1 Statistikk over lønns- og arbeidsvilkår

1.1 Innledning

For å undersøke nærmere lønns- og arbeidsvilkår i de ulike næringene har utvalget bestilt statistikk fra SSB og Statens arbeidsmiljøinstitutt som presenteres i dette vedlegget.

Dette vedlegget er delt opp i velferdstjenesteområdene; spesialisthelsetjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenester, barnevern, barnehager, undervisning, arbeidsmarkedstiltak og asylmottak. Statistikken er delvis framstilt i figurer for at det skal være lettere å lese.

Innenfor hvert hoved-velferdstjenesteområde er områdene delt opp i mindre grupper. For eksempel er undervisning delt opp i undergruppene grunnskoleundervisning, videregående skoleundervisning, fagskole og to samlegrupper, henholdsvis annen undervisning 1 og annen undervisning 2. Det er under hvert delkapittel beskrevet hvilke næringer (basert på SSBs NACE-koder) som hører til i hver undergruppe.

For hvert velferdstjenesteområde presenteres antall arbeidsforhold, alderssammensetning, utdanning, lønn, andel med fastlønte, stillingsprosent og sykefravær for hhv. offentlige, ideelle og kommersielle virksomheter. I tillegg presenteres også arbeidshelse- og arbeidsmiljøindikatorer for de fleste av velferdstjenesteområdene, men her er det kun skilt mellom offentlig og privat sektor. Se nærmere beskrivelse av disse indikatorene i boks 1.1.

Vi gjør videre oppmerksom på at statistikken som presenteres her ikke omfatter selvstendig næringsdrivende. Dette fordi SSB per i dag ikke har god nok statistikk for selvstendig næringsdrivende for såpass detaljerte næringer som utvalget ønsker. Se allikevel i kapittel 18 hvor data for antall selvstendige næringsdrivende uten fast forretningssted er presentert.

Det er heller ikke skilt ut i statistikken de virksomheter som ikke mottar offentlig finansiering. For eksempel innenfor spesialisthelsetjenesten er det flere store aktører som ikke mottar noe offentlig støtte.1

1.2 Spesialisthelsetjenesten

Det gjøres oppmerksom på at inndelingen i helsetjenestegrupper i dette kapitlet, som tar utgangspunkt i SSBs bruk av NACE-koder, ikke nødvendigvis er sammenfallende med grupperingene som er brukt for å beskrive kjøp fra private i spesialisthelsetjenesten i kapittel 19 og 20. Som nevnt i innledningen, inkluderer statistikken som presenteres for spesialisthelsetjenesten i dette kapitlet også private aktører som ikke mottar finansiering fra det offentlige.

Det vises også til boks 1.1 for nærmere beskrivelse av de ulike statistikkindikatorene.

Grupper innenfor spesialisthelsetjenesten

Sykehus omfatter sykehustjenester innen alminnelige somatiske sykehus, somatiske spesialsykehus (bl.a. behandling av sykdommer som kreft, lungesykdom og revmatisme) og andre somatiske spesialinstitusjoner.2

Sykehusinstitusjoner omfatter alle døgninstitusjoner innen psykisk helsevern både for barn og voksne, rusmiddelinstitusjoner (avgiftning, avrusing og abstinensbehandling og langtidsbehandling av rusmiddelbrukere) og rehabilitering- og opptreningsinstitusjoner.3

Legetjenester omfatter legetjenester som drives innenfor somatiske poliklinikker og plastisk kirurgi samt spesialiserte legetjenester utenom allmennmedisinske praksiser.4

Psykisk helsevern og rusklinikker omfatter poliklinikker innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne samt rusmiddelpoliklinikker.5

I tillegg er det egne grupper for Medisinske laboratorietjenester6og Ambulansetjenester.7

1.2.1 Antall arbeidsforhold i spesialisthelsetjenesten

Antall arbeidsforhold (tilnærmet likt antall ansatte) er størst innen sykehus (samlet ca. 90 000 arbeidsforhold). Sykehusinstitusjoner er den nest største gruppen på rundt 35 000 arbeidsforhold.

Innenfor sykehus er nesten 95 prosent offentlige ansatte, ideelle utgjør 5 prosent, mens det er svært få kommersielle. Innenfor sykehusinstitusjonene er 73 prosent offentlig ansatte, 17 prosent ideelle og 10 prosent er kommersielle. Legetjenester er dominert av kommersielle, hvorav 93 prosent av de ansatte jobber i en kommersiell virksomhet.

For psykisk helsevern og rusklinikker er litt over 90 prosent offentlige, mens 9 prosent er ideelle. For medisinske laboratorietjenester er nesten 90 prosent offentlige, mens 11 prosent er kommersielle. For ambulansetjenester er andelen offentlige ansatte litt over 90 prosent, mens 9 prosent er kommersielle.

Oppsummert er omfanget av kommersielle målt i antall arbeidsforhold størst i legetjenester (93 %), etterfulgt av medisinske laboratorietjenester (11 %), og minst i sykehus (1 %). Omfanget av ideelle målt i antall arbeidsforhold er størst i sykehusinstitusjoner og sykehus, og er null eller liten (under 2 %) i de andre sektorene.

Kilde: SSB

1.2.2 Alderssammensetning i spesialisthelsetjenesten

I figur 1.2 vises alderssammensetningen innenfor de ulike gruppene i spesialisthelsetjenesten. For noen av aldersgruppene presenteres ikke noe tall siden det er for få ansatte til å være representative. Figuren viser at aldersfordelingen innenfor hver gruppe (hhv. offentlig, ideell og kommersiell) stort sett er lik og at nesten halvparten eller fler er 45 år eller eldre.

Kilde: SSB

1.2.3 Utdanningsnivå i spesialisthelsetjenesten

I figur 1.3 nedenfor vises fordelingen av antall arbeidsforhold etter utdanningsnivå innenfor de ulike gruppene innen spesialisthelsetjenesten.

Med unntak av ambulansetjenester har alle undergruppene i figuren overvekt av ansatte med høyere utdanning (bachelor eller høyere). Psykisk helsevern og rusklinikker og laboratorietjenester er de gruppene med størst andel ansatte med høyere utdanning.

Innenfor de enkelte undergruppene er det ideelle sykehus som har flest ansatte med enten bachelor eller over. For sykehusinstitusjoner er de offentlige som har flest ansatte med høyere utdanning med litt over 70 prosent. Her skiller de kommersielle seg ut med at kun litt under 60 prosent av de ansatte har høyere utdanning.

