Litteraturliste

Abildsnes, M. (2020). Er noen barneskoler i Oslo mer foretrukket enn andre? Oppslutning og skolebytting i skoleinntaksområder i Oslo. I: Oslospeilet, nr. 2, årgang 30.

Agenda Kaupang, Proba samfunnsanalyse og Civitas (2016). Sluttevaluering av Groruddalssatsingen. Hovedrapport.

Akademisk Arkitektforening og København kommune (2014). Evidens for sociale effekter af fysiske indsatser i udsatte boligområder: Review af 27 effektstudier frå ni lande.

Allport, G. (1958). The nature of prejudice. Double Day Ancor Books.

Ambrose, A. (2016). Att navigera på en skolmarknad: en studie av valfrihetens geografi i tre skolor. Stockholms universitet.

Andersen, B. og Brattbakk, I. (2020). Områdesatsinger i Norge. Et skjørt kunnskapsgrunnlag for strategier og tiltak. I: Tidsskrift for boligforskning. 02/2020.

Andersen, P.L. og Bakken, A. (2020). Oppvekstmiljø i utsatte byområder. Resultater fra Ungdata-undersøkelser i seks utvalgte kommuner. Notat utarbeidet på oppdrag fra By- og levekårsutvalget. NOVA-notat 1/2020.

Andersen, B., Nygaard, M.O., Dalseide, A.M., Mæhle, Y.M., Breistrand, H., Ruud, M.E. og Brattbakk, I. (2018a). Fellesskapets utfordringer på Bjørnerud – sosiokulturell stedsanalyse av Bjørnerud i bydel Søndre Nordstrand. AFI-rapport 4:2018.

Andersen, B., Brattbakk, I. Dalseide, A.M., Mæhle, Y.M. og Ruud, M.E. (2018b). Hverdagsstedet Vestli. Sosiokulturell stedsanalyse av Vestli i Bydel Stovner. AFI-rapport 1:2018.

Andersen, H. S. (2017). Selective moving behaviour in ethnic neighbourhoods: white flight, white avoidance, ethnic attraction or ethnic retention? I: Housing Studies. Vol. 32(3), 296–318.

Andersen, S.N. og Kornstad, T. (2017). Botid og kriminalitet blant voksne innvandrere i Norge. Rapporter 2017/37. Statistisk sentralbyrå.

Andersen, S.N. og Mohn, S.B. (2017). Innvandrere mindre overrepresentert blant siktede enn før. I: Sandnes, T. (red.).Innvandrere i Norge 2017. Statistiske analyser 155. Statistisk sentralbyrå.

Andersen, H.S., Andersson, R., Wessel, T. og Vilkama K. (2016). The impact of housing policies and housing markets on ethnic spatial segregation: comparing the capital cities of four Nordic welfare states. I: International Journal of Housing Policy. Vol. 16(1), 1–30.

Andersen, P.L. og Dæhlen, M. (2016). Ung i Bydel Grorud. En analyse av Grorud-ungdoms levekår i 2015. NOVA-rapport 10/2016.

Andersen, P.L. og Ljunggren, J. (2016). Bostedssegregasjon i Oslo gjennom 20 år. I: Oslospeilet nr. 3, årgang 26.

Andersen, H.S. (2010). Spatial assimilation in Denmark. Why do immigrants move to and from multi-ethnic neighbourhoods? I: Housing Studies. Vol. 25(3), 281–300.

Andersen, H.S., Sille, B., Clementsen, A., Gottschalk, G., Nielsen, H., Larsen, J.N., Scherg, R.H. og Suenson, V. (2009). Evaluering af indsatsen i fem kvarterløftområder 2002–2008. SBi 2009:17. Statens byggeforskningsinstitut/Aalborg Universitet.

Andersen, H.S. (2003). Urban Sores. On the interaction between segregation, urban decay and deprived neighbourhoods. Ashgate.

Andersen, H.S. og Kielgast, L. (2003). De syv første kvarterløft. Sammenfattende evaluering af udviklingen 1997–2002. By og Byg Resultater 028. Statens byggeforskningsinstitut.

Andersen, H.S. (2002). Can Deprived Housing Areas Be Revitalised? Efforts against Segregation and Neighbourhood Decay in Denmark and Europe. I:Urban Studies. Vol. 39(4).

Andersland, L. (2017). Peer Effects from a School Choice Reform. Working Papers in Economics 9/17. University of Bergen.

Andersson, E., Malmberg, B., Costa, R., Sleutjes, B., Stonawski, M.J. og de Valk, H. (2018). A Comparative Study of Segregation Patterns in Belgium, Denmark, the Netherlands and Sweden: Neighbourhood Consentration and Representation of Non-European Migrants. I: European Journal of Population. Vol. 34, 1-25.

Andersson, R. og Bråmå, Å. (2018). The Stockholm estates – a tale of the importance of initial conditions, macroeconomic dependencies, tenure and immigration. I: Hess, D. B., Tammaru, T. og van Ham, M. (red.). Housing Estates: Poverty, Ethnic Segregation and Policy Challenges.

Andersson, R., Brattbakk I. og Vaattovaara M. (2016). Natives opinion on residential segregation and neighbourhood diversity in Oslo, Stockholm og Helsinki. I:Housing Studies, Vol. 32(4), 491–516.

Andersson, R. og Hedman, L. (2016). Economic decline and residential segregation: a Swedish study with focus on Malmö. I: Urban Geography. Vol. 37(5), 748–768.

Andersson, R. og Kährik, A. (2016). Widening gaps: segregation dynamics during two decades of economic and institutional change in Stockholm. I: Tammaru, T., Marcinczak, S., van Ham, M. og Musterd, S. (red.).Socio-Economic Segregation in European Capital Cities: East Meets West. Routledge.

Andersson, R. og Musterd, S. (2014). Neighbourhood Ethnic Composition and Employment Effects on Immigrant Incomes. I: Journal of Ethnic and Migration Studies. Vol. 40(5), 710–736.

Andersson, R. (2013). Reproducing and reshaping ethnic residential segregation in Stockholm: The role of selective migration moves. I: Geografiska Annaler: Series B, Human Geography. Vol. 95(2), 163–187.

Andersson, L., Jakobsson, N. og Kotsadam, A. (2012). A Field Experiment of Discrimination in the Norwegian Housing Market: Gender, Class, and Ethnicity. I: Land Economics. Vol. 88(2), 233–240.

Andersson, R., Bråmå Å. og Holmquist, E. (2010). Counteracting Segregation: Swedish Policies and Experiences. I: Housing Studies. Vol. 25(2), 237–256.

Andersson, R. og Musterd, S. (2005a). Area-based policies: a critical appraisal. I: Tijdschrift voor Economische en Sociale Geografie. Vol. 96(4), 377–389.

Andersson, R. og Musterd, S. (2005b). Social mix and social perspectives in post-war housing estates. I: van Kempen, R., Dekker, K., Hall, S. og Tosics, I. Restructuring large housing estates in Europe.

Andersson, R. og Bråmå, Å. (2004). Selective migration in Swedish distressed neighbourhoods: can area-based urban policies counteract segregation processes? I: Housing Studies. Vol. 19(4), 517–539.

Andreassen-utvalget (2017). Områdegjennomgang av øremerkede tilskudd til kommunesektoren. Økt treffsikkerhet – bedre effekt – mindre byråkrati. Rapport fra ekspertgruppe.

Andresen, R.M. (2014). Valgfrihetens segregering? – En kvantitativ studie av endringer av opptaksordninger, skolesegregering og fullføring på studiespesialiserende linje i Oslo i 2001–2012. Masteroppgave. Universitetet i Oslo.

Andrews, T. og Eide, A.K. (2019). Mellom hjelp og straff. Fungerer nye straffereaksjoner for ungdommer etter intensjonen? NF-rapport 2/2019. Nordlandsforskning.

Anundsen, A.K. og Jansen, E.S. (2013). Self-reinforcing effects between housing prices and credit: and extended version. Discussion Papers no. 756. Statistisk sentralbyrå.

Arnesen, D. og Sivesind, K.H. (2020). Organisasjonslandskap i endring 2009–2019: Fra ideologisk samfunnsendring til individuell utfoldelse? Rapport 2020:5. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Askim, J. og Hernes, V. (2017). Bosetting av flyktninger: Hvem bør få siste ord – kommunene, staten eller flyktningen selv?I: Askim, J., Kolltveit, K., Røe, P.G (red.).En smartere stat. Veier til bedre politikk og styring. Kapittel 6, 105–124.

Astrup, K., Barlindhaug R. og Medby P. (2015). Indirekte markedseffekter av boligsosiale virkemidler – empiriske analyser. NIBR-rapport 2015:12.

Astveit, K. A., Albuquerque, B. og Anundsen A. (2019). Changing supply elasticities and regional housing booms. I: Working paper 8/2019. Norges Bank.

Bakken, A. (2020). Ungdata 2020. Nasjonale resultater. NOVA-rapport 16/2020.

Bakken, A. (2019). Ungdata 2019. Nasjonale resultater. NOVA-rapport 9/2019.

Bakken, A. (2018). Ung i Oslo 2018. NOVA-rapport 6/2018.

Bakken, A., Frøyland, L.R. og Sletten, M.Aa. (2016). Sosiale forskjeller i unges liv – Hva sier Ungdataundersøkelsene? NOVA-rapport 3/2016.

Barlindhaug, R. og Astrup, K. (2009). Fra leie til eie – eller delt eierskap. NIBR-notat 2009:115.

Barlindhaug, R., Børrud, E., Langset, B. og Nordahl, B. (2012). Nye boliger i storbyene. Hvem kjøper og hva slags bokvaliteter tilbys? NIBR-rapport 2012:31.

Barlindhaug, R., Holm, A., Nordahl, B og Renå, H. (2014a). Boligbygging i storbyene – virkemidler og handlingsrom. NIBR-rapport 2014:8.

Barlindhaug, R., Holm A. og Nordahl B. (2014b). Kommunenes tilrettelegging for boligbygging. NIBR-rapport 2014:13.

Barlindhaug, R., Langset, B., Nygaard, M.O. og Ruud, M.E. (2018). Bo- og flyttemotiver blant barnefamilier i Oslo. NIBR-rapport 2018:14.

Barlindhaug, R. og Nordahl, B. (2011). Boligbyggingens prisrespons. For mange hensyn eller for lite tilrettelegging? NIBR-rapport 2011:31.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2011). Prop 1 S 2011–2012.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) (2019). Utredning av kompetansehevingstiltak i barnevernet. Rapportnummer 04/2019.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) (2012). Å vokse opp.

Barstad, A., Havnen, E., Skardhamar, T og Sørlie, K. (2006). Levekår og flyttemønstre i Oslo indre øst. Rapporter 2006/15. Statistisk sentralbyrå.

Batty, E., Beatty, C., Foden, M., Lawless, P., Pearson, S. og Wilson, I. (2010). The New Deal for Communities Experience: A Final assessment. The New Deal for Communities Evaluation: Final report – Volume 7. Communities and Local Government.

Baumrind, D. (1967). Child care practices anteceding three patterns of preschool behavior. Genetic Psychology Monographs, 75, 43–88.

Bech-Danielsen, C. og M. Stender (2017). Fra ghetto til blandet by. Danske og internasjonale erfaringer med omdannelse af udsatte boligområder. Realdania.

Bech-Danielsen, C. og Mechlenborg, M. (2017). Renovering af almene boligområder. Evaluering af fysiske indsatser gennemført i perioden 2014–2016. SBi 2017:11. Statens Byggeforskningsinstitut.

Beck, C.W. (2012). Sosial bakgrunn – et skoleproblem? I: Bedre skole. Nr. 2-2012. Tidsskrift for lærere og skoleledere.

van Beckhoven, E., Bolt, G. og Van Kempen, R. (2009). Theories of neighborhood change and neighborhood decline: Their significance for post-WWII large housing estates. I: Musterd. S., van Kempen, R. og Rowlands. R. (red.) Mass housing in Europe: Multiple faces of development, change and response.

Bekkhus, M. 2012. Resiliens – hvorfor klarer noen barn seg på tross av risiko? Artikkel på forebygging.no

Benjaminsen, L. og Christensen, G. (2000). Sammenhængen mellem fysiske og sociale problemer og ændringer i boligbebyggelser. SBI-meddelelse 125. Statens Byggeforskningsinstitut.

Berg, B. og Svendsen, S. (2018). Kunnskapsoppsummering om bosetting av flyktninger. NTNU Samfunnsforskning.

Berg, R.C., Johansen, T.B., Jardim, P.S.J., Forsetlund, L. og Nguyen, L. (2020). Tiltak for barn og unge med atferdsvansker eller som har begått kriminelle handlinger. Rapport-2020. Folkehelseinstituttet.

Bergem, O.K., Kaarstein, H. og Nilsen, T. (red.) (2016). Vi kan lykkes i realfag. Resultater og analyser fra TIMSS 2015. Universitetsforlaget.

Bergen kommune (2019). Folkehelseoversikt – levekår og helse i Bergen 2019.

