1 Lovspeil
Utkast til lovbestemmelser fremgår av kapittel 15. Dette lovspeilet er ment som et praktisk hjelpemiddel for de som skal sette seg inn i forslaget til nye bestemmelser. Det er bare flertallets lovforslag som fremgår av lovspeilet.
Utkast til nye lovbestemmelser er inntatt i kolonnen til venstre. Tekst i kursiv i venstre kolonne markerer det som er nytt i forhold til parallelle bestemmelser i gjeldende lov.
I kolonnen til høyre fremgår bestemmelser i gjeldende havne- og farvannslov som er parallelle med lovforslaget. Flere av bestemmelsene i lovforslaget har tilsvarende bestemmelser som i gjeldende loslov. Der hvor losloven gjengis i høyre kolonne nevnes dette eksplisitt. Tekst i kursiv i høyre kolonne markerer det som ikke er videreført i utkast til nye lovbestemmelser.
Lovforslaget | Gjeldende bestemmelser |
|---|---|
Kapittel 1. Innledende bestemmelser | Kapittel 1. Innledende bestemmelser |
§ 1. Formål Loven skal fremme sjøtransport som transportform og legge til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig drift av havn og bruk av farvann. | § 1. Lovens formål Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. Loven skal videre legge til rette for effektiv og sikker havnevirksomhet som ledd i sjøtransport og kombinerte transporter samt for effektiv og konkurransedyktig sjøtransport av personer og gods innenfor nasjonale og internasjonale transportnettverk. Losloven § 1. Lovens formål Loven skal legge til rette for en losordning som, ved å sikre tilstrekkelig farvannskompetanse om bord, skal bidra til å trygge ferdselen på sjøen ut fra samfunnsmessige hensyn, samt medvirke til at Forsvaret kan løse sine oppgaver. |
§ 2. Virkeområde Loven gjelder her i riket, medregnetsjøterritoriet og de indre farvann. For elver og innsjøer gjelder loven så langt departementet bestemmer i forskrift. Loven gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten. Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen i den utstrekning Kongen bestemmer. Kongen kan gjøre unntak fra loven og fastsette slike særregler som de stedlige forholdene tilsier. Kongen i statsråd kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde i Norges økonomiske sone og i jurisdiksjonsområder etablert i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone. Departementet kan gi forskrifter om at sjø- og landområder og arbeid, anlegg og tiltak knyttet til forsvarsmessige formål unntas fra loven. Kongen i statsråd kan ved beredskap og i krig fastsette de endringer i loven som er nødvendige. | § 2. Lovens virkeområde Loven gjelder her i riket, herunder i territorialfarvannet og indre farvann. For elver og innsjøer gjelder loven likevel bare så langt de er farbare med fartøy fra sjøen. Departementet kan i forskrift gi loven en videre anvendelse for elver og innsjøer enn det som følger av annet punktum. Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen i den utstrekning Kongen bestemmer. Kongen kan gjøre unntak fra loven og fastsette slike særlige regler som de stedlige forholdene tilsier. Kongen i statsråd kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde i Norges økonomiske sone og i jurisdiksjonsområder etablert i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone. Departementet kan gi forskrifter om at sjø- og landområder samt arbeid, anlegg og tiltak knyttet til forsvarsmessige formål unntas fra loven. § 3. Forholdet til folkeretten Loven gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat. § 8. Delegasjon og overføring av myndighet andre ledd Kongen kan bestemme at myndighet etter denne loven overføres til statlig myndighet når riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare. Losloven § 2. Virkeområde Loven gjelder i sjøterritoriet og i de indre farvann såfremt annet ikke er bestemt i loven. Loven gjelder for elver og innsjøer som er farbare med fartøy fra sjøen i den utstrekning departementet bestemmer. Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen i den utstrekning Kongen bestemmer. Kongen kan gjøre unntak fra loven og fastsette slike særlige regler som de stedlige forholdene tilsier. Kongen kan fastsette de endringer i loven som er nødvendige ved beredskap og i krig. Losloven § 3. Forholdet til folkeretten Loven gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat. |
§ 3. Definisjoner I denne lov forstås med
| § 4. Definisjoner Med fartøy menes i denne loven enhver flytende innretning som kan brukes som transportmiddel, fremkomstmiddel, løfteinnretning, oppholdssted, produksjonssted eller lagersted, herunder undervannsfartøyer av enhver art. Med havn menes i denne loven områder som er til bruk for fartøy
Alle områder som hører til eller er funksjonelt knyttet til områder som nevnt i første punktum anses også som havn. Med havnevirksomhet menes i denne loven tjenesteyting, myndighetsutøvelse og annen offentlig forvaltning som retter seg mot fartøy, gods eller passasjerer i havnen. Med havneanlegg menes i denne loven arealer, bygninger, innretninger og annen infrastruktur som brukes i havnevirksomhet, herunder kaier, terminalbygninger, laste-, losse- og omlastningsinnretninger og lager- og administrasjonsbygninger. Med farled menes i denne loven særskilte trafikkveier på sjøen fastsatt i medhold av § 16. Med farvann menes i denne loven områder der fartøy kan ferdes og som er innenfor lovens virkeområde, jf. bestemmelser gitt i eller i medhold av § 2. Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift fastsette nærmere hva som skal være omfattet av definisjonene i denne paragrafen. Losloven § 4. Definisjoner (første ledd bokstav a) til d)) I denne lov forstås med:
|
§ 4. Delegering av myndighet Kongen og departementet kan delegere myndighet etter denne loven til én eller flere kommuner. Kommunens myndighet etter denne loven kan delegeres til interkommunalt samarbeid etter bestemmelsene i kommuneloven. | § 8. Delegasjon og overføring av myndighet (første ledd) Kongen og departementet kan delegere forvaltningsansvar og myndighet etter denne loven til en eller flere kommuner. § 10. Delegasjon av kommunens myndighet Myndighet som etter denne loven tilligger kommunen, kan delegeres til interkommunalt samarbeid, jf. lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), og til selskap etablert i henhold til lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper. Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift fastsette at en nærmere bestemt del av kommunens myndighet etter denne loven kan delegeres til private. |
§ 12. Forholdet til forvaltningsloven Departementet er klageinstans for enkeltvedtak som er truffet av kommunen eller etter myndighet delegert fra kommunen. Departementet kan i forskrift fastsette annen klageinstans. | |
Kapittel 2. Farvann | Kapittel 2. Forvaltningsansvar og myndighet etter loven m.v. Kapittel 3. Bruk av farvann. Navigasjonsveiledning Kapittel 4. Tillatelse og krav til tiltak Kapittel 5. Tiltak ved ulykker og andre hendelser i farvannet Losloven |
§ 5. Kommunens myndighet i havn Kommunen har myndighet i havn etter §§ 6, 13 og 15 tredje ledd. Departementet kan i forskrift fastsette grensen for havnens utstrekning i sjø. | § 9. Kommunens forvaltningsansvar og myndighet Kommunen har forvaltningsansvar og myndighet etter denne loven innenfor området hvor kommunen har planmyndighet etter plan- og bygningsloven, med mindre noe annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Kommunen skal sørge for sikkerhet og fremkommelighet i havner og i kommunens sjøområde. Departementet kan gi forskrift og treffe vedtak om kommunens forvaltningsansvar og myndighet etter denne loven, herunder gjøre unntak fra eller utvidelse av kommunens forvaltningsansvar og myndighet. |
§ 6. Midlertidig begrensning av fartøyers opphold i havn Kommunestyret selv kan gi forskrift om midlertidig begrensning av fartøyers opphold i havn når det er nødvendig for å unngå eller begrense ulovlig akutt lokal luftforurensning. | § 39. Adgang til å benytte havn (første ledd andre setning) Eiere og operatører av havner og havneterminaler kan fastsette begrensninger i adgangen til å anløpe havn, av hensyn til sikkerhet, miljø og fiskerinæringen. |
§ 7. Statens ansvar for fremkommelighet i farvann Departementet har ansvar for at farvannet er farbart og skal blant annet sørge for nødvendig isbryting og fjerning av gjenstander som hindrer sjøtransporten eller er til fare for ferdselen. Ansvaret omfatter ikke farvannet i havn. | § 7. Forvaltningsansvar og myndighet etter loven Forvaltningsansvaret og myndigheten etter denne lov tilligger departementet, med mindre noe annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Forvaltningsansvaret og myndigheten for hovedleder og bileder tilligger departementet. For kommunens forvaltningsansvar og myndighet gjelder § 9. § 15. Uhindret ferdsel i farvannet mv. Myndigheten etter loven skal sørge for at ferdselen i farvannet ikke hindres eller vanskeliggjøres. Myndigheten etter loven kan treffe vedtak om avsperring av områder i farvannet eller på land når det er nødvendig av hensyn til sikkerheten. |
§ 8. Statens myndighet til å regulere ferdsel i farvann Departementet kan fatte enkeltvedtak eller gi forskrift om regulering av ferdsel, blant annet om
Departementet skal i sin vurdering legge vekt på berørte kommuners forslag til regulering etter første ledd. | § 13. Trafikkregulering Departementet kan treffe enkeltvedtak eller gi forskrift om trafikkregulering, herunder om
§ 14. Bruk av farvann Dersom noe annet ikke er bestemt i eller i medhold av loven her, kan myndigheten etter loven gi forskrifter om orden i og bruk av farvann når hensynet til god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet krever det. Departementet kan gi forskrifter om adgangen til å fastsette forskrifter etter første ledd og om det nærmere innholdet i disse, herunder bestemme at slike forskrifter skal følge en nærmere angitt mal, og at de skal godkjennes av departementet. § 42. Bruk av havnen første, andre og tredje ledd Dersom noe annet ikke er bestemt i eller i medhold av loven her, kan kommunen i forskrift gi regler om orden i og bruk av havnen når hensynet til effektiv og sikker havnevirksomhet krever det. Departementet kan gi forskrifter om adgangen til å fastsette forskrifter etter første ledd og om det nærmere innholdet i disse, herunder bestemme at slike forskrifter skal følge en nærmere angitt mal, og videre at de skal godkjennes av departementet. Reglene i § 27 om at visse tiltak krever tillatelse fra kommunen, gjelder tilsvarende for opplag i havnen. |
