2 Mandatet og utvalgets arbeid

Forstørr bilde

Foto: Foap – VisitNorway.com

I dette kapitlet gjengis og de seks problemstillingene utvalget er bedt om å drøfte. Deretter beskriver utvalget hvordan mandatet er forstått, hvilke avgrensninger som er gjort, hvordan denne utredningen berører andre prosesser og utvalgets sammensetning. Videre beskriver utvalget hvordan det er arbeidet for å oppfylle mandatet, og hvilke personer og organisasjoner de har vært i kontakt med eller fått innspill fra underveis i arbeidet. Avslutningsvis i kapitlet definerer utvalget noen begreper som er mye brukt i utredningen.

2.1 Mandatet

Et offentlig utvalg om reisemålsutvikling og besøksforvaltning i norske kommuner (Reisemålsutvalget) ble opprettet ved kongelig resolusjon 26. august 2021.

Utvalget har fått følgende mandat, som er direkte gjengitt:

Norge har mange reisemål vi kan være stolte over og som er aktivt markedsført overfor norske og utenlandske reisende. Flere norske reisemål og attraksjoner er unike i verdenssammenheng, som Preikestolen, Lofoten og verdensarvfjordene. Andre er svært populære blant innenlandske turister, som Geilo og andre vintersportssteder, Kragerø og andre sørlandsperler, samt ulike familieparker og festivaler over hele landet.

Reiselivsaktiviteten har store positive virkninger for norsk økonomi og norske lokalsamfunn. Ferie- og forretningsreisende legger grunnlag for næringsvirksomhet innenfor en rekke bransjer og skaper arbeidsplasser og verdier over hele landet, både i byer og i distriktene. Reiselivsnæringene sysselsatte i 2019 mer enn 170 000 personer og skapte verdier for om lag 130 milliarder kroner.

Det siste tiåret har norsk reiseliv utviklet seg raskt. Det er blitt flere besøkende på reisemål over hele landet, både fordi reiselivstilbudet er blitt mer mangfoldig og mer attraktivt, og fordi norske attraksjoner er blitt markedsført til et bredere publikum, ofte via sosiale medier. Mange reiselivskommuner får sitt innbyggertall mangedoblet i høysesong, som f.eks. Trysil om vinteren og Lofoten om sommeren. Odda kommune har måttet håndtere en økning i besøkstallet til Trolltunga fra 1000 i 2009 til nærmere 100 000 i 2017.

Den økte tilstrømmingen av turister gjør at stadig flere norske kommuner får utfordringer både miljømessig, økonomisk og sosialt. Et høyt besøksvolum kan gi økt forurensing av luft og vann, skade naturen, føre til økt forsøpling, og skape kø og trengsel. Dette reduserer verdien av å oppleve stedene for tilreisende, men vil også kunne redusere livskvaliteten til de fastboende.

Lokalsamfunn blir vertskap i kraft av å være lokalisert der turister ønsker å reise. Det medfører kostnader for vertskapskommunen knyttet til beredskap, renovasjon og vedlikehold, samt andre nødvendige tjenester til de besøkende. Særlig i mindre kommuner kan disse kostnadene bli så høye at det øvrige kommunale tjenestetilbudet til de fastboende på stedet risikerer å svekkes.

Høyt besøkstrykk på et reisemål kan også medføre interessekonflikter mellom næringsinteresser og lokalbefolkning på andre måter, f.eks. mellom hytteutbygging og bevaring av friluftsområder. Det kan også oppstå interessekonflikter mellom ulike former for næringsvirksomhet, f.eks. reiseliv og vindkraft/industri, eller mellom ulike reiselivsbransjer som cruiseturisme og landbasert turisme.

Klimaendringene er pekt ut som en viktig påvirkningsfaktor for reiselivsnæringene i årene som kommer. Reiselivsnæringene må omstille seg til endrede klimaforhold, blant annet med utsikter til kortere vintersesong og tørrere og varmere somre på Sørlandet og Østlandet. Det er viktig at reiselivsnæringene tar høyde for og utnytter endrede klimatiske forhold i sin planlegging og drift.

