2 Konsumprisutviklingen i Norge

• Beregningsutvalget anslår at konsumprisindeksen (KPI) som årsgjennomsnitt vil øke med 2 prosent i 2017. Dette innebærer klart lavere prisstigning enn i fjor, da sterk vekst i energipriser og kronesvekkelsen de siste årene bidro til at prisveksten endte på 3,6 prosent.

• Den underliggende prisveksten, målt ved endringer i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), endte på 3,0 prosent i 2016 mot 2,7 prosent året før. Veksten i KPI-JAE tok seg jevnt opp frem til sommeren 2016. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE gikk i fjor opp fra 3,0 prosent i januar og nådde en topp på 3,7 prosent i juli, men har deretter falt. I februar var tolvmånedersveksten i KPI-JAE 1,6 prosent.

• Oppgangen i den underliggende prisveksten fram til i fjor sommer kan i stor grad føres tilbake til svekkelsen av norske kroner. Sterk vekst i prisene på elektrisitet og drivstoff bidro til at årsveksten i KPI i fjor endte høyere enn årsveksten i KPI-JAE. Tolvmånedersveksten i prisene på importerte konsumvarer (uten jordbruksvarer) avtok fra 4,6 prosent i januar i fjor til 3,3 prosent i desember og videre ned til 1,5 prosent i februar i år. Utviklingen må sees i sammenheng med at effekten på prisveksten av kronesvekkelsen de siste årene begynner å tømmes ut og at krona har styrket seg noe gjennom det siste året.

2.1 Prisutviklingen i senere år

2.1.1 Hovedlinjer i prisutviklingen

Etter en oppgang på 2,1 prosent fra 2014 til 2015 økte konsumprisindeksen (KPI) med 3,6 prosent fra 2015 til 2016. Årsveksten i KPI har ikke vært høyere siden 2008. Den underliggende prisveksten, målt ved endringer i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), endte på 3,0 prosent i 2016. Årsveksten i KPI-JAE er ikke blitt målt høyere siden målingene startet i 2001. Oppgangen i den underliggende prisveksten kan i stor grad føres tilbake til svekkelsen av norske kroner. Økte elektrisitetspriser bidro med 0,7 prosentpoeng til årsveksten i KPI i fjor og var dermed avgjørende for at denne endte høyere enn årsveksten i KPI-JAE.

Veksten i KPI-JAE har tatt seg jevnt opp de siste fem årene, fra 1,2 prosent i 2012 til 3,0 prosent i 2016. Veksten i KPI har ikke hatt en like entydig utvikling ettersom utviklingen i energiprisene har vekslet mellom å trekke den samlede prisveksten opp og ned. Den laveste veksten i KPI de siste fem årene var i 2012 med en vekst på 0,8 prosent, mens den høyeste var i 2016 med en vekst på 3,6 prosent. I februar 2017 var tolvmånedersveksten i KPI 2,5 prosent. Virkningen av avgiftsendringer ut over inflasjonsjustering fremgår av tabell 2.1 ved å se på forskjellen mellom KPI og KPI-JA. I 2016 bidro avgiftsendringer til å trekke prisveksten opp med 0,1 prosentenhet, etter å ha vokst i takt med inflasjonen i 2015. I februar 2017 vokste avgiftene i takt med inflasjonen.

Tolvmånedersveksten i KPI-JAE gikk opp fra 3,0 prosent i januar i fjor til 3,7 prosent i juli, for deretter å avta til 2,5 prosent i desember. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE i juli i fjor er den høyeste registrerte tolvmånedersveksten i KPI-JAE siden målingene startet i 2001. I februar 2017 var tolvmånedersveksten i KPI-JAE 1,6 prosent. Tolvmånedersveksten i prisene på importerte konsumvarer (uten jordbruksvarer) avtok fra 4,6 prosent i januar i fjor til 3,3 prosent i desember. Utviklingen må sees i sammenheng med at effekten på prisveksten av kronesvekkelsen de siste årene begynner å tømmes ut. Det har også bidratt til å trekke ned prisveksten for norskproduserte varer og tjenester gjennom 2016, ettersom det brukes importert produktinnsats i produksjonen. Tolvmånedersveksten i norskproduserte varer utenom jordbruksvarer gikk ned fra 3,7 prosent i januar i fjor til 2,9 prosent i desember.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Selv om oljeprisen tok seg opp gjennom 2016, var den som årsgjennomsnitt likevel 12 prosent lavere i 2016 enn i 2015, etter et fall på 30 prosent fra 2014 til 2015. Målt i kroner var oljeprisen ved utgangen av 2016 om lag 65 prosent høyere enn prisbunnen ved inngangen til året, men fortsatt 31 prosent lavere enn ved pristoppen i juni 2014. Råoljeprisen er en viktig produksjonsfaktor for drivstoff, men utviklingen i prisene på bensin og diesel til husholdningene påvirkes i stor grad også av utviklingen av marginene i raffineringsnæringen, av avgiftene og av avansen til bensinstasjonene. Tolvmånedersveksten i prisene på drivstoff og smøremidler var mot slutten av fjoråret positiv for første gang siden sommeren 2014. Som årsgjennomsnitt var prisene på drivstoff og smøremidler 3,3 prosent lavere i 2016 enn i 2015, etter et fall på 5,4 prosent i 2015.

