1 Lønnsoppgjør i 2016

I 2016 var det etter vanlig mønster hovedoppgjør for de fleste tariffområder. Både i LO-NHO-området, LO-Virke-området, YS-NHO-området og YS-Virke-området ble oppgjørene gjennomført ved forbundsvise forhandlinger. I hovedoppgjørene i staten og kommunene er det alltid sentrale forhandlinger. I Spekter-området foregår forhandlingene på to nivåer, først sentralt mellom Spekter og hovedorganisasjonene og deretter mellom de enkelte virksomheter og lokale arbeidstakerorganisasjoner.

I dette vedlegget gis en oversikt over avtalte lønnstillegg i en del store forhandlingsområder. For oversikt over lønnsoppgjørene i 2015 vises det til vedlegg 1 i NOU 2016: 6.

1.1 Vedtak foran lønnsoppgjørene i 2016

Representantskapet i LO behandlet kravene foran hovedoppgjøret 23. februar 2016. I vedtaket het det bl.a.:

[…]

«Lønnsdannelsen kan etter en drøy 10-års periode med sterk reallønnsvekst, måtte håndtere stagnerende lønnsevne og forsterket press i retning av økonomisk og sosial ulikhet. Arbeidsgivere som i voksende grad tilpasser organisasjons- og kontraktsforhold med et kortsiktig lønnsomhetsperspektiv, kan undergrave bærekraften i den økonomiske samarbeidsmodellen.

[…]

Dette understreker viktigheten av at LO fortsatt ivaretar sin rolle ved å vektlegge rettferdig fordeling og økonomisk helhetsansvar. Det ble i 2014 bred oppslutning om Holden III-utvalgets anbefalinger om samordnet lønnsdannelse, velorganisert arbeidsliv og kraftfull innsats mot useriøsitet og sosial dumping.

[…]

For LO vil en svekket samarbeidsmodell gjøre det stadig mer krevende å balansere hensynet til en styrking av industriens konkurranseevne og arbeidstakernes trygghet for lønn, pensjon, likelønn og arbeidsvilkår.

[…]

Næringer utsatt for internasjonal konkurranse må bestemme rammene for lønnsutviklingen. Hensikten med frontfagsmodellen er å sikre en lønnsvekst som reflekterer lønnsevnen i konkurranseutsatt næringsliv, og at lønnsutviklingen i andre områder over tid følger denne utviklingen Profilen må kunne tilpasses de ulike tariffområdenes ulike utfordringer. For å være bærekraftig må den også bidra til en rimelig fordeling. Det er etablert som prinsipp at både arbeidere og funksjonærer inngår i beregningene for lønnsveksten i frontfaget. Det skal gi rammer for hele arbeidslivet, men ikke være til hinder for at det kan gis kompensasjon til grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen.

De økonomiske utsiktene nå er preget av fall i oljeinvesteringene, et Europa med en uløst Eurokrise og fravær av den type vekstimpuls verden fikk gjennom Kinas inntreden i verdensøkonomien. Det store lyspunktet er en sterkt bedret internasjonal konkurranseevne for norske bedrifter. Både de som konkurrerer med import hjemme og eksporten nyter godt av den gunstige kronekursen. Den har utsikt til å forbli på et betydelig lavere nivå enn i 2012 framover, med mindre oljeprisen skulle vende tilbake til ekstremnivået før dette.

[…]

Når det gjelder arbeid og inntekt, har de to siste årene gitt lønnsvekst i tariffområdene som har vært klart lavere enn foregående år. Men perioden 2000–2013 har vært en spesiell periode i historisk sammenheng. Oljeøkonomien ga gjennom et sammenfall av investeringsløft og innfasing av oljeinntekter, sterke vekstbidrag. Kinas inntreden i den globale økonomi ga norsk eksport en spesiell fordel.

[…]

Utjevningen mellom menn og kvinners gjennomsnittlige lønnsnivå går for langsomt, særlig som følge av et fortsatt svært kjønnsdelt arbeidsliv, der kvinner og menn jobber i ulike næringer, yrker og stillinger og der kvinner jobber langt oftere deltid enn menn. I tillegg til at lavlønnsproblemet i stor grad samtidig er et likelønnsspørsmål, er det klart at mange kvinnedominerte yrker gir lav uttelling for god kompetanse. Dette gjelder både offentlig og privat sektor.

Likelønnsprofil på sentral og lokalt avtalte tillegg må videreføres og understøttes av strukturelle tiltak mot kjønnsdelingen og for mer likestilling blant annet gjennom trepartssamarbeid rettet inn mot mekanismer i arbeidslivet.

For enkelte grupper med høyere utdanning er det viktig at lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor reduseres.

[…]

Den sterke bevegelsen i viktige ordninger for ulike grupper LO -medlemmer og at ordningene samvirker med hverandre via jobbskifter m.v tilsier en samlet pensjonspolitikk i fagbevegelsen. Det videre arbeid for alle samordnes av LO.

Konklusjon

1. Arbeidet bør påbegynnes nå i samarbeid mellom myndigheter og partene i arbeidslivet, der en særlig skal se på pensjonsnivå, effektivitet og samvirket mellom de ulike ordninger i privat sektor og samspillet med offentlig sektor eventuelt parallelt med forhandlinger der.

2. Forhandlingene for neste avtaleperiode prioriterer:

   • Opptjening fra første krone og dag en

   • Tariffesting av tjenestepensjon

   • Lettere jobbskifte mellom virksomheter uten tap av opptjening og uten økte kostnader for den enkelte

   • Et system for bedre samling av opptjente rettigheter og pensjonskapital gjennom brede kollektive ordninger

   • Evaluering av AFP

[…]

Vårt hovedkrav til lønn er å sikre medlemmenes kjøpekraft. For å fremme seriøsitet og likelønn og motvirke lavlønn

• heves overenskomstenes lønnssatser.

• fremmes det særskilte økonomiske krav for lavlønte som tradisjonelt får lite ut av eller ikke har lokale forhandlinger

• prioriteres kvinnedominerte grupper innenfor sentralt avtalte rammer i offentlig sektor

Andre grupper

Når LO også for denne tariffperioden prioriterer sysselsettingen fram for alt annet, er det rimelig at andre aktører følger opp. Som påpekt i sentralbanksjefens årstale er mer enn 10 års merlønnsvekst nullet ut på kort tid som følge av kontrollert lønnsvekst og en valuta som gir en kraftig omfordeling i konkurranseutsatt næringslivs favør. Samtidig har en fått historisk lav rente som rammebetingelse.

TBU peker på en fortsatt konjunkturnedgang, men viser til prognoser for en mulig moderat oppgang i andre halvår 2016. Norsk lønns- og kostnadsnivå var tilpasset en sterk oljedrevet vekst og en gunstig prisutvikling for norsk eksport. Med en normalisering av kostnads- og investeringsnivå, må næringsliv og myndigheter akseptere et skattenivå som er nødvendig for å klare framtidas utfordringer. Utbyttene må holdes på et rimelig nivå, lederlønnsutvikling holdes i sjakk og andre forhandlingsområder innordnes frontfagets rammer. Finanssektoren, som til nå har hevet seg over den kollektive fornuft i lønnsutviklingen særlig for de øvre sjikt, må ta ansvar for soliditet og sin påvirkning overfor bl.a. avlønningskulturen i næringslivet.»

Representantskapet besluttet å gjennomføre forhandlingene i privat sektor forbundsvist og ga sekretariatet fullmakt til å utforme de endelige kravene, herunder reguleringsklausul for annet avtaleår.

NHOs representantskap vedtok 2. mars 2016 sin forhandlingsposisjon for årets oppgjør. I vedtaket heter det bl.a.:

[…]

«Siden 2014 har oljeprisen falt og har forsterket en ventet nedgang i petroleumsinvesteringene. Dette ga negative ringvirkninger som først traff leverandørindustrien og oljeprisfallet har redusert Norges bytteforhold overfor utlandet. Kostnadsnivået må tilpasses det.

[…]

Også 2016 vil være et år preget av at den sterke nedgangen i petroleumsnæringen gradvis sprer seg til flere næringer. Virkningene er så langt særlig merkbare på Sør- og Vestlandet. Mange bedrifter nedbemanner. Lav oljepris forsterker usikkerheten rundt både investeringsutsiktene og størrelsen på vedlikeholdsmarkedet.

På den annen side bidrar ekspansiv pengepolitikk fortsatt til lavere rente og svak kronekurs som støtter opp under vekst og omstilling i næringslivet.

[…]

Arbeidsmarkedet er fortsatt svakt. Antall ledige stillinger går ned, særlig ses dette i oljesektoren og industrien. Veksten i sysselsettingen ventes å avta. Veksten i arbeidsstyrken vil medføre at arbeidsledigheten fortsatt øker. Så langt har arbeidsledigheten økt mest i kystfylkene der betydningen av oljevirksomheten er størst, og i yrker som petroleumsingeniører og industriarbeidere. Det er dermed bedre tilgang på kompetent arbeidskraft i arbeidsmarkedet.

