2 Definisjoner av en del lønnsbegreper m.m.

I dette vedlegget defineres en del sentrale begreper som bl.a. brukes i kapitlet om lønnsutviklingen. Avsnitt 2.1 inneholder en generell beskrivelse av begreper i statistikken. Avsnitt 2.2 går nærmere inn på datagrunnlag og metoder, herunder overgangen til nytt datagrunnlag i 2015 og beregningene av årslønnsveksten i 2015 og 2016. Avsnitt 2.3 omhandler sammenhenger mellom enkelte begreper for lønn og lønnskostnader.

2.1 Statistikkbegreper

Årslønn, lønnsstatistikken

Årslønnsnivå er beregnet på bakgrunn av månedslønn eksklusive overtidstillegg1, men inklusive andre typer tillegg. Beregningene inneholder de samme lønnskomponentene for alle grupper. Beregningene tar utgangspunkt i gjennomsnittlig lønn for lønnstakere som er i arbeid på tellingstidspunktet. En lønnstaker vil normalt ha en del fravær i løpet av året. Ved beregning av årslønn forutsettes det at det gis full lønn under ferie, sykefravær, permisjoner med mer. Dette betyr at endringer i sykefraværet ikke vil påvirke årslønnsveksten slik den beregnes av Beregningsutvalget.

Utvalget har beregnet lønnsnivå både for heltidsansatte, dvs. for lønnstakere som har utført et fullt normalt årsverk, og per beregnet årsverk. Begrepet «per beregnet årsverk» omfatter både heltids- og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter. Et fullt normalt årsverk svarer ikke til det samme antall arbeidstimer for alle lønnstakergrupper.

I vedleggsavsnitt 2.2 gis det en mer utdypende beskrivelse av grunnlag og metoder for årslønnsberegningene.

Årslønn benyttes bl.a. i avsnittene 1.1–1.3.

Påløpt årslønn, nasjonalregnskapet

Påløpt årslønn i nasjonalregnskapet er definert som lønnen en lønnstaker normalt vil motta i løpet av kalenderåret dersom vedkommende jobber full tid, ikke har fravær og ikke har betalt overtid. Årslønnen omfatter fastlønn inklusive etterbetalinger, feriepengetillegg, bonus og uregelmessige tillegg knyttet til arbeidets art. Naturallønn, overtidslønn og sluttvederlag er ikke inkludert.

Populasjonen er alle lønnstakere i bedriftene som inngår i produksjonsavgrensningen for Norge, det vil si alle lønnstakere som bidrar til norsk verdiskaping. Populasjonen omfatter dermed også ansatte i norske bedrifter som ikke er registrert bosatte i Norge (utenlandsk arbeidskraft på korttidsopphold), ansatte på skip og båter i utenriks sjøfart og vernepliktige i forsvar.

Teoretisk er årslønn i nasjonalregnskapet og i lønnsstatistikken samme begrep, kildegrunnlaget er i hovedsak det samme, men nasjonalregnskapet inkluderer i motsetning til lønnsstatistikken også utenlandske arbeidstakere i utenriks sjøfart. Beregningsmetodene i nasjonalregnskapet og lønnsstatistikken kan variere noe.

Påløpt årslønn benyttes i første kolonne i tabell 1.2 i kapitel 1, og i vedlegg 2, tabellene 2.1, 2.2 og 2.3.

Lønn per utførte timeverk

Lønn per utførte timeverk er definert som forholdet mellom de samlede lønnsutgifter ekskl. arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier og antall utførte timeverk for lønnstakere. I utførte timeverk inngår overtidstimer, mens fravær på grunn av ferie, sykdom eller permisjon ikke inngår. Mer overtidsarbeid bidrar til å øke antall utførte timeverk, mens høyere fravær trekker utførte timeverk ned. Antall utførte timeverk er også påvirket av kalendermessige forhold (bevegelige helligdager og skuddår). Antall arbeidsdager kan variere med inntil 3 dager fra ett år til et annet.

Sammenhengen mellom timelønnskostnader og årslønn er beskrevet i dette vedlegget.

Arbeidstid

Den lovbestemte alminnelige arbeidstid er 40 t/uke. Avtalefestet normalarbeidstid er den arbeidstid per uke som gjelder for vedkommende lønnstakergruppe ifølge tariffavtaler. Den er vanligvis 37,5 t/uke. Ved arbeidstidsordninger som skift-, turnus- og nattarbeid, er både lovfestet og avtalt arbeidstid lavere enn dette. Mellom LO og NHO er for eksempel avtalefestet arbeidstid 36,5 t/uke for vanlig 2-skiftarbeid, 35,5 t/uke for døgnkontinuerlig skift- og sammenliknbart turnusarbeid og 33,6 t/uke for helkontinuerlig skift- og sammenliknbart turnusarbeid.