Svingninger i elektrisitetsprisene inkludert nettleie og avgifter er en viktig kilde til svingningene i den samlede prisstigningen. Den høyeste månedsprisen i løpet av de fem siste årene i november 2016 var nær 70 prosent høyere enn den laveste prisen i juli 2012, se figur 2.2. Målt fra samme måned året før har prisveksten på elektrisitet beveget seg i området fra 4 til 39 prosent i 2016. Med en vekt på 3 prosent innebærer det en forskjell i vekstbidrag til KPI på 1,1 prosentpoeng. Årsgjennomsnittet av elektrisitetsprisene i 2016 var 22,2 prosent høyere enn i 2015. Lite nedbør og en kald senhøst har sammen med ulike forhold på kontinentet bidratt til at elektrisitetsprisene økte markert mot slutten av fjoråret. Elektrisitet utgjør 3 prosent av KPI. Fordi prissvingningene her er store, er utviklingen i elektrisitetsprisene en viktig faktor bak utviklingen i KPI til tross for den relativt beskjedne budsjettandelen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 2.2 og 2.3 viser utviklingen i veksten i KPI-JAE etter leveringssektor. En svakere krone har bidratt til at prisveksten på importerte varer har kommet betydelig opp de siste årene, etter en lengre periode med svak prisvekst som følge av moderat prisstigning internasjonalt og vridning i handelsmønsteret mot økt import fra lavkostland. Prisene på importerte varer påvirkes også av avansen hos detaljister og grossister i Norge. I 2016 steg prisene på importerte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) med 4,1 prosent, etter en oppgang på 3,0 prosent året før, men prisveksten avtok gjennom 2016 og inn i 2017. Kronens verdi, målt ved den importveide valutakursen, var 6 prosent høyere i desember 2016 enn i januar 2016. Som årsgjennomsnitt var den importveide verdien av kroner likevel 1,8 prosent lavere i 2016 enn i 2015, etter et fall på 10,4 prosent i 2015 og 5,3 prosent i 2014.

Tolvmånedersveksten i prisene på norskproduserte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) varierte betydelig gjennom 2016 og var høyest i februar med 5,1 prosent og lavest i desember med 2,7 prosent, se figur 2.3. Som årsgjennomsnitt økte prisene på norskproduserte konsumvarer med 4,1 prosent i 2016, etter en vekst på 3,6 prosent i 2015 og 3,3 prosent i 2013, se tabell 2.2 og 2.3.

¹ Brudd i serien i januar 2016 grunnet omlegging av KPI-statistikken, se fotnotene i tabell 2.2 og 2.3.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Husleieindeksen i KPI består av betalt husleie og beregnet husleie. Betalt husleie er husleie fra leietakere, mens beregnet husleie skal uttrykke verdien av tjenesten selveiere og andelseiere får av boligen sin. Prisen på denne tjenesten antas å følge utviklingen i leieprisen på tilsvarende boliger i leiemarkedet. Figur 2.4 viser utviklingen i husleiene inkludert fritidsbolig justert for avgiftsendringer. Fra 2015 til 2016 steg husleiene med 1,8 prosent, ned fra en vekst på 2,4 prosent i 2015. Tolvmånedersveksten i husleiene holdt seg stabil på rundt 1¾ prosent gjennom fjoråret, se figur 2.4. Prisene på andre tjenester steg med 3,0 prosent i 2016, etter en økning på 2,4 prosent i 2015. Tolvmånedersveksten varierte betydelig gjennom første halvår, fra 4,0 prosent i mars til 2,6 prosent i juni, tok seg deretter opp til 3,7 prosent i juli for så å avta gradvis til 2,4 prosent i desember. Mye av disse bevegelsene kan spores tilbake til utviklingen i prisene på flyreiser.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