Bedriftenes kostnadsmessige konkurranseevne i forhold til utlandet er forbedret i takt med valutasvekkelsen. Relative lønnskostnader i industrien lå anslagsvis 37 prosent over våre handelspartnere i 2015, mot 56 prosent i 2013. Norske bedrifter står dermed for tiden bedret rustet til å møte konkurransen både på hjemme- og eksportmarkedet. Dette skaper rom for bedret lønnsomhet i næringslivet og at nødvendig omstilling kan skje. Hvis oljeprisen kryper oppover igjen i år forventer valutamarkedet at kronekursen vil styrke seg gradvis.

Norske arbeidstakere har en lang periode bak seg med sterk reallønnsvekst muliggjort av et godt bytteforhold. Bytteforholdet, altså forholdet mellom eksportpriser og importpriser, er svekket som følge av at oljeprisen er svekket. Bytteforholdet gir ikke drahjelp for videre lønnsvekst. Svekkelsen av valutakursen fører til en midlertidig økning i prisstigningen. Det vil svekke effekten valutaen har for næringslivets omstillingsevne, dersom det kreves kompensert for denne prisstigningen i lønnsoppgjøret. Det er viktig at partene ser gjennom den midlertidig økte prisveksten i 2016. Forventet lønnskostnadsvekst per ansatt hos Norges handelspartnere er 2,6 prosent i 2016.

Derfor mener NHO at:

• Lønnsoppgjøret i 2016 må bli ytterst moderat og bidra til at omstillingsevnen og konkurransekraften i norsk næringsliv bedres

• Stramme økonomiske rammer skal også gjelde for regulering av overenskomstenes minstelønnssatser

• Lønnsdifferensiering etter den enkelte bedrifts økonomiske situasjon skal ivaretas gjennom lokale forhandlinger

• NHO-fellesskapet vil avvise ethvert krav om innføring av nye pensjonsrettigheter gjennom lovgivning eller tariffavtaler. Dette gjelder både nivå og organisering

• Arbeidstid – årstimetallet skal beholdes på dagens nivå

• Lønnsgarantiordninger – det skal ikke inngås nye bestemmelser om lønnsgarantinivåer mv.»

Styret i Unio vedtok 15. mars 2016 en inntektspolitisk uttalelse foran hovedoppgjøret i 2016. I vedtaket het det bl.a.:

«Norsk økonomi trenger kraftige tiltak for kompetanse, forskning, omstilling og nye arbeidsplasser. Både offentlig og privat sektor må brukes i kampen mot den stigende arbeidsledigheten. Oljeprisfallet, investeringsnedgangen i oljerelatert virksomhet og svakere krone gir økte muligheter for annen konkurranseutsatt virksomhet. Forsknings- og næringspolitikken må gi økte bidrag til de nødvendige omstillingene. Arbeidsmarkedspolitikken og offentlige budsjetter må brukes for å sluse ledige inn i arbeid.

[…]

Unio vil slå tilbake angrep på ansattes lønns- og arbeidsvilkår, herunder arbeidstidsbestemmelser og pensjon. Sosial dumping, svart økonomi og økonomisk kriminalitet må bekjempes på bredt grunnlag. Unio vil kjempe for at utdanning og kompetanse skal lønne seg bedre. Det er avgjørende for kvaliteten på de tjenestene som hele samfunnet er avhengig av.

[…]

Offentlig sektor må tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår og gode tjenestepensjonsordninger. Stat, kommune og helseforetak må i større grad verdsette utdanning, kompetanse og ansvar og kompensere for ulempe, belastning og risiko. Det er store rekrutteringsutfordringer i offentlig sektor, særlig innen helse, utdanning og forskning.

[…]

Offentlige arbeidsgivere har et stort ansvar for å bekjempe verdsettingsdiskriminering. Det trengs også tiltak på tvers av sektorer i arbeidslivet med tanke på å sikre likelønn mellom kvinner og menn. Dette er også et politisk ansvar.

[…]

Pensjon kan bli tema i årets oppgjør i både privat og offentlig sektor. Tariffesting av kollektive pensjonsordninger er viktig fordi pensjon er en del av de samlede lønns- og arbeidsvilkårene. En god pensjonsordning er livsvarig, den har kjønns- og aldersnøytrale premier og reguleringsprinsipper som sikrer en forutsigbar pensjon for arbeidstaker på samme måte som folketrygden.

[…]

Endringer i offentlig tjenestepensjon skal forhandles mellom partene i KS og Staten.»

Det ble lagt følgende føringer for oppgjøret:

• utdanning, kompetanse, ansvar og risiko, legges til grunn ved utforming av krav, der likelønn skal ivaretas og verdsettingsdiskriminering motvirkes

• krav utformes med det inntektspolitiske dokumentet som felles grunnlag

• forhandlingene om økonomi skal ta utgangspunkt i et troverdig anslag på samlet lønnsvekst i industrien og kompensasjon for eventuelt etterslep

• i hvert enkelt tariffområde forhandles det om rammer og innretning, med sikte på bedret reallønn for medlemmene

• grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutvikling kan kreves kompensert særskilt

• kvinnedominerte yrkesgrupper med høyere utdanning og lavt lønnsnivå sammenliknet med tilsvarende mannsdominerte yrkesgrupper kan kreves kompensert særskilt

• de enkelte forhandlingsutvalg har ansvaret for fordeling og prioritering innenfor den økonomiske ramma i eget tariffområde»

I Yrkesorganisasjonenes Sentralforbunds (YS) inntektspolitiske dokument for 2016–2018 heter det bl.a.:

«YS støtter prinsippene bak frontfagsmodellen og vil gjennomføre lønnsoppgjør med dette som norm. En troverdig ramme fra frontfagsoppgjøret skal verken være gulv eller tak for lønnsvekst, men en norm som andre forhandlingsområder skal forholde seg til.

[…]

Vi har en felles interesse av langsiktig lav arbeidsledighet, god fordeling og vekst i økonomien. YS er en ansvarlig part i lønnsoppgjøret, og vil bidra til å nå disse målene. Vi mener det er grunnlag for at kjøpekraften opprettholdes for store grupper i arbeidslivet, og at den styrkes for de lavest lønnede.

En god fordeling av verdiene som skapes er viktig for å opprettholde etterspørselen i økonomien. Etterspørselen er sterkest når inntektene er jevnt fordelt, mens den svekkes hvis ulikhetene øker. Svekket etterspørsel går ut over bedrifter, verdiskaping og arbeidsplasser. Både regjeringen, arbeidsgiversiden og vi på arbeidstakersiden har felles interesse av at inntektene fordeles godt slik at etterspørselen holder seg oppe.

[…]

Arbeidet med sikte på likelønn kreves videreført i alle tariffområder og på alle samfunnsområder. Det gjelder bl.a. i rekrutteringssammenheng, i kjønnsfordelingen på ulike stillingsnivåer og ikke minst i virksomhetenes personalpolitikk.»

Om pensjon het det bl.a.:

«YS vil arbeide for økte pensjonsinnskudd til arbeidstakerne.»

«YS mener […] at OTP bør omfatte alle arbeidsforhold fra første krone.»

«Når arbeidstaker har risikoen for avkastning på pensjonsmidlene, mener YS at arbeidstaker må gis større innflytelse eller eierskap over plassering og forvaltning. Administrasjonskostnadene i alle pensjonsordninger må i størst mulig grad dekkes av arbeidsgiver og av pensjonsinnretningene.»

«I offentlig sektor mener YS at dagens offentlige tjenestepensjon («bruttomodellen») må endres for yngre årskull. Dagens modell har en uheldig kombinasjon av samordning og levealdersjustering som innebærer at tjenestepensjonen på lang sikt er en svært dårlig ordning.»

Vedtakene i representantskapsmøtene i LO og YS gjaldt også for offentlig sektor.

Akademikerne la bl.a. til grunn:

«Inntektspolitikken skal være et fleksibelt virkemiddel som kan styrke konkurranseutsatt sektor og omstillingsevnen i norsk økonomi. I tillegg skal inntektspolitikken legge til rette for at den enkeltes kunnskap, kompetanse og ansvar lønnes på en riktig måte.

Akademikerne vil arbeide for en inntektspolitikk som sikrer nødvendig fleksibilitet og omstilling. I tillegg skal politikken bidra til at verdiskapingen blir høy og arbeidskraften utnyttes godt. Samtidig må politikken ivareta det offentliges evne til å rekruttere nødvendig arbeidskraft.