§ 16. Farleder og farledsnormal Departementet kan ved forskrift fastsette farleder, herunder hvilke farleder som skal være hovedled eller biled. Det kan også fastsettes andre farledskategorier. Departementet kan ved forskrift fastsette standarder for farleder (farledsnormal), herunder krav til utforming, etablering, drift og vedlikehold, samt krav til navigasjonsveiledning, ankringsplasser og nødhavner. Departementet kan ved forskrift fastsette regler om adgang til bruk av farleder til annet enn sjøtrafikk. | |
§ 9. Statens ansvar og myndighet for navigasjonsinnretninger og farvannsskilt Departementet har ansvaret for navigasjonsinnretninger og farvannsskilt. Det er forbudt å gjøre noe som kan hindre at navigasjonsinnretninger eller farvannsskilt virker som de skal, for eksempel å fortøye i, fjerne, flytte, forandre eller dekke til navigasjonsinnretningen eller farvannsskiltet. Navigasjonsinnretninger og farvannsskilt kan bare settes opp, fjernes, flyttes eller endres etter vedtak eller tillatelse av departementet. Det kan fastsettes vilkår for slik tillatelse etter § 14. Departementet kan gi pålegg om
Pålegg etter fjerde ledd bokstav a kan rettes til eiere av eller er ansvarlige for virksomhet, innretning eller anlegg som kan påvirke navigasjon eller ferdsel. Pålegg etter fjerde ledd bokstav b og c kan rettes til den som eier eller er ansvarlig for innretningen. Departementet kan gi forskrift om tekniske krav til navigasjonsinnretninger og farvannsskilt og om hvordan de skal brukes, utformes og vedlikeholdes. | § 19. Innretninger og anlegg for navigasjonsveiledning Departementet har overoppsynmed og forvaltningsansvar for fyrlys, sjømerker, farvannsskilt og andre innretninger og anlegg som skal gi navigasjonsveiledning eller regulere ferdselen. Fyrlys, sjømerker, farvannsskilt og andre innretninger og anlegg som skal gi navigasjonsveiledning eller regulere ferdselen, kan bare etableres, fjernes, flyttes eller endres etter vedtak eller tillatelse av departementet. Det samme gjelder anlegg for trafikkovervåkning. Det kan fastsettes vilkår for slik tillatelse etter § 29. Departementet kan gi pålegg om
Pålegg etter tredje ledd bokstav a kan rettes til den som eier eller er ansvarlig for innretning, anlegg eller virksomhet som medfører fare for sikker navigasjon eller ferdsel eller som av andre grunner medfører behov for å regulere ferdselen. Pålegg etter tredje ledd bokstav b og c kan rettes til den som eier eller er ansvarlig for vedkommende innretning eller anlegg. § 20. Lokalisering, utforming og tekniske krav til innretninger og anlegg for navigasjonsveiledning Departementet kan treffe enkeltvedtak og gi forskrift om tekniske krav til og bruk, utforming og lokalisering av fyrlys, sjømerker, farvannsskilt og andre innretninger og anlegg som skal gi navigasjonsveiledning eller regulere ferdselen. § 21. Rettsstridig bruk av innretninger og anlegg for navigasjonsveiledning Ingen må uten etter tillatelse fra departementet bruke innretning eller anlegg som skal gi navigasjonsveiledning eller regulere ferdselen, til noe annet enn formålet med slik innretning mv., eller for øvrig foreta noe som kan hindre eller vanskeliggjøre at slike innretninger eller anlegg virker etter sin hensikt, herunder fortøye i, fjerne, flytte, forandre eller skjerme innretningen eller anlegget. Det samme gjelder brygger, kaier eller liknende for losbåter. |
§ 10. Plikt til å varsle om fare En skipsfører som blir oppmerksom på en fare for navigasjon eller ferdsel, skal straks varsle fartøy i nærheten og den myndighet departementet har utpekt som nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler. Andre som blir oppmerksom på fare for navigasjon eller ferdsel, skal straks varsle nærmeste politimyndighet. | § 18. Plikt til å melde om farer En skipsfører som observerer farer av betydning for sikker navigasjon eller ferdsel, skal straks gi melding om dette til fartøy i nærheten. Skipsføreren skal også gi slik melding til den myndighet departementet bestemmer i forskrift. Andre som observerer fare av betydning for sikker navigasjon eller ferdsel skal gi melding om dette til nærmeste politimyndighet, med mindre slik melding synes åpenbart unødvendig. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om melding og om videreformidling av melding. Når nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler har mottatt melding som nevnt i første ledd, skal den straks vurdere å sende ut nødvendig navigasjonsvarsel for det aktuelle området. For melding om sjøulykke gjelder sjøloven § 475 og skipssikkerhetsloven § 47. |
§ 11. Offisiell sjøkartmyndighet Offisielle sjøkart og nautiske publikasjoner skal utstedes eller godkjennes av den som Kongen ved forskrift har utpekt som offisiell sjøkartmyndighet. Departementet kan gi forskrift om at tillatelser, pålegg eller annen informasjon som har betydning for sikker ferdsel eller navigasjon, skal meldes til den offisielle sjøkartmyndigheten og til nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler. | § 11. Offisiell sjøkartmyndighet Den myndighet Kongen bestemmer (den offisielle sjøkartmyndigheten) utsteder eller godkjenner offisielle nautiskekart og nautiske publikasjoner. Departementet kan gi forskrift om at tillatelser, pålegg eller annen informasjon som har betydning for sikker navigasjon eller ferdsel, skal meldes til den offisielle sjøkartmyndigheten og den som er nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler. |
§ 12. Sjøtrafikksentraler Sjøtrafikksentraler kanetter tillatelse fra departementet opprettes for å overvåke og å føre kontroll med skipstrafikken. Sjøtrafikksentralene kan blant annet organisere skipstrafikken, håndheve seilingsregler, gi navigasjonsassistanse og informasjon, og iverksette sikkerhets- og beredskapstiltak. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om sjøtrafikksentralenes myndighet og drift. Departementet kan i forskrift fastsette krav om sertifikat og autorisasjon, suspensjon og tilbakekall av sertifikat, og for øvrig vilkår som må oppfylles av tjenestegjørende personell ved sjøtrafikksentralen. | § 17. Trafikksentraler Departementet kan opprette trafikksentraler for overvåkning og kontroll med skipstrafikk og annen ferdsel, herunder håndheving av sjøveisreglene, andre trafikkreguleringer og sikkerhets- og beredskapstiltak. Trafikksentraleneskal etter behov også gi navigasjonsassistanse og annen nautisk informasjon til sjøfarende. Departementet kan gi forskrift om trafikksentralenes oppgaver, virksomhet og myndighet. |
§ 26. Alminnelige krav til tiltak Tiltak som krever tillatelse etter dette kapittelet, skal planlegges, gjennomføres, drives og vedlikeholdes slik at hensynet til god fremkommelighet og trygg ferdsel i farvannet samt hensynet til liv og helse, miljø og materielle verdier, blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til planlegging, gjennomføring, drift og vedlikehold av tiltak. Departementet kan i forskrift gi regler om minste tillatte avstand i høyde, bredde eller dybde for tiltak som kan innskrenke farledene. | |
§ 13. Tiltak som krever tillatelse Tiltak som kan påvirke sikkerheten eller den allmenne ferdselen i farvannet kan ikke etableres uten tillatelse. Som tiltak regnes både innretninger, naturinngrep og aktiviteter. Søknad om tiltak etter første ledd rettes til departementet, eller den som har fått myndighet til å gi tillatelse som nevnt i første ledd. Departementet skal innhente uttalelse fra kommunen dersom tiltaket kan påvirke sikkerheten eller den allmenne ferdselen i farvannet i havn. Dersom tiltaket bare kan påvirke sikkerheten eller den allmenne ferdselen i farvannet i havn, skal saken oversendes kommunen for avgjørelse. Dersom tiltaket krever tillatelse, skal departementet gi søkeren skriftlig melding innen fire uker etter at søknaden er mottatt. I meldingen skal det opplyses om forventet saksbehandlingstid. | § 27. Tiltak som krever tillatelse Bygging, graving, utfylling og andre tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i kommunens sjøområde, krever tillatelse av kommunen hvor tiltaket skal settes i verk. Som tiltak regnes bl.a. fortøyningsinstallasjoner, kaier, brygger, broer, luftspenn, utdyping, dumping, akvakulturanlegg, opplag av fartøy, lyskilder, kabler og rør. Kommunen kan ikke gi tillatelse til tiltak som vil stride mot bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her. Tiltak som nevnt i første ledd som skal settes i verk i hovedled eller biled eller for øvrig utenfor kommunens sjøområde, krever i stedet tillatelse fra departementet. Det samme gjelder tiltak som skal settes i verk innenfor kommunens sjøområde, men som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i hovedled eller biled. Departementet kan i forskrift fastsette hva slags tiltak som er omfattet av de ulike leddene i denne paragrafen, og kan videre fastsette at bestemte typer av tiltak som omfattes av første ledd, i stedet krever tillatelse av departementet. Departementet kan også i det enkelte tilfellet bestemme at et tiltak som er omfattet av første ledd, i stedet krever tillatelse fra departementet. Departementet kan videre i forskrift gi regler om at visse typer tiltak skal være unntatt fra kravene om tillatelse etter denne paragrafen, dersom tiltaket er meldt til myndigheten etter loven innen en fastsatt frist før tiltaket settes i verk. Departementet kan også ved enkeltvedtak unnta et tiltak fra kravet om tillatelse etter denne paragrafen, når tiltaket er meldt til myndigheten etter loven innen rimelig tid. |