Oppsummert viser tallene at kun i ambulansetjenester er andel ansatte med høyere utdanning høyere blant kommersielle sammenlignet med offentlige og ideelle. I alle de andre tjenestenæringene er andel med høyere utdanning lavest blant kommersielle. Kun i sykehus har ideelle betydelig høyere andel med høyere utdanning enn offentlige virksomheter. Ellers er det de offentlige som skiller seg ut med høyest andel ansatte med høyere utdanning i alle sektorer.

Kilde: SSB

1.2.4 Lønn i spesialisthelsetjenesten

Nedenfor i figur 1.4 vises lønn per årsverk totalt og per utdanningsnivå for de ulike undergruppene innen spesialisthelsetjenesten. Lønnen varierer avhengig av hvilken undergruppe man ser på, og også etter utdanningsnivå. Lønnen er gjennomgående høyere dess høyere utdanningsnivå de ansatte har.

Innenfor gruppen sykehus ligger de ansattes lønn i ideelle virksomheter så vidt over de ansattes lønn i offentlige virksomheter både i gjennomsnitt og etter utdanningsnivå.8 For sykehusinstitusjoner er det innenfor de ulike utdanningsnivåene stort sett de offentlige som har høyest lønn og de kommersielle som har lavest. Innenfor psykisk helsevern og rusklinikker har de ideelle virksomhetene gjennomgående høyest lønn, mens for medisinske laboratorietjenester er det de kommersielle som har høyest lønn.

¹ Månedslønn*12

Kilde: SSB

1.2.5 Andel fastlønte i spesialisthelsetjenesten

Andel med fastlønte (her oppgitt som andel arbeidsforhold som er fastlønte) varierer noe innenfor de ulike gruppene i spesialisthelsetjenesten jf. figur 1.5. Størst andel fastlønte har vi innen medisinske laboratorietjenester. Gjennomgående er det lavest andel innenfor sykehusinstitusjoner med henholdsvis 79 prosent for offentlige virksomheter, 78 prosent for ideelle og 75 prosent for kommersielle.

Sammenligner vi sektorene har kommersielle virksomheter lavest andel fastlønte innenfor sykehus, sykehusinstitusjoner og legetjenester, mens de har høyest andel innen gruppen psykisk helsevern og rusklinikker og ambulansetjenester. De ideelle har noe lavere andel fastlønte enn det offentlige i alle sektorer utenom medisinske laboratorietjenester, og noe høyere andel enn kommersielle i alle sektorer utenom psykisk helsevern.

Kilde: SSB

1.2.6 Stillingsprosent i spesialisthelsetjenesten

Figur 1.6 viser fordelingen av ulike stillingsprosenter innenfor spesialisthelsetjenesten per arbeidsforhold. Av figuren ser vi at generelt er andelen arbeidsforhold med heltidsstillinger (100 prosent stilling) lavest innen gruppen sykehusinstitusjoner.

Både innen sykehus, sykehusinstitusjoner, legetjenester og medisinske laboratorietjenester har de offentlige virksomhetene størst andel med heltidsstillinger. De ideelle har nest størst andel og de kommersielle har lavest. Gjennomgående har kommersielle virksomheter lavest andel med heltid med unntak av psykisk helsevern og ambulansetjenester.

Kilde: SSB

1.2.7 Sykefravær innen spesialisthelsetjenesten

Sykefraværet (legemeldt) innenfor spesialisthelsetjenesten varierer fra litt over 4 prosent til nesten 9 prosent jf. figur 1.7.

Høyest sykefravær har kommersielle virksomheter innen sykehus (8,9 prosent). Med unntak av gruppen sykehus har offentlige virksomheter høyest gjennomsnittlig sykefravær innenfor alle de undergruppene i spesialisthelsetjenesten som er nevnt i figuren nedenfor.

Kilde: SSB

1.2.8 Arbeidsmiljø- og arbeidshelseindikatorer innen sykehustjenester/ lege- og tannklinikker

Nedenfor i tabell 1.1 vises indikatorer over arbeidsmiljø og helse og arbeidsskader for næringen sykehustjenester/lege- og tannklinikker og sammenlignet med alle sysselsatte i Norge.

Når det gjelder arbeidsmiljø rapporterer sysselsatte om høyere forekomst av høye emosjonelle krav, høye krav og lav selvbestemmelse, ubalanse mellom innsats og belønningen og nattarbeid i denne sektoren sammenlignet med alle yrkesaktive i Norge. De opplever også oftere vold og trusler og uønsket seksuell oppmerksomhet. Innad i næringen er forekomsten av arbeidsmiljøindikatorene høyere blant sysselsatte i offentlig enn privat sektor, blant annet er det stor forskjell på hvor mange som arbeider natt og som opplever rollekonflikter, manglende lederstøtte, vold/trusler og uønsket seksuell oppmerksomhet. I privat sektor er det færre som opplever manglende lederstøtte og rollekonflikter sammenlignet med offentlig sektor innad i næringen og sammenlignet med alle sysselsatte.

Når det gjelder indikatorene for helse og arbeidsskader, rapporterer sysselsatte i næringen oftere enn alle sysselsatte at de er psykisk utmattet etter endt arbeid, men det ingen forskjell eller en lavere forekomst av psykiske plager. For privat sektor er forekomsten av arbeidsrelaterte psykiske plager og arbeidsrelaterte ryggplager noe lavere sammenlignet med offentlig sektor innad i næringen og alle sysselsatte.9

1.3 Kommunale helse- og omsorgstjenester

Grupper innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester

SSB følger ikke den samme inndelingen i grupper av tjenester som helse- og omsorgstjenesteloven av 2011. Fremstillingen nedenfor følger inndelingen SSB bruker. Grupperingen i dette kapitlet skiller seg også fra inndelingen brukt andre steder i denne utredningen.

Det vises også til boks 1.1 for nærmere beskrivelse av de ulike statistikkindikatorene.