2.1.2 Prisutviklingen for ulike konsumgrupper

I tabell 2.4 er konsumprisindeksen inndelt etter konsumgrupper, og inkluderer energivarer ogavgifter. Prisene på hovedgruppen klær og skotøy, som er typiske importvarer, steg med 5 prosent i 2016. Det er andre året på rad at prisene på denne varegruppen stiger, etter å ha falt i de foregående 19 årene. Prisoppgangen var sterkere for klær enn skotøy. Mens prisene på skotøy økte med 3,1 prosent i 2016, økte klesprisene med 5,2 prosent. Dette er den høyeste årsveksten i prisene på klær siden 1988.

Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer økte i fjor med 2,6 prosent etter en økning på 2,9 prosent i 2015. Matvareprisene varierte mye i løpet av 2016. På grunn av påske- og juletilbud falt matvareprisene med over 3 prosent i mars og desember, mens de økte tilsvarende mye i februar og juli, målt som endring fra måneden før. På årsbasis økte matvareprisene med 2,4 prosent i 2016. Utviklingen i prisene på fisk og sjømat og oljer og fett bidro særlig til oppgangen. Mens prisene på fisk og sjømat i gjennomsnitt økte med 7,4 prosent i 2016, var prisoppgangen på 8,3 prosent for oljer og fett. Særlig utviklingen i prisene på margarin og annet vegetabilsk fett bidro til økningen i sistnevnte varegruppe med en oppgang på 11,1 prosent. Mens prisene på frukt og grønnsaker bidro sterkt til prisoppgangen på matvarer i 2015, trakk disse to gruppene prisene ned i 2016. Prisene på frukt falt med 1,3 prosent i 2016. Det er første gang siden 2010 at prisene på frukt har falt. I februar 2017 var tolvmånedersveksten i prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer 0,1 prosent. I dagligvarebransjen er det blitt stadig mer vanlig med fordelsprogrammer for kundene. Det er usikkerhet om hvordan slike fordelsprogrammer vil påvirke prisutviklingen fremover.

Prisene på alkohol og tobakk steg med 3,3 prosent fra 2015 til 2016, opp fra en prisvekst på 3,0 prosent i 2015. Prisoppgangen var klart høyere for tobakk enn for alkohol. Prisveksten for denne varegruppen var lavere enn veksten i totalindeksen og bidro dermed til å trekke den samlede prisveksten ned.

Prisene på konsumgruppen bolig, lys og brensel steg med 4,5 prosent i 2016, etter en oppgang på 1,3 prosent i 2015. Oppgangen i prisveksten fra 2015 til 2016 skyldes en kraftig oppgang i prisveksten på elektrisitet. Lavere prisvekst for husleiene trakk ned.

Prisene på møbler og husholdningsartikler økte med 5,4 prosent i 2016 etter en vekst på 5,2 prosent i 2015. Prisveksten på denne varegruppen har dermed tatt seg opp for tredje året på rad og har ikke vært høyere siden 1988. Møbler er i stor grad importert og en svakere krone har bidratt til at prisveksten på denne varegruppen har tiltatt de siste par årene.

For konsumgruppen transport økte prisene med 2,5 prosent i 2016 etter en vekst på 1,3 prosent i 2015. Oppgangen i transportprisene skyldes særlig en kraftig oppgang i flyprisene. Prisene på flyreiser økte med 14,1 prosent i 2016 etter en oppgang på 5,3 prosent i 2015. Hvilke uker prisene på flyreiser samles inn er av stor betydning i måneder med varierende ferieaktivitet.

Prisene på post- og teletjenester steg med 4,1 prosent i 2016 etter en oppgang på 1,1 prosent i 2015. Før dette hadde ikke årsveksten vært positiv siden 2006. Prisveksten i 2016 er den høyeste siden 1983. Mens prisene på teletjenester økte med 2,4 prosent, var økningen på 13 prosent for teleutstyr. Ettersom teletjenester utgjør 80 prosent av denne konsumgruppen, ga de et større vekstbidrag enn teleutstyr, selv om sistnevnte hadde en klart høyere årsvekst.