§ 28. Tiltak av betydning for Forsvarets eller Kystverkets anlegg Bygging, graving, utfylling eller andre tiltak som kan være av betydning for Forsvarets eller Kystverkets anlegg, innretninger eller virksomhet, krever tillatelse av departementet. Er det tvil om tiltaket er omfattet av første punktum, skal saken forelegges departementet til avgjørelse. | |
§ 14. Vilkår for og bortfall av tillatelse Tillatelse etter § 13 kan gis med vilkår om blant annet
Det kan settes vilkår om at den som får en tillatelse, skal dekke utgiftene til å oppfylle vilkår nevnt i første ledd. Dersom tiltaket kan volde vesentlig ulempe for annen bruk av farvannet, kan det settes som vilkår at tiltakshaveren skal legge til rette for slik bruk og utnytting et annet sted, eller yte tilskudd til dette formålet. Det kan også settes som vilkår at tiltakshaveren uten hensyn til skyld skal erstatte skade på og tap av redskap og utstyr mv. som benyttes i annen næringsvirksomhet i farvannet. Erstatningsansvaret kan lempes eller falle bort dersom tiltakshaveren sannsynliggjør at skaden skyldes grov uaktsomhet fra skadelidte. Tillatelse etter § 13 faller bort hvis arbeidet med et tiltak ikke er satt i gang senest tre år etter at tillatelsen ble gitt. Det samme gjelder hvis arbeidet med tiltaket blir innstilt i mer enn to år. Fristen kan forlenges én gang med opptil tre år. | § 29. Vilkår i tillatelse Ved fastsettelsen av vilkår i enkeltvedtak etter dette kapittelet skal det legges vekt på hensynet til god fremkommelighet og trygg ferdsel i farvannet, hensynet til andre næringer, samt hensynet til liv og helse, miljø og materielle verdier. Det kan bl.a. settes vilkår om
Vedtaket kan fastsette at den som får en tillatelse, eller den i hvis interesse et vedtak blir truffet, skal dekke utgiftene til å oppfylle vilkår nevnt i første ledd. I tillatelse til tiltak som kan volde vesentlig ulempe for annen bruk og utnytting av farvannet, kan det settes som vilkår at tiltakshaveren skal legge til rette for slik bruk og utnytting annet sted, eller skal yte tilskudd for dette formål, eller at tiltakshaveren uten hensyn til skyld skal erstatte skade på og tap av redskap og utstyr mv. som benyttes i annen næringsvirksomhet i farvannet, for eksempel fiskeredskap. Erstatningsansvaret kan lempes eller falle bort dersom tiltakshaveren godtgjør at skaden skyldes grov uaktsomhet fra skadelidte. § 33. Pålegg om undersøkelse før vedtak kan treffes Før kommunen eller departementet treffer vedtak etter § 27 og § 28 kan tiltakshaveren pålegges å sørge for og bekoste slike undersøkelser som er nødvendige for å klarlegge konsekvenser av at tiltaket gjennomføres. Pålegget må stå i et rimelig forhold til den betydningen det har for henholdsvis kommunen eller departementet å få klarlagt mulige konsekvenser av tiltaket. Departementet kan i forskrift gi regler om hva slags undersøkelser som er å anse som nødvendige undersøkelser etter første ledd. § 31. Bortfall av tillatelse En tillatelse faller bort hvis arbeidet med et tiltak ikke er satt i gang senest tre år etter at tillatelsen ble gitt. Det samme gjelder hvis arbeidet med tiltaket blir innstilt i mer enn to år. Den myndighet som har gitt tillatelsen, kan forlenge fristen én gang med inntil tre år. |
§ 30. Beskyttelse av bestemte områder Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak for bestemte områder forby eller sette vilkår for iverksetting av tiltak dersom dette er nødvendig for å bevare bestemte områder med særlig verdi for marint biologisk mangfold. | |
§ 32. Samordning av myndighet Myndigheten etter denne lov og kommunen som plan- og bygningsmyndighet, plikter å foreta en effektiv og samordnet behandling av søknader om tillatelse. Tillatelse til tiltak etter dette kapittelet kan ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven uten etter dispensasjon fra vedkommende plan- og bygningsmyndighet. I saker som faller inn under lov om akvakultur av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven), kan departementet helt eller delvis delegere myndighet etter kapittelet her til Fiskeridirektoratet eller annen offentlig myndighet. | |
§ 15. Forbud mot å volde fare eller ulempe i farvannet eller i havnen Ingen må bruke eller etterlate fartøy eller andre gjenstander slik at det kan være til fare eller ulempe for bruken av farvannet eller havnen, med mindre noe annet følger av bestemmelse eller tillatelse gitt i eller i medhold av denne loven. Blir forbudet i første ledd overtrådt, skal den ansvarlige fjerne gjenstanden eller gjøre det som ellers må til for å fjerne faren eller ulempen. Plikten etter dette leddet gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til den fare eller ulempe som skal forhindres. Utenfor havn kan departementet pålegge den ansvarlige å gjøre tiltak som nevnt i andre ledd. Kommunen har tilsvarende myndighet i havn. Som ansvarlig regnes den som har nyttet eller etterlatt gjenstanden i strid med første ledd, den som var reder eller eier av gjenstanden da den ble nyttet eller etterlatt i strid med første ledd, og den som er reder eller eier når det blir gitt pålegg etter tredje ledd. | § 34. Forbud mot å volde fare, skade eller ulempe i farvannet Ingen må i farvann eller i havn bruke eller etterlate fartøy, kjøretøy eller andre gjenstander slik at det kan oppstå fare, skade eller ulempe for fremkommeligheten eller ferdselen i farvannet eller i havnen, eller for annen bruk av farvannet, med mindre noe annet følger av bestemmelse eller tillatelse gitt i eller i medhold av denne loven. Blir fartøy, kjøretøy eller andre gjenstander brukt eller etterlatt i strid med første ledd, skal den ansvarlige s ørge for tiltak for å redusere eller forhindre slik fare, skade eller ulempe som nevnt der. Er det oppstått slik skade eller ulempe, skal den ansvarlige straks sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningene av skaden eller ulempen. Plikten etter dette leddet gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de farer, skader eller ulemper som skal forhindres eller reduseres. Myndigheten etter denne loven kan pålegge den ansvarlige å treffe tiltak som nevnt i annet ledd innen en nærmere angitt frist. Dette gjelder likevel ikke når departementet utøver myndighet i medhold av § 38. Som ansvarlig etter paragrafen her regnes også den som var registrert eier eller eier av fartøyet, kjøretøyet eller gjenstanden på det tidspunkt fartøyet mv. ble nyttet eller etterlatt i strid med første ledd, eller som er registrert eier eller eier på det tidspunkt det blir gitt pålegg etter tredje ledd. § 35. Vrakfjerning mv. Myndigheten etter loven kan gi pålegg om at den ansvarlige for fartøy, kjøretøy eller gjenstand som har sunket, strandet, er forlatt eller henlagt, skal rydde opp eller fjerne fartøyet mv. innen en nærmere angitt tidsfrist når hensynet til god fremkommelighet, trygg ferdsel eller hensynet til annen bruk eller forvaltning av farvannet krever det. Hvis pålegget etter første punktum ikke etterkommes innen fristen, kan den ansvarlige i stedet pålegges å dekke rimelige utgifter som noen har hatt til opprydding eller fjerning. Som ansvarlig etter bestemmelsen her regnes også den som var registrert eier eller eier av fartøyet, kjøretøyet eller gjenstanden på det tidspunkt fartøyet mv. sank, strandet, ble forlatt eller henlagt, eller på det tidspunkt pålegget gis. Plikten etter første ledd gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås. |
§ 16. Direkte gjennomføring og refusjon av avgifter Dersom den ansvarlige ikke etterkommer et pålegg etter § 15, kan myndigheten etter § 15 tredje ledd iverksette tiltakene. Tiltakene kan straks og uten pålegg iverksettes hvis det må til for å trygge ferdselen. Ved iverksetting av tiltak etter første ledd kan den ansvarliges eiendom brukes. Om nødvendig kan myndigheten be politiet om bistand. Departementet kan i forskrift gi regler om gjennomføring av tiltak etter første ledd. Myndigheten etter § 15 tredje ledd kan kreve at den ansvarlige dekker det offentliges utgifter, skade og tap ved tiltak etter første ledd. Den ansvarlige kan også pålegges å dekke utgifter, skade og tap tredjeperson har hatt ved tilsvarende tiltak. Krav etter første og andre punktum kan også reises direkte mot den ansvarliges forsikringsgiver. Sjøloven § 188 gjelder tilsvarende. Krav etter fjerde ledd har panterett i skip og last. Sjølovens bestemmelser om sjøpant gjelder tilsvarende. | § 36. Direkte gjennomføring Blir et pålegg etter § 34 eller § 35 ikke etterkommet av den ansvarlige, kan myndigheten etter loven sørge for å iverksette tiltakene. Myndigheten etter loven kan uten hensyn til om pålegg er gitt sørge for omgående å få satt i verk tiltak når dette er påkrevd av hensyn til sikkerheten eller fremkommeligheten i farvannet. Ved iverksetting av tiltak etter første ledd kan myndigheten etter loven gjøre bruk av den ansvarliges eiendom selv om dette kan føre til skade og ulempe. Om nødvendig kan myndigheten be om bistand av politiet. Departementet kan i forskrift gi regler om gjennomføring av tiltak etter første ledd. Myndigheten etter loven kan kreve at den ansvarlige dekker utgifter, skade og tap som oppstår ved tiltak som gjennomføres etter første ledd. § 56. Panterett for krav ved direkte gjennomføring og tiltak overfor fartøy i fare Krav som myndigheten etter loven har mot rederen i anledning utgifter, skade og tap som pådras ved iverksetting av tiltak som nevnt i § 36 og § 38, har panterett i skip og last etter bestemmelser om sjøpanterett i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven). |