Hjemmesykepleie omfatter helse- og pleietjenester gitt over lengre tid til hjemmeboende i eget hjem, omsorgsbolig eller bofellesskap. 10

Andre primære helsetjenester omfatter annen forebyggende helsetjeneste (miljørettet helsevern, opplysningstjeneste, bedriftshelsetjeneste, helse- miljø og sikkerhetstjeneste, psykisk helsearbeid), klinisk psykologtjeneste og andre helsetjenester (selvstendige sykepleiere, kiropraktorer, homøopater, jordmødre, akupunktører, fotterapeuter, psykoterapeuter, ergoterapeuter, aromaterapeuter, soneterapeuter, elektroterapeuter, magnetterapeuter, gestaltterapeuter, naturterapeuter, kinesiologer, optikere og logopeder mv.)11 Flere av yrkesgruppene som er nevnt betegnes som alternativ behandling og er ikke en del av helse- og omsorgstjenesten.12

Pleie og omsorgstjenester i institusjon omfatter somatiske sykehjem og somatiske spesialsykehjem.13

Institusjoner og bofellesskap innen psykiatri og rus omfatter omsorgsinstitusjoner for rusmiddelbrukere og bofellesskap for psykisk utviklingshemmede.14

Institusjoner for eldre og funksjonshemmede o.a. omfatter heldøgns omsorgsinstitusjoner med fast tilknyttet personell hele eller deler av døgnet for eldre og funksjonshemmede. Avlastningsboliger/institusjoner for funksjonshemmede på korttidsopphold og barneboliger med barn/ungdom som er pleietrengende.15

Omsorgsinstitusjoner ellers omfatter omsorgsinstitusjoner som ikke inngår i de andre kategoriene.16

Sosiale tjenester til eldre og funksjonshemmede uten botilbud omfatter hjemmehjelp, dagsentra/aktivitetssentra for eldre og funksjonshemmede (omfatter ofte personer med psykiske lidelser, psykisk/fysisk bevegelseshemmede eller demente) og eldresentre.17

Andre sosiale tjenester omfatter sosialtjenester for rusmiddelbrukere uten botilbud, utekontakt for barn og ungdom samt andre sosialtjenester uten botilbud.18

1.3.1 Antall arbeidsforhold innen kommunale helse- og omsorgstjenester

Antall arbeidsforhold innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester er samlet litt over 280 000 og utgjør den største gruppen av ansatte i alle velferdstjenesteområdene. Av figur 1.8 ser vi at det er flest som jobber innenfor gruppene pleie- og omsorgstjenester i institusjon, institusjoner for eldre og funksjonshemmede og sosialtjenester til eldre og funksjonshemmede uten botilbud.

Med unntak av gruppene andre primære helsetjenester og andre sosiale tjenester, er offentlig ansatte i stort flertall. For eksempel innenfor hjemmesykepleie er 98 prosent offentlig ansatte, i institusjoner og bofellesskap innen psykiatri og rus, 95 prosent og institusjoner for eldre og funksjonshemmede 92 prosent.

Kilde: SSB

1.3.2 Alderssammensetning i kommunale helse- og omsorgstjenester

I figur 1.9 vises alderssammensetningen innenfor de ulike gruppene i kommunale helse- og omsorgstjenester. Figuren viser at i private virksomheter er det gjennomgående noe yngre ansatte (under 45 år) og tilsvarende noe færre ansatte over 45 år.

Når det gjelder aldersgruppen 15–29 år, peker ideelle og kommersielle virksomheter innen gruppen «sosiale tjenester til eldre og funksjonshemmede uten botilbud» seg ut med at de har nærmere 40 prosent av de ansatte i denne aldersgruppen. Dette gjelder også for kommersielle virksomheter innenfor andre sosiale tjenester hvor også nærmere 40 prosent av de ansatte er under 30 år.

Kilde: SSB

1.3.3 Utdanningsnivå innen kommunale helse- og omsorgstjenester

Nedenfor i figur 1.10 vises fordelingen av antall arbeidsforhold etter utdanningsnivå for de ulike gruppene innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester.

Andelen med høyere/lavere utdanning vil variere avhengig av hva slags type tjeneste det er. For eksempel for gruppene pleie og omsorgstjenester i institusjon, institusjoner for eldre, funksjonshemmede o.a. og sosialtjenester for eldre og funksjonshemmede uten botilbud har rundt 60 prosent av de ansatte videregående skole eller grunnskole som høyeste utdanning, mens det for de andre gruppene er motsatt hvor flertallet av de ansatte har enten bachelor eller høyere.

Ideelle virksomheter innen hjemmesykepleie skiller seg ut med å ha en mye større andel ansatte med høyere utdanning (bachelor eller mer) enn kommersielle og offentlige virksomheter.

Offentlige virksomheter har med unntak av gruppene sosialtjenester for eldre og funksjonshemmede uten botilbud, omsorgsinstitusjoner ellers og andre sosiale tjenester, størst andel med ansatte på videregåendeskole-nivå eller lavere, jf. figur 1.10.

Kilde: SSB

1.3.4 Lønn i kommunale helse- og omsorgstjenester

Nedenfor i figur 1.11 vises lønn per årsverk og per utdanningsnivå for de ulike tjenestene innen kommunale helse- og omsorgstjenester.

Lønnen varierer avhengig av hvilke gruppe man ser på og også etter utdanningsnivå. Stort sett er lønnen høyere dess høyere utdanningsnivå de ansatte har.

Offentlige ansatte har stort sett høyest lønn innen gruppene hjemmesykepleie, pleie- og omsorgstjenester i institusjon, institusjoner for eldre og funksjonshemmede o.a., omsorgsinstitusjoner ellers og sosialtjenester til eldre og funksjonshemmede uten botilbud.

Ideelle virksomheter skiller seg ut med å ha gjennomgående noe høyere lønninger innen gruppen andre sosiale tjenester.

¹ Månedslønn*12

Kilde: SSB

1.3.5 Andel fastlønte i kommunale helse- og omsorgstjenester

Andel fastlønte (her oppgitt som andel arbeidsforhold som er fastlønte) varierer noe innenfor ulike grupper i kommunale helse- og omsorgstjenester jf. figur 1.12.

Generelt ligger andelen med fastlønte gjennomgående for alle tre sektorer lavest innen pleie og omsorgstjenester i institusjon. Her varierer andelen fastlønte med rundt 60 prosent.

Ideelle virksomheter skiller seg ut med å ha svært lav andel fastlønte innenfor gruppen sosialtjenester til eldre og funksjonshemmede uten botilbud (10 prosent). Også kommersielle virksomheter har forholdsvis lav andel fastlønte i denne gruppen.

Kommersielle virksomheter har også lav andel fastlønte innen gruppen andre sosiale tjenester (17 prosent).

Kilde: SSB

1.3.6 Stillingsprosent i kommunale helse- og omsorgstjenester

Figur 1.13 viser fordelingen av ulike stillingsprosenter innen de ulike gruppene i kommunale helse- og omsorgstjenester per arbeidsforhold. Av figuren ser vi at generelt for alle tre sektorer er andelen heltidsstillinger aller lavest innen gruppen pleie og omsorgstjenester i institusjon (sykehjem). Her er under 25 prosent heltidsstillinger.