For arbeidere i NHO-bedrifter baseres beskrivelsen av lønnsutviklingen på timefortjenesten omregnet til 37,5 t/uke. I en del bransjer/tariffområder hvor det forekommer skiftarbeid, er timelønnssatsen for dette arbeidet fastsatt slik at fortjenesten per uke er den samme uansett hvilken arbeidstidsordning som gjelder. For å kunne sammenlikne lønnstall bransjer imellom, omregnes timefortjenestene slik at de tilsvarer en ukentlig arbeidstid på 37,5 timer. Med utgangspunkt i faktisk timelønn medfører omregning til 37,5 t/uke at bransjer med mye skiftarbeid vil få et relativt lavere lønnsnivå enn før omregningen i forhold til bransjer hvor det er lite skiftarbeid.

I den offisielle lønnsstatistikken fra SSB blir heltid som hovedregel definert som stillingsprosent på 100 eller mer. SSB kan sette andre grenser etter ønske fra oppdragsgivere, for eksempel i forbindelse med utarbeiding av statistikk for tariffområder.

I lønnsstatistikken ble det til og med 2014 innhentet opplysninger om avtalt arbeidstid, som ble benyttet som basis for å definere om en arbeidstaker er heltidsansatt eller deltidsansatt. Fra og med introduksjonen av A-ordningen i 2015 innhentes ikke lenger opplysninger om avtalt arbeidstid, men i stedet om stillingsprosent (hvor stor andel arbeidsforholdet utgjør av full stilling) og antall arbeidstimer for heltidsstilling. En deltidsansatt er som hovedregel fra og med 2015 definert som en arbeidstaker med under 100 prosent stilling. Dette betyr at avtalt arbeidstid for heltidsansatte varierer fra 28 til 40 timer per uke, avhengig av arbeidstidsordning, hvilket er det samme som før 2015. For NHO-bedrifter er det ingen endring fra tidligere, fordi innrapporteringen også i tidligere utvalgsstatistikk (frem til 2014) omfattet arbeidstidsordninger og dermed arbeidstimer pr. uke for heltidsstilling for alle innenfor området.

I a-meldingen rapporteres stillingsprosent hver måned. Dette gjelder også for arbeidstakere som har en varierende arbeidstid fra uke til uke. Det innhentes også opplysninger om ulike arbeidstidsordninger, for eksempel døgnkontinuerlig/helkontinuerlig skift eller turnusarbeid.

For å kunne sammenlikne lønn mellom heltids- og deltidsansatte omregnes lønnen til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid.

Kjennemerker

Arbeidsgivere opplyser om alder, kjønn og stilling for den enkelte ansatte. Fra 2015 skal arbeidsgiver rapportere 7-sifret yrkeskode. De fire første sifrene er sammenliknbare med tidligere. I lønnsstatistikken nyttes i størst mulig grad standard for yrkesklassifisering (Standard for yrkeskoding C 521 STYRK) som er den norske versjonen av den internasjonale yrkesstandarden ISCO-88. Kompetansenivå og spesialisering er de to hovedprinsippene standarden bygger på for å klassifisere yrkesutøvere etter yrke.

SSB kopler også til datamaterialet opplysninger om høyeste fullførte utdanning fra utdannelsesregisteret. Her gjenstår det fortsatt en god del arbeid for å få til en stillingskoding som har nok detaljert informasjon for sentrale brukere av statistikken. Fra og med 2017 utarbeider SSB statistikk med fordeling på 4-sifret yrke (tall for 2015 og framover).

Kvartalsvis lønnsindeks for ansatte i privat sektor

SSB utarbeider en kvartalsvis lønnsindeks for ansatte i privat sektor. Et hovedformål med denne indeksen er måling av lønnsendring gjennom året til bruk i konjunkturovervåkingen.

Til og med 2014 ble data innhentet elektronisk fra virksomheter som omfattes av utvalget til kvartalsvis lønnsstatistikk (strukturstatistikken). Det ble innhentet informasjon om blant annet avtalt lønn, bonus, uregelmessige tillegg og arbeidstid til den enkelte ansatte i virksomheten. Indeksene ble utarbeidet på grunnlag av innrapportering fra et representativt utvalg av foretak som var gruppert etter sysselsetting og næring. Fra og med 2015 er datagrunnlaget for statistikken opplysninger fra a-meldingen. Se avsnitt 2.2 i dette vedlegget for omtale av datafangsten. Med tilgang på månedlige data fra og med 2015 blir den kvartalsvise lønnsindeksen mindre relevant for beregninger av årslønnsvekst.

Indeksene for avtalt månedslønn måler endring i avtalt lønn hvert kvartal. Lønnsindeksene tar ikke hensyn til når forhandlingsresultater ved lønnsoppgjør faktisk gjelder fra, men måler endringen i lønn slik den har kommet til faktisk utbetaling på tidspunktet for rapportering. Resultater fra lønnsoppgjørene kommer gjerne til utbetaling litt senere enn tidspunktet tarifftilleggene skal gjelde fra.

Indeks for gjennomsnittlig månedslønn består av gjennomsnittlig avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg og bonuser, der tillegg og bonuser er beregnet som et gjennomsnitt for gjeldende kvartal. Det betyr at indeksen påvirkes av når på året utbetalingene for tillegg og bonuser finner sted.