Akademikerne mener det inntektspolitiske samarbeidet skal bidra til at partene gjennom lønnsoppgjørene etablerer lønns- og forhandlingssystemer tilpasset en samfunnsutvikling som setter store krav til omstillinger og kompetanseoppbygging under skiftende rammebetingelser. Det inntektspolitiske samarbeidet må ikke munne ut i avtalemessige forpliktelser. Dette vil ikke være forenlig med en lang tradisjon om avtalefrihet og vil vanskeliggjøre nødvendige lokale tilpasninger.

[…]

Jo mer av lønnsmidlene som fordeles lokalt i den enkelte offentlige virksomhet, jo mer målrettet kan lønn brukes som virkemiddel for å skape sterke fagmiljøer og gode tjenester.

Akademikernes lønnspolitikk er basert på at avlønningen av den enkelte må ta hensyn til utdanning, kompetanse, ansvar og innsats. En fleksibel og lokal lønnspolitikk gir mer motiverte medarbeidere, minsker turnover, reduserer presset på privatisering av offentlige tjenester og fører til et bedre tjenestetilbud til innbyggerne.»

Hovedstyret i KS vedtok 15. april 2016 følgende mandat for KS i hovedtariffoppgjøret 2016:

«Den økonomiske rammen anslått i frontfaget legges til grunn for forhandlingene.

Oppgjøret må ta hensyn til sektorens rekrutteringsutfordringer. Disponering av den økonomiske rammen til prioriterte lønnsjusteringer i hovedtariffavtalens kapittel 4 og til lokale forhandlinger, ivaretar dette.

Hovedtariffavtalen må dekke behovene i dagens og framtidens arbeidsliv. Det forutsetter en stadig utvikling og tilpasning av tariffbestemmelser.

Det er et mål for KS å beskrive et felles utfordringsbilde for fremtidig pensjonsordning i kommunal sektor, herunder at partene slutter opp om hvilke prinsipper som skal legges til grunn i en ny ordning og etablerer en plan for den videre prosessen.»

Virkes tariffpolitiske dokument for perioden 2016–2017 legger rammene for Virkes materielle forhandlingsposisjon i hovedoppgjøret for 2016 og mellomoppgjøret for 2017. Virke legger blant annet følgende til grunn i sin tariffpolitikk:

• Virke er tilhenger av det inntektspolitiske samarbeidet og mener at frontfagsmodellen er velegnet for å koordinere lønnsveksten i samfunnet. Etter mange år med til dels betydelig reallønnsvekst (at prisvekst er lavere enn lønnvekst) har dette de siste årene bremset opp. Norsk arbeidsliv må forvente flere år med lavere lønnsvekst enn tidligere, slik at næringslivet får mulighet til å omstille seg i takt med endringer i oljesektoren og behov for produktivitetsvekst.

• Tariffoppgjørene de siste 12 årene har vært gjennomført etter frontfagsmodellen som er basert på at lønnsveksten i økonomien som helhet må være tilpasset det konkurranseutsatt sektor kan tåle. Etter dagens forhandlingssystem betyr det at konkurranseutsatt industri forhandler først. Den økonomiske rammen som settes i dette forhandlingsområdet danner normen for øvrige forhandlingsområder. Men fordelingen av lønnsmidler innenfor den økonomiske rammen kan variere mellom ulike tariffområder og må være tilpasset de utfordringer den enkelte sektor, bransje eller virksomhet står overfor.

• Andre forhold som avtales i frontfaget er ikke nødvendigvis like aktuelt å følge for andre tariffområder, sektorer og bransjer. Uansett skal kostnader som følger av endringer i avtalene, beregnes inn i rammen for et oppgjør.

• Virke mener prinsipielt at sosiale reformer ikke bør innføres gjennom forhandlinger om innhold i tariffavtaler/overenskomster men via lovgivning, gjeldende for alle.

[…]

• Virke mener at arbeidsgivere bør ha muligheter til å gjøre endringer i tjenestepensjonsordninger ut fra virksomhetenes økonomiske situasjon og andre forhold. Tariffestete rettigheter om pensjon har vist seg å være til hinder for nødvendige tilpasninger av tjenestepensjonsordningene. Derfor avviser Virke krav om tariffesting av pensjonsrettigheter og mener prinsipielt at slike sosiale reformer bør favne alle og dermed innføres gjennom lov og ikke tariffavtale.

[…]

• Virke mener at hele eller deler av lønnsutviklingen bør kunne avtales lokalt. Lønnsveksten og fordelingen av lønnsmidler må tilpasses virksomhetenes økonomi, produktivitet, konkurranseevne, framtidsutsikter og den aktuelle arbeidskraftsituasjonen. Fastsettelsen av lokale tillegg må ta hensyn til hvilke tillegg som er gitt sentralt, men Virke vil arbeide for at rammene som legges sentralt gir rom for lokale tillegg. Det vil bidra til at lønnsveksten koordineres. Arbeidsgivere med god lønnsevne må ta hensyn til føringene som ligger i frontfagsmodellen slik at tillegg gis innenfor en forsvarlig ramme.

• Virke mener at den enkelte virksomhet må ha frihet til å utforme lønnssystemer i tråd med virksomhetens strategi og personalpolitikk. Det må også være mulig å tilpasse fordeling av lokale lønnsmidler basert på lokalt utformete kriterier. Tariffavtalene må derfor legge til rette for dette innenfor de sentralt fastsatte lønnssystemene.»

1.2 Oppgjørene i privat sektor

1.2.1 LO-NHO-området

Forhandlingene om revisjon av Industrioverenskomsten 2016 begynte 8. mars mellom Fellesforbundet og Norsk Industri. Det ble brudd i forhandlingene 15. mars og oppgjøret gikk til mekling. Den 3. april ble det satt fram et meklingsforslag som partene anbefalte. Meklingsforslaget ble senere vedtatt i uravstemning.

Det ble ikke gitt et generelt tillegg. Arbeidstakere omfattet av Industrioverenskomstens Tekodel fikk et tillegg på kr 2 per time fra 1. april 2016. Offshoretillegget ble økt til kroner 75,84 per time fra 1. april 2016. Dessuten ble det avtalt økning av andre satser i overenskomsten.

På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området anslått til 2,4 prosent i 2016, jf. boks 1.1. under.

Partene avtalte å iverksette et felles arbeid som bl.a. skal omhandle muligheten for å implementere flere overenskomster i Industrioverenskomsten for å styrke frontfagsmodellen, som partene mener er viktig for å sikre en sterk og konkurransedyktig industri. Arbeidet skal sluttføres innen 1.10.2017.

I forbindelse med meklingen ble det sendt to brev til Statsministeren. Partene ble enige om et felles brev med anmodning om endringer i permitteringsregelverket. Riksmekleren sendte brev til Statsministeren om tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Brevene og Statsministerens svar er gjengitt i undervedlegg 1.

De påfølgende forhandlings- og meklingsresultatene fulgte i stor grad hovedmønsteret fra frontfaget.

I hotell- og restaurantoppgjøret mellom Fellesforbundet og NHO Reiseliv startet forhandlingene 31. mars 2016. Den 6. april ble det brudd i forhandlingene og oppgjøret gikk til mekling. Den 23. april ble meklingen avsluttet uten at partene hadde kommet til enighet. Det ble iverksatt streik fra 24. april. Streiken ble avsluttet 21. mai da det ble satt fram et nytt meklingsforslag som partene anbefalte og sendte til uravstemning. Forslaget er senere vedtatt. Hovedpunktene var:

• Det gis ikke et generelt tillegg.

• Lavlønnstillegg fra 1. juni 2016 på kr 2 per time.

• Garantitillegg fra 1. april 2016 på kr 1,77 per time

• Satsene heves ytterligere med kr 1,23 per time fra 1. juni 2016.

• Det skal årlig, etter at det sentrale oppgjøret for overenskomsten er vedtatt, avholdes reelle lokale lønnsforhandlinger. Tidspunkt for gjennomføring av forhandlingene fastsettes på den enkelte bedrift. Lokale tillegg etter denne bestemmelse skal, uavhengig av tidspunkt for forhandlinger, gis med virkning fra 1. juli. For bedrifter som er organisert i kjeder eller inngår i konsern, skal kjeden avgjøre om forhandlingene skal skje i hver enkelt bedrift eller samlet og sentralt for hele kjeden.

• Bestemmelsen trer i kraft første gang i 2017.

I meklingen mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening om Fellesoverenskomsten for byggfag ble det 6. april satt fram et meklingsforslag som partene anbefalte. Meklingsforslaget er senere vedtatt i uravstemning. Hovedpunkter er:

• Det gis ikke et generelt tillegg.

• Økning av diverse satser på overenskomsten.

Partene viser til brevene fra Riksmekleren til Statsministeren og fra Statsministeren til Riksmekleren om tjenestepensjon vedlagt i meklingsforslaget for Industrioverenskomsten.