Det er varierende innenfor hver enkelt gruppe hvilken sektor som har høyest andel med heltidsstillinger. Offentlig sektor har kun høyest andel heltidsstillinger i gruppen sosialtjenester for eldre og funksjonshemmede uten botilbud (tilbud i hjemmet). Kommersielle virksomheter har høyest andel med heltid innen andre primære helsetjenester, og institusjoner og bofellesskap innen psykiatri og rus.

Kilde: SSB

1.3.7 Sykefravær innen kommunale helse- og omsorgstjenester

Sykefraværet innen primærhelse og omsorg varierer fra litt over 5,5 prosent til rundt 9 prosent jf. figur 1.14. Generelt er det gruppen omsorgsinstitusjoner ellers som har gjennomgående høyest sykefravær (8,5–8,8 prosent).

Innenfor de fleste gruppene er det høyest sykefravær innen offentlig virksomhet. Et unntak er gruppen institusjoner og bofellesskap innen psykiatri og rus hvor de kommersielle virksomhetene har høyest sykefravær (9 prosent).

Kommersielle virksomheter har lavest sykefravær innen gruppene andre primære helsetjenester og hjemmesykepleie. De ideelle virksomhetene har lavest sykefravær innen andre sosiale tjenester, institusjoner for eldre og funksjonshemmede o.a. samt institusjoner og bofellesskap innen psykiatri og rus.

Kilde: SSB

1.3.8 Arbeidsmiljø- og arbeidshelseindikatorer innen sykehjem, pleie- og omsorgsinstitusjoner og hjemmetjeneste

Nedenfor i tabell 1.2 vises indikatorer over arbeidsmiljø og helse og arbeidsskader for næringen «sykehjem, pleie- og omsorgsinstitusjoner og hjemmetjenesten» og sammenlignet med alle sysselsatte i Norge.

Når det gjelder indikatorene for arbeidsmiljø, rapporterer sysselsatte innen denne næringen at de oftere enn alle sysselsatte i Norge opplever høye emosjonelle krav, høye krav og lav selvbestemmelse, ubalanse mellom innsats og belønning og rollekonflikter. De jobber oftere natt og opplever oftere vold og trusler og uønsket seksuell oppmerksomhet.

Innad i næringen er forekomsten av enkelte av arbeidsmiljøindikatorene høyere blant sysselsatte i offentlig enn privat sektor. Dette gjelder i hovedsak manglende lederstøtte, uønsket seksuell oppmerksomhet og vold og trusler. Til gjengjeld er forekomsten av nattarbeid høyere i privat sektor enn i offentlig sektor. I privat sektor er det en lav forekomst av manglende lederstøtte sammenlignet med i offentlig sektor innad i næringen og sammenlignet med alle sysselsatte.

Når det gjelder indikatorene for helse og arbeidsskader rapporterer sysselsatte innen næringen oftere om psykisk utmattelse etter endt arbeidsdag, psykiske plager generelt sett, og rapporterer høyere forekomst av arbeidsrelaterte nakke/skuldersmerter, ryggplager og søvnvansker sammenliknet med alle yrkesaktive. Forekomsten av arbeidsrelaterte nakke-/skulder- og ryggsmerter og søvnvansker er noe lavere i privat sektor sammenlignet med offentlig sektor.

1.4 Barnevern

For nærmere beskrivelse av de ulike statistikkindikatorene, se boks 1.1.

Grupper innenfor barnevern

Barnevern omfatter offentlige barnevernstjenester og private som tilbyr samme type barnevernstjenester, omfatter også fosterhjem og forsterkede fosterhjem.19

Institusjoner innen barne- og ungdomsvern omfatter alle døgninstitusjoner innen barne- og ungdomsvern (også medleverordninger). Gruppen omfatter for eksempel aktiviteter som utøves hele døgnet med henblikk på å yte sosial bistand til barn og spesielle kategorier av personer med begrenset evne til å klare seg selv, men uten at legebehandling og opptrening er vesentlige elementer. Omfatter også barnehjem for foreldreløse, vanlige barnehjem, hjem for midlertidig hjemløse og mødrehjem.20 Innen offentlige virksomheter er flesteparten av de ansatte i statlige institusjoner.

Familieverntjenester omfatter familieverntjenester21 Innenfor offentlige virksomheter er det flest ansatte innen de statlige virksomhetene.

1.4.1 Antall arbeidsforhold i barnevern

Antall arbeidsforhold innenfor gruppen barnevern er samlet på noe over 23 000 jf. figur 1.15. hvorav gruppen barnevern er den største på rundt 15 000 arbeidsforhold.

Nesten 90 prosent av arbeidsforholdene innenfor barnevern er offentlige ansatte (kommunale og statlige) hvorav det er flest ansatte innen kommunal forvaltning.

Når det gjelder gruppen institusjoner innen barne- og ungdomsvern er ca. halvparten av arbeidsforholdene offentlige, mens det er noen flere kommersielle enn ideelle jf. figur 1.15.

For gruppen familieverntjenester, er også omtrent halvparten offentlige ansatte mens litt under 35 prosent er ideelle.

Kilde: SSB

1.4.2 Alderssammensetning i barnevern

I figur 1.16 vises alderssammensetningen innenfor de ulike gruppene i barnevernet.

For alle tre gruppene skiller kommersielle seg ut med at de har en større andel unge (under 30 år). De kommersielle har også en lavere andel med ansatte over 44 år.

For gruppen barnevern har ideelle virksomheter den største andelen av arbeidstakere over 44 år, mens offentlige virksomheter har størst andel arbeidstakere over 44 år innen gruppene familievern og institusjoner innen barne- og ungdomsvern.

Kilde: SSB

1.4.3 Utdanningsnivå i barnevern

Nedenfor i figur 1.17 vises fordelingen av antall arbeidsforhold etter utdanningsnivå for de ulike gruppene innen barnevern. Størst andel med høyere utdanning (bachelor eller høyere) finner vi innen gruppen familievern.

Innen gruppen barnevern, har ideelle og kommersielle virksomheter litt over 40 prosent ansatte med videregående eller grunnskole som høyeste utdanning, mens det offentlige har rundt 20 prosent.

For gruppen institusjoner innen barne- og ungdomsvern er andelen ansatte med høyere utdanning omtrent lik for offentlige og ideelle virksomheter, mens den er lavere innen kommersielle virksomheter (litt under 60 prosent).