Den kvartalsvise lønnsindeksen er nært knyttet til den årlige strukturstatistikken for lønn (lønnsstatistikken). Lønnsbegrepene (utbetalt avtalt lønn og månedslønn i alt) er identiske med lønnsbegrepene som benyttes i strukturstatistikken for lønn. Utviklingen i avtalt lønn, som er hovedkomponenten i månedslønnen i alt, er direkte sammenliknbar mellom den kvartalsvise lønnsindeksen og strukturstatistikken. Utviklingen i månedslønnen er derimot ikke direkte sammenliknbar mellom de to statistikkene. Årsaken til dette er at uregelmessige tillegg og bonuser mv. beregnes som et snitt over året i strukturstatistikken, mens i den kvartalsvise lønnsindeksen beregnes gjennomsnittet for størrelsene kun for det gjeldende kvartalet.

De kvartalsvise lønnsindeksene blir publisert om lag to måneder etter statistikkvartalets utløp. SSB har planer om å utvide den kvartalsvise lønnsindeksen til å dekke flere næringer og også offentlig sektor i løpet av 2017. Også selve bruken av lønnsbegrepene skal tas opp til vurdering.

Kvartalsvis lønnsindeks inngår blant annet i beregningene av vekst i gjennomsnittlig årslønn i tabell 1.2.

Lønnsstatistikk

Lønnsstatistikken bygger på opplysninger fra a-meldingen for både privat og offentlig sektor. Statistikken er grunnlaget for SSBs årslønnsberegninger og for tariffstatistikk og beregninger i de fleste forhandlingsområdene. Unntakene er kommunesektoren og Spekter-området utenom helseforetakene, hvor arbeidsgiverorganisasjonene samler inn egne data.

Lønnsbegrepet gjennomsnittlig månedslønn i lønnsstatistikken er basert på kontantlønnsbegrepet. I månedslønnen inngår fast avtalt lønn inkl. faste tillegg, uregelmessige tillegg2 og bonuser. Lønnsbegrepet omfatter ikke overtidsgodtgjørelse og naturalytelser, men det innhentes opplysninger om overtidsgodtgjørelse og det gis tall for gjennomsnittlig overtidsgodtgjørelse per måned som en tilleggsopplysning. Den faste avtalte lønnen er gitt for tellingsmåneden, mens de andre lønnskomponentene er et gjennomsnitt per måned for perioden «hittil i år», dvs. fra 1. januar til tellingstidspunktet for statistikken. Det blir justert for eventuelle etterbetalinger av lønn (avtalt lønn) i tellingsmåneden.

Lønnsoverheng

Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Dersom alle lønnsoppgjør foregikk samtidig og ved begynnelsen av året og lønnsnivået ikke endret seg gjennom året, ville lønnsoverhenget per definisjon være null og slike beregninger dermed overflødige. Tarifftillegg og lønnsøkninger ellers blir imidlertid gitt på ulike tidspunkter for ulike lønnstakergrupper og spredt utover hele året. Beregninger av overheng og årslønnsvekst er derfor nødvendig hvis det skal være mulig å sammenlikne lønnsutviklingen mellom to år for ulike lønnstakergrupper.

I praksis vil størrelsen på overhenget ofte være et tolkingsspørsmål, bl.a. knyttet til tidspunktene for når lønnsøkningen skjer. Det kan også variere betydelig mellom områdene. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.

Det kan argumenteres for å holde bonuser og provisjoner mv. (bonus) utenom lønnsbegrepet ved beregning av overheng. Bonus er en lønnsutbetaling som ofte skyldes spesielle forhold i ett år, og som ikke kommer igjen til neste år. Et motargument er at bonus også kan være knyttet til den vanlige aktiviteten gjennom hele året, og som derfor kan forventes utbetalt i ett eller annet omfang hvert år. For bonus legges likevel til grunn gjennomsnitt for hele året for alle tidsperioder slik at bonus ikke påvirker overhenget.

Utvalgets beregninger av lønnsoverheng for tariffområder har ikke vært fullt ut i samsvar med den prinsipielle definisjonen av overheng. Under forutsetning av at det ikke gis sentrale tillegg på slutten av året, eller det foreligger andre opplysninger om lønnsutviklingen, har utvalget lagt til grunn at lønnsnivået på tellingspunktet for lønnsstatistikken (september3) holder seg på samme nivå ut året. Det betyr at overhenget for tariffområder er beregnet på grunnlag av lønnsnivået på tellingspunktet i forhold til gjennomsnittet for året. Dette har vært en praktisk tilpasning fordi vi før A-ordningen hadde lite informasjon om lønnsveksten mot slutten av året og at overhengsberegningene for forhandlingsområder må være ferdige i god tid før forhandlingene starter opp.