Regjeringen vil legge til rette for et mer bærekraftig reiseliv i Norge. Reiselivsnæringene skal kunne utvikle seg videre og tiltrekke seg flere kunder, så lenge det skjer innenfor sosialt og miljømessig bærekraftige rammer. For å oppnå dette og bidra til at lokalsamfunn og tilreisende har gjensidig glede og nytte av hverandre, har regjeringen besluttet å gjennomgå rammevilkårene som i dag ligger til grunn for reisemålsutvikling lokalt.

Det er behov for en helhetlig gjennomgang av kommunenes handlingsrom blant annet når det gjelder å styre besøk, forvalte lokale fellesgoder og finansiere disse og andre reiselivsrelevante tjenester. Mulighetene for å drive reisemålsutvikling lokalt avhenger i stor grad av kommunenes økonomiske og juridiske handlingsrom, som staten setter rammene for. Eksempler på dette er rett til å begrense antall cruiseturister på et reisemål eller til å kreve inn besøksbidrag.

Samspillet mellom kommune og fylkeskommune er også viktig, da fylket er ansvarlig for å levere tjenester av stor betydning for reiselivet, bl.a. kollektivtransport og næringsrettede virkemidler som bedriftsnettverk og finansiering av destinasjonsselskaper. Kommunal og regional samfunns- og arealplanlegging er viktige verktøy i arbeidet med å legge til rette for bærekraftig reisemålsutvikling og besøksforvaltning.

2.1.1 Problemstillingene utvalget skal drøfte

I mandatet utvalget har fått, er det skrevet en kort innledning før problemstillingene presenteres:

Problemstillinger som skal drøftes i utvalget

Det offentlige utvalget for reisemålsutvikling skal foreta en helhetlig gjennomgang av relevante rammevilkår for utviklingen av reiselivsaktivitet i norske kommuner. Utvalget skal vurdere og eventuelt komme med forslag til justeringer i regelverk, strukturer og/eller finansieringsmodeller, i de tilfeller det vil støtte opp om reiselivspolitikkens mål om et mer bærekraftig reiseliv, både miljømessig, sosialt og økonomisk.

De seks problemstillingene utvalget blir bedt om å drøfte, er direkte gjengitt i det følgende:

1. Besøksforvaltning knyttet til natur- og kulturressurser

Utvalget bør se på hvordan man best kan tilrettelegge for økt bruk av naturen som reisemål uten at naturkvalitetene forringes. Hva er å anse som god besøksforvaltning? Hvordan lykkes med å ivareta ulike hensyn på en balansert og langsiktig måte?

Tålegrensene for trafikk og annen belastning er avhengige av beskaffenheten på reisemålene, men også av lokalt konfliktnivå, hvilke grupper og kunder reiselivet retter seg inn mot, og hva lokalsamfunnene opplever at de sitter igjen med.

Utvalget bes særlig vurdere behovet for at reisemål foretar tålegrenseanalyser/sårbarhetsanalyser, som skal ligge til grunn for den videre utvikling av reisemålet. Dette gjelder også besøksforvaltning og tilrettelegging av kulturmiljøer, andre større attraksjoner og i utsatte lokalsamfunn.

Utvalget bes vurdere fordeler og ulemper ved at enkelte norske reisemål pålegges eller oppfordres til å utvikle en sårbarhetsanalyse eller tålegrenseanalyse.

2. Finansiering og forvaltning av fellesgoder

Det er i dag tillatt å ta betalt for bruken av kommunale tjenester som betegnes som fellesgoder, som f.eks. parkering, offentlige toaletter eller andre tilrettelagte fasiliteter ved reiselivsattraksjoner. Denne finansieringsmodellen har imidlertid vist seg utilstrekkelig på reisemål der besøksstrømmene er blitt svært store.