Konsumgruppen kultur og fritid hadde en prisvekst på 4,5 prosent i 2016 etter en vekst på 3,4 prosent året før. Prisveksten har ikke vært høyere siden 1989. Prisene på kulturtjenester, som inneholder blant annet kino- og teaterbesøk, steg med 6,5 prosent i 2016 etter en økning på 3,0 prosent i 2015 og bidro dermed til å trekke prisveksten opp fra 2015 til 2016. Redusert prisvekst på bøker og aviser og tidsskrifter trakk derimot prisveksten ned i samme periode. I 2016 steg prisene på audiovisuelt utstyr for andre året på rad. Før dette hadde ikke årsveksten i denne varegruppen vært positiv siden 1993. Også her har den svake kronen trolig bidratt til utviklingen.

2.2 Anslag på konsumprisutviklingen i 2017

For å anslå prisutviklingen framover har Beregningsutvalget som vanlig gjennomført beregninger med Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell Kvarts. Resultatene er vist i tabell 2.6.

2.2.1 Forutsetninger for modellberegningene

De viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen og som anslaget for KPI bygger på, er summert opp i tabell 2.5. Utviklingen i importprisene er viktig for prisutviklingen i Norge. Konsumprisindeksen definerer rundt 30 prosent av produktene som importerte konsumvarer. Prisene på disse varene inneholder imidlertid også betydelige hjemmekostnadselementer i form av varehandelsavanser og avgifter. Samtidig er det direkte og indirekte import knyttet til produktinnsatsen i produksjonen av varer og tjenester som leveres fra norske næringer, slik at priser på importert produktinnsats også har betydning for norske konsumpriser.

Importprisforløpet påvirkes blant annet av utviklingen i kronekursen, verdensmarkedsprisene på råvarer, prisstigningen hos handelspartnere, vridninger i importen i retning lavkostland og trendmessig nedgang i prisene på enkelte varegrupper (audiovisuelt utstyr).

Usikkerheten om utviklingen i valutakursen er stor. Målt ved den importveide kursindeksen styrket kronen seg gjennom 2016 og var ved inngangen til 2017 nesten 2 prosent sterkere enn gjennomsnittet for 2016. Kronen har svingt en del så langt i 2017 og var 17. mars 1,4 prosent sterkere enn gjennomsnittet for 2016. I de elleve første ukene av 2017 var kronen nesten 3 pst. sterkere enn gjennomsnittet for 2016. Det legges teknisk til grunn for beregningene at kronen, målt ved den importveide kronekursen, på årsbasis vil styrke seg med 2,5 prosent fra 2016 til 2017. I modellberegningene er gjennomsnittlig oppgang i importprisene på konsumrelaterte varer (regnet i norske kroner) på -0,2 prosent fra 2016 til 2017. Dersom den importveide kronekursen blir 4 prosent sterkere eller svakere i hvert kvartal enn det som er lagt til grunn, vil det bidra til å endre samlet prisvekst med 0,5 prosentpoeng i 2017, jf. tabell 2.6.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) har falt markert siden toppen sommeren 2014, og selv om den tok seg opp gjennom 2016 endte oljeprisen som årsgjennomsnitt på 378 kroner pr. fat i 2016, nesten 50 kroner lavere enn i 2015. Oljeprisen holdt seg stabil på rundt 55 dollar pr. fat fram til andre uken i mars, da den gikk ned til om lag 52 dollar eller om lag 440 kroner per fat. Nedgangen må sees i sammenheng med overraskende høye lagertall fra USA og at OPEC i sin månedsrapport oppjusterte anslagene på produksjon av olje utenfor OPEC. Markedet for fremtidspriser indikerer at oljeprisen skal øke litt i tiden framover. Utvalget har i modellberegningene lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris i 2017 på 450 kroner pr. fat, noe som innebærer en oppgang på 18,8 prosent, eller 71 kroner, fra 2016. Oljeprisforutsetningen er for eksempel forenelig med en oljepris på 52 USD pr. fat og en dollarkurs på 8,65 kroner som gjennomsnitt for 2017. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisene på fyringsolje. Økte bensinpriser øker også produksjonskostnadene i annen norsk vare- og tjenesteproduksjon, noe som isolert sett bidrar til høyere priser generelt. Dersom oljeprisen pr. fat blir 100 kroner høyere eller lavere enn lagt til grunn viser beregninger at det vil endre den samlede prisstigningen med 0,3 prosentpoeng, jf. tabell. 2.6.