Partene var videre enige om et felles brev til Statsministeren 6. april om tiltak for et seriøst arbeidsliv i byggenæringen. Brevet er gjengitt i undervedlegg 2 sammen med svarbrevet fra Kommunal- og moderniseringsministeren.

I Overenskomsten for renholdsbedrifter gikk forhandlingene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund (LO) og NHO Service til mekling. Partene anbefalte 10. mai meklerens forslag til ny tariffavtale. Overenskomsten har normallønnssatser. Hovedpunkter er:

• Satsene ble fra 1. mai 2016 økt med kr 4,83 per time.

• Tillegget for fagbrev ble hevet med kr 2,50 per time til kr 12,50 per time.

For Bussbransjeavtalen ble enighetsprotokoll fra mekling mellom Norsk Transportarbeiderforbund (LO) og NHO Transport vedtatt ved avstemming 3. juni. Det ble gitt et generelt tillegg på kr 4,00 per time fra 1. april 2016, og fagbrevtillegget for verkstedarbeidere ble økt samtidig som det ble innført fagbrevtillegg også for renholdsfaget. Det ble også avtalt et tillegg på kr 3,00 per time fra 1. april 2017.

1.2.2 Oppgjørene i privat sektor utenom LO-NHO-området

I industrien begynte forhandlingene om revisjon av Industrioverenskomsten 2016 mellom Parat og Norsk Industri den 8. mars. Det ble brudd i forhandlingene 15. mars og oppgjøret gikk til mekling. Den 3. april ble det satt fram et meklingsforslag som partene anbefalte. Meklingsforslaget er senere vedtatt i uravstemning.

I varehandelen ble det i forhandlinger i 2016 mellom Handel og Kontor (LO/HK) og Hovedorganisasjonen Virke enighet om følgende tillegg på Landsoverenskomsten og tilhørende bransjeavtaler:

• Et generelt tillegg fra 1. april 2016 på kr 1 per time, og tilsvarende økning i minstelønnssatsene.

• Minstelønnssatsen på trinn 6 heves ytterligere med kr 1 per time.

Fra 1. februar 2016 ble minstelønnssatsen i trinn 6 økt med kr 3,88 i tråd med garantiordningen.

Partene vil følge arbeidet som settes i gang om tjenestepensjon, jf. brev mellom partene i frontfaget og Statsministeren gjengitt i undervedlegg 1, og ha dialog om ulike pensjonsspørsmål i tariffperioden.

Norsk Transportarbeiderforbund (LO) og Hovedorganisasjonen Virke kom 13. april 2016 til enighet i oppgjøret for grossistbedriftene. Partene var enige om å øke minstelønnssatsen med kr 9,83 per time fra 1. februar 2016. Det gis ikke et generelt tillegg. Endringer i tariffavtalen som er resultat av forhandlinger i frontfaget er også implementert i denne overenskomsten. I tillegg avtalte partene flere tiltak som skal øke organisasjonsgraden i bedriftene.

For Bussbransjeavtalen kom NHO og YS til enighet etter mekling. Se nærmere omtale av resultatet i avsnitt 1.2.1.

Handel og Kontor (HK) og Samfo (kooperasjonen) anbefalte 14. mai 2016 meklerens skisse til en løsning for Landsoverenskomsten. Denne ble senere vedtatt. Forslaget ga samme tillegg som i HK-Virke-området. Satsene i det stillingsvurderte lønnssystemet reguleres tilsvarende minstelønnssatsene trinn 1–5, mens satsene fra trinn 6 til 21 økes med kr 325 per måned. Partene er videre enige om at de lokale parter skal forhandle om ordninger for full lønn under sykdom i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene, og om arbeidsgivers forskuttering.

Partene er enige om å følge utredning av tjenestepensjoner avtalt i frontfaget.

Den 20. mai 2016 ble Virke og Norges Farmaceutiske Forening (NFF) enige om revisjon av overenskomst for farmasøyter. Det ble ikke gitt et generelt tillegg. Partene er blant annet enige om at det skal gjennomføres lokale lønnsforhandlinger i kjedene og de frittstående apotekene. Det skal nedsettes et partssammensatt utvalg som blant annet skal drøfte overenskomstens lønnssystem og spesielt vurdere overenskomstens lønns- og arbeidstidsbestemmelser.

I Virke-området ble det også enighet mellom Virke og Parat om reiselivsavtalen. Resultatet gir alle ansatte et generelt tillegg på en krone. Minstelønnssatsene justeres tilsvarende. Minstelønnssatsen på landsoverenskomstens trinn 3 gis ytterligere en krone. Det skal også nedsettes et utvalg som skal utarbeide et bransjespesifikt lønnssystem.

I Virke-området ble det også enighet mellom Virke og Parat/Negotia (YS) om funksjonæravtalen. Det økonomiske resultatet er likt som i Landsoverenskomsten. Det gis et generelt tillegg på en krone. Minstelønnssatsene justeres tilsvarende. Minstelønnssatsen på trinn 6 gis ytterligere en krone.

Virke og arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området er blitt enige om å gjennomføre hovedtariffoppgjøret 2016 for HUK-overenskomstene1 i perioden 23. – 25. august.

I hovedoppgjøret for 2016 mellom Finansforbundet og Finans Norge og mellom LO/ HK og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund og Finans Norge ble det gitt et tillegg på alle lønnsregulativets trinn på kr 1 550 per år med virkning fra 1. mai 2016. I tillegg ble lønnsregulativet utvidet med fire nye trinn på toppen, mens det ble tatt bort fire trinn i bunnen.

Virke og Finansforbundet opprettet en ny Funksjonæravtale med virkning fra 1. mai 2016. Avtalen kom på plass som et resultat av inkassonæringens innlemmelse i Virke, men omfatter alle deler av finansnæringen. Avtalen er for det vesentlige lik de øvrige funksjonæravtalene som Virke har med YS-forbundene.

1.3 Oppgjørene i offentlig sektor

I det statlige tariffområdet startet forhandlingene 12. april 2016. I årets oppgjør inngikk staten v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet to hovedtariffavtaler, en med Akademikerne og en med LO Stat, YS Stat og Unio. De to avtalene har samme økonomiske ramme, men ulik profil. For øvrig er avtalene i all hovedsak likelydende.

Den 30. april kom staten og Akademikerne til enighet om en ny tariffavtale. Hovedpunktene var:

• Et generelt tillegg fra 1. mai 2016 på 0,5 prosent på hovedlønnstabellen.

• Det avsettes 0,1 prosent pr 1. mai til fellesbestemmelsene mv.

• Øverste lønnstrinn i lønnsspenn og -rammer tas bort.

• Med virkning fra 1. juli avsettes det 2,3 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger.

• Lokale forhandlinger skal skje på forhandlingssteder som angitt i vedlegg 2 til avtalen.

Staten og Akademikerne var enige om å gjennomføre et partssammensatt arbeid som skal fremme forslag til et nytt lønns- og forhandlingssystem. Arbeidet skal være ferdig innen 1. februar 2017 slik at det nye lønns- og forhandlingssystemet implementeres i Hovedtariffavtalen i mellomoppgjøret 2017. Arbeidet skal bygge på følgende prinsipper:

• De sentrale parter forhandler om den økonomiske rammen. Denne rammen fordeles til forhandlingsstedene.

• Systemet må sikre alle et rimelig lønnsnivå og lønnsutvikling.

• Innenfor den sentralt fastsatte rammen forhandler de lokale partene om fordelingen.

• De lokale partene står fritt til å benytte virkemidler som for eksempel generelle tillegg, gruppejusteringer og individuelle tillegg.

• Det etableres en tvisteløsningsmodell for lokale forhandlinger innenfor tjenestetvistloven.

• Ingen skal gå ned i lønn som følge av implementeringen av det nye lønns- og forhandlingssystemet.

• Systemet skal ivareta likelønnshensyn.

• Systemet legger til rette for nødvendig kontroll med lønnsutviklingen i staten.

• Systemet skal ha samme transparens som i dag.

Dersom det i tariffperioden foretas endringer i den offentlige tjenestepensjonsordningen som har betydning for AFP i staten, er partene enige om å foreta tilpasninger i tråd med endringene.

Den 1. mai 2016 ble det brudd i forhandlingene mellom staten v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet og LO Stat, YS Stat og Unio. Oppgjørene gikk så til mekling. Den 26. mai la Riksmekler fram et forslag til løsning som LO Stat, YS Stat og Unio anbefalte. Meklingsforslaget er senere vedtatt i uravstemning. Staten aksepterte forslaget. Forslaget har følgende økonomiske hovedpunkter:

• Et generelt tillegg fra 1. mai 2016 på 1,15 prosent på hovedlønnstabellen.

• Det avsettes 0,1 prosent pr 1. mai til fellesbestemmelsene mv.

• Øverste lønnstrinn i lønnsspenn og -rammer tas bort.

