens forskjellene er størst for varehandelssjefer og administrerende direktører.

Tabell 1.20 Gjennomsnittslønn per september for heltidsansatte etter yrke1. Vekst fra september året før i prosent. Gjelder yrker med minst 15 000 arbeidsforhold2 sortert etter antall arbeidsforhold

Vekst fra året før

Måneds-lønn*12

Antall arbeids-forhold med heltid

Kvinners lønn som andel av menns, pst.

Andel kvinner, pst.

2016

2016

2016

2016

2016

Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet

1,8

550 800

57 959

88,6

62

Grunnskolelærere

2,6

514 800

56 935

98,2

74

Butikkmedarbeidere

3,1

393 600

42 807

90,7

48

Kontormedarbeidere

1,9

446 400

39 834

91,5

77

Selgere (engros)

2,5

590 400

38 440

88,8

26

Barnehage- og skolefritidsassistenter mv.

2,4

362 400

35 642

100,0

84

Administrerende direktører

2,0

896 400

34 297

81,3

20

Tømrere og snekkere

3,0

410 400

33 395

90,4

1

Varehandelssjefer

2,4

553 200

26 208

77,7

44

Sykepleiere

2,5

489 600

25 795

93,1

89

Helsefagarbeidere

1,5

418 800

25 301

97,8

81

Lagermedarbeidere og material-forvaltere

2,5

438 000

25 037

95,9

13

Førskolelærere

1,9

448 800

23 893

101,4

91

Renholdere i virksomheter

1,9

379 200

22 449

98,7

72

Elektrikere

2,9

471 600

22 057

82,5

2

Andre ingeniører

1,4

628 800

21 509

94,3

18

Universitets- og høyskolelektorer/ -lærere

1,5

583 200

20 804

92,1

48

Andre administrative ledere

2,1

759 600

20 673

84,0

46

Lektorer mv. (videregående skole)

2,2

550 800

20 028

99,3

51

Systemanalytikere/-arkitekter

2,5

697 200

19 408

92,9

21

Lastebil- og trailersjåfører

2,3

420 000

19 209

96,3

2

Sivilingeniører (bygg og anlegg)

2,2

720 000

18 283

89,8

16

Spesialsykepleiere

2,3

538 800

17 339

93,5

87

Bilmekanikere

3,0

417 600

16 550

79,9

1

Anleggsmaskin- og industrimekanikere

1,0

464 400

15 875

82,8

4

Anleggsmaskinførere

2,7

451 200

15 638

92,0

2

Bygningsingeniører

2,4

606 000

15 311

90,6

16

I alt3

1,8

549 600

1 654 631

87,6

39

1 Gjelder yrker på firesifret nivå etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08).

2 Yrker med minst 15 000 arbeidsforhold (heltid) omfattet samlet i 2016 44 prosent av alle heltidsansatte.

3 Inkluderer også heltidsansatte i yrker hvor det er mindre enn 15 000 arbeidsforhold.

Kilde: Lønnsstatikken, SSB og Beregningsutvalget.

1.9 Lønnsfordelingen før skatt for lønnstakere

Tallene som presenteres i dette avsnittet omfatter en sammenveiing av lønnen for alle5 lønnstakere basert på et materiale fra Statistisk sentralbyrå. Lønnsbegrepet er det samme som benyttes i tabell 1.1, dvs. fast avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

Det er brudd i statistikken i 2015, som en følge av overgangen til nytt statistikkgrunnlag. Bruddet medfører noen endringer i lønnsnivåene for desiler, mens den samlede inntektsfordelingen målt ved Gini-koeffisienten er mindre berørt. Tabell 4.17 i vedlegg 4 viser utviklingen i lønnsfordelingen til og med 2015, herunder vekst i gjennomsnittslønnen 2006–2015 for hver desil.

Tabell 1.20 viser fordelingen av samlet lønn for alle ansatte. Tabellen viser hvor stor del av samlet lønnssum de ulike lønnsgruppene (desilene) mottar. I 2016 mottok de 10 prosentene med lavest lønn (desil 1) 5,3 prosent av samlet lønnssum, mens de 10 prosentene med høyest lønn (desil 10) mottok 20,1 prosent.