Bergen kommune (2017). Områdesatsing i Bergen kommune. Byrådssak 157/17.

Bergen kommune (2015). Barnetråkkregistreringer i Bergen kommune. Fagnotat.

Bergh, J. og Bjørklund, T. (2010). Minority Representation in Norway: Success at the Local Level; Failure at the National Level. I:Bird, K., Saalfeld, T. og Wüst, A. (red.). The Political Representation of Immigrants and Minorities: Voters, Parties and Parliaments in Liberal Democracies.

Bergsten, Z. (2010). Bättre framtidsutsikter? Blandede bostadsområden och grannskapseffekter: En analys av visioner och effekter av blandat boende. Uppsala University.

Bergsten, Z. og Holmquist E. (2013). Possibilities of building a mixed city – evidence from Swedish cities. I: International Journal of Housing Policy. Vol. 13(3), 288–311.

Bevelander, P. og Lundh, C. (2007). Employment Integration of Refugees: The Influence of Local Factors on Refugee Job Opportunities in Sweden (SSRN Scholarly Paper). Social Science Research Network.

Bhuller, M., Aryal, G. og Lange, F. (2019). Signaling and Employer Learning with Instruments. National Bureau of Economic Research.

Billings, S.B., Deming, D.J. and Ross, S.L. (2019). Partners in Crime. I: American Economic Journal: Applied Economics, 11(1): 126–50.

Bing Hodneland (2017). Veileder. Juridiske virkemidler som kommunen kan benytte for å fremme privat boligutleie.

Bird, E.L, Ige, J.O. og Pilkington P. (2018). Built and natural environment planning principles for promoting health: an umbrella review. I: BMC Public Heath. Vol.18, 930

Birkelund, G.E., Hermansen, A.S. og Evensen, Ø. (2010). Skolesegregering – et problem? Et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

Birkelund, G.E., Johannessen, L.E.F., Rasmussen, E.B. og Rogstad, J. (2020). Experience, stereotypes and discrimination. Employers’ reflections on their hiring behavior. I:European Societies. Vol. 22(4), 503–524.

Birkelund, G.E., Rogstad, J., Heggebø, K., Aspøy, T.M. and Bjelland, H.F. (2014). Diskriminering i arbeidslivet – Resultater fra randomiserte felteksperiment i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. I:Sosiologisk tidsskrift. Vol. 22(4), 352–82.

Bjerck, M., Røhnebæk, M., Eide, T.H. og Andersen T. (2018). Motivasjon og hindre for inkludering av flyktninger. ØF-rapport 02/2018.

Bjordal, I. (2016). Markedsretting i en urban norsk skolekontekst – Et sosialt rettferdighetsperspektiv. Doktoravhandling ved NTNU, 2016:327.

Bjørgo, T. 2015. Forebygging av kriminalitet. Universitetsforlaget.

Bjørgo, T., Halhjem, O.A. og Knudstad, T. (2001). EXIT – Ut av voldelige ungdomsgrupper Kunnskap, erfaringer og metoder i lokalt tverrfaglig og tverretatlig arbeid. Voksne for Barn.

Bjørnestad, E. (2019). Hovedfunn fra kartleggingen av barnehagenes omsorg, leke- og læringsmiljøet vurdert med ITERS-R og ECERS-R. Presentert på GoBaN avslutningskonferanse 14.01.19.

Bjørnestad, E., og Os, E. (2018). Quality in Norwegian childcare for toddlers using ITERS-R. European Early Childhood Education Research Journal.

Bjørnestad, E., Broekhuizen, M., Os, E., og Baustad, A. (2019). Interaction quality in Norwegian ECEC for toddlers measured with Caregiver Interaction Profile Scales (CIP). Scandinavian Journal of Educational Research.

Blom, S. (2012). Innvandrernes bostedspreferanser? Årsaker til innvandrertett bosetting. Rapport 2012:44. Statistisk sentralbyrå.

Blom, S. (2002). Innvandrernes bosettingsmønster i Oslo. Sosiale og økonomiske studier 107. Statistisk sentralbyrå.

Blom, S. og Enes, A. (2015). Introduksjonsordningen – en resultatstudie. Statistisk sentralbyrå.

Bolt, G. (2018). Who Is to Blame for the Decline of Large Housing Estates? An Exploration of Sociodemographic and Ethnic Change. I: Hess, D. B., Tammaru, T. og van Ham, M. (red.) Housing Estates: Poverty, Ethnic Segregation and Policy Challenges.

Bolt, G. og van Kempen, R. (2013). Neighbourhood Based Policies in the Netherlands: Counteracting Neighbourhood Effects? I: Manley, D., van Ham, M., Bailey, N., Simpson, L. og Maclennan, D. (red.). Neighbourhood Effects or Neighbourhood Based Problems?

Bosch, M., Carnero, M.A. og Farré, L. (2015). Rental housing discrimination and the persistence of ethnic enclaves. SERIEs 6, 129–152.

Boverket (2008). Nyttan med Allmännyttan. Utvecklingen av de allmännyttiga bostadsföretagens roll och ansvar.

Bragen, M. S. (2013). Barnefamiliers flytting fra Groruddalen: hva betyr skole? Masteroppgave, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Brandén, M., Birkelund, G.E. og Szulkin, R. (2016). Does School Segregation Lead to Poor Educational Outcomes? Evidence from Fifteen Cohorts of Swedish Ninth Graders. The IAS Working Paper Series 2016:4. Linköping University.

Brännström, L. (2004). Poor places, poor prospects? Counterfactual Models of Neighbourhood effects on Social Exclusion in Stockholm, Sweden. Urban Studies. Vol. 41(3), 2515–37.

Bratsberg, B., Markussen, S., Røed, K., Raaum, O., Eielsen, G. og Alstadsæter, A. (2020a) Koronakrisen etter 10 uker – hvem er (ikke) tilbake på jobben? Rapport om dagpengesøknader. 16. juni 2020.

Bratsberg, B., Markussen, S., Røed, K., Raaum, O., Eielsen, G. og Alstadsæter, A. (2020b). Koronaledige etter 22 uker – hvem er (ikke) tilbake i jobb? Lysark til Webinar på frisch.uio.no. 21. oktober 2020.

Bratsberg, B., Raaum, O. & Røed, K. (2018). Job Loss and Immigrant Labour Market Performance. I: Economica. Vol. 85(337), 124–151.

Bratseth, K. (2019). Bolig, bolig, bolig. Hvordan skaper vi bedre og tryggere utleieforhold på Grønland i Oslo? Rapport. Boligenheten i Oslo kommune.

Brattbakk, I. (2020). Barnefamiliers situasjon under koronakrisen – trangboddhet. Notat fra undersøkelse i Bydel Søndre Nordstrand gjennomført i april 2020. Foreløpige analyser og funn. REACH-notat 2/2020.

Brattbakk, I. (2016). Steds- og mulighetsstudie for Sarpsborg sentrum. Delrapport med sosiokulturell analyse.

Brattbakk, I. (2014). Block, neighbourhood or District? The importance of geographical scale for area effects on educational attainment. I:Geografiska Annaler: Series B, Human Geography. Vol. 96(2), 109–125.

Brattbakk, I. og Andersen, B. (2017). Oppvekststedets betydning for barn og unge. Nabolaget som ressurs og utfordring. AFI-rapport 2:2017.

Brattbakk, I., Andersen, B., Hagen, A.L., Ruud, M. E., Skajaa, J., Dalseide, A. M., Ander, H. E. og Breistrand, H. (2017). På sporet av det nye Grønland. Sosiokulturell stedsanalyse av Grønland i Bydel Gamle Oslo. AFI-rapport 4:2017.

Brattbakk, I., Brevik, I., Guttu, J., Lund, P.-Ø., Ruud, M. E. og Schmidt, L. (2006). Tiltak i tide. Muligheter og utfordringer for Groruddalen. NIBR-notat 2006:126.

Brattbakk, I. og Dyb, E. (2001). Byfornyelsen i Oslo 1998–2000. Prosjektrapport 310. Byggforsk.

Brattbakk, I., Hagen, A.L., Rosten, M.G., Sæther, O., Osildsen, J., Andersen, B., Thorstensen, E. og K. Bratseth (2015). Hva nå Tøyen? Sosiokulturell stedsanalyse av Tøyen i Bydel Gamle Oslo. AFI-rapport 8/2015.

Brattbakk, I., Nyhus, O.H., Andersen, B., Reichborn-Kjennerud, K. og Iversen, J.M.V. (2016). Storbyfaktoren. Storbyenes særlige sosiale og økonomiske utfordringer. AFI-rapport 13:2016.

Brattbakk, I. og Wessel, T. (2017). Nabolagets effekt; Hva er problematisk med geografisk ulikhet? I: Ljunggren J. (red.). Oslo. Ulikhetenes by. Cappelen Damm Akademisk.

Brattbakk, I. og Wessel, T. (2013). Long-term Neighbourhood Effects on Education, Income and Employment among Adolescents in Oslo. Urban Studies. Vol. 50(2), 391–406.

Brattbakk, I. og Wessel, T. (2009). Segregasjon, oppvekst og livssjanser – hva betyr nabolaget? Rapport til Oslo kommune.

Brattbakk, I., Woll, K.M., Aunan, S. og Aasen, L. (2019). Utvikling av «Boindeks» for leieboliger. AFI FoU-resultat 1/19. Arbeidsforskningsinstituttet.

Bredal, A. (2019). Sikkerhet og støtte i familievoldssaker. Følgeevalueringen av Prosjekt November. NOVA-rapport 8/2019.

Brekke, J.-P., Fladmoe, A. og Wollebæk, D. (2020). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge – Integreringsbarometeret 2020. ISF-rapport 2020/8.

Brekke, J.P. og Mohn, F. (2018). Holdninger til innvandring og integrering i Norge: Integreringsbarometeret 2018. ISF-rapport 2018/8.

Brochmann, G. (2002). Statsborgerskap, medborgerskap og tilhørighet. I: Brochmann, G., Borchgrevink, T. og Rogstad, J. (red.). Sand i maskineriet. Makt og demokrati i det flerkulturelle Norge, 56–84.

Brofoss, H.K. og Barstad, A. (2006). Internasjonale erfaringer med områderettede tiltak i storbyer. SSB-rapport 2006:56, Statistisk sentralbyrå.

Bråmå, Å. (2006). ‘White Flight’? The Production and Reproduction of Immigrant Concentration Areas in Swedish Cities, 1990–2000. I: Urban Studies. Vol. 43(7), 1127–146.

Braarud, H.C. og Nordanger, D.Ø. (2011). Kompleks traumatisering hos barn. En utviklingspsykologisk forståelse. I:Tidsskrift for Norsk psykologforening. Vol. 48(10), 968–972.

Bråten, B. og Sønsterudbråten, S. (2016). Foreldreveiledning – virker det? En kunnskapsstatus. Fafo-rapport 2016:29.

Bråten, B., Drange, N., Haakestad, H. og Telle, K. (2014). Gratis kjernetid i barnehager. Sluttrapport. Fafo-rapport 2014:44.

Bunar, N. (2004). «Det går bra, men det ser fotsatt dåligt ut» Organisationen och tillämpningen av lokala utvecklingsavtal i Stockholms kommun. Utvärderingar av den nya storstadspolitiken: Storstadsarbetet/Storstadssatsningen.

Bydel Bjerke (2017). Programplan for områdeløft i bydel Bjerke. Groruddalssastingen – delprogram nærmiljø.

Bygballe, L.E., Grimsby, G., Engebretsen B.E. og Reve T. (2019). En verdiskapende bygg-, anlegg- og eiendomsnæring (BAE): Oppdatering 2019. Forskningsrapport 2/2019. Handelshøyskolen BI.

Ceccateo, V.,L. Vasquez, L. Langefors, A. Canabarro og R. Petersson (2019). Trygg Stadsmiljø: Teori och praktik för brottf¨rebyggande och trygghetsskapande åtgärder. Kungliga Tekniska Högskolan.

Chen, W.-H., Myles, J. og Picot, G. (2012). Why Have Poorer Neighbourhoods Stagnated Economically while the Richer Have Flourished? Neighbourhood Income Inequality in Canadian Cities. I: Urban Studies. Vol. 49(4), 877–896.

Chetty, R., Hendren, N. og Katz, L.F. (2016). The Effects on Exposure to Better Neighborhoods on Children: New Evidence from the Moving to Opportunity Experiment. I: American Economic Review. Vol. 106(4), 855–902.

Chetty, R., Hendren, N., Kline, P. og Saez, E. (2014). Where is the Land of Opportunity? The Geography of Intergenerational Mobility in the Unites States. I:Quarterly Journal of Economics, 1553–1632.

Christensen, G. (2013). Indsatser i udsatte boligområder. Kraks fond.

Christensen, G.,V. Jakobsen, M.H. Enemark, C.L. Stabell, C.D. Søgaard, H. Nielsen (2019a). Boligsociale indsatsers bidrag til at forebygge kriminalitet i udsatte boligområder. Evaluering af Landsbyggefondens boligsociale indsatser finansieret af 2011–14-midlerne. Vive.