• Med virkning fra 1. juli avsettes det 1,5 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger.

• Lokale forhandlinger skal skje på forhandlingssteder som angitt i vedlegg 2 til Riksmeklerens møtebok.

Staten, LO Stat, YS Stat og Unio var enige om å gjennomføre et partssammensatt arbeid som skal fremme forslag til et nytt lønns- og forhandlingssystem. Arbeidet skal være ferdig innen 1. februar 2017 slik at det nye lønns- og forhandlingssystemet kan forhandles i mellomoppgjøret i 2017. Arbeidet skal bygge på følgende prinsipper:

• De sentrale parter forhandler om den økonomiske rammen og vurderer sentrale og lokale avsetninger.

• Systemet må sikre alle et rimelig lønnsnivå og lønnsutvikling.

• Innenfor en sentralt fastsatt ramme forhandler de lokale partene om fordelingen.

• De lokale partene står fritt til å benytte virkemidler som for eksempel generelle tillegg, gruppejusteringer og individuelle tillegg.

• Det etableres en tvisteløsningsmodell for lokale forhandlinger innenfor tjenestetvistloven.

• Ingen skal gå ned i lønn som følge av implementeringen av det nye lønns- og forhandlingssystemet.

• Systemet skal ivareta likelønnshensyn.

• Systemet skal ivareta kompetanse og utdanning.

• Systemet skal legge til rette for nødvendig kontroll med lønnsutviklingen i staten.

• Systemet skal ha samme transparens som i dag.

I det kommunale tariffområdet begynte forhandlingene i KS-området 12. april 2016. Den 30. april ble det en forhandlingsløsning mellom KS og LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne Kommune. Det anbefalte forslaget ble senere vedtatt i uravstemning. Forslaget har følgende økonomiske hovedpunkter:

• For stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse ble det gitt lønnstillegg fra 1. mai 2016 som vist i tabell 1.1. For ledere, fagledere og arbeidsledere gis et lønnstillegg på 2,4 prosent fra 1. mai 2016.

• Det er nå innført et ansiennitetstillegg ved 16 års ansiennitet i alle stillingsgrupper. Ordningen med lønnsgaranti etter 20 års ansiennitet for stillinger uten særskilt krav til utdanning, som var knyttet til reguleringen av folketrygdens grunnbeløp, utgår. En ny garantiordning på 16-årstrinnet er innført som reguleres av partene.

• Det er også avtalt sentrale tillegg pr 1. august 2017 til ansatte med stilling i hovedtariffavtalens kapittel 4. Det er avtalt en samordning av stillingsgrupper (kapittel 4B og 4C) og at lønnsendringene i stillingsgruppene på 16-årstrinnene innfases ferdig. «Stillinger med fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning» innføres.

• Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår. Lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien i LO/NHO-området, øvrige offentlige ansatte og andre sammenliknbare tariffområder legges til grunn for forhandlingene. En troverdig ramme for lønnsutviklingen i frontfaget i 2017 er også en del av dette grunnlaget. Innenfor disse forutsetningene, legger partene til grunn at det skal avsettes midler til lokale forhandlinger på 0,9 prosent pr 1.9.2017.

Partene var enige om å fortsette arbeidet med å tilpasse pensjonsordningen i KS-området til den nye folketrygden og pensjonsordningen i staten, der dette er hensiktsmessig. Arbeidet skal, dersom det legges til rette for det, skje i samspill med staten. Partene er enige om at en fremtidig tjenestepensjonsordning i KS-området skal omfatte tjenestepensjon og AFP-ytelse, og blant annet bygge på livsvarige ytelser i en felles offentlig tjenestepensjon med overføringsavtale, som er bedre tilpasset folketrygden. Ordningen skal også ivareta andre hensyn, blant annet kjønns- og aldersnøytralitet.

Til ansatte i det kommunale tariffområdet med stilling i hovedtariffavtalen (HTA) kapittel 4 gis sentrale lønnstillegg slik:

I Oslo kommune kom partene til enighet om et anbefalt forslag 1. mai. Det anbefalte forslaget ble senere vedtatt. Forslaget har følgende hovedpunkter:

• Et generelt tillegg fra 1. mai på 2 prosent eller minimum kr 8 500 per år.

• Sentrale lønnsmessige tiltak på 0,35 prosent med virkning fra 1. mai.

• Det ble ikke avsatt midler til lokale forhandlinger.

Det er videre enighet om å vurdere lønnsutviklingen til neste år i forhold til lønnsutviklingen i frontfaget og andre sammenliknbare tariffområder.

Videre ble partene enige om at eventuelle endringer i Oslo kommunes AFP-vedtekter og pensjonsvedtekter, som følger av eventuelle endringer i pensjonsordninger for offentlig ansatte, skal skje gjennom forhandlinger/drøftinger. Dersom en av partene krever det kan de pensjonsspørsmål som er forhandlingstema mellom partene i Oslo kommune bringes inn i mellomoppgjøret 2017.

1.4 Oppgjørene i Spekter-området

Forhandlingsordningen er hjemlet i fem hovedavtaler som er inngått mellom Spekter og hhv. hovedorganisasjonene LO, YS, Unio, Akademikerne og mellom Spekter og Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter, SAN.

I tråd med forhandlingsmodellen i Spekter forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom Spekter og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet på den ene siden og på den andre siden hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.

På A-nivå ble det ikke avtalt noen økonomiske tillegg. Det ble ført forhandlinger i de enkelte virksomheter (B-nivå) om eventuelle lønnstillegg. I disse forhandlingene ble det gitt noe varierende tillegg.

I helseforetakene kom Spekter og forbundene i LO og YS til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). Det ble enighet om et generelt tillegg fra 1. juli 2016 på kr 9 000 per år til alle medlemmer. Minstelønnssatsene ble hevet med minst 9 000 kr for alle stillingsgrupper fra samme dato, se tabell 1.2. Avtalen innebærer også at ansatte i stillingsgruppe 5 med 16 års ansiennitet eller mer skal være sikret et tillegg på 2,5 prosent fra 1. juli 2016. Det gjennomføres lokale forhandlinger på B-nivå i 2016.

For helseforetakene er Spekter og forbundene i Unio med sentral forbundsvis avtaledel (Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet) kommet til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). Minstelønnssatsene ble hevet med 9 000 til 21 000 kr med virkning fra 1. juni, se tabell 1.3.

Med NSF ble det avtalt at ansatte i stilling som spesialsykepleier/jordmor med 16 års ansiennitet eller mer skal være sikret et tillegg på 2,5 prosent fra 1. juli 2016. Det gjennomføres lokale forhandlinger på B-dels nivå i 2016.

Det ble avtalt med Norsk Fysioterapeutforbund at det gis et generelt tillegg på 2,5 prosent til fysioterapeuter og 2,3 prosent til spesialfysioterapeuter og ledere med virkning fra 1. juni 2016. I tillegg ble det avtalt at ansatte i stilling som spesialfysioterapeut med 16 års ansiennitet eller mer skal være sikret et tillegg på 2,5 prosent fra 1. juni 2016. Det skal ikke gjennomføres lokale forhandlinger på B-dels nivå i 2016.

Det ble avtalt med Norsk Ergoterapeutforbund at det gis et generelt tillegg på 2,25 prosent til ergoterapeuter og 2,3 prosent til spesialergoterapeuter og ledere med virkning fra 1. juni 2016. I tillegg ble det avtalt at ansatte i stilling som spesialergoterapeut med 16 års ansiennitet eller mer skal være sikret et tillegg på 2,5 prosent fra 1. juni 2016. Det skal ikke gjennomføres lokale forhandlinger på B-dels nivå i 2016.

Til medlemmer av Utdanningsforbundet gis det et generelt tillegg på 2,95 prosent med virkning fra 1. juni 2016. Det skal ikke gjennomføres lokale forhandlinger på B-dels nivå i 2016.

Forhandlingene mellom Spekter og Akademikerne endte med konflikt. Regjeringen ved Arbeids- og sosialministeren besluttet 11. oktober å foreslå tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemndas kjennelse forelå 27. februar 2017. Avtalte tillegg gis virkning fra dato for arbeidets gjenopptakelse 12. oktober 2016. Turnusleger ble gitt et tillegg på kr 9 500 per år, leger i spesialisering et tillegg fra kr 14 000 til kr 16 000, legespesialister og overleger et tillegg på kr 21 000 og øvrige medlemmer av Den norske legeforening et tillegg på 2,4 %. For medlemmer av andre forbund i Akademikerne ble det gitt varierende tillegg på bakgrunn av resultatet fra lokale forhandlinger.

For Bussbransjeavtalen kom LO Stat og YS Spekter og Spekter til enighet etter mekling. Se nærmere omtale av resultatet i avsnitt 1.2.1.