Utvalget benytter denne metoden også for beregning av overhenget fra 2016 til 2017 for forhandlingsområdene utenom NHO-bedrifter. For NHO-bedrifter bygger beregningene av årslønn og overheng nå på opplysninger om utbetalt lønn for alle måneder i året. Årslønnsberegningene for NHO-bedrifter 2015–2016 er beskrevet i boks 2.1 i dette vedlegget.

Valget av metode for beregning av overheng påvirker ikke størrelsen på samlet lønnsvekst sett over flere år, men påvirker fordelingen av årslønnsveksten mellom år og fordelingen mellom overheng og bidrag fra lønnsglidning i det enkelte året.

Tariffmessig lønnsøkning

Tariffmessig lønnsøkning er lønnsøkning fastsatt i tariffavtaler. Tariffmessig lønnsøkning kan være generelle tillegg, lavlønnstillegg, garantitillegg, tillegg på minstelønnssatser etc. som følge av sentrale eller forbundsvise forhandlinger. Tariffmessig lønnsøkning anslås på grunnlag av tariffavtaler og kan fordeles på bestemte tidspunkter i 12-månedersperioden.

Lønnsglidning

Lønnsglidning framkommer beregningsmessig som forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden. Lønnsglidningen blir dermed en restpost. Det er et sammensatt lønnsbegrep som bl.a. kan omfatte lønnstillegg som er gitt på de enkelte arbeidsplasser, økt fortjeneste pga. økt akkord eller strukturelle endringer i sysselsettingen, for eksempel gjennom forskyvninger i timeverkene mellom bransjer med ulikt lønnsnivå, eller ved endret bruk av skiftarbeid. Tillegg ved lokale forhandlinger i privat sektor og for stillinger med bare lokal lønnsdannelse i kommunene regnes som lønnsglidning. I noen tariffområder er forhandlingsmodellen slik at partene også regner de lokale forhandlingene som en del av den avtalte lønnsøkningen. For ansatte i staten og i kommunene med sentral lønnsdannelse, er tillegg ved lokale forhandlinger normalt en del av rammen fastsatt sentralt. I staten f.eks. kan etatene/virksomhetene overføre penger fra driftsbudsjettet til lønnsmidler. I tillegg kan partene lokalt føre forhandlinger på særlig grunnlag.

I utvalgets rapporter presenteres tall for bidraget fra lønnsglidningen til årslønnsveksten i de store tariffområdene, jf. tabell 1.3 i kapittel 1. Denne tabellen viser dekomponering av årslønnsveksten i bidrag fra overheng fra året før og bidrag fra tarifftillegg og lønnsglidning i beregningsåret. Normalt betyr lønnsglidningen og tarifftilleggene mer for årslønnsveksten enn det som framgår av tabell 1.3 for alle forhandlingsområdene. Dette skyldes at lønnsendringer etter 1. januar i beregningsåret påvirker overhenget til neste år. Endringer med virkning fra 1. januar har derimot ingen overhengsvirkning.

2.2 Grunnlag og metoder for beregning av lønnsnivå og lønnsvekst

2.2.1 A-meldingen nytt datagrunnlag fra 2015

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til lønnsstatistikken basert på opplysninger fra A-ordningen som omfatter alle arbeidsgivere både for privat og offentlig sektor. A-ordningen er en samordnet rapportering av lønns- og ansettelsesopplysninger til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå regulert av a-opplysningsloven. Data blir innhentet elektronisk fra Skatteetaten ved Etatenes fellesforvaltning (EFF).

Alle arbeidsgivere som har betalt ut lønn, kontantytelser eller naturalytelser må levere a-melding. Datamaterialet omfatter dermed alle ansatte i alle foretak med rapporteringsplikt til de nevnte forvaltningsorganene. A-meldingen rapporteres månedlig og omfatter alle kontant- og naturalytelser samt utgiftsgodtgjørelser. For å sikre god sammenheng til tidligere statistikk, er innholdet i avtalt månedslønn og månedslønn det samme som tidligere.

A-ordningen har medført et større og bedre datagrunnlag for lønnsstatistikk for områder der lønnsstatistikken tidligere var basert på utvalg, og flere utfordringer med den gamle utvalgsbaserte statistikken er nå historie. Viktige forskjeller er at statistikken nå omfatter alle arbeidstakere og ikke et utvalg, og at en har månedlige data for hvert arbeidsforhold.

Det er viktig å være oppmerksom på særlige forhold ved rapporteringen fra virksomhetene til A-ordningen, som etterrapporteringer. I tillegg har det vært en del arbeid med tilrettelegging av dataene før bruk, blant annet når det gjelder lønnstrinn. Rapporteringene og håndteringen av data har blitt klart bedre gjennom de to første årene og produksjonstiden for lønnsstatistikken har gått ned og er ventet å falle ytterligere. At statistikkgrunnlaget har endret karakter i perioden medførte at det langt ut i 2016 ikke var entydig hvordan en skulle korrigere for etterbetalinger og manglende opplysninger om for eksempel arbeidstid ved sammenlikning av datagrunnlaget for 2015 og 2016.