Christensen, G.,M.L. Christensen, L. Mehlsen, M.H. Enemark og V. Jakobsen (2019b). Tryghed og trivsel i udsatte boligområder. Evaluering af Landsbyggefondens boligsociale indsatser finansieret of 2015–18-midlerne. Vive.

Christensen, G.,V. Jakobsen, M.H. Enemark, H. Nielsen, L. Mehlsen, C.L. Stabell, C.D. Søgaard og L. G. Aner (2018a). Indsatser til småbørnsfamilier i udsatte boligområder. Evaluering af Landsbyggefondens boligsociale indsatser finansiert af 2011–14-midlerne. Vive.

Christensen, G.,V. Jacobsen, M.H. Enemark, J.G. Widding, C.L. Stabell, C.D. Søgaard, H. Nielsen og L.G. Aner (2018b). En vej til arbejdsmarkedet med de boligsociale indsatser. Evaluering af Landsbyggefondens boligsociale indsatser finansieret af 2011–14-midlerne. Vive.

Christensen, G.,V. Jakobsen, M.H. Enemark, J.G. Widding, C.L. Stabell, C.D. Søgaard og L.G. Aner (2018c). Børn og unges uddannelseschancer – de boligsociale indsatsers bidrag. Evaluering af Landsbyggefondens boligsociale indsatser finansieret af 2011–14-midlerne. Vive.

Chyn, E. (2018). Moved to Opportunity: The Long-Run Effect on Public Housing Demolition on Labor Market Outcomes of Children. I:American Economic Review. Vol. 108(10), 3028–3056.

Civita (2016a). Islamsk finans i Norge. Notat nr. 26.

Civita (2016b). Utdanning og sosial mobilitet. Notat nr. 27.

Civitas (2016). Sluttevaluering av Groruddalssatsingen. Programområde 1: Miljøvennlig transport i Groruddalen.

Clampet-Lundquist, S. og Massey, D.S. (2008). Neighbourhood Effects on Economic Self-Sufficiency: A Reconsideration of the Moving to Opportunity Experiment. I:American Journal of Sociology. Vol. 114(1), 107–143.

Crook, T., Henneberry, J. og Whitehead, C. (red.) (2016). Planning Gain. Providing Infrastructure & Affordable Housing. Wiley Blackwell.

Curtis, S., Pain, R., Fuller, S., Khatib, Y, Rothon, C., Stansfeld, S.A. m.fl. (2013). Neighbourhood risk factors for Common Mental Disorders among young people aged 10–20 years: A structured review of quantitative research. I: Health and Place. Vol. 20, 81–90.

Dahl, E., Bergsli, H. og van der Wel, K.A. (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. Høgskolen i Oslo og Akershus.

Dale og Jørgensen (1986). Byens sosiale geografi: om nærmiljø i byer. Byforskningsprogrammet. Universitetsforlaget.

Damm, A.P. (2014). Neighbourhood Quality and Labor Market Outcomes: Evidence from Quasi-Random Neighbourhood Assignment of Immigrants. I:Journal of Urban Economics. Vol. 79, 139–166.

Damm, A.P. og Dustmann, C. (2014). Does Growing Up in a High Crime Neighborhood Affect Youth Criminal Behavior? I: American Economic Review. Vol. 104(6), 1806–1832.

Danmarks statistik (2018). Indvandrere i Danmark 2018.

De Decker, P., Vranken, J., van Nieuwenhuyze, I. og Beaumont, J. (red.) (2003). On the origins of urban development programmes in nine European countries. Garant.

Dekker, K. og Bolt, G. (2005). Social Cohesion in Post-war Estates in the Netherlands: Differences between Socioeconomic and Ethnic Groups. I: Urban Studies. Vol 42(13).

Delhey, J. og Newton, K. (2005). Predicting Cross-National Levels of Social Trust: Global Pattern or Nordic Exceptionalism? I:European Sociological Review. Vol. 21(4), 311–327.

Deloitte (2017). Hvordan sikre en rettferdig fordeling av midler til grunnskolene i Oslo? Rapport til Oslo kommune.

Difi (2017). Områdegjennomgang – kartlegging av tilskudd til kommunesektoren. Difi-notat 2017:3.

Dinesen, P.T. og Sønderskov, K.M. (2015). Ethnic Diversity and Social Trust: Evidence from the Micro-Context. I:American Sociological Review. Vol. 80(3), 550–573.

Djuve, A.B., Kavli, H.C., Sterri, E.B., Bråten, B. (2017). Introduksjonsprogram og norskopplæring. Hva virker – for hvem? Fafo-rapport 2017:31.

Djuve, A.B. og Kavli, H.C. (2015). Ti års erfaringer. En kunnskapsstatus om introduksjonsprogram og norskopplæring for innvandrere. Fafo-rapport 2015:26.

Drange, N. (2018). Gratis kjernetid i barnehage i Oslo, Rapport 2: Oppfølging av barna på femte trinn. Statistisk sentralbyrå.

Drange, I. (2014). Mangfoldsledelse: en kunnskapsoversikt. AFI-rapport 2014:3.

Drange, N. og Havnes, T. (2019). Early Childcare and Cognitive Development: Evidence from an Assignment Lottery. I: Journal of Labor Economics, 581–620.

Drange, N. og Rønning, M. (2017). Child care center staff composition and early childhood development. Discussion Papers 870. Statistisk sentralbyrå.

Drange, N. og Telle, K. (2020). Segregation in a Universal Child Care System: Descriptive Findings from Norway. I:European Sociological Review, 1–16.

Drange, N., og Telle, K. (2017). Preschool and School Performance of Children from Immigrant Families. I:Empirical Economics 52(2).

Drefahl, S., Wallace, M., Mussino, E., Aradhya, S., Kolk, M., Brandén, M., Malmberg, B. og Andersson, G. (2020). A population-based cohort study of socio-demographic risk factors for covid-19 deaths in Sweden. I:Nature Communications, Vol. 11:5097.

Drugli, M.B. og Nordahl, T. (2016). Samarbeidet mellom hjem og skole. Forskningsartikkel. www.udir.no.

Dølvik, T., Nadim, M. og Nielsen R.A. (2008). Levekår og sosialhjelp. Hopning av levekårsproblemer blant individer og kommuner – effekt på sosialhjelpsutgifter. Fafo-rapport 2008:2.

Easthope, H. (2014). Making a Rental Property Home. I: Housing Studies. Vol. 29(5), 579–596.

Edin, P.A., Fredriksson, P. og Åslund O. (2003). Ethnic Enclaves and the Economic Success of Immigrants – Evidence from a Natural Experiment. I:The Quarterly Journal of Economics. Vol. 118(1), 329–357.

Egge, M. og Solhjell, R. (2018). Parallellsamfunn – en del av den norske virkeligheten? PHS Forskning, 2018:2, Politihøgskolen.

Eimhjellen, I. og Arnesen, S. (2018). Organisasjonsengasjement blant innvandrarar. Rapport 2018:3. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Eimhjellen, I., Berntsen, H.L. og Wollebæk, D. (2020). Sivilsamfunnsdeltaking blant innvandrarar i Noreg. Rapport 2020:2. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Eimhjellen, I. og Ødegård, G. (2016). Klima og migrasjon: To casestudier av sivilsamfunnsorganisering i ei ny tid. Rapport 2016:2. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Ekren, R. (2014). Sosial reproduksjon av utdanning? I: Samfunnsspeilet 5/2014. Statistisk sentralbyrå.

Ekspertgruppe for skolebidrag (2020). Kunnskapsgrunnlaget. Del 1 av oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Elgvin, O. og Svalund, J. (2020). Kunnskapsoppsummering om tiltak for varig sysselsetting. Fafo-notat 2020:05.

Elsinga, M., Hoekstra, J. og Dol, K. (2015). Financial implications of affordable home ownership products: four Dutch products in international perspective. I: Journal of Housing and the Built Environment. Vol. 30, 237–255.

Elstad, J.I. (2017). Helseulikhetenes by. I: Ljunggren, J. (red.) Oslo – Ulikhetenes by. Cappelen Damm Akademisk.

Elstad, J.I. og Pedersen, A. W. (2012). Fører dårlig familieøkonomi til flere subjektive helseplager blant ungdom? I: Tidsskrift for velferdsforskning. 2/2012.

Elvegård, K. (2016). Trygghet for barnefamilier i kommunale utleieboliger. NTNU Samfunnsforskning.

Elvegård, K. og Michelsen, H. (2015). Trygghet for barn og unge i kommunale utleieboliger i Bergen kommune. NTNU Samfunnsforskning.

Elvegård, K. og Svendsen S. (2017). Gjennomstrømning eller bostabilitet? Barnefamilier i kommunale boliger. NTNU Samfunnsforskning.

Engellau, P. 2019. Invandring och brottslighet – ett trettioårsperspektiv. Förrapport från Stiftelsen Det Goda Samhället, Stockholm.

Enjolras, B., Steen-Johnsen, K. og Ødegård, G. (red.) (2012). Deltagelse i frivillige organisasjoner – forutsetninger og effekter. Rapport 2012:4. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Enjolras, B. og Strømsnes, K. (red.) (2018). Scandinavian Civil Society and Social Transformations: The Case of Norway. Springer.

Epland, J. og Kirkeberg, M.I. (2018). Store inntektsforskjeller blant norskfødte med innvandrerforeldre. SSB-analyse 2018/10. Statistisk sentralbyrå.

Eriksen, I.M. og Frøyland, L.R. (2017). Levende drabantbyer: Ungdoms deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter i flerkulturelle lokalsamfunn. Rapport 2017:1. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA). (2019). European Drug Report. Trend and developments 2019.

Fejes, A. og Dahlstedt, M. (red.) (2018). Skolan, marknaden och framtiden. Studentlitteratur AB.

Fields, D.J. og Uffer, S. (2016). The financialisation of rental housing: A comparative analysis of New York and Berlin. I: Urban Studies. Vol. 53(7), 1486–1502.

Fladmoe, A., Sivesind, K.H. og Arnesen, D. (2018). Oppdaterte tall om frivillig innsats i Norge 1998–2017. Rapport 2018:2. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Fladmoe, A. og Steen-Johnsen, K. (2018). Is ethnic diversity bad for any dimension of social capital? Trust, networks, and voluntarism in Norwegian communities. I: Scandinavian Political Studies. Vol. 41(3), 336–366.

Fløtten, T. (red.) (2009). Barnefattigdom. Gyldendal akademisk.

Fløtten, T. og Hansen, I.L.S. (2018). Fra deltakelse til mestring. Evaluering av nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Fafo-rapport 2018:14.

Foden, M., Grimsley, M., Lawless, P. og Wilson, I. (2010). Linking interventions to outcomes in area regeneration: The New Deal for Communities Programme in England. I: Town Planning Review. Vol. 81 (2). 151–172.

Friberg, J.H. og Bjørnset, M. (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll. Fafo-rapport 2019:01.

Friberg, J.H. og Midtbøen A. H. (2018). Ethnicity as skill: immigrant employment hierarchies in Norwegian low-wage labour markets. I: Journal of Ethnic and Migration Studies. Vol. 44 (9). 1463 – 1478.

Friberg, J.H. (2016a). Assimilering på norsk – Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom med innvandrerbakgrunn. Fafo-rapport 2016:43, Oslo.

Friberg, J.H. (2016b). Arbeidsmigrasjon. Kva vet vi om konsekvensene for norsk arbeidsliv, samfunn og økonomi? Fafo-rapport 2016:02.

Fullan, M. (2014). Å dra i samme retning – Et skolesystem som virker. Kommuneforlaget.

Gabrielsen G.V. (2014). Groruddalen; Oslos vakreste verkebyll? – problemrepresentasjoner og stedsforståelser i Groruddalssatsingen. Doktorgradsavhandling fra Arkitekthøyskolen i Oslo.

Galster, G. og Turner, L.M. (2019). Status Aversion, Attraction and Discrepancy as Drivers of Neighbourhood Selection. I:City and Community . Vol. 18 (3). 937–964.

Galster, G. og Turner, L.M. (2017). Status Discrepancy as a Driver of Residential Mobility: Evidence from Oslo. I:Environment and PlanningA. Vol. 49(9). 2155–75.

Galster, G. og T. Wessel (2019). Reproduction of social inequality through housing production: A three-generational study from Norway. I: Social Science Research. Vol 78, Feb 2019. 119–136.

Gehl, J. (1971). Livet mellem husene. Arkitektens Forlag.

van Gent, W.P.C., Musterd, S. og Ostendorf, W. (2009). Disentangling neighbourhood problems: Area-based interventions in Western European cities. I: Urban Research & Practice. Vol 2(1). 53–67.

van Gent, W.P.C. (2010). Housing Context and Social Transformation Strategies in Neighbourhood Regeneration in Western European Cities. I: International Journal of Housing Policy, Vol 10(1). 63–87.

van Gent, W.P.C, Hochstenbach, C. og Uitermark, J. (2018). Exclusion as urban policy: The Dutch ‘Act on Extraordinary Measures for Urban Problems’. I: Urban Studies. Vol. 55(11). 2337–2353

Gerell, M., Hallin, P.-O., Nilvall, K. og Westerdahl, S. (2020). Att vända utvecklingen – från utsatta områden till trygghet och delaktighet. Malmö University Publications in Urban Studies (MAPIUS 26).