§ 17. Bruk av en tredjepersons eiendom ved gjennomføring av tiltak Ved direkte gjennomføring av tiltak etter § 16 kan myndigheten gjøre bruk av en tredjepersons eiendom når det må til for å trygge ferdselen og det som tilsiktes oppnådd ved tiltakene klart veier tyngre enn ulempene for tredjepersonen. Tredjepersonen kan kreve erstatning for skade som nevnt i første ledd av den myndigheten som har gjennomført tiltakene. | § 37. Bruk av en tredjepersons eiendom ved gjennomføring av tiltak Ved direkte gjennomføring av tiltak etter § 36 kan myndigheten gjøre bruk av en tredjepersons eiendom, forutsatt at dette ernødvendig for å ivareta sikkerheten eller fremkommeligheten i farvannet, og at det som tilsiktes oppnådd ved tiltakene, klart oppveier de skader og ulemper som tiltakene kan påføre tredjepersonen. Tredjepersonen kan kreve erstatning for skade som nevnt i første ledd av den myndigheten som har gjennomført tiltakene. |
§ 18. Tiltak overfor fartøy i fare Departementet kan pålegge eieren, rederen eller føreren av fartøy i fare å iverksette nødvendige tiltak. Tiltak kan pålegges når departementet finner at det er påkrev for å
Pålegget kan blant annet gå ut på at fartøyet skal endre kurs, endre fart, ankre opp, nødlosse, ta slep om bord eller skaffe nødvendig assistanse fra bergingsselskap. Ved slep av fartøy kan departementet gi pålegg som nevnt i første ledd til de assisterende fartøyene. Dersom et pålegg etter første eller andre ledd ikke etterkommes, eller utferdigelse av et slikt pålegg kan medføre at nødvendige tiltak forsinkes, kan departementet iverksette tiltakene. Om nødvendig kan departementet be politiet om bistand. Plikten til å utføre tiltak etter første ledd og retten til å iverksette tiltak etter tredje ledd gjelder også når tiltaket kan skade fartøyet eller gjenstander om bord eller volde annet tap for eieren, rederen eller lasteeieren. Skipsføreren og mannskapet kan pålegges å medvirke til gjennomføring av tiltak etter paragrafen her. Utgifter, skade og tap ved tiltak etter tredje ledd kan kreves dekket av fartøyets eier eller reder. Bestemmelsen i § 16 siste ledd gjelder tilsvarende. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av bestemmelsene i paragrafen her. | § 38. Tiltak overfor fartøy i fare Departementet kan pålegge eieren, rederen eller føreren av fartøy som har grunnstøtt eller sunket, eller som av andre grunner har havarert eller er i fare for å havarere, eller som på annen måte truer sikkerheten i farvannet, å iverksette tiltak for å avverge nødssituasjonen og sikre fartøyet når departementet finner at tiltaket er påkrevd for å
Pålegget kan bl.a. gå ut på at fartøyet skal endre kurs, endre fart, ankre opp, nødlosse, ta slep om bord eller skaffe nødvendig assistanse fra bergningsselskap. Dersom et fartøy slepes på bakgrunn av en slepe- eller bergingsavtale, kan departementet gi pålegg som nevnt i første ledd til de assisterende fartøyene. Dersom et pålegg etter første eller andre ledd ikke etterkommes, eller utferdigelse av slikt pålegg kan medføre at nødvendige tiltak forsinkes, kan departementet sørge for å iverksette de nødvendige tiltakene. Om nødvendig kan departementet be om bistand fra politiet. Pliktene til å utføre tiltak etter første ledd og departementets rett til å iverksette tiltak etter tredje ledd gjelder også i tilfelle der tiltaket kan medføre skade på fartøyet eller gjenstander om bord eller volde tap for eieren, rederen eller lasteeiere. Skipsføreren og mannskapet kan pålegges å medvirke til gjennomføring av tiltak etter paragrafen her. Utgifter, skade og tap som oppstår ved tiltak som iverksettes etter tredje ledd, kan kreves dekket av fartøyets eier eller reder. Ved fare for akutt forurensning gjelder forurensningslovens bestemmelser. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av bestemmelsene i paragrafen her. |
§ 19. Losplikt Lospliktige fartøy skal bruke navigatør med farledsbevis eller los med sertifikat for vedkommende farvann. Hvis los med sertifikat for vedkommende farvann ikke kan tilvises, kan annen los som er kjent i farvannet tilvises. Dersom en skipsfører eller reder finner at det er nødvendig med veiledning fra andre enn fartøyets faste navigatører, skal los benyttes. Dette gjelder ikke for militære fartøy under militær kommando. Departementet kan gi forskrift om
Ved fastsettelse av losplikt skal det legges vekt på farvannets beskaffenhet og på om fartøyet på grunn av sin størrelse, last eller antall passasjerer kan utgjøre en risiko for tap av menneskeliv, skade på miljøet og tap av verdier. | Losloven § 6. Losplikt Lospliktige fartøy skal bruke navigatør med farledsbevis eller los med sertifikat for vedkommende farvann. Hvis los med sertifikat for vedkommende farvann ikke kan tilvises, kan annen los som er kjent i farvannet tilvises. Finner en skipsfører eller reder at det er nødvendig med veiledning med hensyn tilnavigering og manøvrering av andre enn fartøyers faste navigatører, skal los benyttes. Dette gjelder ikke for militære fartøy under militær kommando. Departementet kan gi forskrift om
Ved fastsettelse av losplikt skal det legges vekt på farvannets beskaffenhet og på om fartøyet på grunn av sin størrelse, last eller antall passasjerer kan utgjøre en risiko for tap av menneskeliv, skade på miljøet og tap av verdier. Departementet kan gi forskrift om bestilling av los. Kongen kan fastsette forskrifter om losplikt av hensyn til rikets sikkerhet. |
§ 20. Skipsførerens plikter ved losing Skipsføreren eller den som fører kommandoen i hans eller hennes sted, skal legge til rette for losingen. Skipsføreren eller den som fører kommandoen i hans eller hennes sted, kan overlate kontrollen med fartøyets fremdrift, navigering og manøvrering til losen. Losen skal i slike tilfeller ikke erstatte noen av fartøyets navigatører. Denne loven medfører ingen endringer i de regler som gjelder ansvaret for skipsfører eller den som fører kommandoen i hans eller hennes sted. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om tilrettelegging for losingen. | Losloven § 7. Skipsførerens plikter ved losing Skipsføreren, eller den som fører kommandoen i hans sted, plikter å legge til rette for losingen. Skipsføreren, eller den som fører kommandoen i hans sted, kan overlate kontrollen med fartøyets fremdrift, navigering og manøvrering til losen. Losen skal i slike tilfeller ikke erstatte noen av fartøyets navigatører. Loven her medfører ingen endringer i de regler som gjelder ansvaret for skipsførere, eller den som fører kommandoen i hans sted. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om tilrettelegging for losingen. |
§ 21. Losens plikter ved losing og krav til losen Losen skal veilede skipsføreren, eller den som fører kommandoen i hans eller hennes sted, slik at navigeringen og manøvreringen av fartøyet skjer på en sikker måte. Under losingen skal losen være på kommandobroen eller på det sted hvor losingen best kan utføres. Losen skal av sikkerhetshensyn ha minst tolv timers tjenestefrihet fra losing hvert døgn. Dette gjelder ikke for militære fartøy og andre fartøy under militær kommando ved beredskap og i krig. Ved anvendelse av skadeerstatningsloven § 2-1 regnes losen for å være i fartøyets tjeneste under losingen. Loven her medfører ellers ingen endring i gjeldende erstatningsregler. Losen plikter å erstatte skade som losen volder ved feil eller forsømmelse i tjenesten, etter gjeldende erstatningsregler, jf. skadeerstatningsloven § 2-3. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om losens plikter ved losing. Departementet kan gi forskrift om krav til losen. Forskriften kan inneholde bestemmelser om
| Losloven § 8. Losens plikter ved losing Losen skal veilede skipsføreren, eller den som fører kommandoen i hans sted, ved navigering og manøvrering av fartøyet. Losingen skal utføres slik at navigeringen og manøvreringen av skipet skjer på en sikker måte. Under losingen skal losen være på kommandobroen eller på det sted hvor losingen best kan utføres. Losen skal av sikkerhetshensyn ha minst tolv timers tjenestefrihet fra losing hvert døgn. Dette gjelder ikke for militære fartøy og andre fartøy under militær kommando ved beredskap og i krig. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om losens plikter ved losing. Losloven § 12. Krav til losen En los skal ha gyldig lossertifikat utstedt i henhold til forskrift fastsatt i medhold av bestemmelsen her. Departementet gir forskrift om:
Losloven § 10. Erstatningsansvar Ved anvendelse av skadeserstatningsloven § 2-1 betraktes losen for å være i fartøyets tjeneste under losingen. Loven her medfører ellers ingen endring i gjeldende erstatningsregler. Losen plikter å erstatte skade som losen volder ved feil eller forsømmelse i tjenesten, etter gjeldende erstatningsregler, jf. skadeserstatningsloven § 2-3. |
§ 22. Farledsbevis Farledsbevis kan utstedes til skipsfører og andre av fartøyets navigatører. Farledsbeviset gir rett til å seile i angitte lospliktige farleder eller områder med angitte fartøy uten los. Det kan utstedes et midlertidig kadettfarledsbevis til navigatører som er under kontraktsfestet opplæring i kystseilas om bord. For at andre av fartøyets navigatører skal kunne benytte sitt farledsbevis, må skipsføreren ha farledsbevis for det aktuelle området. Ved utstedelse av farledsbevis skal det legges vekt på søkerens kompetanse og farvannskunnskap og risikoen knyttet til fartøyet og farvannet. Departementet gir forskrift om utstedelse og bruk av farledsbevis, herunder om etablering av ordninger med rederiers egenkontroll av søkers kompetanse og farvannskunnskap. | Losloven § 11. Farledsbevis Farledsbevis kan utstedes til skipsfører og andre av fartøyets navigatører. Farledsbeviset gir rett til å seile i angitte lospliktige farleder eller områder med angitte fartøy uten los. For at andre av fartøyets navigatører skal kunne benytte sitt farledsbevis, må skipsføreren ha farledsbevis for det aktuelle området. Ved utstedelse av farledsbevis skal det legges vekt på søkerens kompetanse og farvannskunnskap, risikoen knyttet til fartøyet og risikoen knyttet til farvannet. Departementet gir forskrift om utstedelse og bruk av farledsbevis, herunder om etablering av ordninger med rederiers egenkontroll av søkers kompetanse og farvannskunnskap. Losloven § 4. Definisjoner (første ledd bokstav e)
|