Kilde: SSB

1.4.4 Lønn i barnevern

Nedenfor i figur 1.18 vises lønn per årsverk og per utdanningsnivå for de ulike gruppene innen barnevern. Lønnen varierer mellom 400 000 og 600 000 kroner og er høyere dess høyere utdanningsnivå.

Innen barnevern har kommersielle litt høyere lønn per utdanningsnivå enn offentlige ansatte. Siden det er flere unge, og flere med kort utdanning i de kommersielle virksomhetene jf. figur 1.16 og figur 1.17 er allikevel det gjennomsnittlige lønnsnivået i kommersielle virksomheter omtrent på samme nivå som i de offentlige virksomhetene.

Innenfor gruppen institusjoner innen barnevern og ungdomsvern, har kommersielle virksomheter gjennomgående lavere lønn på alle utdanningsnivåer enn de offentlige. Dette gjelder også i gjennomsnitt for gruppen. Ideelle virksomheter har for denne gruppen omtrent samme lønn både per utdanningsnivå og i gjennomsnitt totalt som offentlige virksomheter.

¹ Månedslønn *12

Kilde: SSB

1.4.5 Andel fastlønte i barnevern

Andel med fastlønte (her oppgitt som andel arbeidsforhold som er fastlønte) varierer noe innenfor de ulike gruppene innen barnevern jf. figur 1.19.

Offentlige virksomheter har gjennomgående noe større andel med fastlønte enn ideelle og kommersielle. Høyest andel fastlønte er det innenfor familieverntjenester.

Med unntak av familieverntjenester har kommersielle virksomheter en andel fastlønte på litt over 60 prosent.

Kilde: SSB

1.4.6 Stillingsprosent i barnevern

Figur 1.20 viser fordelingen av ulike stillingsprosenter innen de ulike gruppene innen barnevernet per arbeidsforhold. Gruppen familievern har gjennomgående størst andel med heltidsstillinger.

For gruppene barnevern og familievern har de offentlige virksomhetene størst andel med heltid, mens på institusjoner innen barnevern er det kommersielle virksomheter som har størst andel (59 prosent).

Kilde: SSB

1.4.7 Sykefravær i barnevern

Sykefraværet innen barnevern varierer fra litt under 2,5 prosent til litt over 8,5 prosent. Gjennomgående er det høyest sykefravær for gruppen institusjoner innen barne- og ungdomsvern.

Avhengig av type tjeneste varierer det også hvilken av de tre sektorene som har lavest sykefravær. Innen barnevern og institusjoner innen barne- og ungdomsvern har ideelle lavest (hhv. 5,6 og 6,9 prosent), mens innen familieverntjenester har kommersielle lavest (2,4 prosent).

Kilde: SSB

1.4.8 Arbeidsmiljø- og arbeidshelseindikatorer innen barnevern/sosialkontor

Nedenfor i tabell 1.3 vises indikatorer over arbeidsmiljø og helse og arbeidsskader for næringen barnevern/sosialkontor og sammenlignet med alle sysselsatte i Norge. Når det gjelder indikatorer for arbeidsmiljø, rapporterer de sysselsatte innad i næringen oftere om emosjonelle krav og trusler/vold i jobben sammenliknet med alle yrkesaktive i Norge. Dette gjelder i hovedsak for de som jobber i offentlig sektor. Motsatt opplever de sysselsatte i barnevern/sosialkontor sjeldnere manglende lederstøtte og rapporter mindre mobbing enn alle yrkesaktive sett under ett.

Innenfor næringen er forekomsten av høye krav kombinert med lav grad av kontroll i jobben, lav grad av selvbestemmelse og ubalanse mellom innsats og belønning høyere i offentlig enn i privat sektor. Dette skyldes i hovedsak at for de indikatorene som er vurdert, så rapporterer privat ansatte i næringen om et bedre arbeidsmiljø enn gjennomsnittet for norske yrkesaktive, mens offentlig ansatte ligger på samme nivå som hele yrkesbefolkningen.

En større andel i offentlig sektor enn i privat sektor rapporterer at de føler seg psykisk utmattet etter endt arbeidsdag, men ellers er det få betydelige forskjeller mellom privat og offentlig sektor innad i næringen.

1.5 Barnehager

For nærmere beskrivelse av de ulike statistikkindikatorene, se boks 1.1.

1.5.1 Antall arbeidsforhold i barnehager

Samlet er det nesten 100 000 arbeidsforhold innen barnehager hvorav offentlige virksomheter har litt over halvparten kommersielle virksomheter 42 prosent, mens ideelle virksomheter har 5 prosent.

Kilde: SSB

1.5.2 Alderssammensetning i barnehager

I figur 1.23 vises alderssammensetningen innenfor de ulike gruppene innen barnehager.

Generelt er alderssammensetningen noe yngre i kommersielle barnehager, hvor nesten 30 prosent er under 30 år. Også andelen over 44 år er lavest blant kommersielle.

Offentlige barnehager skiller seg ut med å ha høyest andel ansatte over 44 år (litt over 40 prosent).

Kilde: SSB

1.5.3 Utdanningsnivå i barnehager

Nedenfor i figur 1.24 vises fordelingen av antall arbeidsforhold etter utdanning innen barnehager.

Andelen med grunnskole som høyeste utdanning er omtrent lik i alle de tre sektorene.

Offentlige barnehager har samlet noen flere med enten videregående skole eller grunnskole (55 prosent), mens de ideelle og kommersielle har noe lavere.

Ideelle barnehager har høyest andel med ansatte med bachelor eller høyere (45 prosent).

Kilde: SSB

1.5.4 Lønn i barnehager

Nedenfor i figur 1.25 vises lønn per årsverk og per utdanningsnivå innen barnehager. Et gjennomgående trekk er at lønnen er ganske lik innenfor de ulike sektorene per utdanningsnivå.

Et overraskende resultat er at universitets- og høyskoleutdannede med masterutdanning i gjennomsnitt har lavere lønn enn ansatte med bachelor. En mulig årsaksforklaring her er at disse ikke har utdanning innen barnehagelærerutdanning og at de derfor ikke lønnes like høyt som barnehagelærere.

¹ Månedslønn*12

Kilde: SSB

1.5.5 Andel fastlønte i barnehager

Andel med fastlønte (her oppgitt som andel arbeidsforhold som er fastlønte) varierer mellom 80 til 84 prosent i barnehager jf. figur 1.26.

Lavest andel med fastlønte har ideelle barnehager (80 prosent) og høyest har offentlige barnehager (84 prosent).