Glad, K.A., Øverlien, C. og Dyb, G. (2010). Forebygging av fysiske og seksuelle overgrep mot barn. En kunnskapsoversikt 2010. NKVTS, Oslo.

Glaeser, G. og Gyourko, J. (2005). Urban Decline and Durable Housing. I: Journal of Political Economy. Vol 113(2). 345–375.

Godøy, A. (2017). Local labor markets and earnings of refugee immigrants. Empirical Economics. Vol. 52(1), 31–58.

Green, C. og Iversen, J.M.V. (2020). Refugees and the Educational Attainment of Natives. IZA Discussion Paper, nr. 13433.

Grødem, A.S. (2008). Flytting, boforhold og boligproblemer. I: Barns levekår. Familiens inntekt og barns levekår over tid. M. Sandbæk (red.). NOVA-rapport 7/2008.

Grødem, A.S. og Sandbæk, M.L. (2013). Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Fafo-rapport 2013:45.

Grøgaard, J. (2012). Hva kjennetegner barneskoler som oppnår høy skår på nasjonale prøver? Delrapport 5 fra prosjektet Ressurser og resultater i grunnopplæringen. Rapport 38/2012. NIFU, Oslo.

Gundhus, H.I., Egge, M., Strype, J. og Myhrer, T.-G. (2008). Modell for forebygging av kriminalitet? Evaluering av Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT). PHS Forskning 2008:4.

Guttu, J. og L. Schmidt (2008). Fortett med vett. Eksempler fra fire norske byer. Husbanken

Gyourko, J. og Saiz, A. (2004). Reinvestment in the housing stock: the role of construction costs and the supply side. I: Journal of Urban Economics. Vol. 55 (2). 238 – 256.

Haandrikman, K., Costa, R., Malmberg, B, Rogne, A.F. og Sleutjes, B. (2019). Socio-economic Segregation in European Cities. A Comparative Study of Brussels, Copenhagen, Amsterdam, Oslo and Stockholm. ResSegr Working Paper 2019:1.

Hafstad, G.S. og Augusti, E.-M. (red.). (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten. En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Rapport nr. 4 2019.

Halvorsen, L.J. og Båtevik, F.O. (2014). Merkur leker ikke butikk. Resultateffektivitet og forventningseffektivitet ved KMDs satsing på utkantbutikker. Møreforskning. Rapport nr. 49.

Halvorsen, T., Nyhus, O.H., Haraldsvik, M., Dyrstad, K., Borge, L.-E. og Mandal, R. (2015). Evaluering av Oslo kommunes kriteriesystem. Sintef-rapport A27210.

Hansen, I.L.S. og Lescher-Nuland, B.R. (2011). Bolig og oppvekst. En studie av konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Fafo-rapport 2011:16.

Hansen, T. og Brattbakk, I. (2005). Endringsprosesser i norske drabantbyer. Byggforsk Skriftserie 6.

Hanssen, G.S. og Klausen, J.E. (2006). Nettverksstyring i en velferdsstat. NIBR-rapport 2006:10.

Hanssen, G.S. (2018). Ivaretas barn og unge i planlegging etter pbl. (2008)? I: «Plan- og bygningsloven – en lov for vår tid? Hanssen og Aarsæther (red.). Universitetsforlaget.

Haraldsvik, M. (2014). Does Performance-Based Admission Incentivize Students? Arbeidsnotat, Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU.

Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge.

Haugen, C.R. (2019). Teachers´ experiences of school choice from «marginalised» and «privileged» public schools in Oslo. I: Journal of Education Policy.

Havik, T. (2018). Skolefravær. Å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring. Gyldendal akademisk.

Heckman, J.J. (2008). Schools, Skills and Synapses. I: Economic Inquiry. 46(3), 289–324.

Hedman, L., Manley, D., Van Ham, M. og Östh, J. (2015). Cumulative Exposure to Disadvantage and the Intergenerational Transmission of Neighbourhood Effects. I: Journal of Economic Geography. Vol. 15 (1), 195–215.

Hegna, K., Ødegård, G. og Seland, I. (2018). Ungt medborgerskap. Kunnskap, mobilisering og deltakelse. I: Tidsskrift for ungdomsforskning. Årgang 18, nr. 1-2018, s. 7–27.

Helland, H. og Serediak, O. (2020). Inntak til Oslos videregående skoler. Analyse av simulerte inntaksmodeller. OsloMet skriftserie nr. 1, 2020.

Helsedirektoratet (2018). Folkehelse og bærekraftig utvikling. Helsedirektoratets innspill til videreutvikling av folkehelsepolitikken. Rapport IS–2748

Helsetilsynet (2019). Det å reise vasker øynene. Gjennomgang av 106 barnevernsaker. Statens helsetilsyn, Oslo.

Hermansen, A.S., Borgen, N.T. og Mastekaasa, A. (2020). Long-Term Trends in Adult Socio-Economic Resemblance between Former Schoolmates and Neighbouring Children. I: European Sociological Review. Vol. 36 (3), 366–380.

Hermansen, A.S. og Birkelund, G.E. (2015). The Impact of Immigrant Classmates on Educational Outcomes. I: Social Forces. Vol. 94(2) 615–646.

Hernes, V., Tronstad, K., Joona, P.A. og Arendt, J. (2019). Nordic integration and settlement policies for refugees A comparative analysis of labour market integration outcomes. Rapport for Nordisk ministerråd.

Hernæs, Ø.M., Markussen, S. og Røed. K. (2020). Økende inntektssegregering i norske byregioner. I: Tidsskrift for boligforskning. 02/2020.

Hess D.B.,T. Tammaru, og M. van Ham (2018). Lessons Learned from a Pan-European Study of Large Housing Estates: Origin, Trajectories of Change and Future Prospects. I:Housing Estates in Europe.

Hewitt, I. (2013). Flytting i et segregert bylandskap: En kvantitativ studie av flyttemotiver blant etnisk norske barnefamilier. Masteroppgave, Universitetet i Oslo.

Hoen, M.F., Markussen, S. og Røed, K. (2018). Immigration and Social Mobility, IZA Discussion Paper No. 11904.

Hofstad, H. (2018a). Bærekraftig planlegging for framtida? I: «Plan- og bygningsloven – en lov for vår tid? Hanssen og Aarsæther (red.). Universitetsforlaget

Hofstad, H. (2018b). Folkehelse – proaktivt grep i 2008, hva er status ti år etter? I: «Plan- og bygningsloven – en lov for vår tid? Hanssen og Aarsæther (red.). Universitetsforlaget

Holden-utvalget (2020). Samfunnsøkonomisk vurdering av smitteverntiltak – covid-19. Rapport fra ekspertgruppe på oppdrag for Helsedirektoratet. 7. april 2020.

Holmlund, H., Sjögren, A. og Öckert, B. (2019). Jämlikhet i möjligheter och utfall i den svenska skolan. Bilaga 7 till Långtidsutredningen 2019, SOU 2019:40. Stockholm.

Hughes, K., Bellis, M.A., Hardcastle, K.A., Sethi, D., Butchart, A., Mikton, C., Jones, L. and Dunne, M. P. (2016). The effect of multiple adverse childhood experiences on health: a systematic review and meta-analysis. I: Lancet Public Health. Vol. 2017(2) e356–66.

Hyggen, C., Brattbakk, I. og Borgeraas, E.M. (2018). Muligheter og hindringer for barn i lavinntektsfamilier. En kunnskapsoppsummering. NOVA-rapport 11/2018.

Hyggen, C. (2015). Unge utenfor utdanning og arbeid i Norden. Utfordringer, innsatser og anbefalinger. TemaNord 2015:536.

Hyggen, C., Brattbakk I. og Borgeraas, E.M. (2018). Muligheter og hindringer for barn i lavinntektsfamilier. En kunnskapsoppsummering. NOVA-rapport 11/2018.

Ihlebæk, C., Næss, P. og Stefansdottir, H. (2020). Are compact cities a threat to public health? I: European Planning Studies. Published online 05 June 2020.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2019). Effektevalueringer på integreringsfeltet. Hva vil det si, hvorfor bør det gjøres og hvordan kan man få det til? IMDi-rapport.

IPSOS (2018). Kartlegging av samhandling om utsatte barn og unge. Oslo.

IPSOS (2017). Tillit til barnevernet blant personer med innvandrerbakgrunn. Oslo.

Iversen, J.M., Haraldsvik, M. og Nyhus, O.H. (2020). Ressursbruk i levekårsutsatte byområder. SØF-rapport nr. 04/20. Senter for økonomisk forskning ved NTNU Samfunnsforskning.

Jacobs, J. (1961). The Death and Life of Great American Cities. Random House.

Jacobsen, V., Heide-Jørgensen, T., og Enemark, M. H. (2020). Udsatte boligområder i Danmark 1985–2015. Vive.

Jacobsen, R.H. (2013). Samfundsøkonomisk cost-benefit-analyse af kriminalpreventive indsatser. Centre for Economic and Business Research (CEBR). Copenhagen business school.

Jakobsen V. og M.R. Larsen (2016). Boligsociale indsatser og huslejestøtte. En effektevaluering af Landsbyggefondens 2006–2010-pulje. SFI 16:27.

Jacobsen, D.H. og Naug, B.E. (2004). Hva driver boligprisene? I: Penger og Kreditt 4/2004. Norges Bank.

Jensen, O.J., Hansen, A.R., Martino, M. og Andersen, H.S. (2015). Private følgeinvesteringer ved områdefornyelse. SBi 2015:13. Statens Byggeforskningsinstitut.

Jepsen, M.B. og Nielsen, R.S. (2018). Ufrivillige fraflytning fra udsatte boligområder. SBi 2018:10. Statens Byggeforskningsinstitut.

Johannesen K.,L. Flatabø, Ø. Sellevold og A.B. Borgersen (2017). Startlånets utjevningsmuligheter. Velferdsetaten i Oslo kommune.

Johannsesen, K., Flåto, M., Hem, A. og Holt E. (2013). Leie-før-eie. En modell for å øke eierpotensialet blant lavinntektsgrupper. HB 7.G.1. Husbanken

Johannesen, K. og Kvinge T. (2011). Bolig- og befolkningsutvikling i delbydel Linderud. Notat 2011:101. NIBR.

Jones, R.W. og Pridemore, W.A. (2016). A Longitudinal Study of the Impact of Home Vacancy on Robbery and Burglary Rates During the U.S. Housing Crisis, 2005–2009. I: Crime & Delinquency. Vol. 62(9). 1159-1179.

Jones-Rounds, M.L., Evans G.W. og Braubach M. (2014). The interactive effects of housing and neighbourhood quality on psychological wellbeing. I: J. Epidemiol Community Health. Vol. 68(2). 171-5.

Jonvik, M., Lindland, K., Tvedt, H.L., Müller-Eie, D. og Melberg, K. (2018). Hillevåg – en sosiokulturell stedsanalyse. IRIS, Universitetet i Stavanger.

Jordfall, B. og Nymoen R. (2016). Hva skjer nederst i lønnsfordelingen i privat sektor? Senter for lønnsdannelse. Rapport nr. 8-2016.

Joseph, M.L., Chaskin, R.J. og Webber, H.S. (2007). The Theoretical Basis for Addressing Poverty Through Mixed-Income Development. I: Urban Affairs Review. Vol 42(3).

Justis- og beredskapsdepartementet (2017). Retten til å bestemme over eget liv. Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020).

Kanvas (2019). Politiets innbyggerundersøkelse 2019.

Katz, L.F, Kling J.R, og Liebman, J.B. (2001). Moving to Opportunity in Boston: Early Results of a Randomized Mobility Experiment. I: Quarterly Journal of Economics. Vol. 116 (2), 607–654.

Kaurstad, G., Bachmann, K., Bremnes, H. og Groven, G. (2015). Trygg oppvekst – helhetlig organisering av tjenester til barn og unge. Møreforskning.

Kavli, H.C., Hagelund, A. og Bråthen, M. (2007). Med rett til å lære og plikt til å delta. En evaluering av introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og innvandrere. Fafo-rapport 2007:34.

Kearns, A., og Mason, P. (2007). Mixed tenure communities and neighbourhood quality. I: Housing Studies. Vol. 22(5). 661-691.

Kemp, P.A. og Kofner, S. (2010). Contrasting Varieties of Private Renting: England and Germany. I: International Journal of Housing Policy. Vol 10(4). 379–398.

van Kempen R. og Bolt, G. (2009). Social cohesion, social mix, and urban policies in the Netherlands. I:Journal of Housing and the Built Environment. Vol. 24(457).