§ 23. Organisering av lostjenesten Lostjenesten skal organiseres i en forvaltningsmessig del og en operativ del som skal være uavhengige av hverandre. Departementet bestemmer hvem som er forvaltningsmessig del og operativ del. Det statlige tilsynet utøves i henhold til § 33. Departementet kan gi forskrift for lostjenesten ved beredskap og i krig. | Losloven § 5. Organisering av lostjenesten Lostjenesten skal organiseres i en forvaltningsmessig del og en operativ del som skal være uavhengige av hverandre. Departementet bestemmer hvem som er forvaltningsmessig del og operativ del. Det statlige tilsynet utøves i henhold til § 15. Departementet kan gi forskrift for lostjenesten ved beredskap og i krig. |
Kapittel 3. Havner | Kapittel 6. Alminnelige regler om havner Kapittel 7. Havnevirksomhet |
§ 39. Adgang til å benytte havn (første ledd første setning og andre og tredje ledd) Eiere og operatører av havner og havneterminaler har plikt til å motta fartøy i det omfang plassforholdene tillater det, og fartøyet ikke er til urimelig fortrengsel for eierens behov for egen bruk av havnen eller andre som er sikret rett til å bruke havnen. Plikten til å motta fartøy etter første ledd gjelder likevel ikke for private havner som ikke tilbyr anløp og tjenester til andre enn eierne av havnen. Departementet kan likevel i særlige tilfeller ved enkeltvedtak eller i forskrift fastsette at slike havner skal kunne benyttes av andre brukere med et tungveiende behov for de havne- og transporttjenestene som havnen kan tilby, forutsatt at bruken ikke vil være til urimelig fortrengsel for eierens behov for egen bruk av havnen eller andre som er sikret rett til å bruke havnen. Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift gi nærmere regler om plikten til å motta fartøy etter første ledd. | |
§ 44. Kapittelets virkeområde Dette kapittelet gjelder for havner som helt eller delvis eies eller drives av en eller flere kommuner, eller av foretak eiet av en eller flere kommuner, når noe annet ikke fremgår av den enkelte bestemmelsen. Reglene om havnekapital gjelder ikke for havner som på det tidspunkt loven trer i kraft, ikke har egen formuesmasse etter § 47 første ledd bokstav a. Departementet kan likevel ved enkeltvedtak pålegge slike havner å følge reglene om havnekapital dersom havnen er eller blir et trafikknutepunkt med vesentlig betydning utenfor egen kommune. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i kapittelet her. | |
§ 24. Krav til drift av havn Departementet kan gi forskrift om forvaltning av havneinfrastruktur havnetjenester. Departementet kan fatte enkeltvedtak og gi forskrift om krav til drift av havn for å ivareta miljø og sikkerhet. | § 45. Alminnelige regler (tredje ledd) Departementet kan gi nærmere regler om organisering og forvaltning av havner og havnevirksomhet. § 40. Drift og vedlikehold av havn mv. Eiere av havner og havneterminaler skal sørge for at havneanleggene driftes og vedlikeholdes slik at brukernes behov for havne- og transporttjenester i havnen blir dekket på en sikker og effektiv måte. Departementet kan treffe enkeltvedtak og gi forskrift om
Kommunen hvor havnen ligger skal påse at havneanlegg og løsøre som brukes i havnevirksomheten, er i forsvarlig stand. Kommunen kan gi pålegg om forsvarlig istandsetting eller fjerning av løsøre og havneanlegg som nevnt i første punktum. § 41. Havner med persontrafikk Eier av havner og havneterminaler som har persontrafikk, skal sørge for at de drives på en måte som ivaretar sikkerheten for liv og helse. Terminalbygg skal være forsvarlig utrustet. Departementet kan i forskrift gi regler om håndtering av persontrafikk i havnen, herunder om krav til terminalbygg. |
§ 25. Vederlag for havnetjenester og bruk av havneinfrastruktur Den som tilbyr havnetjenester og bruk av havneinfrastruktur, skal publisere en oversikt over priser og andre forretningsvilkår. Departementet kan gi forskrift om fastsettelse av vederlag for havnetjenester og bruk av havneinfrastruktur. I forskriften kan det gis bestemmelser om klagerett og klagebehandling. | § 42. Bruk av havnen (fjerde, femte og sjette ledd) Den som tilbyr havne- og transporttjenester fastsetter pris og andre forretningsvilkår. Departementet kan i forskrift fastsette prinsipper for prisfastsettelsen. Departementet kan i forskrift fastsette at den som tilbyr havne- og transporttjenester, skal utarbeide og publisere en oversikt over gjeldende bestemmelser, pris og andre opplysninger som kan være av betydning for den som bruker eller oppholder seg i havnen. Departementet kan etter søknad fra en kommune gi tillatelse til at kommunen dekker kostnader og utgifter til kommunal havnedrift gjennom havneavgift. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om utforming av havneavgiften. |
§ 26. Sikring av havner og havneanlegg Eiere og operatører av havner og havneanlegg skal gjøre de tiltak som trengs for å forebygge terrorhandlinger og andre ulovlige handlinger rettet mot havnen, havneanlegg eller fartøy i havnen. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
Departementet kan kreve ordinær, uttømmende og utvidet politiattest av personer som nevnt i andre ledd bokstav c. | § 43. Sikkerhet og terrorberedskap i havner og havneterminaler Eiere og operatører av havner og havneterminaler som er omfattet av forskrifter som nevnt i annet ledd, skal treffe de tiltakene som er påkrevd for å forebygge og hindre terrorhandlinger og andre forsettlige, ulovlige handlinger rettet mot havnen, havneterminalen, eller fartøy som bruker havnen eller havneterminalen. Departementet kan gi forskrifter om sikkerhets- og terrorberedskapen i havner og havneterminaler, herunder om
|
§ 27. Beredskap i havner og havneterminaler Eiere og operatører av havner og havneterminaler skal bistå Forsvaret ved sikkerhetspolitiske kriser og i krig. Eiere og operatører av havner og havneterminaler som er av særlig forsvarsmessig betydning skal utarbeide og øve på å gjennomføre beredskapsplaner for sikkerhetspolitiske kriser og krig. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om slike beredskapsplaner og øvelser. Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift bestemme hvilke havner og havneterminaler som er av særlig forsvarsmessig betydning. | |
§ 28. Krav til skille mellom kommunens myndighetsutøvelse og havnevirksomhet Kommunens forvaltning av offentlig myndighet etter denne loven skal holdes organisatorisk adskilt fra kommunens havnevirksomhet. | § 45. Alminnelige regler (første og andre ledd) Kommunen kan velge organisasjonsform for egne havner, herunder etablere foretak til å forestå virksomheten i havnen, med mindre noe annet følger av § 46. Kommuner og private kan delta i foretak hvis formål er investeringer, utvikling og drift av havner og havnevirksomhet. |
§ 29. Forvaltning av kapital mv. i kommunale havner Bestemmelsen her gjelder for kommunale havner. Som kommunal havn regnes havn som en kommune, eller flere kommuner til sammen, gjennom eierskap eller på annen måte har bestemmende innflytelse over. Kommunen skal holde inntekter og kapital i havnevirksomheten regnskapsmessig adskilt fra kommunens øvrige virksomhet. For havnevirksomhet som ikke er omfattet av regnskapsloven § 1-2 eller av særlige regnskapsregler fastsatt i eller i medhold av kommuneloven eller annen lovgivning, skal det utarbeides årsregnskap og årsberetning etter reglene i regnskapsloven. Det kan bare deles ut verdier fra den kommunale havnevirksomheten dersom gjenværende egenkapital er tilstrekkelig til å ivareta forsvarlig drift, vedlikehold og utvikling av havnevirksomheten i tråd med lovens formål. Ved realisasjon av den kommunale havnevirksomhetens eiendom skal det gjøres tilstrekkelige avsetninger til nødvendige nyanlegg før utdeling etter første punktum kan foretas. Som utdeling regnes enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer eieren til gode. Uttak av overskudd eller annen utdeling av midler fra kommunalhavnevirksomhet organisert som aksjeselskap, interkommunalt selskap eller kommunalt foretak kan bare besluttes av virksomhetens eierorgan etter forslag fra styret. Bestemmelsene i andre og tredje ledd gjelder ikke ved nedleggelse av hele kommunens havnevirksomhet. Omorganisering eller overdragelse av havn slik at den ikke lenger er å anse som kommunal havn etter loven her, skal meldes til departementet. Dersom det er nødvendig for ivaretakelse av lovens formål kan departementet bestemme at tredje og fjerde ledd likevel skal gjelde for havnen. | § 47. Havnekapitalen i kommunale havner Til havnekapitalen hører
Havnekapitalen skal holdes regnskapsmessig atskilt fra kommunens øvrige midler. For havnevirksomhet som ikke er omfattet av § 1-2 i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) eller av særlige regnskapsregler fastsatt i eller i medhold av lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) eller annen lovgivning, skal det utarbeides resultatregnskap og årsberetning etter reglene i regnskapsloven, med mindre det i forskrift fastsatt av departementet er gjort unntak fra dette kravet. Havnekapitalen kan benyttes til investering i foretak som nevnt i § 45 annet ledd. Eierandel ervervet ved slik investering, og avkastningen av denne, inngår i havnekapitalen. § 48. Forvaltning av havnekapitalen Havnekapitalen kan ikke nyttes til andre formål enn havnevirksomhet, herunder drift, vedlikehold, utbedring, utbygging og utvikling, samt utøvelse av offentlig myndighet etter bestemmelser i eller i medhold av loven her og tilrettelegging for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområder. Av årsresultatet kan det foretas avsetning til fremtidig utviklingstiltak og investeringer i havnevirksomhet. Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift fastsette hva havnekapitalen kan benyttes til. Departementet kan prøve lovligheten av en kommunes vedtak eller annen disposisjon over havnekapitalen. Dersom et vedtak eller annen disposisjon over havnekapitalen anses ulovlig, kan departementet iverksette forvaltningstiltak overfor kommunen. Departementet kan i særlige tilfeller og på nærmere vilkår gi tillatelse til at midler som hører til havnekapitalen, blir investert i prosjekter eller virksomhet med andre formål enn de som er nevnt i første ledd. Slik investering og avkastningen av denne inngår i havnekapitalen, med mindre departementet ved vedtak fastsetter noe annet. |