1.5 Konflikter i 2016-oppgjøret

Meklingen mellom NHO Reiseliv og Fellesforbundet om Riksavtalen for ansatte innen hotell og restaurant førte ikke fram. Fellesforbundet tok ut 3 351 medlemmer ved 356 NHO-bedrifter i streik fra 24. april 2016. Uttaket berørte bedrifter i Oslo, Buskerud, Vestfold, Hordaland, Sør-Trøndelag og Nordland. Streiken ble trappet opp med fem ytterligere uttak. Fra og med 17. mai var 7 163 hotell- og restaurantarbeidere over hele landet i streik. Etter ny kontakt kom partene til enighet om en ny avtale den 21. mai, og streiken ble avsluttet.

Meklingen mellom NHO Reiseliv og Parat om Riksavtalen for ansatte innen hotell og restaurant førte ikke fram. Parat tok ut 192 medlemmer ved Gate Gourmet på Oslo Lufthavn Gardermoen og Bergen Lufthavn Flesland i streik fra fredag 20. mai. Den 21. mai kom partene til enighet om en ny avtale og arbeidet ble gjenopptatt fra om morgenen 22. mai.

Meklingen mellom Norsk Cockpitforbund og NHO Luftfart for pilotene i Lufttransport FW AS førte ikke fram. Norsk Cockpitforbund tok ut to medlemmer i streik fra 16. juni. Det var varslet opptrapping av streiken med ytterligere 100 medlemmer fra 19. juni. Regjeringen ved Arbeids- og sosialministeren besluttet 18. juni å foreslå tvungen lønnsnemnd og streiken ble avsluttet. Saken ble forlikt ved at partene kom til enighet 15. november 2016.

Meklingen mellom LO Stat/Lokomotivmannsforbundet og Spekter/NSB/CargoNet om overenskomstområde 7 NSB førte ikke fram. LO Stat/Lokomotivmannsforbundet tok ut 71 medlemmer i streik fra 29. september. Streiken ble trappet opp i flere omganger fram til den ble avsluttet 30. oktober. Da la Riksmekler fram et forslag som arbeidsgiversiden aksepterte og som senere ble godkjent av arbeidstakersiden. Partene sendte en felles henvendelse til Samferdselsdepartementet vedrørende blant annet en nasjonal standard for lokførerutdanning og etablering av en bransjeorganisasjon innen norsk jernbane. Brevet fra partene og Samferdselsministerens svar er gjengitt i undervedlegg 3.

Meklingen mellom EL&IT Forbundet, Fagforbundet og Delta og KS Bedrift om Energiavtale I førte ikke fram. Arbeidstakerorganisasjonene tok ut medlemmer i streik fra 23. september. Streiken ble siden trappet opp. Den 8. november ble streiken avsluttet etter at Riksmekler la fram et forslag som arbeidsgiversiden aksepterte og som senere ble godkjent av arbeidstakersiden. I tillegg til lønnstillegg, ble partene blant annet enige om forhold vedrørende beredskapsvaktene.

Meklingen mellom Akademikerne og Spekter for legene i Overenskomstområde 4, Lovisenberg og område 10, Helseforetak førte ikke fram til en løsning. Akademikerne tok ut medlemmer i streik fra 7. september og trappet opp streikeuttaket i flere omganger, etter hvert til over 600 ansatte. Regjeringen ved Arbeids- og sosialministeren besluttet 11. oktober å foreslå tvungen lønnsnemnd og streiken ble avsluttet. Rikslønnsnemndas kjennelse forelå 27. februar 2017. Bestemmelser i gjeldende avtale som partene ikke er enige om å endre, prolongeres og videreføres dermed i ny avtale gjeldende til 30. april 2018. Avtalte tillegg gis virkning fra dato for arbeidets gjenopptakelse 12. oktober 2016.

Meklingen mellom Parat og Norsk Industri om oljetransportavtalen og meklingen mellom Norsk Transportarbeiderforbund og Norsk Industri om Oljeavtalen førte ikke fram. Streik ble iverksatt 25. juni og avsluttet 1. juli etter at Riksmekler la fram et forslag til løsning som Norsk Industri aksepterte, og som Norsk Transportarbeiderforbund og Parat anbefalte. Forslaget ble senere godkjent ved uravstemninger.

Meklingen av Oljeserviceavtalen mellom Industri Energi og Norsk Olje og Gass endte i konflikt. Den 21. september ble 335 medlemmer tatt ut i streik. Streiken ble avsluttet 11. oktober da partene kom til enighet om en forhandlingsløsning som senere ble vedtatt. I tillegg til lønnstillegg, ble partene enige om å nedsette to utvalg om tillitsvalgtordningen og om avlønningsprinsipper.

Meklingen mellom Spekter og LO Stat og YS for Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) førte ikke fram og streik ble iverksatt 1. februar 2017. Streiken ble avsluttet 3. februar da partene kom til enighet om en ny tariffavtale.

Undervedlegg a

Brev fra Fellesforbundet og Norsk Industri til Statsminister Erna Solberg

Statsminister Erna Solberg

Oslo, den 2. april 2016

Utvidelse av dagpengeperioden mv.

Fellesforbundet/LO og Norsk Industri/NHO henvender seg med dette til Statsministeren med anmodning om at det gjøres endringer i permitteringsregelverket.

Bakgrunnen for henvendelsen er den bekymringsfulle utviklingen i arbeidsmarkedet den siste tiden. Vi ser at mange bedrifter må redusere bemanningen som følge av mindre etterspørsel etter bedriftenes produkter og tjenester.

I enkelte næringer vil etterspørselssvikten være av permanent karakter, mens andre næringer opplever at svikten i markedet er mere temporær. Vi ser også at det er store regionale forskjeller i arbeidsmarkedene.

Mange virksomheter har redusert bemanningen gjennom oppsigelser av kontrakter om innleid personell, oppsigelser av egne medarbeidere og permitteringer.

For bedrifter i viktige næringer er det derfor nå særdeles viktig å være konkurransedyktig fremover ved bl.a. å sikre at nøkkelkompetanse er disponibel for bedriften når markedet bedrer seg.

Fellesforbundet og Norsk Industri ser en utvidelse av dagpengeperioden til 52 uker som svært viktig for å sikre at bedriftens nøkkelkompetanse i større grad er tilgjengelig ved bedrede markedsforhold.

Imøteser et snarlig positivt svar.

Med vennlig hilsen

Jørn Eggum Stein Lier-Hansen

Fellesforbundet Norsk Industri

Tor-Arne Solbakken Svein Oppegaard

Landsorganisasjonen i Norge Næringslivets hovedorganisasjon

Brev fra Statsminister Erna Solberg til Fellesforbundet, Landsorganisasjonen i Norge, Norsk Industri og Næringslivets hovedorganisasjon

Fellesforbundet

Landsorganisasjonen i Norge

Norsk Industri

Næringslivets hovedorganisasjon

Oslo, 3. april 2016

Utvidelse av dagpengeperioden mv.

Jeg viser til brev av 2. april 2016 fra Fellesforbundet, Landsorganisasjonen i Norge, Norsk Industri og Næringslivets Hovedorganisasjon om utvidelse av dagpengeperioden mv.

Norsk økonomi er inne i en krevende periode med et betydelig behov for omstilling og strukturelle endringer. Fallet i oljeprisen har framskyndet og forsterket en forventet utvikling med lavere etterspørsel fra oljevirksomheten. Det kraftige oljeprisfallet har bidratt til lavere vekst og økt ledighet i norsk økonomi. Avdempingen i økonomien ser nå ut til å være litt sterkere enn lagt til grunn i fjor høst da forslaget til statsbudsjett ble lagt fram.

Mange bedrifter er berørt, og ikke bare bedrifter som er direkte knyttet til oljevirksomhet. Disse må omstille seg, bl.a. ved å søke mot nye markeder. Konkurranseutsatte bedrifter vil stå bedre rustet hvis vi kan opprettholde en gunstig utvikling i den kostnadsmessige konkurranseevnen. Økt produktivitet og fortsatt moderat lønnsvekst vil være viktige bidrag til det. Omstilling og strukturendringer vil kunne gå raskere og mindre smertefullt hvis arbeidskraft raskt kan flyttes over til andre virksomheter og næringer.

Dagpenger under permittering er et virkemiddel for å hjelpe bedrifter og arbeidstakere gjennom en midlertidig periode med etterspørselsbortfall og mangel på oppdrag. Regelverket kan tilpasses konjunkturutviklingen slik det er gjort en rekke ganger, og senest i fjor. Etter innspill til regjeringen fra LO og NHO ble regelverket endret fra 1.7.2015.