Kirkeberg, M.I., Dzamarija, M.T., Bratholmen, N.V.L. og Strøm, F. (2019). Norskfødte med innvandrerforeldre – hvordan går det med dem?Demografi, utdanning, arbeid og inntekt. SSB-rapport 2019/21.

Kindt, M.T. (2017). Innvandrerdriv eller middelklassedriv? Foreldres ressurser og valg av høyere utdanning blant barn av innvandrere. I: Norsk sosiologisk tidsskrift, årgang 1, nr. 1.2012, s. 71–86.

Kindt, M.T. og Hegna, K. (2017). Innvandrerdriv på Oslos østkant. Aspirasjoner om høyere utdanning blant yrkesfagelever og elitestudenter med innvandrerbakgrunn i Oslo. I: Ljungren, J. (red.) (2017). Oslo, ulikhetenes by. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Kindt, M.T. (2012). Kampen om Groruddalens rykte: en narrativ analyse av flyttevalg. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Oslo: Universitetet i Oslo.

Kinge, J.M., Modalsli, J.H., Øverland, S., Gjessing, H.K., Tollånes, M.C., Knudsen A.K., Skirbekk, V., Strand, B.H., Håberg, S.E., og Vollset, S.E. (2019). Association of Household Income with Life Expectancy and Cause Specific Mortality in Norway, 2005–2015. I: JAMA, Vol. 32(19), 1–10.

Kleinhans, R. (2014). More than Just Fear: On the Intricate Interplay between Perceived Neighborhood Disorder, Collective Efficacy, and Action. I: Journal om Urban Studies, Vol. 36(3). 420–446.

Kleinhans, R., Priemus, H. og Engbersen, G. (2007). Understanding Social Capital in Recently Restructured Urban Neighbourhoods: Two Case Studies in Rotterdam. I: UrbanStudies. Vol. 44(5–6). 1069-1091.

Kling, J.R, Liebman, J.B. og Katz, L.F. (2007). Experimental Analysis of Neighbour Effects. I: Econometrica. Vol. 75 (1), 83–119.

Kobro, L.U., Røtnes, R., Eggen F.W. og Skar C. (2017). Statlige rammevilkår på ramme alvor. Sosialt entreprenørskap i norsk offentlig kontekst. Høgskolen i Sørøst-Norge. Skriftserien nr. 14.

Konkurransetilsynet (2015). Konkurransen i boligutviklermarkedet. Rapport

Kornstad m. fl. (2018). Utviklingen i bostedssegregering i utvalgte store og sentrale kommuner etter 2005. Rapporter 2018/23. Statistisk sentralbyrå.

Kreftregisteret. (2019). Sosial ulikhet, innvandring og kreft. En rapport om kreftforekomst etter landbakgrunn, utdanning, inntekt og bosted. Kreftregisteret. Oslo.

Kristiansand kommune og Kristiansand politistasjonsdistrikt. (2020). Ungdom og kriminalitet i Kristiansand. Trendrapport 2019.

Kunnskapsdepartementet (2018). Integrering gjennom kunnskap. Regjeringens integreringsstrategi.

Kunnskapsdepartementet (2020). Prop. 1 S (2020–2021).

Kuvoame, M.D. (2015a). In Search of Care: How marginalised street-involved Black and minority ethnic youths tackle the psychoaffective injuries of multiple and prolonged marginality in a White workfare state. Phd-avhandling. Universitetet i Oslo.

Kuvoame, M. (2015b). Uteseksjonens oppsøkende arbeid i Oslo sentrum. I: Rus & Samfunn nr. 6, 2015.

Kvamme, A.J. (2013). Barnefamiliers bostedsvalg i bydel Grorud: Norsk likhetstankegang som premiss i flerkulturelle skoler og barnehager. Masteroppgave, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Kvinge, T., Barlindhaug, R. Lied C. og Ruud M.E. (2012). Byplangrep og bostedssegregasjon. NIBR-rapport 2012:11.

Langørgen, A., Mogstad, M. og Aaberge, R. (2003). Et regionalt perspektiv på fattigdom. Økonomiske analyser 4/2003

Leieboerforeningen (2020). Utredning om det norske leiemarkedet

Leirvik, M.S. (2010). «For mors skyld». Utdanning, takknemlighet og status blant unge med pakistansk og indisk bakgrunn. I: Tidsskrift for ungdomsforskning 2010. Vol. 10(1). 23–47.

Lillegård, M. og Seierstad, A. (2013). Introduksjonsordningen i kommunene. En sammenligning av kommunenes resultater. Statistisk sentralbyrå.

Ludwig, J., Duncan, G.J, Gennetian, L.A., Katz, L.F. Kessler, R.C., Kling, J.R. og Sanbonmatsu, L. (2013). Long-Term Neighbourhood Effects on Low-Income Families: Evidence from Moving to Opportunity, American Economic Review. Vol. 103 (3), 226–231.

Lunde, J. og C. Whitehead (2016): Milestones in European Housing Finance. Wiley Blackwell.

Lunde, E.S. (2012). Skolemiljø – arena for læring og samvær. I: Samfunnsspeilet, 2012/3.

Løyland, K., Hjelmbrekke, S. og Lunder, T.E. (2012). Hopning av levekårsproblemer i storbyene. Telemarksforskning. TF-rapport nr. 297.

Malmberg, B., Nielsen, M.M., Andersson, E. og Haandrikman K. (2016). Residential Segregation of European and Non-European Migrants In Sweden: 1990–2012. ResSegr Working Paper 2016:1.

Malmberg, B. og Clark, W.A.V. (2020). Migration and Neighborhood Change in Sweden: The Interaction of Ethnic Choice and Income Constraints. I:Geographical Analysis. 0, 1–24.

Mani, A., Mullainathan, S., Shafir, E. og Zhao, J. (2013). Poverty Impedes Cognitive Function. I: Science, Vol. 341(6149). 976–980.

Marcinczak, S., Musterd, S., van Ham, M. og Tammaru, T. (2016). Inequality and rising levels of socio-econimic segregation: lessons from a pan-European comparative study. I: Socio-economic Segregation in European Capital Cities. Tammaru, T. m. fl (red). Routledge.

Marcus, L. (2007). Social Housing and Segregation in Sweden. Progress in Planning.

Markussen, E., Daus, S. og Hovdhaugen, E. (2020). Fra 16 til 30. Om utdanning, jobb og inntekt for 9341 unge fra Østlandet, 14 år etter at de gikk ut av tiende klasse i 2002. Rapport 2020/2.

Markussen, E. og Grøgaard, J.B. (2020). Gjennom tre år i videregående: Gjennomføring i videregående opplæring i Østfold 2016–2019. Sluttrapport. NIFU-rapport 2020:3.

Markussen, S. og Røed, K. (2018). The Golden Middle Class Neighborhood: Trends in Residential Segregation and Consequences for Offspring Outcomes. IZA discussion paper no 11684.

Markussen, S. og Røed, K. (2020). Economic mobility under pressure. I: Journal of the European Economic Association. Vol. 18(4), 1844–1885.

Markussen, S. og Røed, K. (2014). Leaving poverty behind? The Effects of Generous Income Support Paired with Activation. IZA Discussion Paper No. 8245.

Markussen, E., Frøseth, M.W., Lødding, B. og Sandberg, N. (2008). Bortvalg og kompetanse. Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002: Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. Rapport NIFU 13/08.

Martens, J.-D. og Moe, K. (2018). Hva er en god bolig? Boligens utvikling i Norge fra 1650 til 2017. Universitetsforlaget.

Medby, P., Holm A. og Astrup K. (2012). Modeller for utleie med sosiale formål. NIBR-rapport 2012:18

Melberg, H. O. og Alver, Ø.O. (2003). Rus og psykiatri i inntektssystemet for kommunene. SIRUS rapport nr. 3/2003.

Melbye, J. (2014). Flytting i et multietnisk Oslo. Kvalitativ studie av majoritetsforeldres begrunnelser for flytting. Masteroppgave, Universitetet i Oslo.

Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO.

Meld. S. 13 (2018–2019) Muligheter for alle – fordeling og sosial bærekraft.

Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligsheitspolitikken.

Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring — Bedre innhold i barnehagen.

Midtbøen, A.H. og Rogstad, J. (2012). Diskrimineringens omfang og årsaker. Etniske minoriteters tilgang til norsk arbeidsliv. ISF-rapport 2012:1, Institutt for samfunnsforskning.

Millstein M., Orderud, G.I., Hanssen, G.S. og Stokstad, S. (2016). Staten og bærekraftig byutvikling. En kartlegging av statens ansvar og roller i byutviklingsavtaler. NIBR-rapport 2016:10

Millstein, M. og Hofstad, H. (2017). Fortetting og folkehelse. NIBR-rapport 2017:2.

Moafi, H. (2017). Barnetilsynsundersøkelsen 2016. En kartlegging av barnehager og andre tilsynsordninger for barn i Norge. Statistisk sentralbyrå.

Mogstad, M. (2005). Fattigdom i Stor-Osloregionen. Statistisk sentralbyrå. Rapporter 2005/11.

Molden, T.H. og Røe, M. (2019). Fra kommunal leietaker til boligeier: Erfaringer med leie til eie i Trondheim kommune. NTNU Samfunnsforskning.

Mood, C. (2010). Neighbourhood Social Influence and Welfare Receipt in Sweden: A Panel Data Analysis. I:Social Forces. Vol. 88(3), 1331–56.

Morken, I. og Theie, S. (2015). Skolebytte ved overgangen til ungdomsskolen – Hvilke faktorer legger foreldrene i Groruddalen vekt på ved valg av skole?

Moshuus, M. og Bunting, G. (2017). Skolesamfunnet. Kompetansekrav og ungdomsfellesskap. Cappelen Damm Akademisk.

Mossige, S. og Stefansen, K. (red.). 2016. Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2015. NOVA Rapport nr. 5, 2016.

Munthe‐Kaas H.M., Berg R.C. og Nguyen L. (2017). Effekt av segregerte boområder på helse og levekår: Systematisk litteratursøk med sortering. Rapport, Folkehelseinstituttet.

Musterd, S., Marcinczak, S., van Ham, M. og Tammaru, T. (2015). Socio-Economic Segregation in European Capital Cities: Increasing Separation between Poor and Rich. IZA DP No. 9603.

Musterd, S. og Andersson, R. (2006). Employment, Social Mobility and Neighbourhood Effects: The Case of Sweden. I: International Journal of Urban and Regional Research. 30, 120–140.

Musted, S. og Ostendorf, W. (2008). Integrated urban renewal in The Netherlands: a critical appraisal. I: Urban Research & Practice. Vol 1(1). 78–92.

Musterd, S. og Ostendorf, W. (2005). On physical determinism and displacement effects. I:Rectructuring large housing estates in Europe. van Kempen, R., Dekker, D., Hall, S., Tosics, I (red.). The Policy Press.

Myhre, J.E. (2017). Oslos historie som delt by. I: Ljunggren, J. (red.) Oslo – ulikhetenes by. Cappelen Damm Akademisk.

Myhre, J.E. (2006). Den eksplosive byutviklingen 1830–1920. I: Norsk Byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år. Pax Forlag.

Mørch-Johnsen, G.H., Andersen, J.M. og Høiseth, G. (2015). Rapport om konsekvenser for fosteret/barnet ved bruk av rusmidler/avhengighetsskapende legemidler i svangerskapet. Utarbeidet av Nasjonalt folkehelseinstitutt på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Newman, O. (1972). Defensible Space. Crime Prevention through Urban Design. Macmillan.

Newton, K. (2007). Social and Political Trust, I R.J. Dalton, og H.D. Klingemann (red.), The Oxford Handbook of Political Behavior. Oxford University Press.

Nielsen, R. A. (2011). Langsiktige konsekvenser av å vokse opp i leiebolig. Fafo-notat 2011:20.

Nieuwenhuis, J., Hooimeijer, P., van Ham, M. and Meeus, W. (2017). Neighbourhood immigrant concentration effects on migrant and native youth’s educational commitments, an enquiry into personality differences. I: Urban Studies. Vol. 54(10). 2285–2304.

Nordahl, B. (2018). Boligbygging og boligpolitikk: plan- og bygningslovens trange handlingsrom. I: «Plan- og bygningsloven – en lov for vår tid? Hanssen, G.S. og Aarsæther N. (red.). Universitetsforlaget.

Nordahl, T., Sunnevåg, A.-K. og Løken, G. (2011). «Det er fedt». Evaluering av det frivillige 10. skoleår i Danmark. Høgskolen i Hedmark. Rapport nr. 2 – 2011.

Nordbø, E.C.A., Raanaas, R.K., Nordh, H. og Aamodt, G. (2019). Neighborhood green spaces, facilities and population density as predictors of activity participation among 8-year-olds: a cross-sectional GIS study based on the Norwegian mother and child cohort study. I: BMC Public Health 19(1).

Nordconsult og Citiplan (2019). Byplanlegging som fremmer folkehelse.Kunnskapsgrunnlag og anbefalinger. Hovedrapport.

Nordisk ministerråd (2017). Trust – The Nordic Gold.