§ 49. Økonomiforvaltning i havner organisert som aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller interkommunalt selskap. Utdeling av selskapets midler Når havnekapitalen er investert i selskap som nevnt i § 45 annet ledd som er organisert som aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller interkommunalt selskap, kan utdeling av utbytte og annen anvendelse av selskapets midler ikke foretas før etter at det er foretatt nødvendig avsetning til vedlikehold, nyanlegg, fremtidig utviklingstiltak og investeringer i havnevirksomheten. Departementet kan innenfor de rammene som følger av lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven), lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) eller lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper i forskrift gi nærmere regler om hvordan utdeling og annen anvendelse av selskapets midler, herunder utbytte, skal foretas og hvordan midlene skal benyttes. I forskriften kan det gjøres unntak fra reglene i § 47 første og annet ledd og § 48 første ledd. Departementet kan gi pålegg om at midler som er utdelt fra selskapet i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av første ledd, skal tilbakeføres til selskapet. § 50. Fritak fra reglene om havnekapital Departementet kan etter søknad fra en kommune gjøre vedtak om at en havn helt eller delvis skal få fritak fra reglene om havnekapital i dette kapittelet. Ved avgjørelsen av om fritak skal gis, skal det legges vekt på transporthensyn og nærings- og miljømessige konsekvenser. Første punktum gjelder ikke for havner som er trafikknutepunkt med vesentlig betydning utenfor kommunen. Ved fritak etter første ledd skal det som hovedregel stilles vilkår om bruk av havnekapitalen til havnevirksomhet, om deltakelse i interkommunalt havnesamarbeid eller om bruk av havnekapitalen til andre formål som fremmer sjøtransport. Departementet kan i særlige tilfelle gi tillatelse til at hele eller deler av havnekapitalen brukes til allmennyttig formål. Departementet skal høre berørte organisasjoner og etater før det treffer vedtak om fritak. Kommunens søknad om fritak etter første ledd skal redegjøre for hvordan arealer, eiendommer og andre midler som inngår i havnekapitalen, tenkes disponert. | |
§ 46. Krav til utpekte havner Departementet utpeker havner som er særlig viktige for å utvikle effektiv og sikker sjøtransport av personer og gods. Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift fastsette nærmere krav til slike havner, herunder krav om organisering, samarbeid med andre havner og representasjon i havnens styrende organer. Ved vurderingen av om en havn skal utpekes etter første punktum, skal det legges vekt på omfanget av virksomheten i havnen og de havne- og transporttjenester som tilbys, herunder godsvolum, organisering og samarbeid med andre havner samt havnens samfunnsmessige betydning. Havner med statlige og private eiere kan også utpekes. Utpekte havner etter første ledd skal utarbeide en plan som ivaretar krav til arealtilgang og effektivitet som er nødvendig som operativt transportknutepunkt. Planen skal følge kravene til rullering som kommuneplan. | |
§ 51. Særlig om statlige havner Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift fastsette at moloer, kaier og andre havneinnretninger mv. som er bygget for eller finansiert med statlige midler, skal brukes til bestemte formål. Dersom kommunen tar i bruk statens moloer, kaier og andre havneinnretninger mv., kan departementet pålegge kommunen å overta ansvaret for drift og vedlikehold som følger av bruken. | |
Kapittel 4. Gebyr og avgifter | |
§ 30. Saksbehandlingsgebyr Departementet eller kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr for henholdsvis statens og kommunens behandling av søknad om tillatelse eller godkjennelse etter bestemmelser i eller i medhold av denne loven. Gebyret skal ikke overskride selvkost. Det kan ikke ilegges gebyr for behandling av klage over vedtak. | § 6. Gebyr for behandling av søknad om tillatelse mv. Departementet kan fastsette gebyr for behandling av søknad om tillatelse eller godkjennelse etter bestemmelser i eller i medhold av denne loven. |
§ 54. Gebyr for kontrolltiltak og tilsyn Departementet kan gi forskrifter om gebyr for kontrolltiltak og tilsyn som gjennomføres for å sikre at loven eller vedtak i medhold av loven blir fulgt. | |
§ 31. Sikkerhetsavgift Departementet kan i forskrift bestemme at det for fartøy eller grupper av fartøy skal betales avgift til staten for bruk av farvann som er overvåket av en sjøtrafikksentral. Det kan gis bestemmelser om rabattordninger for slike avgifter. | § 24. Sikkerhetsavgift (første ledd) Departementet kan i forskrift bestemme at det for fartøy eller bestemte grupper av fartøy skal betales avgift til staten for bruk av farled med trafikkovervåkning mv. (sikkerhetsavgift), herunder om rabattordninger for slike avgifter. |
§ 32. Losavgifter Lospliktige fartøy skal betale losavgifter. Departementet kan gi forskrift om:
| Losloven § 13. Avgifter Lospliktige fartøy skal betale losavgifter. Departementet kan gi forskrift om:
d) avgiftenes utforming |
§ 23. Kystavgift (første og andre ledd) Departementet kan gi forskrift om at det for fartøy skal betales avgift (kystavgift) til staten til dekning av statens utgifter til farledsutbedringer, drift og vedlikehold av fyr, merker og andre navigasjonshjelpemidler og istjeneste og om rabattordninger for slik avgift. Departementet kan gi forskrift som pålegger eiere eller brukere av fartøy å gi opplysninger, herunder å fremlegge skipsbøkene til bruk ved beregningen av kystavgift. | |
§ 25. Anløpsavgift Kommunen kan i forskrift bestemme at det for fartøy som anløper havn i kommunen, skal betales anløpsavgift til kommunen. Anløpsavgiften skal bare dekke kommunens kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i denne loven med forskrifter, samt kostnader til å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde, så langt slike kostnader ikke kan dekkes inn ved betaling for tjenester som ytes i havnen. I forskriften kan det også fastsettes rabattordninger. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om kommunens administrasjon av avgifter som nevnt i første ledd, herunder nærmere regler om hvilke kostnader slik avgift skal kunne dekke. Departementet kan i forskrift også oppstille andre rammer for det nærmere innholdet i forskrifter som gis i medhold av første ledd. Departementet kan i forskrift bestemme at eiere eller operatører av havner eller havneterminaler skal innkreve anløpsavgift på vegne av kommunen mot særskilt godtgjørelse. Bestemmelsene i § 23 tredje ledd gjelder tilsvarende for anløpsavgift etter første ledd. | |
Kapittel 5. Tilsyn og meldeplikter | Kapittel 8. Tilsyn mv. |
§ 33. Tilsyn Departementet fastsetter i forskrift hvem som er tilsynsmyndighet etter denne loven. Tilsynsmyndigheten kan føre tilsyn med at bestemmelsene i og i medhold av denne lov blir overholdt. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om organisering, gjennomføring og avgrensning av tilsynsoppgavene. Departementet kan føre tilsyn med kommunens plikter etter §§ 28 og 29. Tilsynet skal utføres i samsvar med kommuneloven kapittel 10A. | § 52. Tilsyn Departementet bestemmer hvem som er tilsynsmyndighet etter denne lov. Tilsynsmyndigheten skal føre tilsyn med at bestemmelsene i og i medhold av denne lov blir overholdt. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om organisering, gjennomføring og avgrensning av tilsynsoppgavene. Departementet fører tilsyn med kommunens plikter etter § 15 første ledd første punktum, § 40 tredje ledd, § 47 annet ledd, § 48 første ledd og § 51 annet ledd. Tilsynet skjer i henhold til lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) kapittel 10A. Losloven § 15. Tilsyn og vedtak Departementet bestemmer hvem som er tilsynsmyndighet etter denne loven. Tilsynsmyndigheten skal føre tilsyn med at bestemmelsene i og i medhold av denne loven blir overholdt. Departementet kan gi forskrift om organisering, gjennomføring og avgrensning av tilsynsoppgavene. Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikt til å gi meldinger og opplysninger som er nødvendige for å føre tilsyn med at bestemmelsene i og i medhold av denne loven blir overholdt. |
§ 34. Gjennomføring av tilsyn Tilsynsmyndigheten skal ha uhindret tilgang til havner, fartøy, tiltak og innretninger så langt det er nødvendig for gjennomføring av tilsynet. Tilsynsmyndigheten kan pålegge enhver som driver aktivitet som omfattes av denne loven å legge frem opplysninger, dokumenter eller annet materiale av betydning for tilsynet så langt det ikke brytermed lovbestemt taushetsplikt. Når særlige grunner taler for det, kan også andre pålegges å legge frem slikt materiale. Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføring av tilsynet og plikten til å medvirke til tilsynet. Departementet kan ved enkeltvedtak eller forskrift bestemme at egenrapportering kan tre i stedet for tilsyn. | § 53. Rett til opplysninger og gransking Myndigheten som utfører tilsyn i henhold til § 52, skal ha uhindret tilgang til havner, farvann og tiltak i farvannet, så langt det er nødvendig for gjennomføringen av tilsynet. Tilsynsmyndigheten kan pålegge enhver som driver aktivitet som omfattes av denne loven, å legge frem opplysninger, dokumenter eller annet materiale av betydning for tilsynet. Når særlige grunner tilsier det kan også andre enn personer som nevnt i første punktum, pålegges å legge frem for tilsynet slike opplysninger mv. som nevnt der. Plikten til å legge frem slike opplysninger mv. gjelder bare så langt lovbestemt taushetsplikt ikke er til hinder for at opplysningene legges frem for tilsynsmyndigheten. Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring av tilsynet og plikten til å medvirke, herunder om at egenrapportering kan tre i stedet for tilsyn. Losloven § 16. Adgang til fartøy og opplysningsplikt Tilsynsmyndigheten etter denne loven skal ha uhindret adgang til fartøy som er lospliktige etter § 6 i den utstrekning det er nødvendig for gjennomføringen av tilsynet. Fartøy, rederi og innehaver av farledsbevis skal, når tilsynsmyndigheten krever det, fremlegge dokumentasjon som er relevant for å føre tilsyn med at bestemmelsene om plikt til å bruke los eller benytte navigatør med farledsbevis blir overholdt. |