Overgangen i 2015 medførte at det måtte foretas tilpasninger for å få et sammenliknbart materiale for 2014 og 2015 for beregning av årslønnsveksten fra 2014 til 2015. Dette omtales i neste avsnitt. Heretter følger en omtale av hvordan årslønnsveksten fra 2015 til 2016 er beregnet, når nytt statistikkgrunnlag for første gang er tilgjengelig for begge årene. På grunn av forholdene nevnt over har det ikke vært mulig å legge om beregningsmetodene for årslønnsvekst for alle forhandlingsområder og næringer til denne rapporten. Utvalget kommer tilbake til dette i senere rapporter. Endringene er i første omgang størst for bedrifter i NHO-området og dette er beskrevet i boks 2.1 i dette vedlegget.

KS samler fortsatt inn data for ansatte i kommuner, fylkeskommuner og ansatte som arbeider i virksomheter som følger tariffavtaler hvor KS og Oslo kommune er part. Tellingstidspunktet er som tidligere 1. desember. KS har derfor ingen nye utfordringer i datainnsamlingen. KS har også egen undersøkelse av virkningstidspunkter brukt for lønnstillegg ved lokale forhandlinger.

SSBs lønnsstatistikk var til og med 2014 satt sammen av en utvalgsundersøkelse for private virksomheter og registerinformasjon for offentlig ansatte. Statlig ansatte ble dekket av SST-registeret, mens KS sitt PAI-registeret var kilden for lønnsinformasjon blant kommuneansatte. For ansatte i helseforetakene ble det gjennomført en særskilt undersøkelse etter samme mønster som for privat ansatte. Avgrensning av statistikken i «Offentlig sektor» og «Privat sektor» var derfor knyttet til forhandlingsområder istedenfor faktisk informasjon om sektortilknytning fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). Inndelingen i «sektorer» var som følger:

• Offentlig sektor: Ansatte i staten iht SST-registeret, ansatte i kommuner og fylkeskommuner innrapportert til PAI samt ansatte i helseforetakene

• Privat sektor: Alle andre

Etter omleggingen av lønnsstatistikken med tall for 2016 og 2015 er det A-ordningen som er kilde for hele lønnsstatistikken, både for offentlig og privat ansatte. Det er nå benyttet informasjon fra VoF for å etablere en entydig sektor- og næringsinndeling, og det er ingen direkte kobling til forhandlingsområder lenger. Dette for å få et klart skille på SSBs offisielle lønnsstatistikk og statistikk til forhandlingsformål, samt en bedre sammenheng med andre av SSBs statistikker (sysselsettingsstatistikken og nasjonalregnskap, bl.a.).

Sektor er nå kodet etter institusjonell sektorgruppering som følger:

• Sektor 6100: Statlig forvaltning

• Sektor 6500: Kommunal og fylkeskommunal forvaltning

• Øvrige: Privat sektor og offentlige foretak

«Statlig forvaltning» er svært nær opptil det gamle SST-registeret, men omfatter også helseforetakene. Ved å kombinere sektor og næring vil man tilnærmet kunne identifisere helseforetakene. Næring 86 (Helsetjenester) innen statlig forvaltning vil omfatte helseforetakene, eksklusive virksomheter som driver «ikke-helserelatert virksomhet» (sykehusapotek, it-avdelinger etc.).

2.2.2 Beregninger av årslønnsveksten fra 2014 til 2015

Overgangen til ny statistikkilde medførte tilpasninger i beregninger av årslønnsveksten fra 2014 til 2015. Det nye datagrunnlaget i 2015 skulle sammenliknes med utvalgsbasert tradisjonell lønnsstatistikk fra 2014. Det ble tilstrebet å utarbeide en sammenliknbar lønnsstatistikk fra 2014 til 2015. Dette gjaldt blant annet tellingstidspunkt, lønnsbegrep, arbeidstid og yrkeskoder. I tillegg ble statistikken tilpasset utvalgsstørrelser i 2014 innen hver næring. En utfordring var at bedriftenes klassifisering av lønnskomponenter i 2015, ikke var helt lik som i 2014.

For NHO-bedrifter og for Virke-bedrifter var sammenlikning mellom 2014 og 2015 basert på at metoden brukt i 2014 i hovedsak ble kopiert i 2015, med basis i lønnsnivå for «avtalt lønn» fra a-meldingen pr. 1. oktober (septemberlønn med justeringer av ev. etterbetalinger) og reguleringstidspunkter innenfor de enkelte tariffområder, samt bonuser og uregelmessige tillegg over en 9-månedersperiode. Lønnsnivå pr. 1. oktober ble holdt uendret ut året både i 2014 og 2015 i beregningene. I helseforetakene i Spekter-området var årslønnsvekstberegningen basert på lønnsnivået i oktober 2014 justert med utviklingen i den kvartalsvise lønnsindeksen fra 3. kvartal 2014 til 3. kvartal 2015. For øvrige bedrifter gjennomførte Spekter en egen datainnhenting per 1. oktober 2015.