Tabell 1.21 Fordelingen av samlet lønn per heltidsekvivalent for alle ansatte

2006

20153

2016

Lønnsnivå1

Andel2

Andel2

Lønnsnivå1

Andel2

Alle

366 500

100

100,0

519 600

100,0

Desil 1

217 200

5,9

5,3

273 600

5,3

Desil 2

260 200

7,1

6,7

348 000

6,7

Desil 3

280 800

7,7

7,4

386 400

7,4

Desil 4

300 900

8,2

8,0

417 600

8,1

Desil 5

320 400

8,7

8,7

452 400

8,7

Desil 6

342 300

9,3

9,4

487 200

9,4

Desil 7

368 600

10,1

10,2

526 800

10,2

Desil 8

403 800

11,0

11,1

580 800

11,1

Desil 9

467 600

12,8

13,1

676 800

13,0

Desil 10

702 800

19,2

20,2

1 041 600

20,1

Gini-koeffisient

0,186

0,210

0,208

Persentil 91

529 100

1,4

1,5

769 200

1,5

Persentil 92

546 200

1,5

1,5

795 600

1,5

Persentil 93

565 600

1,5

1,6

824 400

1,6

Persentil 94

589 800

1,6

1,7

858 000

1,7

Persentil 95

616 100

1,7

1,7

900 000

1,7

Persentil 96

651 500

1,8

1,8

950 400

1,8

Persentil 97

694 800

1,9

2,0

1 016 400

2,0

Persentil 98

753 900

2,1

2,2

1 108 800

2,1

Persentil 99

851 200

2,3

2,5

1 263 600

2,4

Persentil 100

1 229 700

3,4

3,8

1 929 600

3,7

Menn

392 100

100,0

100,0

554 400

100,0

Desil 1

220 000

5,6

4,9

276 000

5,1

Desil 2

268 400

6,9

6,4

355 200

6,3

Desil 3

292 100

7,5

7,1

394 800

7,1

Desil 4

312 900

8,0

7,7

430 800

7,8

Desil 5

335 500

8,6

8,5

468 000

8,5

Desil 6

361 200

9,2

9,1

510 000

9,2

Desil 7

393 200

10,0

10,1

560 400

10,1

Desil 8

438 900

11,2

11,4

630 000

11,4

Desil 9

517 200

13,2

13,5

748 800

13,5

Desil 10

781 000

19,9

21,2

1 167 600

21,1

Gini-koeffisient

0,203

0,231

0,229

Kvinner

331 800

100,0

100,0

477 600

100,0

Desil 1

214 700

6,5

5,7

272 400

5,7

Desil 2

253 200

7,6

7,1

340 800

7,1

Desil 3

269 500

8,1

7,9

379 200

8,0

Desil 4

286 700

8,6

8,5

405 600

8,5

Desil 5

304 800

9,2

9,2

436 800

9,1

Desil 6

322 400

9,7

9,8

466 800

9,8

Desil 7

342 700

10,3

10,4

499 200

10,5

Desil 8

368 500

11,1

11,2

537 600

11,3

Desil 9

404 800

12,2

12,5

595 200

12,5

Desil 10

551 000

16,6

17,6

837 600

17,6

Gini-koeffisient

0,147

0,171

0,171

1 Gjennomsnittlig årlig lønn (månedslønn*12) per september/oktober/desember. Per heltidsekvivalent.

2 Andel av samlet lønnssum i prosent.

3 Brudd i statistikken i 2015. Gini-koeffisienten i 2015 beregnet etter gammel metode var 0,207 for alle ansatte, 0,225 for menn og 0,170 for kvinner.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

På grunn av omlegging av statistikken i 2015 er tallene for 2016 ikke direkte sammenliknbare med år før 2015. Tall for 2015 beregnet etter den tidligere metoden viser en forskyvning i lønnsfordelingen mot høyere andeler av samlet lønn til gruppene (desilene) med de høyeste lønningene fra 2006 til 2015 (se tabell 4.17 i vedlegg 4 og omtalen i NOU 2016: 6 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2016), og Gini-koeffisienten økte fra 0,186 i 2006 til 0,207 i 2015. Gini-koeffisienten er et summarisk mål på inntektsulikhet og antar verdier mellom 0 og 1. Verdien 0 tilsier at inntektene er helt likt fordelt, mens en Gini-koeffisient lik 1 tilsier at en person mottar all inntekt. Etter den nye statistikken er Gini-koeffisienten 0,208 i 2016. Figur 1.6 viser utviklingen i Gini-koeffisienten over tid. Figuren viser at lønnsspredningen gjennomgående har økt på 2000-tallet.