Nordvik, V. og Astrup K. (2020). Inntektsdynamikk og bostøtte. NOVA Notat nr. 2/20.

Nordvik, V. og Medby, P. (2007). Selektive virkemidler i lokale boligmarkeder. NOVA Rapport 8/2007.

Nordvik, V. (2001). Husbankens byfornyelsestilskudd – En evaluering. Byggforsk. Prosjektrappport 305.

Noro, K. og Lahtinen, M. (2014). En översikt av den nordiska bostadsmarknaden.PTT Rapporter 250. Pellervo ekonomisk forskning PTT.

NOU 2020: 6 Frie og hemmelige valg.

NOU 2019: 26 Rusreform – fra straff til hjelp.

NOU 2019: 23 Ny opplæringslov.

NOU 2019: 20 En styrket familietjeneste – en gjennomgang av familieverntjenesten.

NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp.

NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting.

NOU 2017: 12 Svikt og svik. Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.

NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av høy innvandring.

NOU 2016: 16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse.

NOU 2016: 15 Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk.

NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi.

NOU 2015: 1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd.

NOU 2011: 15 Rom for alle.

NOU 2011: 14 Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak.

NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon.

NOU 2009: 10 Fordelingsutvalget.

NOU 2006: 13 Fritid med mening — Statlig støttepolitikk for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

NOU 2005: 18 Fordeling, forenkling, forbedring – Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner.

NTAES (2020). Situasjonsbeskrivelse 2020. Arbeidslivskriminalitet. Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter.

NTAES (2017). Situasjonsbeskrivelse 2017. Arbeidslivskriminalitet i Norge. Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter.

Nylander, O. (1998). Bostaden som arkitektur. Doktoravhandling. Chalmers tekniska högskola.

Næss, T. (2011). Segregering, læringsmiljø og ikke-vestlige innvandrerelevers prestasjoner på nasjonale prøver. 5. og 8. trinn 2007–2009. Arbeidsnotat 1/2011. NIFU.

OECD (2020). International Migration Outlook 2020. OECD Publishing.

OECD (2018). Divided Cities. Understanding Intra-urban Inequalities. OECD Publishing

OECD (2015). Improving Schools in Sweden: An OECD Perspective. OECD Publishing.

OECD (2011a). OECD Reviews of Evaluation and Assessment in Education: Sweden 2011. OECD Publishing.

OECD (2011b). Divided We Stand: Why Inequality Keeps Rising. OECD Publishing

Ordemann, A.H. (2017). Monitor for sekundærflytting. Sekundærflytting blant personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge 2005–2014. Rapport 2017/18. Statistisk sentralbyrå.

Ose, S.O., Kaspersen, S.L., Hilland, G.H., Kalseth, J., Ådnanes, M. (2019). Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2019: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene. SINTEF, Trondheim.

Oslo Economics (2018). Utredning av tiltak for å bedre boforhold for barnefamilier. Rapport 2018-27.

Oslo kommune og Oslo politidistrikt. (2020). Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo. Rapport basert på data fra 2019. Salto.

Oslo kommune og Oslo politidistrikt (2018). Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo. Rapport basert på data fra 2017. Salto.

Oslo kommune (2019). Kunnskapsgrunnlag for en kommunal boligpolitikk.

Oslo kommune (2018). Årsrapport 2018. Vold og trusselhendelser mot ansatte og elever i Osloskolen. Utdanningsetaten.

Oslo kommune (2016). Håndbok 1 av 3. Håndbok fra Groruddalssatsingen 2007– 2016. Gode nærmiljer – innføring i områderettet arbeid.

Oslo kommune (2014). Innsatser i utsatte byområder – erfaringer fra Groruddalssatsingen.

Oslo kommune (2009). Barns oppvekstvilkår i kommunale boliger i Oslo. Helse- og velferdsetaten.

Oslo politidistrikt (2019). Barne- og ungdomskriminalitet med gjerningssted i Oslo kommune 1. halvår 2019. Registrert kriminalitet 1. halvår 2019 og utviklingen av unge som begår gjentatt kriminalitet.

Ottosen, M.H. og Østergaard, S.V. (2018). Psykisk partnervold: en kvantitativ kortlægning. VIVE – Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd.

Oxford Research AS (2013). Evaluering af initiativ 6 under «Mangfoldigt foreningsdanmark». Forsøg med styrke af samarbejdet om den lokale integrationsindsats. Slutrapport. Social- og Integrationsministeriet.

Oxley M. (2004). Economics, Planning and Housing. Palgrave Macmillan.

Paulsen, V., Thorshaug, K. og Berg, B. (2014). Møter mellom innvandrere og barnevernet: kunnskapsstatus. NTNU trykk.

Paulsen, V., Magnus, E., Kittelsaa, A. og Høyland, K. (2012). Barn, bolig og nærmiljø. En kvalitativ studie med bruk av bilder på Saupstad og Kolstad. NTNU Samfunnsforskning AS.

Peach, C. (2007). Sleepwalking into Ghettoisation? The British Debate over Segregation. I: Residential Segregation and the Integration of Immigrants: Britain, the Netherlands and Sweden. Schönwälder (red.) Discussion Paper nr. SP IV 2007-602. Wissenschaftszentrum Berlin für Sozialforschung.

Pedersen, W. (2017). Ungdommens rusdelte Oslo. I: Ljunggren, J. (red.) Oslo – Ulikhetenes by. Cappelen Damm Akademisk.

Pedersen, A.W., Grødem, A.S. og Wagner, I. (2019). Trygdepolitikk og trygdemottak i åtte nordeuropeiske land. Institutt for samfunnsforskning. Rapport 2019:14.

Pettersen, S.V. (2003). Bosettingsmønster og segregasjon i storbyregionene. Ikke-vestlige innvandrere og grupper med høy og lav utdanning. Utredninger til Storbymeldingen, del 1. SSB. Notater 2003/33.

Pettersen, O.M. og Sletten, M.A. (2018). Å ha lite der de fleste har mye. I: Tidsskrift for ungdomsforskning. Vol. 18(2), 139–170.

Pettigrew, T.F., Tropp, L.R., Wagner, U. og Christ, O. (2011). Recent advances in intergroup contact theory. I:International Journal of Intercultural Relations. Vol. 35 (3), 271–280.

Politidirektoratet (POD) (2020). STRASAK-rapporten 2019. Anmeldt kriminalitet og politiets straffesaksbehandling.

Politidirektoratet (POD) (2019). STRASAK-rapporten 2018. Anmeldt kriminalitet og politiets straffesaksbehandling.

Politidirektoratet (POD) (2018). Kriminalitetsforebygging som politiets primærstrategi 2018–2020.

Politidirektoratet (POD) (2017). Kriminalitet blant barn og unge i Norge 2012–2016.

Polisen (2019). Kriminell påverkan i lokalsamhället. Nationella operativa avdelningen, Underrättelseenhenten.

Polisen (2017). Utsatta områden – Social ordning, kriminell struktur och utmaningar för polisen. Nationella operativa avdelningen, Underrättelseenhenten.

Polisen (2015). Utsatta områden – Sociala risker, kollektiv förmåga och oõnskade händelser. Nationella operativa avdelningen, Underrättelseenhenten.

Poppe, C. og Kempson, E. (2020). Hvordan går det med folks økonomi i koronatider?Rapport nr. 2. SIFO-rapport nr. 12-2020.

Posthumus, H., Bolt, G. og van Kempen R. (2013). Why do Displaced Residents Move to Socioeconomically Disadvantaged Neighbourhoods? I: Housing Studies. Vol 28(2). 272–293.

Priemus, H. og Whitehead, C.M.E. (2014). Interactions between the financial crisis and national housing markets. I: Journal of Housing and the Built Environment. Vol. 29 (2). 193–200.

Proba Samfunnsanalyse (2020). Erfaringer fra tre utsatte byområder. Hvilke erfaringer har personer som bor eller jobber i byområder med levekårsutfordringer? Rapport 2020-07.

Proba Samfunnsanalyse (2017). Evaluering av forsøk med gratis deltidsplass i AKS. Rapport 2017:10.

Proba (2016). Sluttevaluering av Groruddalssatsingen. PO3: Bolig, by- og stedsutvikling (Områdeløft). Delevaluering. Notat 2016-02.

Prop. 12 S (2016 –2017). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).

Putnam, R.D. (2000). Bowling Alone: The Collapse and Revival of American Community. Simon og Schuster.

Putnam, R.D. (2007). E Pluribus Unum: Diversity and Community in the Twenty-first Century – The 2006 Johan Skytte Prize Lecture. I: Scandinavian Political Studies. Vol. 30(3), 137–174.

PWC (2008). Storbyenes sosialhjelpsutgifter og segregasjon.

Quillian, L. og Lagrange, H. (2016). Socioeconomic Segregation in Large Cities in France and the United States. I: Demography. Vol. 53(4). 1051–1084.

Rambøll (2020). Sluttevaluering. Fjell 2020. Rapport.

Rambøll (2019). Evaluering av Husbankens implementering av endringer i forskrift for tilskudd til utleieboliger. Rapport.

Rambøll (2018). Stedsanalyse Holmlia syd. Analyserapport.

Rambøll (2014). Evaluering av politirådene. Sluttrapport.

Rambøll (2007). Evaluering av tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og implementeringen av rett og/eller plikt til slik opplæring. Rambøll.

Rapp, A.C. (2018). Organisering av social ojämlikhet i skolan. En studie av barnskolors institutionella utformning och praktik i två nordiska kommuner. Doktoravhandling, NTNU, 218:177.

Rasmussen, I. mfl. (2019). En verden før og en verden etter AKS. Sluttevaluering av innføring av aktivitetsskole i Drammen. Rapport 2019/59, Vista Analyse.

Rasmussen, I. og Vennemo, H. (2017). Samfunnsøkonomiske konsekvenser av omsorgssvikt og vold mot barn. Rapport 2017/12, Vista analyse.

Reardon, S.F. og Bischoff, K. (2011). Income Inequality and Income Segregation. I: American Journal of Sociology. Vol. 116(4). Vol. 114.

Reardon, S.F., Bischoff, K. Owens, A. og Townsend, J.B. (2018). Has Income Segregation Really Increased? Bias and Bias Correction in Sample-Based Segregation Estimates. I: Demography. Vol. 55 (6). 2129-2160.

Rege, M., Telle, K. og Votruba, M. (2012). Social Interaction Effects in Disability Pension Participation: Evidence from Plant Downsizing. I: Scandinavian Journal of Economics. Vol. 114 (4), 1208–1239.

Rege, M., Solli, I., Størksen, I., og Votruba, M. (2018). Variation in center quality in a universal publicly subsidized and regulated childcare system. I:Labour Economics.

Reinvang, R., Grindheim, J.E., Hansen, V.W. og Rasmussen I. (2015). En komparativ vurdering av statlig-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger. Rapport 2015/18, Vista Analyse.

Reneflot, A., Aarø. L.E., Aase, H., Reichborn-Kjennerud, T., Tambs, K. og Øverland, S. (2018). Psykisk helse i Norge. Folkehelseinstituttet.

Revold, M.K., Sandvik, L., og With, M.L. (2018). Bolig og boforhold – for befolkningen og utsatte grupper. SSB-rapport 2018/13.

Richardson, R., Wesley, T., Gariépy, G, Austin, N, Nandi, A. (2015). Neighbourhood socioeconomic conditions and depression. Soc Psychiatry Psychiatry Eppidemiol. Vol. 50 (11) 1641–1656.

Robinson, V. (2018). Færre endringer – mer utvikling. Cappelen Damm Akademisk.

Robinson, V. (2014). Elevsentrert skoleledelse. Cappelen Damm Akademisk.

Roelofs, K. og Salonen, T. (2019). Insatser i «utsatta» områden. En analys av 20 års områdesutveckling och lärdommar inför framtiden. Bostad 2030.

Rogne, A.F., Andersson, E.K., Malmberg, B. og Lyngstad, T.H. (2020). Neighbourhood Consentration and Representation of Non-European migrants. New results from Norway. I: European Journal of Population. Vol. 36, 71-83.

Roostami, C.H. (2012). Skolebytte – til skole med lavere minoritetsandel. En kvalitativ studie av foresattes begrunnelser for å søke skolebytte på vegne av egne barn. Masteroppgave, Universitetet i Oslo.

Rosenthal, S.S., (2008). Old homes, externalities, and poor neighborhoods. A model of urban decline and renewal. I: Journal of Urban Economics. Vol. 63(3). 816–840 .

Rothstein, B. og Stolle, D. (2003). Introduction: Social Capital in Scandinavia. I: Scandinavian Political Studies. Vol. 26(1) 1–26.

Runhovde, S.R. og Skjevrak, P.E. (2018). Kriminalitetsforebygging på norsk – En kunnskapsoversikt. Politihøyskolen.

Ruud, M.E., Andersen, B., Berge, S., Dalseide, A.M., Staven, H.D., Mamelund, S.-E. og Skogheim, R. (2019a). Spenninger og harmoni – Sosiokulturell stedsanalyse for Furuset. NIBR-rapport 2019:18.