Regjeringen følger nøye med på utviklingen i arbeidsmarkedet og økonomien. Det er store strukturelle forskjeller, blant annet geografisk og hvilke yrkesgrupper som særlig berøres. Mange virksomheter står overfor varige endringer i etterspørselen etter sine produkter og tjenester, mens andre kan se lysere utsikter noe fram i tid. Bildet er sammensatt og har gjort det mer krevende å vurdere om ytterligere endringer i ordningen med dagpenger under permittering er et hensiktsmessig tiltak nå. Det er viktig at ordningen kan gi bedrifter mulighet til å holde på kompetent arbeidskraft gjennom en periode med midlertidige innskrenkninger. Samtidig må ordningen ikke bidra til å hindre en nødvendig omstilling, hvor vi er avhengig av god mobilitet i arbeidsstyrken.

I sin vurdering vil regjeringen også lytte til partene i arbeidslivet, og jeg har merket meg innspillet hvor Fellesforbundet/LO og Norsk Industri/NHO tar til orde for endringer i regelverket for dagpenger under permittering. Regjeringen vil derfor, forutsatt at partene og Riksmekleren finner frem til en anbefalt løsning i Frontfagsoppgjøret, samtidig med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 2016 foreslå for Stortinget å øke den maksimale perioden for dagpenger under permittering. Av hensyn til mobiliteten i arbeidsmarkedet er det viktig at arbeidsgiverne grundig vurderer behovet for å holde på arbeidskraften. Økt arbeidsgiverbetaling i permitteringsordningen vil kunne bidra til det. Regjeringen har vurdert ulike modeller for dette. En ordning som er gjennomførbar på kort sikt, er å innføre en ny periode med lønnsplikt etter 30 uker med dagpenger. Det kan være aktuelt å vurdere andre modeller senere. Konkret vil vi foreslå for Stortinget en ny periode med lønnsplikt i 5 dager etter 30 uker, og at etter ny periode med lønnsplikt forlenges dagpengeperioden med 19 uker. Perioden med lønn eller dagpenger økes dermed med 20 uker. Samlet periode med lønn eller dagpenger vil da være 52 uker, bestående av til sammen 3 uker med lønn og 49 uker med dagpenger. Regjeringen vil foreslå for Stortinget at endringene gjennomføres med virkning fra 1.juli 2016.

Med vennlig hilsen

Erna Solberg

Brev fra Riksmekleren til Statsminister Erna Solberg

Statsminister Erna Solberg

Oslo, 3. april 2016

Fremtidige pensjonsordninger i privat sektor

Som kjent pågår meklingen i Frontfaget (Fellesforbundet/LO og Norsk Industri/NHO) 2016 nå.

Loven pålegger meg å forsøke å oppnå enighet mellom partene om et rimelig forlik, jf. arbeidstvistloven § 12 første ledd andre punktum.

På denne bakgrunn har jeg, i samråd med partene i meklingen i Frontfaget og i samforståelse med LO og NHO, funnet det hensiktsmessig å rette en henvendelse til Statsministeren.

Basert på erfaringene fra meklingene i Frontfaget i 2014 og 2016, synes det å være enighet mellom partene om at det er ønskelig at det igangsettes et arbeid med sikte på å modernisere de lovbestemte pensjonsordningene i privat sektor. Fellesforbundet og Norsk Industri har opplyst at de er enige om følgende:

«Med grunnlag i utredningen og etter drøftelser mellom organisasjonene, forslår Fellesforbundet og Norsk Industri at arbeidstaker oppretter en personlig pensjonskonto og gis rett til å velge leverandør. Formålet er bl.a. å bedre ivareta pensjonsopptjening ved jobbskifte. Arbeidsgiver, basert på bedriftens besluttede innskuddsnivå, betaler inn til arbeidstakers individuelle pensjonskonto. I tillegg foreslår vi at arbeidstaker på individuelle basis kan velge å spare resterende differanse mellom tillatte makssatser og arbeidsgiverens innskuddsnivå. Partene ser ulikt på en del andre elementer, som de likevel er enige om at bør omfattes av et utredningsarbeid.»

Partene ser som det fremgår ulikt på en del andre elementer, som de likevel er enige om at bør omfattes av arbeidet. Partene finner således at nedenstående elementer bør inngå som en del av arbeidet.

Fellesforbundet har fremholdt betydningen av at:

• Det kan opparbeides rettigheter i tjenestepensjonsordningene fra du er 13 år

• Det skal opparbeides rett på tjenestepensjon for all lønn, opp til 12 G, som du tjener hos en arbeidsgiver, uavhengig av stillingens størrelse og varighet

Norsk Industri har fremholdt betydningen av at:

• Arbeidet baseres på lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)

• Det legges til grunn at ordningene verken medfører krav om balanseføring eller økte kostnader for bedriftene

• Det skal ikke gjøres endringer som svekker bedriftenes beslutningsmyndighet

Partene er videre enige om at utredningsarbeider fra Gabler, Deloitte, FAFO og Actecan, bør inngå i vurderingsgrunnlaget for et arbeid.

Det vises for øvrig til felles henvendelse fra partene til Statsministeren i dag vedrørende behovet for endring i permitteringsreglene.

Med vennlig hilsen

Nils Dalseide

Riksmekler

Brev fra Statsminister Erna Solberg til Riksmekleren

Riksmekleren

Oslo, 3. april 2016

Fremtidige pensjonsordninger i privat sektor

Jeg viser til brev av 2. april 2016 fra Riksmekleren om fremtidige pensjonsordninger i privat sektor.

Regjeringen er innstilt på, forutsatt at partene og Riksmekleren finner frem til en anbefalt løsning, å utrede behovet for å gjøre tilpasninger i lov- og regelverket for tjenestepensjon i privat sektor. Et utredningsarbeid vil bl.a. omfatte en vurdering av spørsmål om arbeidstaker bør få adgang til å opprette en personlig pensjonskonto hos en pensjonsleverandør valgt av arbeidstaker, spørsmål knyttet til arbeidstakers adgang til å foreta individuell tilleggssparing og spørsmål knyttet til håndtering av pensjon ved jobbskifte. Utredningen kan ta utgangspunkt i lov om innskuddspensjon. I tillegg kan det utredes fra hvilken alder og inntekt opptjening bør starte, samt hvilken varighet på arbeidsforholdet som bør gi grunnlag for å opparbeide rettigheter. Regjeringen vil avklare nærmere formen på utredningsarbeidet i samråd med partene i arbeidslivet.

Med vennlig hilsen

Erna Solberg

Undervedlegg b

Brev fra Fellesforbundet og Norsk Industri til Statsminister Erna Solberg

Til: Statsminister Erna Solberg, Statsministerens kontor

Kopi: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Oslo, 6. april 2016

Tiltak for et seriøst arbeidsliv i byggenæringen:

Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening (BNL) ser behov for at det tas grep som går langt utover hva vi som tariffparter kan løse alene. Næringen er i en kritisk situasjon. Arbeidslivet har alltid vært i endring, likevel opplever bedriftene en ny situasjon hvor rammebetingelsene for de som ønsker å være en del av det seriøse markedet er svekket. Økt bruk av atypiske ansettelsesformer, nye selskapsstrukturer, sosial dumping, mangel på kontroll av de useriøse bedriftene og for ensidig fokus på pris ved valg av leverandører fra det offentlige, utvikler næringen i feil retning.

Det mangler systematiske verktøy for å sikre en seriøs bygge- og anleggsnæring. Fellesforbundet og BNL ser behov for flere tiltak for å ivareta et seriøst og organisert arbeidsliv.

En samlet bygge- og anleggsnæring leverte i august 2014, etter oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, rapporten «Enkelt å være seriøs». Den inneholdt en rekke forslag til tiltak som bransjen mener er av avgjørende betydning. Forslagene vil sikre kvalifikasjoner i foretak og i de enkelte bygge- og anleggstiltakene, bidra til seriøsitet og kvalitet, og slik fremme rekrutteringen til næringen. Tiltakene vil dessuten kunne bidra til økt innovasjon, redusere byggefeil, økt produktivitet og sunn konkurranse mellom seriøse foretak.

Det er viktig at slike regler er like for alle bedrifter i bygge- og anleggsnæringen. Like konkurransevilkår gjør at det ikke lønner seg for arbeidsgivere og arbeidstakere å stå utenfor det organiserte arbeidslivet. Et organisert arbeidsliv sikrer effektivitet og produktivitet, og regjeringen må bidra med sitt til et seriøst arbeidsliv.

Teknologiutvikling og nye arbeidsprosesser stiller nye kompetansekrav i bygge- og anleggsnæringen. For å sikre konkurransekraft må arbeidstakerne være selvstendige og faglig oppdaterte. Bedriftene på sin side bør følge nøye med på utviklingen og sikre kompetanseutvikling for sine ansatte. En forutsetning for dette er en hovedmodell med fast ansatte fagarbeidere.

I en prosjektstyrt næring som bygge- og anleggsnæringen kan det være ulike midlertidige bemanningsbehov. Det må imidlertid organiseres slik at det ikke erstatter faste arbeidsplasser, men er et supplement. Næringen er derfor avhengig av en seriøs bemanningsbransje.