Veksten i bonusutbetalinger var basert på gjennomsnittlig bonus i 9 måneder av 2015 omregnet til 12 måneder, og sammenliknet med tilsvarende fra utvalgsstatistikken i 2014. I tidligere utvalgsstatistikker ble bonuser målt over 12 måneder (hvor man tok med seg bonus fra siste kvartal året før), for å justere for sesong. Bonus for 4. kvartal 2014 er ikke tilgjengelig i datamaterialet fra A-ordningen for 2015 eller fra utvalgsstatistikken i 2014. Tidligere grunnmateriale hadde likevel bonuser for 9 måneder spesifisert, slik at lønnskomponenten ble sammenliknbar med 2015. Det som lønnsstatistikken registrerer som utbetalt bonus for ett år, kan være opptjent året før.

Uregelmessige tillegg er knyttet til lønn etter arbeidets art slik som skifttillegg, offshoretillegg etc. I a-meldingen er slike tillegg innberettet på en langt mere detaljert og omfangsrik måte. Elementer i «uregelmessige tillegg» for 2015 ble summert og sammenholdt med 2014-materiale. Uregelmessige tillegg i 2015 er basert på gjennomsnittet av de 9 første månedene av 2015, sammenliknet med tilsvarende for 2014 fra utvalgsstatistikken.

2.2.3 Beregninger av årslønnsveksten fra 2015 til 2016

Nå foreligger det to hele årganger med månedlige data fra A-ordningen som grunnlag for beregning av årslønnsveksten fra 2015 til 2016. Det betyr at metoder for beregning av årslønn og overheng ikke lenger er bundet av begrensningene som lå i den gamle årslønnsstatistikken med ett tellingstidspunkt. Utvalget ønsker å utnytte at A-ordningen gir hyppigere informasjoner om lønns- og arbeidsforhold, dvs. at en benytter data for flest mulig av årets måneder for å beregne årslønn og lønnsoverheng. For arbeidere og funksjonærer i NHO-bedrifter er det nye datagrunnlaget tatt i bruk fullt ut og det er utviklet en ny beregningsmetode for årslønnsvekst, som beskrevet i boks 2.1 i dette vedlegget. Flere andre forhandlingsområder har tatt data fra A-ordningen i bruk, men med samme tellingstidspunkter som før. Unntaket fra dette er KS og Spekter øvrige bedrifter, der organisasjonene har egne data.

Utvalget har til denne rapporten også utarbeidet en revidert tidsserie for forhandlingsområdet finanstjenester, uavhengig av overgangen til A-ordningen som statistikkgrunnlag. Dette er omtalt i boks 2.2.

2.2.4 Nærmere omtale av beregninger av årslønn i forhandlingsområder i tabell 1.1

Beregningene av årslønn og lønnsvekst for forhandlingsområdene i tabell 1.1 i kapittel 1 bygger på lønnsstatistikk for de enkelte gruppene, og på opplysninger om lønnstillegg og reguleringstidspunkter i de enkelte år. Beregningene er basert på opplysninger om time- eller månedslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre typer tillegg. Månedslønnen består av avtalt lønn, uregelmessige tillegg4 og bonuser. Derimot inngår ikke fordel ved opsjoner og fordel ved aksjer til underkurs.

Beregningene inneholder de samme lønnskomponentene for alle grupper. Noen av lønnskomponentene som inngår kan være bransjespesifikke tillegg, slik som f.eks. skifttillegg og ulempetillegg.

For gruppene/tariffområdene i tabell 1.1 beregnes årslønn for alle grupper ved å ta utgangspunkt i lønnsstatistikken for samme periode inneværende år og året før. Økningen i månedslønnen over denne 12-månedersperioden deles i tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning. Tariffmessig lønnsøkning anslås på grunnlag av tariffavtaler og kan fordeles på bestemte tidspunkter i 12-månedersperioden. Lønnsglidningen, som beregnes som en restpost, blir fordelt på ett eller flere tidspunkter for de ulike gruppene, bl.a. ut fra kunnskap om virkningstidspunkt for lokalt avtalte tillegg.

Under forutsetning av at det ikke gis sentrale tillegg på slutten av året, eller det foreligger andre opplysninger om lønnsutviklingen, legger utvalget til grunn at lønnsnivået på tellingspunktet for lønnsstatistikken holder seg på samme nivå ut året. Deretter kan en beregne et gjennomsnittlig lønnsnivå, eller årslønn, for det aktuelle året. For NHO-bedrifter gjelder dette ikke fra og med 2016, jf. boks 2.1 i dette vedlegget.