Ruud, M.E., Barlindhaug, R. og Staver, A.B. (2019b). Kunnskapsoversikt: Områderettet innsats som virkemiddel. Internasjonale eksempler. NIBR-rapport 2019:25.

Ruud, M.E., Andersen, B., Brattbakk, I., Breistrand, H., Nygaard, M. og Vestby, G.M. (2018). Utfordringer og mulighetsrom. Oppstartsanalyse for områdeløft på Romsås og Grorud. NIBR-rapport 2018:4.

Ruud, M.E. og Vestby, F.M. (2018). Oslo Sør-satsingen 2007–2017. Styringsmodell og arbeidsmetoder. NIBR-rapport 2018:9.

Ruud, M.E. og Vestby, G.M. (2017a). Områdeløft Trosterud og Haugerud. Nullpunktsanalyse for måling av effekter. NIBR-Rapport 2017:18.

Ruud, M.E. og Vestby G.M. (2017b). Lindeberg som bosted – seks år med områdeløft. NIBR-rapport 2017:19.

Ruud, M.E., Vestby, G.M., Brattbakk, I. og Andersen B. (2016). Områdeløft Ammerud, Trivsel og trygghet på spill. NIBR-rapport 2016:12.

Ruud, M.E. og Johannessen, K. (2014). Å bo på Lindeberg – beboeres erfaringer med området. NIBR-rapport 2014:11.

Røed Larsen, E. og Sommervoll, D.E. (2011). Prisdannelsen i det norske leiemarkedet: en teoretisk og empirisk analyse av hovedmekanismer generelt og utsatte grupper spesielt. Handelshøyskolen BI. Utrykt vedlegg til NOU 2011:15 Rom for alle.

Rørtveit, H.N. (2015). Genialt planlagt? Drabantbyen som hjem i spennet mellom boligfaglige idealer og levde landskap. Doktoravhandling. NTNU.

Røthing, Å. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning. Perspektiver på undervisning. Cappelen Damm Akademisk.

Ryan-Collins, J. (2019). Breaking the housing-finance cycle: Macroeconomic policy reforms for more affordable homes. I: Environment and Planning A: Economy and Space.

Saiz, A. (2010). The Geographic Determinants of Housing Supply. I: The Quarterly Journal of Economics. Vol. 125 (3). 1253–1296.

Samfunnsøkonomisk analyse (2020). Skatt i den norske boligmodellen. Rapport 26-2020.

Samfunnsøkonomisk analyse (2018a). Geografiske forskjeller i inntektsmobilitet i Norge. Rapport 31-2018.

Samfunnsøkonomisk analyse (2018b). Finansiering av offentlig infrastruktur i utbyggingsområder. Rapport 36-2018.

Samfunnsøkonomisk analyse (2017a). Resultat og effektmålingsverktøy for områdeløft. Rapport 57-2017.

Samfunnsøkonomisk analyse (2017b). Demografiske endringer og sysselsetting i varehandelen. Rapport 70-2017.

Samfunnsøkonomisk analyse (2016a). Kostnader ved mangelfull utdanning av asylsøkere og flyktninger. Rapport 32-2016.

Samfunnsøkonomisk analyse (2016b). Kostnader ved mangelfull utdanning av barn med innvandrerbakgrunn. Rapport 36-2016.

Sampson, R.J. (2012). Great American City: Chicago and the Enduring Neighborhood Effect. University of Chicago Press.

Sandbæk, M. og Pedersen, A.W. (red.) (2010). Barn og unges levekår i lavinntektsfamilier. En panelstudie 2000–2009. NOVA, rapport nr. 10/10.

Sandlie, H.C. (2019). Familierelasjoner og bolig. I: Tidsskrift for boligforskning 02/2019. Vol 2.

Sandlie, H.C. og Sørvoll, J. (2014). Et velfungerende leiemarked? Profesjonell utleie og offentlig-privat samarbeid. NOVA Notat 4/2014.

Sandnes kommune, Politiet, Korus Vest Stavanger og Stavanger kommune (2018). En kartlegging av fenomenet ungdomsgjenger i Stavanger og Sandnesområdet.

Sandnes, T. (2017). Sosial kontakt. I: Vrålstad, S. og Wiggen, K.S. (red.). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Rapport 2017:13, Statistisk sentralbyrå.

Sandsør, A.M.J. (2020). Fritt skolevalg? En gjennomgang av relevant forskning (høringsnotat). NIFU Innsikt 2020:4.

Sandsør, A.M.J., Reiling, R.B., Skålholt, A. og Pedersen, C. (2020). Evaluering av norm for lærertetthet: Analyse av GSI og spørreundersøkelse til skoleledere og skoleeiere. Tredje delrapportering. NIFU Arbeidsnotat 2020:2.

Sandsør, A.M.J., Reiling, R.B. og Salvanes, K.V. (2019). Hva vet vi om effekten av økt lærertetthet på elevenes læringsutbytte? NIFU Innsikt 2019:20.

Sandmoe, A. og Nymoen, R.C. (2019). Kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Hvordan brukes de og til hvilken nytte? Rapport nr. 3/2019. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress A/S.

Scarpa, S. (2015). The impact of income inequality on economic residential segregation: The case of Malmö, 1991–2010. I: Urban Studies. Vol. 52 (5), 906–922.

Schølberg S., Lekhal, R., Wang, M.V., Zambrana, I.M., Mathiesen, K.S., Magnus, P. og Roth, C. (2008). Forsinket språkutvikling – en foreløpig oversikt basert på data fra den norske mor og barn undersøkelsen. Rapport nr. 10, Nasjonalt folkehelseinstituttet.

Schulz, S., Jivén, G., Malmquist, I., Stenberg, J. og Särnbratt, L. (2004): Arkitektur betyder. Om trygghet och trivsel i fyra stadsdelar. Rapport i utvärderingen av Storstadssatsningen i Göteborg. Chalmers Arkitektur. Göteborgs stad, Stadskanseliet.

Seegaard, S.B. (2011). Sosial kapital og organisasjonstilknytning blant etniske minoriteter. I: Wollebæk, D. og Segaard S. B. (red.)Sosial kapital i Norge. Cappelen Damm akademisk.

Selle, P. og Wollebæk, D. (2015) – The Complex Relationship Between Civil Society and Trust. I: Italian Sociological Review, 5(3).

von Simson, K. og Umblijs, J. (2020). Housing conditions and children’s school results: evidence from Norwegian register data. I: International Journal of Housing Policy. Latest Articles. Published online: 29 September 2020.

von Simpson, K. og J. Umblijs (2019). Boforhold og velferd. Institutt for samfunnsforskning. Rapport 2019:2.

von Simpson, K. (2019). Kunnskapsoversikt: Effekter av arbeidsmarkedstiltak mv på arbeidstilbud og sysselsetting, norske erfaringer. Institutt for samfunnsforskning. Digitalt vedlegg til NOU 2019:7 Arbeid og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting.

Skogheim, R., Holm-Hansen, J. og Nygaard, M. (2019). Kultur og frivillighet i Groruddalen – en aktørkartlegging. NIBR-Rapport 2019-1.

Skolverket (2018). Kartläggning av huvudmäns arbete med att motverka skolsegregation. www.skolverket.se

Skutlaberg, L.S., Drangsland, K.A.K. og Høgestøl, A. (2014). Evaluering av introduksjonsprogrammene i storbyene. Rapport 9:2014, Ideas2evidence.

Skutlaberg, L.S., Ekhaugen, T. og Holden, M.B. (2018). Gjennom av post 71. Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet. Rapport 2018:1, Ideas2evidence.

Sletten, M.Aa. og Hyggen, C. (2013). Ungdom, frafall og marginalisering. Temanotat. Velferd, arbeidsliv og migrasjon – VAM. Forskningsrådet.

Smette, I. og Rosten, M.G. (2019). Et iakttatt foreldreskap. Om å være foreldre og minoritet i Norge. NOVA Rapport 3/2019.

Smith, N. (1979) Toward a Theory of Gentrification A Back to the City Movement by Capital, not People. I: Journal of the American Planning Association 45 (4). 538–48.

von Soest, T., Bakken, A., Pedersen, W. og Sletten, M.Aa. (2020). Livstilfredshet blant ungdom før og under covid-19-pandemien. I:Tidskrift for Den norske legeforening. Utgave 10, 30. juni 2020.

Solhjell mfl. (2019). «We are Seen as a Threat»: Police Stops of Young Ethnic Minorities in the Nordic Countries. I: Critical Criminology. Vol. (2). 347–361.

Sommerfeldt, M.B., Hauge, M.-I. og Øverlien, C. (2014). Minoritetsetniske barn og unge og vold i hjemmet. Utsatthet og sosialfaglig arbeid. Rapport 3/2014. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

SOU 2005:29 Storstad i rörelse – Kunskapsöversikt över utvärderingar av storstadspolitkens lokala utvecklingsavtal

Spjelkavik, Ø. (2016): Arbeidsrettet brukeoppfølging. «Place then train» i kvalifiseringsprogrammet i NAV? AFI-rapport 3/2016.

Stambøl, L.S. (2013). Flytting til og fra Oslos bydeler. Rapport 2013/11, Statistisk sentralbyrå.

Stambøl, L.S. (2016). Sysselsetting og flytting blant innvandrere belyst ved regional arbeidsmarkedsmobilitet. Rapport 2016/06, Statistisk sentralbyrå.

Stamsø, M.A. og Østerby, S. (2000). Forholdet mellom bostøtte og sosialhjelp. Norges byggforskningsinstitutt. Prosjektrapport 288.

Stangeland, E. (2017). The impact of language skills and social competence on play behaviour in toddlers. I: European Early Childhood Education Research Journal.

Stavanger kommune og Sør-vest politidistrikt. (2019). Barne- og ungdomskriminaliteten i Stavanger 2018.

Staver, A.B., Brekke, J.P. og Søholt, S. (2019). Scandinavia's segregated cities – policies, strategies and ideals. NIBR-Report 2019:8.

Stefansen, K. og Skevik, A.G. (2006). Barnefamilier i kommunale boliger. I: Nordisk sosialt arbeid nr. 03.

Steffensen, K. m.fl. (2017). Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? En kvantitativ studie. SSB, rapport 2017/2.

Statistisk sentralbyrå (2019). Konjunkturtendensene. Økonomisk utsyn over året 2018. 2019/1.

Statistisk sentralbyrå (2018). Dette er Norge 2018. Statistisk sentralbyrå.

Stavanger kommune og Sør-vest politidistrikt (2019). Barne- og ungdomskriminalitet i Stavanger 2018.

Strand, A.H. og Kindt, M.K. (2019). Unge i utsatte områder – en kunnskapsoversikt. Delrapport. Fafo-notat 2019:24.

Strand, A.H. og Kindt, M.K. (2020). Hele mennesker – delte tjenester: Utenforskap blant unge i utsatte boområder. Fafo-rapport 2020:12.

Strøm, F., Kirkeberg, M.I. og Epland, J. (2020). Monitor for sekundærflytting. Sekundærflytting blant personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge 2007–2016. Rapport 2020/36, Statistisk sentralbyrå.

Strømsnes, K. (2019). Innlegg på jubileumsseminar 10. september 2019 for Bernhard Enjolras, Institutt for samfunnsforskning.

Stugu, O.S. (2006). Mot et urbanisert land? 1920–2000. I: Norsk Byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år. Pax Forlag.

Støren, K.S., Rønning, E. og Gram, K.H. (2020). Livskvalitet i Norge 2020. Rapporter 2020/35, Statistisk sentralbyrå.

Suárez, M., Barton, D.N, Cimburova, Z., Rusch, G.M., Gómez-Baggethun, E. og Onaindia, M. (2020). Environmental justice and outdoor recreation opportunities: A spatially explicit assessment in Oslo metropolitan area, Norway. I:Environmental Science and Policy. Vol. 108, 133-143.

Sundell, T. (2008). ‘Hvit flukt’ blant norske barnefamilier I Oslo? En kvantitativ studie. Masteroppgave, Universitetet i Oslo.

Svendsen, S., Valenta, M. og Berg, B. (2017). Fra intro til arbeid. Integreringsutfordringer og muligheter i Flora kommune. NTNU Samfunnsforskning

Sykes, B. (2011). Spatial order and social position: Neighbourhoods, schools and educational inequality. Universiteit van Amsterdam.

Syse, A. og Dzamarija, M.T. (2016). Dødelighet blant innvandrere etter innvandringsgrunn. I: Økonomiske analyser 5/2016.

Sætre, M., Hofseth, C. og Kjenn, B. (2018). Trender i kriminalitet 2018–2021. Digitale og glokale utfordringer. Oslo politidistrikt.

Søholt, S. (2007). Gjennom nåløyet – en sammenlikning av tilpasninger til boligmarkedet blant hushold med pakistansk, tamilsk og somalisk bakgrunn. NIBR-rapport 2007:11.

Søholt, S., Aasland, A., Onsager, K., og Vestby, G.M. (2012). Derfor blir vi her: innvandrere i Distrikts-Norge. NIBR-rapport 2012:5.