For enkelte fellesgoder er det dessuten ikke ønskelig eller praktisk mulig å kreve brukerbetaling eller etablere ulike former for kommersiell forvaltning. Utvalget bes derfor vurdere fordeler og ulemper ved andre alternativer, med utgangspunkt i omtalen av temaet og de anbefalte tiltakene i den nasjonale reiselivsstrategien og erfaringer med ulike ordninger internasjonalt.

3. Tilgjengelighet

Tilgjengelighet er sentralt for reiselivsnæringenes verdiskapingspotensial og utviklingsmuligheter. Særlig for mindre distriktsdestinasjoner kan det være avgjørende å inkludere/hensynta reiselivsaktiviteten for å få et veltilpasset rutetilbud, dvs. i tråd med faktiske behov.

Utvalget bør derfor vurdere:

• Om og eventuelt hvordan reiselivsaktivitet kan integreres i analysemodeller for infrastrukturinvesteringer som veiutbygginger og flyplasser, samt prioriteringer av slike.

• Om og eventuelt hvordan reiselivsaktivitet kan integreres i analysemodeller for drift av kollektivtransport som tog, buss, båt og fly, herunder for bytter mellom ulike former for kollektivtransport, for å bidra til sømløse reiser.

• Om og eventuelt hvordan kriterier for offentlige kjøp av transporttjenester (tog-, buss-, båt og flyruter) kan inkludere reiselivets behov og potensial, herunder bytter mellom ulike former for kollektivtransport, for å kunne sikre sømløse reiser og «helt- frem-løsninger». Dette gjelder blant annet i hvilken grad flyruteutvikling i regi av Avinor og innkjøpere av transporttjenester kan oppfordres til/pålegges å koordinere sine rutetilbud gjennom hele året.

• Om og eventuelt hvordan det er mulig å redusere transportutslippene på reisemålet, herunder utrede mulighetene for å redusere det samlede transportbehovet, endre fordelingen mellom ulike transportmetoder til lavutslipps- / nullutslippsvarianter, og/eller forsterke innfasingen av utslippsfrie transportmidler på reisemålet.

4. Regulering av cruisetrafikk

Cruisetrafikken ble doblet mellom 2013 og 2019, noe som har gitt både sosiale og miljømessige utfordringer på flere norske reisemål. Utvalget bes vurdere om eksisterende rammevilkår på området i tilstrekkelig grad legger til rette for at cruiseturismen kan utvikles videre på en hensiktsmessig og bærekraftig måte. Utvalget bes også vurdere om og ev. i hvilken grad det er nødvendig å legge tydeligere nasjonale føringer for cruiseturismen, for å sikre at kommuner og destinasjon opererer på en måte som er i tråd med målene i den nasjonale reiselivspolitikken samt relevante miljømål og for utviklingen av Norge som reisemål. Som på andre områder må hensynet til forutsigbarhet for næringsaktører og sammenfallende rammevilkår i/mellom nabokommuner her veies opp mot fordelene ved å tillate et betydelig lokalt handlingsrom.

5. Destinasjonsledelse og samarbeid på reisemål

Begrepet destinasjonsledelse brukes om organiseringen av samarbeidet mellom de mest sentrale aktørene på et reisemål. En velfungerende destinasjonsledelse er både en forutsetning og et fortrinn for å lykkes med reisemålsutvikling (og håndtering av videre vekst i reiselivsnæringene).

Norske reisemål drives på ulike måter, men alle steder har kommunen og reiselivsnæringene nøkkelroller. Reiselivsnæringene representeres som regel ved det lokale/regionale destinasjonsselskapet, som har som rolle å løse fellesfunksjoner for reiselivet, ofte knyttet til vertskap, produktutvikling og/eller markedsføring. Norske destinasjonsselskaper har imidlertid ulike oppgaver på ulike reisemål, ettersom det er opp til selskapenes eiere å gi mandat og rammer for virksomheten, ut fra behov og finansielle forutsetninger. Destinasjonsselskapene ventes uansett å være viktige verktøy for lokal reisemålsutvikling også i fremtiden.