Tabell 1.1 i rapporten viser årslønnsberegninger for forhandlingsområder. Disse beregningene bruker litt andre prinsipper enn SSBs årslønnsberegninger for næringsområder i privat sektor med utgangspunkt i lønnsstatistikken. Innholdet i lønnsbegrepet er imidlertid det samme og i begge beregningene tas det utgangspunkt i flere årganger av lønnsstatistikken. I SSBs beregninger for næringsområder i privat sektor har det vært utviklingen i den kvartalsvise lønnsindeksen for avtalt lønn som har gitt fordelingen av lønnsøkningen gjennom året. De faktiske utbetalingene uavhengig av virkningsdato har ligget til grunn. I områder der det ikke finnes informasjon fra kvartalsindeksen, er det benyttet informasjon fra lønnsoppgjørene på samme måte som i forhandlingsområdene i tabell 1.1. Dette gjelder bl.a. for offentlig sektor unntatt helseforetakene og for finansnæringen. SSB utvikler i 2017 en ny årslønnsstatistikk.

I noen av forhandlingsområdene i tabell 1.1 gjelder beregningen av årslønnsnivå og årslønnsvekst for heltidsansatte. I beregningene før 2015 inngikk som hovedregel de som hadde en avtalt arbeidstid på 33 timer eller mer i uken. Fra og med 2015 er som hovedregel heltidsansatte ansatte med stillingsprosent på minst 100. Dette er i samsvar med definisjonen av heltid i offisiell lønnsstatistikk. Det skilles ikke der mellom arbeid på skift/turnus og på dagtid. I forbindelse med utarbeiding av tariffstatistikk kan SSB sette andre grenser. For ansatte i staten og kommunene inkl. undervisningssektoren er heltid definert som dellønnsprosent/stillingsandel på 100 prosent. For de statlig eide helseforetakene har en også mulighet for å sette grenser mellom heltid og deltid som i privat sektor.

For å kunne sammenlikne lønn mellom heltids- og deltidsansatte omregnes lønnen til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Lønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med lønnen for de heltidsansatte slik at man kan beregne gjennomsnittlig lønn for alle ansatte. I de fleste tariffområdene og i SSB årslønnsberegninger for ulike næringer, gjøres årslønnsberegningene for heltidsekvivalenter der både heltids- og deltidsansatte inngår.

I noen områder står deltidsansatte for en stor del av årsverkene. I det kommunale og fylkeskommunale tariffområdet arbeider om lag 50 prosent av de ansatte deltid, mens andelen er om lag 52 prosent i Virke-bedrifter i varehandelen og om lag 40 prosent blant undervisningspersonale (utfører om lag 1/3 av årsverkene). For de andre gruppene/næringene i tabell 1.1 i kapittel 1 ligger deltidsandelen rundt 20 prosent eller lavere, unntatt for helseforetakene hvor andelen ligger rundt 45 prosent.

2.3 Lønn og lønnskostnader

Sammenheng mellom timelønnskostnader og årslønn

Timelønnskostnadene som omtales i kapittel 4 utgjør i hovedsak samlede lønnskostnader regnet per utførte timeverk. Lønnskostnadene inkluderer i prinsippet direkte lønnskostnader (alle lønnsutbetalinger inklusive overtidsgodtgjørelse og lønn under sykdom, fødselspermisjoner mv. som betales av arbeidsgiver) og indirekte lønnskostnader (som arbeidsgiveravgift, faktiske og beregnede pensjonsutgifter betalt av arbeidsgiver). Antall utførte timeverk regnes eksklusive fravær, som for eksempel ferie, permisjon og sykefravær, men inklusive overtid.

Det følger av definisjonene ovenfor at bl.a. følgende forhold kan bidra til ulik utvikling i timelønnskostnader og årslønn:

• endringer i overtid

• endringer i sykefravær

• endringer i antall virkedager, f.eks. pga. endringer i bevegelige helligdager og skuddår

• endringer i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier

• endret sats for feriepenger

I tillegg til faktorene som er nevnt i strekpunktene ovenfor, vil forskyvninger i sysselsettingen mellom ulike regioner med forskjellig arbeidsgiveravgift bidra til at de samlede timelønnskostnadene for en lønnstakergruppe utvikler seg forskjellig fra årslønnen.

Tabell 2.1 gir en illustrasjon på hvordan ulike faktorer har bidratt til avvik mellom påløpt årslønn og lønnskostnader per utførte timeverk i Norge. Veksten i lønnskostnader per time falt kraftig i 2016. I årene 2014 til 2016 har lønnskostnader per time økt litt mindre enn påløpt årslønn. Økt antall virkedager har bidratt til dette, mens utviklingen i Andre arbeidskraftkostnader har dratt i motsatt retning. Tallene for 2015 og 2016 er beheftet med usikkerhet som følge av at anslagene for utvikling i overtid, skiftarbeid og trygde- og pensjonspremier (dvs. «Andre arbeidskraftkostnader» i tabell 2.1) bygger på et foreløpig kildemateriale.

Sammenheng mellom lønn per årsverk og årslønn

Tabell 2.2 gir en sammenlikning av nivået på påløpt årslønn og lønn per årsverk (tidligere kalt lønn per normalårsverk) for industri, varehandel og offentlig forvaltning slik disse størrelsene er beregnet i nasjonalregnskapet. Også lønnskostnader per årsverk er angitt. Tabell 2.3 viser den prosentvis veksten fra året før for de samme størrelsene.