Kilde: SSB

1.5.6 Stillingsprosent innen barnehager

Figur 1.27 viser fordelingen av ulike stillingsprosenter i barnehagene per arbeidsforhold.

Offentlige barnehager har størst andel med heltidsstillinger (64 prosent), mens ideelle har lavest. Andelen med små stillingsprosenter (under 20 timer i uka) er også høyest i de ideelle barnehagene.

Kilde: SSB

1.5.7 Sykefravær i barnehager

Sykefraværet i barnehager varierer fra litt under 8 prosent til nesten 9 prosent.

Sykefraværet i offentlige barnehager er høyest med 8,9 prosent, mens både kommersielle og ideelle har en gjennomsnittlig sykefraværsprosent på 7,8.

Kilde: SSB

1.5.8 Arbeidsmiljø- og arbeidshelseindikatorer innen barnehage/skolefritidsordning (SFO)

Nedenfor i tabell 1.4 vises indikatorer over arbeidsmiljø og helse og arbeidsskader for næringen barnehage/SFO og sammenlignet med alle sysselsatte i Norge.

Når det gjelder arbeidsmiljø, rapporterer sysselsatte i næringen oftere enn alle sysselsatte i Norge om høye emosjonelle krav i arbeidet og en ubalanse mellom innsatsen de legger ned og belønningen de mottar, men rapporterer sjeldnere om uønsket seksuell oppmerksomhet. Offentlig ansatte innenfor næringen er oftere utsatt for vold og trusler enn både alle yrkesaktive og privat ansatte innenfor næringen. Innenfor næringen er forekomsten av de følgende arbeidsmiljøindikatorene høyere i offentlig enn i privat sektor: høye emosjonelle krav, lav selvbestemmelse i jobben, og manglende lederstøtte, men nivået av selvbestemmelse og lederstøtte er på nivå med gjennomsnittet for alle yrkesaktive.

Når det gjelder helse og arbeidsskader, rapporterer de sysselsatte om en høyere forekomst av arbeidsrelaterte ryggplager sammenliknet med alle yrkesaktive. Innenfor næringen er forekomsten av psykiske plager, psykisk utmattelse etter endt arbeidsdag, og arbeidsrelaterte nakke/skulderplager, ryggplager og søvnvansker høyere i offentlig enn i privat sektor.

1.6 Undervisning

For nærmere beskrivelse av de ulike statistikkindikatorene, se boks 1.1.

Grupper innenfor undervisning

Grunnskoleundervisning omfatter ordinær grunnskoleundervisning (1–10 klassetrinn), spesialundervisning for funksjonshemmede (1–10 klassetrinn), kompetansesentra og annen spesialundervisning – tjenester tilknyttet utredning og habilitering av barn og unge med spesielle behov og skolefritidsordninger.22

Videregåendeskoleundervisning omfatter videregående opplæring innen allmennfaglige studieretninger, videregående opplæring innen tekniske og andre yrkesfaglige studieretninger og undervisning ved fagskoler.23

Friskoler omfatter private grunnskoler og videregåendeskoler. Friskolene er ikke nevnt videre som egen gruppe i dette vedlegget. Det vises til kapittel 18 for nærmere beskrivelse av disse.

Annen undervisning 1 omfatter undervisning innen idrett og rekreasjon, kommunal kulturskoleundervisning, undervisning i kunstfag (for enheter som driver med ikke formelt godkjent kompetansegivende undervisning innenfor maling, tegning, musikk, dans og kunsthåndverk), annen undervisning innen kultur, trafikkskoleundervisning mm., folkehøgskoleundervisning, studieforbunds- og frivillige organisasjoners kurs, voksenopplæringssentre, undervisning innen videregående opplæring spesielt tilrettelagt for voksne, timelærervirksomhet (undervisning som gis av personer som tilbyr privat undervisning), undervisning innen religion (undervisning på misjonsskoler og annen undervisning av religiøs art som ikke gis i det offentlige skolesystem) og pedagogisk-psykologisk rådgivingstjeneste (med tjenester knyttet til undervisning).24

Annen undervisning 2: omfatter all undervisning som ikke er nevnt under Annen undervisning 1 og som nivåmessig hører hjemme mellom grunnskole og høyere utdanning. I tillegg omfatter den leirskoler samt konsulenttjenester tilknyttet undervisning og enkeltpersoner som tilbyr undervisning/ forelesning.25

1.6.1 Antall arbeidsforhold i undervisning

Gjennomgående for alle gruppene innen undervisning er offentlig ansatte i flertall.

Antall arbeidsforhold er størst innen grunnskoleundervisning med nesten 120 000 arbeidsforhold. 95 prosent av disse er offentlige, mens fire prosent er ideelle og en prosent er kommersielle.

Innenfor videregåendeskoleundervisning er nesten 90 prosent offentlige, syv prosent er kommersielle og fire prosent er ideelle.

Innenfor fagskoler er nesten 70 prosent offentlige.

Den største andelen av kommersielle ansatte finnes innen gruppen annen undervisning 1 (35 prosent).

Kilde: SSB

1.6.2 Alderssammensetning i undervisning

I figur 1.30 vises alderssammensetningen innenfor de ulike gruppene i undervisning. Figuren viser at kommersielle virksomheter gjennomgående har et noe yngre personell enn de andre to sektorene. Med unntak av gruppen «annen undervisning 2» er rundt 60 prosent av de ansatte i kommersielle virksomheter 45 år eller yngre.

Med unntak av grunnskoleundervisning har ideelle og kommersielle virksomheter en høyere andel ansatte som er under 30 år.

Kilde: SSB

1.6.3 Utdanningsnivå i undervisning

Nedenfor i figur 1.31 vises fordelingen av antall arbeidsforhold etter utdanningsnivå for de ulike gruppene innen undervisning.

Gjennomgående har offentlige virksomheter en større andel ansatte med høyere utdanning enn både de ideelle og kommersielle.

Når det gjelder fagskoler skiller kommersielle virksomheter seg ut med at nesten 60 prosent av de ansatte har enten videregående skole eller grunnskole som høyeste utdanning.

Kilde: SSB

1.6.4 Lønn i undervisning

Nedenfor i figur 1.32 vises lønn per årsverk og per utdanningsnivå for de ulike undergruppene innen undervisning. Stort sett er lønnen høyere dess høyere utdanningsnivå de ansatte har.

Innenfor grunnskoleundervisning har offentlige ansatte med bachelorutdanning eller masterutdanning mm. noe høyere lønn enn ansatte innenfor ideelle og kommersielle virksomheter. Kommersielle ansatte har noe høyere lønn enn de ideelle.