Utvalget bes derfor vurdere hvordan disse selskapene bør innrettes for å kunne bidra til en mest mulig effektiv destinasjonsledelse, på reisemål av ulike størrelser. Utvalget bes også gi råd om hvordan det best kan legges til rette for at dette gjennomføres. Utvalget bes særlig vurdere behovet for, og den ev. effekten av, at destinasjonsselskaper går fra å drive kun markedsføring til også å drive utviklingsarbeid, inkludert utvikling av besøksstrategier, og hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for at dette skal kunne gjøres på en hensiktsmessig måte. Det er et faktum at mange destinasjonsselskaper i dag er relativt små og dermed relativt sårbare mht. behovet/kravet for å holde seg oppdatert innenfor digitalisering, bærekraft og innovasjon.

6. Klimarisiko

Utvalget bør se på hvordan norsk reiseliv samlet sett vil bli påvirket av klimaendringer og reiselivets kapasitet til å tilpasse seg dette.

Utvalget bør også vurdere hvordan reiselivet blir påvirket av klimatiltak; for eksempel i form av økende priser på flyreiser som følge av klimaavgifter.

Videre i mandatet er det skrevet litt om hvordan arbeidet til Reisemålsutvalget er avgrenset mot andre prosesser, ettersom det er mange tidligere og pågående prosesser som er av betydning for arbeidet til utvalget. En prosess som er spesielt relevant, er Cruiseutvalget sitt arbeid. Dette utvalget ble nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet for å vurdere utfordringer med sjøsikkerhet og beredskap i forbindelse med cruisetrafikk i Norges farvann og tilgrensende havområder.

I mandatet er det også skrevet litt om gjennomføringen av utvalgets arbeid:

Gjennomføring

Nærings- og fiskeridepartementet kan beslutte mindre endringer eller justeringer av mandatet underveis i arbeidet. Utvalget kan ta opp eventuelt behov for justeringer med departementet.

Utvalgets arbeid skal gjennomføres i tråd med Utredningsinstruksen. Flere av utvalgets forslag må kunne gjennomføres innenfor dagens regelverk og økonomiske rammer. Utvalget vil få et eget sekretariat. Utvalget skal legge til rette for innspill fra relevante hold, og skal tidlig vurdere om det er hensiktsmessig å invitere til innspillsmøter eller på andre måter systematisk innhente innspill fra eksterne aktører. Utredningen skal i hovedsak baseres på tilgjengelig og oppdatert kunnskap og forskning på feltet.

Utvalget fortsatte med uendret mandat og sammensetning etter regjeringsskiftet høsten 2021.

2.2 Utvalgets sammensetning

Utvalget har hatt ni medlemmer:

• Trine Skei Grande (leder av utvalget), direktør bærekraft i Footprint som er en del av Sopra Steria, Oslo

• Gro Svarstad, seniorrådgiver i Innlandet fylkeskommune, Trysil

• Kari Aina Eik, styreleder United Cities Trondheim, Ålesund

• Kirsten Indgjerd Værdal, direktør for plan, næring og kulturminner i Trøndelag fylkeskommune, Inderøy

• Ann Heidi Hansen, prosjektleder for pilotprosjekt på besøksforvaltning i Nordland fylkeskommune, Bodø

• Trond Øverås, administrerende direktør i landsdelsselskapet NordNorsk Reiseliv, Tromsø

• Preben Falck, daglig leder i Stavanger turistforening, Stavanger

• Rolf Røtnes, fagdirektør i Samfunnsøkonomisk analyse AS, Nordre Follo

• Truls Engström, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger/Norsk hotellhøgskole, Hafrsfjord

Seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Innlandet Marit Vorkinn og administrerende direktør på Hotel Alexandra Richard Grov var oppnevnt i utvalget, men har trukket seg fra arbeidet.