Lønnsfordelingen har endret seg lite det siste året. Andelen lønn som tilfalt lønnstakere i de to øverste desilene falt med 0,1 prosentpoeng. Når vi ser på alle lønnstakere under ett falt Gini-koeffisienten litt fra 2015 til 2016. Siden personer vil kunne bevege seg mellom lønnsgrupper i perioden, kan ikke utviklingen i lønnsfordelingen si noe direkte om lønnsutviklingen for den enkelte.

Tabell 1.20 viser også en oppsplitting av desil 10 i persentiler. Persentil 100 (prosenten med høyest lønn) hadde en gjennomsnittslønn på 1 929 600 kroner og mottok 3,7 prosent av samlet lønn i 2016. Andelen av samlet lønn som persentilene i øverste desil mottar har økt svakt eller er stort sett uendret 2006–2015 (beregnet med den gamle metoden), jf. også at veksten i gjennomsnittslønn fra 2006 til 2015 varierer lite mellom persentilene.

Tabell 1.20 viser også fordelingen av lønn blant kvinner og menn, og figur 1.6 viser utviklingen i Gini-koeffisienten for kvinner og menn. Spredningen i lønn målt ved Gini-koeffisienten er større blant menn enn kvinner; 0,229 for menn og 0,171 for kvinner i 2016. På den annen side har spredningen, målt som prosentvis økning i Gini-koeffisienten, økt mer blant kvinner enn for menn i perioden 1997 til 2015. Det siste året er lønnsspredningen uendret for kvinner og redusert for menn.

Figur 1.6 Utviklingen i Gini-koeffisienten for lønnstakere 1997–2016

Figur 1.6 Utviklingen i Gini-koeffisienten for lønnstakere 1997–2016

Note: Brudd i 2015.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 1.21 viser fordelingen av lønn blant ansatte i privat sektor og i offentlig forvaltning. I offentlig forvaltning mottok i 2016 de 10 prosentene (desil 1) med lavest lønn 6,0 prosent av samlet lønnssum, mens de 10 prosentene med høyest lønn (desil 10) mottok 16,4 prosent. I privat sektor mottok de 10 prosentene med lavest lønn 5,0 prosent av samlet lønnssum, mens de 10 prosentene med høyest lønn (desil 10) mottok 21,4 prosent. Lønnsspredningen er større i privat sektor enn i offentlig forvaltning, dette ses blant annet ved at Gini-koeffisienten er 0,233 i privat sektor og 0,149 i offentlig forvaltning i 2016. Lønnsspredningen har også økt fra 2008 til 2015 i både privat og offentlig sektor, målt ved Gini-koeffisienten. I offentlig forvaltning har andelen lønn til de øverste to desilene økt, mens andel av lønnsmassen i privat sektor har økt for de fire øverste desilene. Fra 2015 til 2016 var det en liten nedgang i andelen lønn til de høyest lønte i både privat sektor og offentlig forvaltning.

Tabell 1.22 Fordelingen av samlet lønn per heltidsekvivalent for alle ansatte, fordelt etter sektor. Per september 2008, 2015 og 2016.