Etter EU-utvidelsen og med økt arbeidsinnvandring har situasjonen fått en ny dimensjon. Partene ønsker ikke stengte grenser eller et norsk næringsliv uten konkurranse, men ryddige forhold og konkurranse på like vilkår.

Omfanget av useriøse aktører i næringen er stort. Til tross for flere forbedringer i lov- og regelverk omgås dette av mange aktører. I tillegg er det svakheter og hull i dagens regelverk. Regjeringen uttaler at dette er noe man nøye følger med på, og slik utviklingen skjer mener partene det er nødvendig at regjeringen bidrar med ytterligere tiltak og systematiske verktøy. Tariffoppgjøret og tariffavtalene kan ikke løse disse utfordringene alene.

Et umiddelbart grep vil være at regjeringen beslutter å innføre «modul 2» og registreringsordningen for arbeid på eiendom som er i skissert i rapportene «Enkelt å være seriøs», og som ble overlevert Kommunal- og moderniseringsdepartementet i august 2014 og oktober 2015. Iverksetting av forslagene som helhet er avgjørende for å få det kvalifiserte og seriøse arbeidslivet det norske samfunnet er avhengig av.

En god og effektiv sentral godkjenning er et viktig tiltak for kampen mot underskogen av useriøse aktører, som er i ferd med å overta markedet fra bygge- og anleggsnæringens tradisjonelle bedrifter som driver solid og seriøst og satser på fagfolk. Dette gjelder ikke minst små og mellomstore håndverksbedrifter som sliter med å overleve i en hverdag hvor konkurranse fra bedrifter som opererer på siden av lovverket, møter dem daglig.

En ordning med registrering av arbeid på eiendom henger nøye sammen med forslaget om å innføre Modul 1og 2 i den Sentral Godkjenningen. En slik registreringsordning vil også ha stor betydning for de foretak som velger å ikke melde seg iden Sentrale Godkjenningen.

Registreringsordningen vil gi bedre oversikt over hvilket arbeid som utføres på bygge- og anleggsplasser og hvilke foretak som utfører/har utført det. Oversikten vil være viktig for eiere i forbindelse med garantier og reklamasjoner og for å forbedre kvaliteten i byggingen.

Registreringen skal også gi grunnlag for de tilsyn som gis hjemmel til dette i egen forskrift.

Partene ber derfor om at regjeringen så fort som mulig:

• Innfører Modul 2 i ny Sentral Godkjenning

• Innfører en registreringsordning for arbeid på eiendom

Dette vil også bidra til at myndighetene kan utøve sterkere og mer målrettede tilsyn og myndighetskontroll.

Imøteser et snarlig positivt svar.

Med vennlig hilsen

Jørn Eggum Jon Sandnes

Fellesforbundet Byggenæringens landsforening

Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til Byggenæringens landsforening og Fellesforbundet

Byggenæringens landsforening

Fellesforbundet

6. april 2016

Felles henvendelse fra BNL og Fellesforbundet i forbindelse med lønnsoppgjøret 2016 – Seriøst arbeidsliv i byggenæringen

Jeg viser til felles henvendelse fra Fellesforbundet og Byggenæringens landsforening i dag.

I henvendelsen ber dere om at regjeringen så fort som mulig innfører den såkalte «modul 2» i den sentrale godkjenningsordningen, og at det innføres en registreringsordning for arbeid på eiendom. Begge tiltakene ble foreslått i rapporten som en samlet bygge- og anleggsnæring overrakte meg i august 2014.

Jeg vil gjerne påpeke at arbeidslivkriminalitet er et tema regjeringen tar på alvor, og viser til regjeringens strategi på dette området. Strategien inneholder en rekke punkter som er områder som er relevante for bygge- og anleggsnæringen, og vi har en god fremdrift på arbeidet. Flere tiltak er gjennomført, blant annet innføring av seriøsitetskrav i sentral godkjenning. Denne nye ordningen ivaretar etter mitt skjønn seriøsiteten for de 15000 godkjente foretakene godt.

Når det gjelder de tiltakene Fellesforbundet og Byggenæringens landsforening tar opp i sitt brev, så er de som kjent under vurdering i departementet. I tråd med ønsket fra Stortinget, jf. Innst. 359 L (2014–2015) er det blant annet bestilt en utredning av egnede virkemidler for å vise seriøsitet, der også modul 2 inngår. Utredningen skal etter planen foreligge i uke 15.

Vi vil så snart utredningen foreligger begynne å vurdere hvilke virkemidler som etter regjeringens mening er best egnet til å fremme seriøsitet i ROT-markedet og blant underleverandører på en god og hensiktsmessig måte. Vi vil selvfølgelig også diskutere alternativene med bygge- og anleggsnæringen. Der vil selvsagt Byggenæringens landsforening og Fellesforbundet være naturlige samtalepartnere.

Med hilsen

Jan Tore Sanner

Undervedlegg c

Brev fra LO Stat og Arbeidsgiverforeningen Spekter til Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementet

Oslo, 30. oktober 2016

1. Det anmodes om at det fastsettes en nasjonal standard for lokførerutdanningen

   • Departementet, eller den departementet bemyndiger, anmodes om å ta initiativ til at det fastsettes en nasjonal standard som gir en tilfredsstillende læreplan som oppfyller førerforskriftens krav til opplæringssenter og krav til kompetanse. Denne standarden legger til grunn det pedagogiske opplegget, herunder læringsmål som Norsk Jernbaneskole følger.

   • Ved eventuelle revideringer av en nasjonal bransjestandard involveres de berørte parter, herunder en eventuell bransjeorganisasjon.

2. Det anmodes om at det etableres en bransjeorganisasjon innen norsk jernbane

   • Det anmodes om at det stilles rettslige krav, eventuelt i en ny lisensforskrift, til obligatorisk medlemskap i bransjeorganisasjon for alle jernbanevirksomheter som vilkår for tilgang til det nasjonale jernbanenettet.

   • Departementet, eller den det bemyndiger, anmodes om å påse at det tas initiativ til raskt å etablere en slik bransjeorganisasjon.

3. Det anmodes om at svakheter i førerforskriften utbedres

   • Førerforskriften §§18 og 21 tydeliggjøres. Partene er enige om at dagens ordlyd ikke i tilstrekkelig grad definerer en nasjonal standard for lokomotivførerkompetanse. Partene anmoder om at det, innenfor rammen av Norges folkerettslige forpliktelser også sees på vedlegg 5 og 6 til Førerforskriften.

Departementet, eller den departementet bemyndiger, bes påse at partene involveres i utarbeidelsen av standarden, og det anmodes om at det settes frist (prinsipalt før 1. mars 2017) for når standarden må være på plass.

Med vennlig hilsen

Eivind Gran Anne-Kari Bratten

LO Stat Arbeidsgiverforeningen Spekter

Brev fra Samferdselsministeren til LO Stat og Arbeidsgiverforeningen Spekter

LO Stat

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Kopi: Riksmekleren

Oslo, 30. oktober 2016

Svar på anmodning

Jeg viser til brev av 30. oktober 2016 fra LO Stat og arbeidsgiverforeningen Spekter.

Samferdselsdepartementet vil imøtekomme anmodningene som fremsatt i brevet av 30. oktober 2016, forutsatt at interessetvisten mellom LO Stat og arbeidsgiverforeningen Spekter er løst.

1. Det fastsettes en nasjonal standard for lokførerutdanningen

   • Departementet, eller den departementet bemyndiger, vil ta initiativ til at det fastsettes en nasjonal standard som gir en tilfredsstillende læreplan som oppfyller førerforskriftens krav til opplæringssenter og krav til kompetanse. Denne standarden legger til grunn det pedagogiske opplegget, herunder læringsmål som Norsk Jernbaneskole følger.

   • Ved eventuelle revideringer av en nasjonal bransjestandard involveres de berørte parter, herunder en eventuell bransjeorganisasjon.

2. Det etableres en bransjeorganisasjon innen norsk jernbane

   • Det vil stilles rettslige krav, eventuelt i en ny lisensforskrift, til obligatorisk medlemskap i bransjeorganisasjon for alle jernbanevirksomheter som vilkår for tilgang til det nasjonale jernbanenettet.

   • Departementet, eller den det bemyndiger, vil påse at det tas initiativ til raskt å etablere en slik bransjeorganisasjon.

3. Svakheter i førerforskriften utbedres

   • Førerforskriftens §§18 og 21 tydeliggjøres. Innenfor Norges folkerettslige forpliktelser vil departementet, eller den det bemyndiger, se på vedlegg V og VI til førerforskriften.

Departementet, eller den departementet bemyndiger, vil påse at partene involveres i utarbeidelsen av standarden innen 1. mars 2017.

Med hilsen

Ketil Solvik-Olsen