§ 35. Transportplanlegging og meldeplikt Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift gi pålegg om at redere, eiere og operatører av fartøy, eiere og operatører av havner og havne anlegg og andre brukere av havner skal gi nødvendige opplysninger for transportplanlegging. Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift gi pålegg om at redere, eiere og førere av fartøy, eiere og operatører av havner og havneanlegg og avsendere og mottakere av last skal gi melding til myndighetene eller til eiere eller operatører av havner eller havneanlegg om forhold av betydning for effektiv, sikker og miljøvennlig drift av havn og bruk av farvann. | § 5. Plikt til å gi opplysninger og føre statistikk Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift pålegge eiere eller brukere av fartøy, eiere eller operatører av havn eller havne terminal, private kaieiere samt brukere av havner å gi myndighetene de opplysningene som er nødvendige til bruk ved transportplanlegging eller trafikkovervåkning. Departementet kan pålegge eiere eller operatører av havn eller havneterminal å føre statistikk for samme formål. § 22. Plikt til å melde om anløp og avgang Departementet kan treffe enkeltvedtak eller gi forskrift om at sjøfarende og andre skal ha meldeplikt til statlig eller kommunal myndighet eller til eiere eller operatører av havner eller havneterminaler. Departementet kan i forskrift også fastsette begrensninger i adgangen til å anløpe havn ved manglende oppfyllelse av meldeplikt etter første punktum. |
Kapittel 6. Inndrivelse av krav | Kapittel 9. Inndrivelse av krav etter loven |
§ 36. Sikring av krav Fartøyets eier, reder og agent er solidarisk ansvarlig for betaling av avgifter etter denne loven. Det kan kreves at fartøyets eier, reder eller agent sørger for at det stilles økonomisk sikkerhet for betaling av slike avgifter, før tillatelsen eller tjenesten ytes. Ved krav om sikkerhetsstillelse kan forsinkelsesrenter inkluderes i kravet. Fartøy som det ikke er betalt forfalt avgift for, kan nektes de tillatelser eller tjenester somavgiften gjelder, med mindre det også stilles sikkerhet for betaling av den forfalte avgiften | § 23. Kystavgift (tredje ledd) Rederen og agenten svarer solidarisk for avgifter etter paragrafen her. Det kan kreves, bl.a. som vilkår i tillatelse til å benytte tjenester som avgiftene skal dekke, at rederen eller agenten skal stille økonomisk sikkerhet for betaling av slike avgifter. § 24. Sikkerhetsavgift (andre ledd) Bestemmelsene i § 23 tredje ledd gjelder tilsvarende for sikkerhetsavgift etter første ledd. Losloven § 14. Sikring og innkreving av avgifter (første og andre ledd) Reder og agent er solidarisk ansvarlige for avgifter etter loven her. Et fartøy som ikke har betalt forfalte avgifter, kan nektes losing med mindre det stilles sikkerhet for betaling av losavgifter. |
§ 37. Inndrivelse av gebyr og avgift Skyldig gebyr og avgift fastsatt i medhold av §§ 30, 31 og 32 er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav etter §§ 31 og 32 har panterett i skip og last. Sjølovens bestemmelser om sjøpant gjelder tilsvarende. Ved forsinket betaling av gebyr og avgift i medhold av §§ 30, 31 og 32 svares forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven. | § 55. Inndrivelse av gebyr og avgift Skyldig gebyr og avgift fastsatt i medhold av §§ 6, 23, 24, 25, 42 sjette ledd og 54 er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som staten eller en kommune har mot rederen etter henholdsvis §§ 23 og 24 eller §§ 25 og 42 sjette ledd i denne loven, har panterett i skipet etter reglene om sjøpanterett i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) Ved forsinket betaling av gebyr og avgift i medhold av §§ 6, 23, 24, 25, 42 sjette ledd og 54 svares forsinkelsesrente etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Losloven § 14. Sikring og innkreving av avgifter (tredje, fjerde, femte og sjette ledd) Ved forsinket betaling av avgifter svares forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven. Annet ledd gjelder tilsvarende. Skyldig avgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav på avgifter som nevnt i § 12 innkreves av Statens innkrevingssentral, med mindre departementet bestemmer noe annet. Departementet kan gi forskrift om:
|
Kapittel 7. Forvaltningstiltak og sanksjoner | Kapittel 10. Forvaltningstiltak Kapittel 11. Straffansvar |
§ 38. Pålegg om retting og stansing Myndigheten etter loven kan pålegge den ansvarlige å rette eller stanse forhold som er i strid med bestemmelser eller vedtak gitt i eller i medhold av loven. Ved utferdigelsen av pålegg skal myndigheten etter loven sette en frist for oppfyllelse og opplyse om at vedtaket kan bli fulgt opp med forelegg som kan få virkning som rettskraftig dom, med tvangsmulkt eller med endring og tilbakekall av tillatelse. Om nødvendig kan myndigheten etter loven kreve bistand fra politiet for gjennomføring av pålegg etter første ledd. | § 57. Pålegg om retting og stansing Myndigheten etter loven kan pålegge den ansvarlige å rette eller stanse forhold som er i strid med bestemmelser eller vedtak gitt i eller i medhold av loven. Ved utferdigelsen av pålegg skal myndigheten sette en frist for oppfyllelse og opplyse om at vedtaket vil kunne følges opp med forelegg som kan få virkning som rettskraftig dom, tvangsmulkt eller endring og tilbakekall av tillatelse. Om nødvendig kan myndigheten etter loven be om bistand fra politiet for gjennomføring av pålegg etter første ledd. Losloven § 19. Tvangsmidler Ved mistanke om overtredelse av § 6 kan tilsynsmyndigheten beordre fartøyet stanset og anvise oppankring eller anløp til bestemt sted for nærmere undersøkelser. |
§ 39. Forelegg om plikt til å etterkomme pålegg eller forbud Myndigheten etter loven kan utferdige forelegg mot den som innen fastsatt frist unnlater å etterkomme pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i denne loven. Forelegget skal gi opplysning om bestemmelsene i andre og tredje ledd og skal, om mulig, forkynnes for den det er rettet mot. Den som forelegget er rettet mot, kan reise søksmål mot det offentlige for å få forelegget prøvet. Blir søksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer. Forelegg kan ikke påklages. | § 58. Forelegg om plikt til å etterkomme pålegg eller forbud Myndigheten etter loven kan utferdige forelegg mot den som innen fastsatt frist unnlater å etterkomme pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i denne lov. Forelegget skal gi opplysning om bestemmelsene i annet og tredje ledd og skal, så langt mulig, forkynnes for den det er rettet mot. Den som forelegget er rettet mot, kan reise søksmål mot det offentlige for å få forelegget prøvet. Blir søksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer. Forelegg kan ikke påklages. |
§ 40. Tvangsfullbyrdelse Lar noen være å rette seg etter et pålegg i en rettskraftig dom eller i et forelegg med samme virkning, kan myndigheten etter loven sørge for at pålegget utføres for vedkommendes regning uten kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14. Kostnadene med å utføre pålegget bæres av den som dommen eller forelegget er rettet mot. Ved overhengende fare kan pålegg fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 uten dom eller forelegg. | § 59. Tvangsfullbyrdelse Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan vedkommende myndighet etter loven besørge at pålegget utføres for regning av den som dommen eller forelegget er rettet mot uten at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14. Ved overhengende fare kan pålegg fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 uten at dom eller forelegg kreves. |
§ 41. Tvangsmulkt Ved overtredelse av bestemmelse gitt i eller i medhold av denne loven kan myndigheten etter loven fatte vedtak om tvangsmulkt. Tvangsmulkten kan fastsettes når overtredelse av en bestemmelse er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe når fristen for retting er ute. Tvangsmulkt kan fastsettes på forhånd dersom særlige grunner tilsier det, og løper da fra en overtredelse tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forholdet varer, eller at den forfaller for hver overtredelse. Tvangsmulkt pålegges den som er ansvarlig for overtredelsen. Er overtredelsen skjedd som ledd i utførelse av arbeid eller oppdrag for et foretak, skal tvangsmulkten som hovedregel pålegges foretaket. Er tvangsmulkt pålagt et selskap som inngår i et konsern, kan påløpt tvangsmulkt også inndrives hos morselskap. Er flere ansvarlige etter vedtak om tvangsmulkt, hefter de solidarisk for betaling av tvangsmulkten. Myndigheten etter loven kan i særligetilfeller frafalle påløpt mulkt. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tvangsmulkt, blant annet om størrelse, varighet, fastsettelse og frafall. Forvaltningsloven kapittel X gjelder tilsvarende. | § 60. Tvangsmulkt For å sikre at bestemmelsene i denne loven eller vedtak i medhold av denne loven blir gjennomført, kan myndigheten etter loven treffe vedtak om tvangsmulkt som tilfaller vedkommende myndighet. Tvangsmulkten kan fastsettes når overtredelse av en bestemmelse er oppdaget. Tvangsmulkten begynner da å løpe dersom den ansvarlige oversitter den fristen for retting av forholdet som myndigheten etter loven har fastsatt. Tvangsmulkt kan fastsettes på forhånd dersom særlige grunner tilsier det, og løper da fra en eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forholdet varer, eller at den forfaller for hver overtredelse. Tvangsmulkt løper likevel ikke dersom etterlevelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige. Tvangsmulkt kan fastsettes som løpende mulkt eller engangsmulkt. Tvangsmulkt pålegges den ansvarlige for overtredelsen. Er overtredelsen skjedd på vegne av et selskap eller en annen sammenslutning, en stiftelse eller et offentlig organ, skal tvangsmulkten som hovedregel pålegges dette. Er tvangsmulkt pålagt et selskap som inngår i et konsern, kan påløpt tvangsmulkt også inndrives hos morselskap. Er flere ansvarlige etter vedtak om tvangsmulkt, hefter de solidarisk for betaling av tvangsmulkten. Pålegg om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan frafalle påløpt mulkt. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tvangsmulkt, herunder om tvangsmulktens størrelse og varighet, fastsettelse av tvangsmulkt og frafall av påløpt tvangsmulkt. |