2008

20153

2016

Årslønn1

Andel2

Andel2

Årslønn1

Andel2

Offentlig forvaltning

Alle

396 000

100

100,0

505 800

100

Desil 1

274 800

6,9

6,0

302 700

6,0

Desil 2

309 600

7,8

7,6

383 800

7,6

Desil 3

333 600

8,4

8,2

415 400

8,2

Desil 4

354 000

8,9

8,8

447 300

8,8

Desil 5

370 800

9,4

9,3

473 600

9,4

Desil 6

390 000

9,9

9,9

500 000

9,9

Desil 7

410 400

10,4

10,4

527 900

10,4

Desil 8

434 400

11,0

11,1

561 600

11,1

Desil 9

469 200

11,9

12,2

615 900

12,2

Desil 10

610 800

15,4

16,5

829 900

16,4

Gini-koeffisient

0,125

0,149

0,149

Privat sektor

Alle

415 200

100

100,0

525 700

100

Desil 1

220 800

5,3

5,0

263 900

5,0

Desil 2

276 000

6,6

6,4

336 300

6,4

Desil 3

302 400

7,3

7,1

372 600

7,1

Desil 4

327 600

7,9

7,6

403 400

7,7

Desil 5

352 800

8,5

8,3

437 100

8,3

Desil 6

380 400

9,2

9,1

477 100

9,1

Desil 7

415 200

10,0

10,0

526 500

10,0

Desil 8

466 800

11,3

11,4

598 000

11,4

Desil 9

555 600

13,4

13,7

716 900

13,6

Desil 10

849 600

20,5

21,5

1 125 500

21,4

Gini-koeffisient

0,216

0,235

0,233

1 Gjennomsnittlig årslønn per september/oktober/desember.

2 Andel av samlet lønnssum i prosent.

3 Brudd i statistikken i 2015. Gini-koeffisienten i 2015 beregnet etter gammel metode var 0,140 for offentlig forvaltning og 0,231 for privat sektor.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Kvinner er i større grad enn menn i de laveste desilene av lønnsfordelingen, se tabell 1.22. I 2016 var 60,3 prosent av kvinnene og 48,5 prosent av mennene i desilene 1–5. Samtidig var 10,8 prosent av kvinnene og 24,7 prosent av mennene i de to øverste desilene. Fra 2006 til 2015 gikk andelen kvinner i de laveste desilene ned, mens andelen i de høyeste desilene er om lag uendret. Andelene for 2016 er ikke direkte sammenliknbare med år før 2015.

Tabell 1.23 Andelen av kvinner og menn i hver desil. Lønnstakere 2016. Prosent

Desil

Menn

Kvinner

1

11,3

15,2

2

10,6

12,0

3

8,7

12,6

4

9,3

10,1

5

8,6

10,4

6

8,5

10,4

7

8,7

9,9

8

9,7

8,7

9

11,5

6,4

10

13,2

4,3

Alle

100

100

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lavlønn

I forbindelse med tariffoppgjørene har det vært benyttet ulike grenser for utmåling av lavlønnstillegg. Det har også vært brukt ulike prinsipper for omfanget av de lavlønnstillegg som er gitt. Ofte har avtaleområdets gjennomsnitt vært avgjørende, ved andre anledninger bedriftens eller den enkeltes lønnsnivå.

En mye benyttet lavlønnsgrense har vært 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i tariffområdet LO – NHO-området. En slik definisjon av lavlønnsgrensen ville tilsvare kr 384 600 for et fullt årsverk uten overtid i 2016.

Med denne definisjonen av lavlønn var 18 prosent av alle heltidsansatte lønnstakere lavlønte i 2016, jf. tabell 1.23. For kvinner er andelen 19 prosent og for menn 17 prosent. Lavlønnsandelen for begge kjønn er uendret fra 2015 til 2016.

Tabell 1.24 Andel lavtlønte1, beregnet lavlønnsnivå1, gjennomsnittlig og median2 årlig lønn3 for heltidsansatte. 2007–2016. Prosent og kroner

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

20154

2016

I alt

17

17

18

17

17

17

17

17

17

18

18

Menn

15

15

16

15

15

16

16

16

16

17

17

Kvinner

22

21

21

21

20

19

19

20

19

19

19

Lavlønnsnivå1

284 600

301 200

312 300

321 800

332 900

345 400

356 800

366 400

376 000

377 100

384 600

Gjennomsnitt

400 600

424 800

439 000

456 800

474 900

491 700

510 200

525 200

540 200

540 500

549 600

Median2

360 000

381 500

394 300

410 400

425 000

442 000

457 300

472 200

485 400

483 400

493 900

1 Definert som lønnsnivå lavere enn 85 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for industriarbeidere i LO-NHO-området.

2 Medianlønn er lønnen for lønnstakeren i midten av fordelingen, når lønnstakerne er sortert etter lønn.

3 Månedslønnen per september/oktober *12.

4 Brudd i statistikken i 2015.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Fotnoter

1.

Om lag ¾ av sysselsettingen i industrien er i NHO-bedrifter.

2.

Dette omfatter blant annet ansatte i e-verk, revisjon, vann- og avløp etc.

3.

For kommuner/fylkeskommuner og skoleverket er tallene basert på KS sitt PAI-register og definisjoner av utdanning der.

4.

«Andre ingeniører» vil her være ingeniører med høyskoleutdanning som ikke er bygningsingeniører, elkraftingeniører, elektronikkingeniører, maskiningeniører, kjemiingeniører, ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi eller bioingeniører.

5.

I datamaterialet er lønnen til deltidsansatte omregnet til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Lønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med lønnen for de heltidsansatte slik at man kan beregne gjennomsnittlig lønn per heltidsekvivalent for alle ansatte.

Til forsiden