For videregåendeskoleundervisning er bildet litt annerledes. Her har kommersielt ansatte den høyeste lønnen målt etter utdanningsnivå, selv om det her er små forskjeller.

Innenfor gruppen annen undervisning 1 skiller de ideelle seg ut med å ha høyest lønn for de med mastergrad eller mer.

¹ Månedslønn*12

Kilde: SSB

1.6.5 Andel fastlønte i undervisning

Andel med fastlønte (her oppgitt som andel arbeidsforhold som er fastlønte) varierer noe innenfor de ulike gruppene innenfor undervisning jf. figur 1.33.

Det er størst andel fastlønte (fast ansatte) innen grunnskoleundervisning og videregåendeskole undervisning hvor mellom 80 og 90 prosent er fastlønte.

Gjennomgående har offentlig virksomheter høyere andel med fastlønte enn ideelle og kommersielle virksomheter. Høyest andel med fastlønte har offentlig virksomheter innenfor fagskoler (98 prosent).

Med unntak av ansatte i fagskoler har kommersielle virksomheter lavest andel med fastlønte.

Kilde: SSB

1.6.6 Stillingsprosent innen undervisning

Figur 1.34 viser fordelingen av ulike stillingsprosenter innen de ulike gruppene innen undervisning per arbeidsforhold.

Her er det gjennomgående at de offentlige virksomhetene har høyest heltidsandel også innenfor alle undergrupper.

Kommersielle virksomheter har lavest andel med heltid innen grunnskole, videregående skole og gruppen annen undervisning 1.

Kilde: SSB

1.6.7 Sykefravær i undervisning

Sykefraværet innen undervisning varierer fra 1,5 prosent til nesten 7 prosent.

Offentlige virksomheter har høyest sykefravær innen alle gruppene.

Kilde: SSB

1.6.8 Arbeidsmiljø- og arbeidshelseindikatorer innen undervisning

Nedenfor i tabell 1.5 vises indikatorer over arbeidsmiljø og helse og arbeidsskader for næringen undervisning og sammenlignet med alle sysselsatte i Norge.

For de fleste arbeidsmiljøindikatorene skiller ikke undervisningssektoren seg nevneverdig fra gjennomsnittet for alle yrkesaktive i Norge, men sysselsatte i undervisningssektoren er oftere utsatt for høye emosjonelle krav og trusler/vold. Innenfor næringen skiller sysselsatte i offentlig sektor seg fra privat sektor ved at de rapporterer gjennomgående høyere nivåer av ugunstige arbeidsmiljøforhold. En dobbelt så stor andel opplever høye krav og lav kontroll, lav lederstøtte og motstridende forventninger (rollekonflikter.) Dette skyldes i hovedsak at for de indikatorene som er vurdert i notatet, så rapporterer privat ansatte i næringen om et bedre arbeidsmiljø enn gjennomsnittet for norske yrkesaktive, mens offentlig ansatte ligger på samme nivå som hele yrkesbefolkningen.

Sysselsatte i undervisningssektoren skiller seg ikke nevneverdig fra gjennomsnittet for alle sysselsatte med hensyn til de utvalgte indikatorene relatert til arbeidsrelatert helse, men de rapporterer lavere nivåer av arbeidsrelaterte ryggplager. En større andel rapporterer at de føler seg psykiske utmattet etter endt arbeidsdag i offentlig enn i privat sektor, men ellers er det få betydelige forskjeller mellom sektorene.

1.7 Arbeidsmarkedstiltak

For nærmere beskrivelse av de ulike statistikkindikatorene, se boks 1.1.

Grupper innenfor arbeidsmarkedstiltak

Arbeidsmarkedstiltak: Denne gruppen omfatter arbeidsmarkedskurs (AMO-kurs) dvs. alle typer undervisning som tilbys i opplæringstiltaket fra Arbeids- og velferdsetaten og har en varighet på mer enn 300 timer. Denne gruppen inkluderer også arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked dvs. virksomheter som driver med arbeidstrening med sikte på overgang til ordinært inntektsgivende arbeid. Eksempel er arbeidsforberedende trening i arbeidsmarkedsbedrifter. I tillegg omfatter også denne gruppen tiltak innenfor varig tilrettelagt arbeid inkludert vekstbedrifter (tidligere kalt arbeidssamvirker).26

Det er svært få arbeidsmarkedstiltak som er drevet innenfor vanlig kommunal/statlig egenregi men mange er aksjeselskaper med kommunal aksjemajoritet. Disse kommunale aksjeselskapene er i hovedsak leverandører som er forhåndsgodkjent til å levere tiltakene varig tilrettelagt arbeid og arbeidsforberedende trening og mottar dermed tilskudd. De forhåndsgodkjente virksomhetene kan imidlertid også delta i anbudskonkurranser for tiltakene opplæring (AMO-kurs), avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering på linje med andre aktører. Overfor forhåndsgodkjente virksomheter stilles det bl.a. krav om at overskudd skal forbli i virksomheten og at det skal ikke utbetales utbytte. Hvorvidt en virksomhet er ideell eller ikke er avhengig av hvordan begrepet defineres. Basert på registrert sektorkode i Brønnøysundregistrene anses virksomheter som er registrert som kommunale eller statlige aksjeselskap ikke som ideelle organisasjoner. De ideelle er derfor i denne sammenheng en liten gruppe.

Det er derfor i dette delkapitlet delt opp i de tre sektorene kommunale AS, ideelle og kommersielle.

Virksomheter som ikke er registrert med arbeidsmarkedstiltak som hovedaktivitet dekkes ikke av statistikken for arbeidsmarkedstiltak, men kan inngå i tallene for andre sektorer eller falle utenfor. Dette vil blant annet gjelde en del kommersielle leverandører av arbeidsmarkedstiltak.27

1.7.1 Antall arbeidsforhold innen arbeidsmarkedstiltak

Samlet er det litt over 13 000 arbeidsforhold innen arbeidsmarkedstiltak. Nesten 85 prosent av disse arbeidsforholdene er i kommunale AS’ er. Resten er stort sett i kommersielle virksomheter (15 prosent) jf. figur 1.36. Utvalget tar forbehold om at det sannsynligvis er en del arbeidsforhold som ikke er med i denne figuren. Dette gjelder først og fremst arbeidsforhold i kommersielle virksomheter, jf. fotnote 27.