§ 42. Endring og tilbakekall av tillatelse mv. Myndigheten etter loven kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelse gitt i eller i medhold av loven, eller sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake dersom
Endring og tilbakekall av tillatelse etter første ledd kan gjøres tidsbegrenset. Tidsbegrenset endring og tilbakekall kan gjøres betinget av at bestemte forhold utbedres eller endres. Ved avgjørelser etter paragrafen her skal det tas hensyn til det økonomiske tapet og de ulempene som det må påregnes at en endring eller et tilbakekall vil påføre innehaveren av tillatelsen, og de fordelene og ulempene som endringen eller tilbakekallet for øvrig vil medføre. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om endring og tilbakekall av tillatelser og godkjennelser. | § 61. Endring og tilbakekall av tillatelse mv. Myndigheten etter loven kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelse etter loven her eller etter forskrift i medhold av loven, eller sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake dersom
Endring og tilbakekall av tillatelse etter første ledd kan gjøres tidsbegrenset. Tidsbegrenset endring og tilbakekall kan gjøres betinget av at bestemte forhold utbedres eller endres. Ved avgjørelser etter paragrafen her skal det tas hensyn til det økonomiske tapet og de ulempene som det må påregnes at en endring eller et tilbakekall vil påføre innehaveren av tillatelsen, og de fordelene og ulempene som endringen eller tilbakekallet for øvrig vil medføre. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om endring og tilbakekall av tillatelser og godkjennelser. |
§ 43. Tap av retten til farledsbevis Innehaveren av farledsbevis eller kadettfarledsbevis kan tape retten til farledsbeviset dersom vedkommende
Tilsynsmyndigheten kan fatte vedtak om rettighetstap for inntil to år. Rettighetstapet kan gjøres betinget eller innebære begrensninger i farledsbeviset. Rettighetstap ut over to år avgjøres ved dom. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om tap av retten til farledsbevis eller kadettfarledsbevis. | Losloven § 17. Tap av retten til farledsbevis Innehaveren av farledsbevis eller kadettfarledsbevis kan tape retten til farledsbeviset dersom
Tilsynsmyndigheten kan fatte vedtak om rettighetstap for inntil to år. Rettighetstapet kan gjøres betinget eller innebære begrensninger i farledsbeviset. Rettighetstap ut over to år avgjøres ved dom. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om tap av retten til farledsbevis eller kadettfarledsbevis. |
§ 44. Adgang til å nekte et fartøy losing Departementet kan treffe enkeltvedtak om ikke å tilvise los eller å avbryte en pågående losing, dersom seilasen
Departementet skal umiddelbart underrette fartøyet om hvorfor det nektes losing etter første ledd. Departementet kan gi forskrift om i hvilke tilfeller det kan fattes vedtak etter første ledd, og hvordan slike saker skal behandles. | Losloven § 9. Adgang til å nekte et fartøy losing Departementet kan treffe vedtak om ikke å tilvise los eller å avbryte en pågående losing, dersom seilasen
Departementet skal i slike tilfeller umiddelbart underrette fartøyet om årsakene til at fartøyet nektes losing etter første ledd. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om i hvilke tilfeller det kan treffes vedtak om ikke å tilvise fartøy los eller å avbryte en pågående losing, og hvordan slike saker skal behandles. |
§ 45. Overtredelsesgebyr Departementet kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer
I forskrifter som fastsettes i medhold av denne loven, kan departementet bestemme at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forskriften, kan ilegges overtredelsesgebyr. Selv om ingen enkeltperson har utvist skyld, kan et foretak ilegges overtredelsesgebyr hvis det har overtrådt handlingsnormene i første eller andre ledd. Overtredelsesgebyr utmåles i det enkelte tilfellet, innenfor en øvre ramme som fastsettes av departementet i forskrift. For øvrig gjelder forvaltningsloven §§ 44 og 46. | Losloven § 18. Overtredelsesgebyr Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 6, 7, 8, 11, 12, 16 eller 19. Når en overtredelse som kan medføre overtredelsesgebyr er begått av noen som har handlet på vegne av et rederi, kan overtredelsesgebyr ilegges rederiet selv om overtredelsesgebyr ikke kan ilegges noen enkeltperson. Ved avgjørelsen av om et rederi skal ilegges overtredelsesgebyr og ved utmåling av gebyret, skal det særlig legges vekt på
Betalingsfristen for ilagt gebyr er fire uker fra vedtakstidspunktet. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. |
§ 46. Straff Den som bryter handlingsnormene i § 45 første ledd slik at det inntrer eller oppstår fare for betydelig skade på liv eller helse, kan straffes med bot eller med fengsel opptil to år. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av loven når det i forskrift er fastsatt at overtredelse av den aktuelle bestemmelse er straffbar. Den som grovt uaktsomt overtrer gjerningsbeskrivelsen i første ledd kan straffes med bot eller med fengsel i opptil ett år. | § 62. Straffansvar Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler, straffes den som forsettlig eller uaktsomt
Ved vurderingen av om en overtredelse er vesentlig etter første ledd skal det særlig legges vekt på omfanget og virkningene av overtredelsen og graden av utvist skyld. Har en overtredelse som nevnt i første ledd ført til at det er inntrådt eller voldt fare for betydelig skade på liv eller helse, kan fengsel inntil 2 år anvendes. Forsøk på overtredelse er bare straffbar når overtredelsen, dersom overtredelsen hadde blitt gjennomført, ville medført omstendigheter som nevnt i tredje ledd. Når det over er bestemt at overtredelse av forskrifter gitt i medhold av loven kan straffes, gjelder dette bare når det i forskriften er fastsatt at slik overtredelse av den aktuelle bestemmelse er straffbar. Losloven § 20. Straffansvar Den som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer §§ 6, 7, 8, 11 eller 12, eller forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene når det i forskriften er fastsatt at slik overtredelse av den aktuelle bestemmelse er straffbar, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år. Ved vurderingen av om en overtredelse er vesentlig skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist skyld. |
Kapittel 8. Ikraftsetting og overgangsregler | Kapittel 12. Ikrafttredelse og endringer i andre lover |
§ 47. Ikraftsetting Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid. Fra den tid loven trer i kraft oppheves lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann og lov 15. august 2014 nr. 61 om losordningen. Kongen kan oppheve de enkelte bestemmelser til forskjellig tid. | § 63. Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at forskjellige bestemmelser skal tre i kraft til forskjellig tid. Bestemmelser som er satt i kraft i henhold til første punktum, gjelder foran bestemmelsene i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. Lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. oppheves fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at forskjellige bestemmelser skal oppheves til forskjellig tid. Losloven § 21. Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.Lov 16. juni 1989 nr. 59 om lostjenesten m.v. oppheves fra den tid Kongen bestemmer. |
§ 48. Overgangsbestemmelser Forskrifter og enkeltvedtak gitt i medhold av lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann og lov 15. august 2014 nr. 61 om losordningen gjelder også etter at loven her har trådt i kraft. Kommunale havner som ved opphevelsen av lov 17. april 2009 nr. 19 ikke har havnekapital etter lovens § 47, er ikke omfattet av denne lovs § 29 før Kongen bestemmer og tidligst fem år etter ikrafttredelsen. Kongen kan gi forskrift om overgangsbestemmelser. | § 64. Overgangsregler Forskrifter fastsatt i medhold av lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. gjelder også etter at loven her har trådt i kraft. Losloven § 22. Overgangsbestemmelser Forskrifter og enkeltvedtak gitt i medhold av lov 16. juni 1989 nr. 59 og lov 9. april 1948 nr. 2 gjelder også etter at loven her har trådt i kraft. Kongen kan gi forskrift om overgangsbestemmelser. |
§ 49. Endringer i andre lover Fra samme tid som loven settes i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: 1. Lov 13. juni 1997 nr. 42 om kystvakten § 12 første ledd bokstav e skal lyde e. lov … om havner og farvann § 12 første ledd bokstav h oppheves 2. Lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur § 6 første ledd bokstav d tredje strekpunkt skal lyde lov … om havner og farvann, og 3. Lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy § 7 andre ledd bokstav b oppheves. | § 65. Endringer i andre lover Fra den tid loven her trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: - - - |