Som omtalt ovenfor omfatter påløpt årslønn i nasjonalregnskapet fastlønn inklusive etterbetalinger, feriepengetillegg, bonus og uregelmessige tillegg knyttet til arbeidets art, mens naturallønn, overtidslønn og sluttvederlag ikke er inkludert. Lønn per årsverk omfatter alle lønnsutbetalinger til en arbeidstaker, også naturallønn, overtid og sluttvederlag knyttet til individuelle avtaler. Feriepenger føres til året de er påløpt. Lønnskostnadene inkluderer i tillegg til lønnen indirekte kostnader som arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader (i tråd med generell regnskapsføring). Når det gjelder lønn og lønnskostnader, er det viktig å være klar over at virksomhetene i staten, helseforetakene og i kommuneforvaltningen benytter litt forskjellige regnskapsprinsipper i regnskapsføringen. Dette slår tydeligst ut i føringen av pensjonskostnader. Nasjonalregnskapet utnytter regnskapsinformasjonen slik den kommer til uttrykk gjennom Statistisk sentralbyrås regnskaper for offentlig forvaltning. Flere virksomheter innenfor statsforvaltningen betaler ikke premie for sine ansatte til Statens pensjonskasse (SPK). For disse virksomhetene benyttes pensjonskostnader beregnet av SPK med utgangspunkt i karakteristika ved de ansatte og deres arbeidsforhold (alder, kjønn, ansiennitet, lønnsnivå mv). Frem til hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet i 2014 ble underskuddet i SPK inkludert i pensjonskostnadene.

Lønnskostnadene per årsverk i gjennomsnitt for alle grupper lå i overkant av 22 prosent over lønn per årsverk i årene 2007–2011, og avstanden økte deretter til rundt 24 prosent i årene 2014 til 2016, jf. tabell 2.2.

Tabell 2.2 viser ellers at lønn per årsverk er lavere enn årslønn i offentlig forvaltning. Dette skyldes at summen av overtidslønn og naturallønn ikke er tilstrekkelig til å dekke opp for tapet av lønn knyttet til sykefravær (utover arbeidsgiverperioden). Det er særlig det lave nivået på naturallønn i forvaltning som gir dette resultatet. I overnattings- og serveringsvirksomhet er lønn per årsverk og årslønn om lag det samme i 2016 etter at streiken i hotell og restaurant førte til lavere utbetalt lønn og dermed en relativt lav vekst i lønn per årsverk. I de øvrige næringene er lønn per årsverk høyere enn årslønn. Forskjellen er størst i finansierings- og forsikringsvirksomhet, der lønn per årsverk var 8,5 prosent høyere enn årslønnen i 2016, og minst i varehandel mv. med 1,8 prosent. I gjennomsnitt for alle næringer var lønn per årsverk 1,6 prosent høyere enn årslønnen.

I tabell 2.4 er lønnskostnadene per årsverk fordelt på lønn, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader mv. Mens lønnen i årene 2007 til 2013 utgjorde i overkant av 81 prosent av de samlede lønnskostnadene, har andelen være litt under 81 prosent de seneste årene. I gjennomsnitt utgjør lønnen rundt 81 prosent, arbeidsgiveravgiften vel 11 prosent og pensjonskostnader mv. resten. I markedsrettet virksomhet for Fastlands-Norge og i industrien utgjør lønnen 83–84 prosent og pensjonskostnadene mv. rundt 5 prosent. I offentlig forvaltning utgjør lønnen 76 prosent av samlede lønnskostnader de seneste årene, mens andelen var rundt 78 prosent fra 2007 til 2011.

I figur 2.1 sammenliknes lønn per årsverk i offentlig forvaltning med tilsvarende i industrien. Det er forskjell i antall utførte timer bak årsverkene i ulike næringer. Derfor viser figuren også det relative forholdet mellom lønn i offentlig forvaltning og i industrien når man regner per utførte timeverk. Det framgår at lønn per årsverk i offentlig forvaltning utgjorde om lag 88 prosent av lønn per årsverk i industrien i årene 2006–2014, men økte til 90 prosent i 2016. Etter å ha ligget rundt 97 prosent fra 2009 til 2013 har relativ lønn per timeverk i Offentlig forvaltning økt til vel 98 prosent i 2016.

* Foreløpige tall.

Kilde: Nasjonalregnskapet, Statistisk sentralbyrå.

En tilsvarende sammenlikning av lønnskostnader per årsverk og per timeverk for offentlig forvaltning og industri er vist i figur 2.2. Over den tiårsperioden som figuren viser, har forvaltningen nesten tatt igjen industrien, fra å utgjøre vel 92 prosent av lønnskostnadene i industrien i 2007 til 99 prosent i 2016.

* Foreløpige tall.

Kilde: Nasjonalregnskapet, Statistisk sentralbyrå.

Lønnskostnader per timeverk er høyere i offentlig forvaltning enn i industrien. Det relative forholdstallet økte over perioden som måles her, fra 1 prosent høyere i 2006 til 8 prosent høyere i 2016.