Kilde: SSB

1.7.2 Alderssammensetning innen arbeidsmarkedstiltak

I figur 1.37 vises alderssammensetningen innenfor arbeidsmarkedstiltak.

Innenfor kommunal AS’ er og kommersielle virksomheter er ikke aldersfordelingen så veldig forskjellig. I begge grupper er ca. halvparten av de ansatte (arbeidsforhold) over 44 år. Også andelen med unge under 30 år er noenlunde lik.

Kilde: SSB

1.7.3 Utdanningsnivå innen arbeidsmarkedstiltak

Nedenfor i figur 1.38 vises fordelingen av antall arbeidsforhold etter utdanning innen arbeidsmarkedstiltak. Et gjennomgående trekk er at det er færre som har bachelor eller master innen kommunale AS enn blant ideelle og kommersielle. Det er også flere i de kommunale AS’ ene som har kun grunnskoleutdanning (rundt 40 prosent). Andre kompetansekrav for tiltak som er forbeholdt forhåndsgodkjente leverandører enn anbudsbaserte tiltak hvor kommersielle aktører deltar, kan være en mulig forklaringsfaktor. For eksempel krever målgruppen i tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA) en annen type kompetanse enn den kompetanse som kreves i andre arbeidsmarkedstiltak.28

Kilde: SSB

1.7.4 Lønn innen arbeidsmarkedstiltak

Nedenfor i figur 1.39 vises lønn per årsverk og per utdanningsnivå for henholdsvis kommunale AS’ er og kommersielle virksomheter (lønn for ideelle er ikke med her siden denne gruppen er for liten til å være representativ).

Ansatte innen kommunale AS’ har noe høyere lønn enn kommersielle på alle utdanningsnivåer med unntak av ansatte med utdanning på videregående skole nivå hvor kommersielle virksomheter ligger litt høyere.

Samlet er allikevel gjennomsnittslønnen for ansatte i henholdsvis kommunale AS’ er og kommersielle virksomheter noenlunde lik. Noe som sannsynligvis kan forklares med at kommunale AS’ er har relativt flere med kun grunnskole som høyeste utdanning.

¹ Månedslønn*12

Kilde: SSB

1.7.5 Andel fastlønte innen arbeidsmarkedstiltak

Andel med fastlønte (her oppgitt som andel arbeidsforhold som er fastlønte) varierer mellom 54 til 71 prosent. Kommunale AS’ er har lavest andel fastlønte, mens kommersielle har høyest (71 prosent). Forskjellen kan muligens ha sammenheng med at det i konkurransegrunnlag for de anbudsutsatte tiltakene avklaring og oppfølging stilles krav om at veiledere skal være ansatt og ikke selvstendig.

Kilde: SSB

1.7.6 Stillingsprosent innen arbeidsmarkedstiltak

Figur 1.41 viser fordelingen av ulike stillingsprosenter i virksomheter med arbeidsmarkedstiltak per arbeidsforhold. Som vi ser av figuren så er det størst andel med heltid blant de kommersielle virksomhetene med nærmere 62 prosent av arbeidsforholdene. Blant de kommunale AS’ene er andelen med heltid på 45 prosent.

Kilde: SSB

1.7.7 Sykefravær innen arbeidsmarkedstiltak

Sykefraværet innen arbeidsmarkedstiltak varierer fra rundt 3 prosent til litt over 6 prosent jf. figur 1.42. Sykefraværet er høyest blant kommersielle virksomheter med 6,4 prosent. De kommunale AS’ ene har 5,3 prosent.

Kilde: SSB

Når det gjelder indikatorer innen arbeidsmiljø og arbeidshelse innenfor arbeidsmarkedstiltak, er det pga. for lite representativitet ikke mulig å presentere tall her.

1.8 Asylmottak

For nærmere beskrivelse av de ulike statistikkindikatorene, se boks 1.1.

Grupper innenfor asylmottak

Asylmottak: Omfatter asylmottak og flyktningmottak29

1.8.1 Antall arbeidsforhold innen asylmottak

Samlet er det litt under 1 000 arbeidsforhold innen asylmottak. Halvparten av disse arbeidsforholdene er i kommersielle virksomheter, 45 prosent er i offentlige virksomheter, mens ideelle virksomheter har 5 prosent jf. figur 1.43.

Kilde: SSB

1.8.2 Alderssammensetning innen asylmottak

Aldersfordelingen innen asylmottak er omtrent lik for alle tre grupper hvor rundt halvparten er over 44 år.

Kilde: SSB

1.8.3 Utdanningsnivå innen asylmottak

Nedenfor i figur 1.45 vises fordelingen av antall arbeidsforhold etter utdanning innen asylmottak. Andelen med bachelor eller master mm. er størst i offentlige virksomheter med litt over 55 prosent. For kommersielle er andelen med høyere utdanning på rundt 40 prosent.

Kilde: SSB

1.8.4 Lønn innen asylmottak

Nedenfor i figur 1.46 vises lønn per årsverk og etter utdanningsnivå for de grupper det finnes representative data for innen asylmottak.

Figuren viser at lønnsnivået er noe lavere blant kommersielle virksomheter enn blant offentlige. Dette gjelder både ansatte med bachelorutdanning og i gjennomsnitt for alle arbeidsforhold.

¹ Månedslønn*12

Kilde: SSB

1.8.5 Andel fastlønte innen asylmottak

Andel fastlønte (her oppgitt som andel arbeidsforhold som er fastlønte) varierer fra 83 til 100 prosent jf. figur 1.47.

Offentlig og kommersielle virksomheter har omtrent lik andel med fastlønte med 83–84 prosent.

Kilde: SSB

1.8.6 Stillingsprosent innen asylmottak

Figur 1.48 viser fordelingen av ulike stillingsprosenter i asylmottak per arbeidsforhold.

Kommersielle virksomheter har lavest andel med fulltidsstillinger med litt over 50 prosent. Ideelle har størst med 100 prosent. I offentlige virksomheter er litt under 60 prosent av arbeidsforholdene fulltidsstillinger.

Kilde: SSB

1.8.7 Sykefravær innen asylmottak

Sykefraværet i asylmottak varierer fra 3,9 prosent til 6,7 prosent. Ideelle asylmottak har lavest med 3,9 prosent, mens kommersielle og offentlige har omtrent likt med hhv 6,6 prosent for kommersielle og 6,7 prosent for offentlige.

Kilde: SSB

Når det gjelder indikatorer innen arbeidsmiljø og arbeidshelse innenfor asylmottak, er det pga. for lite representativitet ikke mulig å presentere tall her.