Som årsgjennomsnitt økte elektrisitetsprisene inkludert nettleie ifølge KPI med 22,2 prosent fra 2015 til 2016. Den daglige systemprisen på Nord Pool (spot) har fra årsskiftet og fram til 17. mars variert mellom 25 og 39 øre pr. KWh. Systemprisene hittil i år sammen med terminprisene for elektrisitet i 2017 pr. 17. mars gir en gjennomsnittlig systempris svært nær fjorårets på 25 øre pr. KWh. To tredjedeler av husholdningene har kraftpriskontrakter knyttet til spotpris, mens de resterende er fordelt på fastpriskontrakter og såkalte variabelpriskontrakter som endres langsommere enn spotprisen. Gjennomsnittlig nettleie inkludert avgifter økte 1. januar 2017 med 4,5 prosent. Det legges til grunn at nettleien ikke endres gjennom året. På denne bakgrunn legger utvalget til grunn at elektrisitetsprisene inkludert nettleie vil stige med 2,5 prosent fra 2016 til 2017. Usikkerheten knyttet til utviklingen framover er imidlertid betydelig. I tabell 2.6 er det gjengitt modellberegninger som viser at 10 prosentpoeng høyere eller lavere vekst i elektrisitetsprisene vil endre prisveksten med 0,4 prosentpoeng i forhold til referansebanen. Det innebærer en direkte effekt på 0,3 prosentpoeng og en indirekte effekt, ved at elektrisitet er en innsatsfaktor i mye produksjon, på 0,1 prosentpoeng.

Prisene på varer til konsum påvirkes av avgiftsopplegget som Stortinget vedtar. Avgiftsopplegget for 2017 er ikke ventet å bidra nevneverdig til KPI-veksten i 2017.

2.2.2 Modellresultater

Beregningene som ble gjennomført med Kvarts i februar 2017 ga en økning i KPI på 2,0 prosent fra 2016 til 2017. Dette innebærer klart lavere prisstigning enn i fjor. Den underliggende prisveksten, målt ved KPI-JAE, er i modellberegningen 1,8 prosent, også det vesentlig lavere enn i fjor.

Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningen at den underliggende prisveksten, målt ved KPI-JAE, vil avta fra 2,0 prosent i 1. kvartal til 1,5 prosent i 3. kvartal, for så å ta seg opp til 1,8 prosent i 4. kvartal. Prisveksten målt ved KPI antas å avta gjennom året, fra 2,7 prosent i 1. kvartal til 1,6 prosent. i 4. kvartal.

Etter at beregningen ble gjennomført, har observasjonene for KPI og KPI-JAE for februar 2017 kommet. De viste litt lavere prisvekst enn det modellberegningen indikerte for 1. kvartal. Kronekursen ble imidlertid også litt sterkere i mars enn lagt til grunn, noe som isolert sett trekker i motsatt retning. Dette tilsier isolert sett at det fremstår som sannsynlig at den realiserte inflasjonen på årsbasis i 2017 vil holde seg nær beregningsresultatene.1

Et anslag på KPI-veksten på 2 prosent er det samme som Finansdepartementets anslag fra oktober i fjor og Statistisk sentralbyrås anslag fra mars i år, men litt lavere enn Norges Banks anslag fra mars i år på 2,2 prosent, jf. tabell 3.6 i kapittel 3. Forskjellene kan i noen grad føres tilbake til forutsetningene om oljepris, elektrisitetspris og valutakurs.

¹ Den heltrukne linjen illustrerer faktisk utvikling, mens stiplet linje er prognose.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

2.2.3 Utvalgets anslag på konsumprisveksten i 2017

Basert på forutsetningene omtalt ovenfor, gir beregningen på Kvarts-modellen en vekst i KPI på 2,0 prosent fra 2016 til 2017. Slike modellbaserte beregninger vil alltid være usikre. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2017 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene fremover. Tabell 2.6 gjengir modellberegninger som viser hvordan endrede forutsetninger for disse størrelsene påvirker den samlede prisveksten i forhold til referansebanen. Med bakgrunn i de beregningene som er foretatt og ovennevnte vurderinger, anslår Beregningsutvalget en gjennomsnittlig vekst i KPI på 2 prosent fra 2016 til 2017.