Søholt, S. og Astrup, K. (2009). Etniske minoriteter og forskjellsbehandling i leiemarkedet. NIBR-rapport 2009:2

Søholt, S. og Lynnebakke, B. (2015). Do Immigrants’ Preferences for Neighbourhood Qualities Contribute to Segregation? The Case of Oslo. I: Journal of Ethnic and Migration Studies . Vol. 41 (14). 2314–2335.

Tammaru, T., Marcinczak, S., Aunap, R., van Ham M. og Janssen, H. (2019). Relationship between income inequality and residential segregation of socioeconomic groups. I: Regional Studies. Vol. 54(4). 450–461.

Tammaru, T., Marcinczak, S., van Ham, M. og Musterd S. (red.) (2016). Socio-Economic Segregation in European Capital Cities: East Meets West. Routledge.

Tennøy, A., Knapskog, M., Gundersen, F., Hagen O.H., Skartland, E.-G. og Øksenholt, K.V. (2017). Statlig lokalisering – hvor og hvorfor? TØI rapport 1576/2017.

Thoresen, S. og Hjemdal, O.K. (red.). (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. NKVTS Rapport nr. 1, 2014.

Toft, M. og Ljunggren, J. (2016). Geographies of class advantage: The influence of adolescent neighbourhoods in Oslo, Urban Studies. Vol. 53 (14), 2939–2955.

Törnquist, A. (2005). Allting förandras men ingenting förgås. Summerande utvärdering av Storstadssatsningen i Göteborg. Göteborgs Universitet.

Townsend, P. (1979). Poverty in United Kingdom. Penguin Books.

Trondheim kommune (2012). Levekår 2011. Rapport om levekår i Trondheim.

Tronstad, K.R. (2015). Introduksjonsprogram for flyktninger i norske kommuner. Hva betyr organiseringen for overgangen til arbeid og utdanning? NIBR-rapport 2015:2.

Trumberg, A. og Urban, S. (2020). School Choice and Its Long-Term Impact on Social Mobility in Sweden. I: Scandinavian Journal of Educational Research. Latest articles. Published online: 01 Apr 2020.

Tunstall, R. (2016). Are neighbourhoods dynamic or are they slothful? The limited prevalence and extent of change in neighbourhood socio-economic status, and its implications for regeneration policy. I: Urban Geography. Vol. 37(5). 769–784.

Turner, L.M. og Sandlie, H.C. (2016). Storby – stabilitet og endring i botetthet og flytting. NOVA-notat 2/16.

Turner, L.M. og Wessel, T. (2019). Housing market filtering in the Oslo region: pro-market housing policies in a Nordic welfare-state context. I:International Journal of Housing Policy.

Turner, L.M. og Östh, J. (2020). Trap or opportunity – what role does geography play in the use of cash for childcare? I: Population, Space and Place. Vol. 26(4). e2296.

Tønnessen, M. og Andersen, S.N. (2019). Bosettingskommune og integrering blant voksne flyktninger. Hvem bosettes hvor, og hva er sammenhengen mellom bosettingskommunens egenskaper og videre integreringsutfall? Rapport 2019/13, Statistisk sentralbyrå.

Thoresen, I.T. (2019). Skolen som samfunnsinstitusjon. Elev, hjem og skole. Cappelen Damm Akademisk, Oslo.

Trætteberg, H.S., Eimhjellen I., Ervik, R., Enjolras, B. og Skiple J.K. (2020). Kommunal frivillighetspolitikk og lokale organisasjoner. Rapport 2020:3. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Twohig-Bennett, C. og Jones, A. (2018). The health benefits of the great outdoors: A systematic review and meta-analysis of greenspace exposure and health outcomes. I: Environmental Research. Vol. 166. 628-637.

Umblijs, J., von Simson, K. og Mohn, F. (2019). Boligens betydning for annen velferd. Rapport 2019:1, Institutt for samfunnsforskning.

UNICEF Office of Research (2016). Fairness for Children: A league table of inequality in child well-being in rich countries (Innocenti Report card 13). UNICEF Office of Research-Innocenti.

Urban, S. (2009). Is the neighbourhood effect an economic or immigrant issue? A study of the importance of the childhood neighbourhood for future integration into the labour market. I: Urban Studies. Vol. 46(3). 583–603.

Uslaner, E. (2012). Segregation and Mistrust. Cambridge University Press.

Vaattovaara, M., Joutsiniemi, A., Korteteinen, M., Stjernberg, M. og Kemppainen, T. (2018). Experience of a Preventive Experiment: Spatial Social Mixing in Post-World War II Housing Estates in Helsinki, Finland. I:Housing Estates in Europe. Poverty, Ethnic Segregation and Policy Challenges. Hess, D. B, Tammaru, T. og van Ham, M (red.). Springer

Venn, D. (2009). Legislation, collective bargaining and enforcement: Updating the OECD employment protection indicators. Working Paper, OECD.

Vest politidistrikt (2018a). Barne- og ungdomskriminalitet. Fenomen, trender og utvikling i Vest politidistrikt.

Vest politidistrikt (2018b). Barne- og ungdomskriminalitet. Registrert kriminalitet i Vest politidistrikt 2008-2017.

Voigtländer, M. (2009). Why is German Homeownership Rate so Low? I: Housing Studies. Vol 24(3). 355–372.

Vrålstad, S. og Wiggen, K.S. (red.) (2017). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Rapport 2017/13, Statistisk sentralbyrå.

Walks, A. (2016). Homeownership, Asset-based Welfare and the Neighbourhood Segregation of Wealth. I: Housing Studies. Vol. 31 (7), 755-784.

Wassenberg, F. (2018). Beyond an Ugly Appearance: Understanding the Physical Design and Built Environment of Large Housing Estates. I: Housing Estates in Europe Poverty, Ethnic Segregation and Policy Challenges. Hess, D. B, Tammaru, T. og van Ham, M (red.). Springer.

Wendelborg, C., Caspersen, J., Mordal. S., Ljusberg, A.L., Valenta, M. og Bunar N. (2018). Lek, læring og ikke-pedagogikk for alle. Nasjonal evaluering av skolefritidsordningen i Norge. Rapport. NTNU Samfunnsforskning.

Wessel. T. (2016). Economic segregation in Oslo. I: Socio-Economic Segregation in European Capital Cities: East Meets West. Tammaru, T., S. Marcinczak, M. van Ham og S. Musterd (red.). Routledge.

Wessel, T. (2017). Det todelte Oslo – etniske minoriteter i øst og vest. I: Ljunggren, J. (red.) Oslo – ulikhetenes by. Cappelen Damm Akademisk.

Wessel, T. (1997). Boligsegregasjon: en drøfting av underliggende prosesser. Prosjektrapport 230. Norges byggforskningsinstitutt.

Wessel, T. og Nordvik, V. (2018). Mixed neighbourhoods and native out-mobility in the Oslo region: The importance of parenthood. I: Urban Studies. Vol. 56(5), 885–905.

Wiborg, Ø.N. (2017). Hvor er formuene i Oslo? Gyldne ghettoer og deres utvikling over tid. I:Oslo – ulikhetenes by. Ljunggren, J. (red). Cappelen Damm Akademisk.

Wind, B. og Hedman L. (2018). The uneven distribution of capital gains in times of socio-spatial inequality: Evidence from Swedish housing pathways between 1995 and 2010. I: Urban Studies. Vol. 55 (12) 2721–2742.

Wollebæk, D. og Segaard S.B. (red.) (2011). Sosial kapital i Norge. Cappelen Damm akademisk.

Wollebæk, D. og Selle, P. (2007). The origins of social capital. Socialisation and institutionalisation approaches compared. I: Journal of Civil Society. Vol. 3(1), 1–14.

Woolcock, M. (1998). Social capital and economic development: Toward a theoretical synthesis and policy framework. I: Theory and Society. Vol. 27(2), 151–208.

Zwiers, M., van Ham, M. og Manley, D. (2018a). Trajectories of ethnic neighbourhood change: Spatial patterns of increasing ethnic diversity. I: Population, Space and Place. Vol. 24(2). e2094.

Zwiers, M., van Ham M. og Kleinhans, R. (2018b). The effects of physical restructuring on the socioeconomic status of neighbourhoods: Selective migration and upgrading. I: Urban Studies. Vol. 56 (8). 1647–1663

Zwiers, M., Kleinhans, R. og van Ham, M. (2017). The Path-Dependency of Low-Income Neighbourhood Trajectories: An Approach for Analysing Neighbourhood Change. I: Applied Spatial Analysis. Vol. 10(3). 363–380.

Zwiers, M., Bolt, G., van Ham, M. og van Kempen R. (2014). Neighborhood Decline and the Economic Crisis. I: Urban Geography. Vol. 37(5). 1-9.

Ærø, T., Andersen, H.S., Gottschalk, G., Jensen, J.O., Engberg, L.A., Larsen, J. N. Storgaard, K., Abitz, J. og Højgaard, E. (2008). Evaluering af lov om byfornyelse og udvikling af byer, Statens Byggeforskningsinstut/Aalborg Universitet, SBI 2008:02

Ødegård, G. (2011). Bowling på Veitvet: lenkende sosial kapital i et flerkulturelt lokalsamfunn, I: Wollebæk, D. og Segaard S.B. (red.)Sosial kapital i Norge. Cappelen Damm akademisk.

Ødegård, G., Loga, J., Steen-Johnsen, K. og Ravneberg, B. (2014). Fellesskap og forskjellighet. Integrasjon og nettverksbygging i flerkulturelle lokalsamfunn. Abstrakt forlag.

Ødegård, G., Bakken, A. og Strandbu, Å. (2016). Idrettsdeltakelse og trening blant ungdom i Oslo: Barrierer, frafall og endringer over tid. Rapport 2016:7. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Ødegård, G. og Fladmoe, A. (2020). Are immigrant youth involved in voluntary organizations more likely than their non-immigrant peers to be engaged in politics? Survey evidence from Norway. I:Acta Sociologica, 63(3), 267–283.

Ødegård, G. og Fladmoe, A. (2017). Samfunnsengasjert ungdom: Deltakelse i politikk og organisasjonsliv blant unge i Oslo. Rapport 2017:2. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Øia, T. (2013). Ungdom, rus og marginalisering. Cappelen Damm Akademisk.

Østerby, S. (2007). Husbankens bostøtte og kommunenes saksbehandling. NIBR-rapport 2007:4.

Østerud, S. (2016). Hva kan norsk skole lære av PISA-vinneren Finland? I: Nordisk pedagogikk og kritikk 2/2016.

Øverlien, C. (2010). Barn som opplever vold i hjemmet – Kunnskapsstatus. NKVTS.

Aaberge, R., Bhuller, M., Langøren A. og Mogstad, M. (2010). The distributional impact of public services when needs differ. I:Journal of Public Economics Vol. 94 (2010). 549–562.

Aaberge, R. og Stubhaug, M.E. (2018). SSB-analyse 2018/18: Formuesulikhet i Norge 1995–2016. Statistisk sentralbyrå.

Aakvaag, H.F. og Strøm, I.F. (red.). 2019. Vold i oppveksten: Varige spor? En longitudinell undersøkelse av reviktimisering, helse, rus og sosiale relasjoner hos unge utsatt for vold i barndommen. Rapport 1/2019. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Aarland, K. (2020). En oppdatert analyse av delområders levekår i 26 kommuner. Fase 1 av oppdrag for By- og levekårsutvalget.

Aarland, K. og Brattbakk, I. (2020). Analyser av levekår og demografi for levekårsutsatte byområder. Fase 2 av oppdrag for By- og levekårsutvalget.

Aarland, K. og Reid, C.K. (2019). Homeownership and residential stability: does tenure really make a difference? I: International Journal of Housing Policy. Vol. 19(2). 165–191.

Aarland m. fl. (2017): Do area-based intervention programs affect house prices? A quasi-experimental approach. I: Journal of Housing Economics. Vol. 37 (2017). 67–83.

Aarset, M.F. og Bredal, A. (2018). Omsorgsovertakelser og etniske minoriteter. En gjennomgang av saker i fylkesnemnda. NOVA rapport 5/18.

Aarsæther, N. og Hanssen, G.S. (2018). Kompetanse og kapasitet: det lokale nivået – er forutsetningene til stede? I «Plan- og bygningsloven – en lov for vår tid? Hanssen, G. S. og Aarsæther, N. (red.). Universitetsforlaget

Åslund, O. og Rooth, D.-O. (2007). Do when and where matter? Initial labour market conditions and immigrant earnings. I: The Economic Journal. Vol. 117(518), 422–448.

Åslund, O., Östh, J. og Zenou, Y. (2010). How important is access to jobs? Old question-improved answer. I: Journal of Economic Geography. Vol. 10(3), 389–422.

Aas, G., Runhovde, S.R., Strype, J. og Bjørgo, T. (2010). Trygghet i det offentlige rom – i åtte norske kommuner og bydeler. PHS Forskning 2010: 7. Oslo.