Utvalget har hatt et sekretariat som har bestått av

• Marte Ludvigsen (leder av sekretariatet fra og med august 2022), rådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet

• Helene Vada (leder av sekretariatet fra utvalget ble nedsatt og til og med juli 2022), seniorrådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet

• Kristin Dahle, seniorrådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet

• Bente Boye Lund, utredningsleder i Kommunal og distriktsdepartementet

• Martine Løvold, seniorrådgiver i Klima- og miljødepartementet

• Bjørn Krag Ingul, seniorrådgiver i Innovasjon Norge

2.3 Utvalgets tolkning og avgrensning av mandatet

Utvalgets mandat er delt opp i seks problemstillinger. Hvordan utvalget tolker disse, vil bli utdypet i hvert kapittel. I dette delkapitlet vil utvalget beskrive sin tolkning av mandatet overordnet sett, og hvilke avgrensninger som er gjort.

Utvalget merker seg at bærekraftig utvikling legges klart til grunn for mandatet. Utvalget har et tydelig bærekaftsperspektiv i utredningen og har i tillegg valgt å legge stor vekt på reiselivets bidrag til lokal samfunnsutvikling. Utvalget mener at reisemålsledelse handler om bærekraftig utvikling av reisemålet, og at reisemålsutvikling og samfunnsutvikling må sees i sammenheng. Utvalget er bedt om å foreta en helhetlig gjennomgang av kommunenes handlingsrom, blant annet når det gjelder å styre besøk og forvalte lokale fellesgoder og andre reiselivsrelaterte tjenester, inkludert finansieringen av disse.

Utvalget har valgt å se helhetlig på ulike former for finansiering av fellesgoder i reiselivet i et eget kapittel, og presenterer et forslag til modell for strategisk utvikling og finansiering av slike fellesgoder.

Utvalget vurderer at enkelte av punktene under problemstillingene «Tilgjengelighet» og «Klimarisiko» krever for omfattende analyser til å kunne gi en grundig vurdering innenfor rammene for denne utredningen. Et eksempel på dette er punktene om analysemodeller for henholdsvis infrastrukturinvesteringer og drift av kollektivtransport.

Norsk reiselivsnæring må på lik linje med andre næringer omstille seg til endrede klimaforhold. Utvalget konstaterer at det ikke er gjennomført en analyse av hvordan norsk reiseliv samlet sett vil bli påvirket av klimaendringer, og reiselivets kapasitet til å tilpasse seg dette. Utvalget ser behovet for og verdien av å gjennomføre en slik analyse, men det faller utenfor utvalgets kompetanse og rammene for denne utredningen.

Siden mandatet gir føringer om at utvalget skal vurdere reisemålsutvikling i norske kommuner, har ikke utvalget vurdert transport til og fra Norge. Utvalget har heller ikke gått i dybden på hvorvidt dagens virkemidler generelt sett er tilstrekkelige for å redusere transportutslippene på reisemålet. Dette er en bredere problemstilling som må håndteres ut fra mange andre hensyn, i tillegg til reiselivets transportutslipp.

2.4 Avgrensning mot andre prosesser

Cruiseutvalget

Cruiseutvalget (NOU 2022: 1) ble satt ned av Justis- og beredskapsdepartementet for å vurdere utfordringer med sjøsikkerhet og beredskap i forbindelse med cruisetrafikk i Norges farvann og tilgrensende havområder. Utvalget overrakte sin innstilling til justis- og beredskapsministeren 23. februar 2022.

En tilleggskonsekvens av cruisetrafikk til Norge oppstår i tilfeller hvor et cruiseskip med flere tusen passasjerer har en alvorlig hendelse i eller nært norsk farvann som innebærer redningsoperasjoner av skip, personer om bord og det ytre miljøet. Beredskap i forbindelse med cruisetrafikk er utenfor Reisemålsutvalgets mandat, men ble vurdert av Cruiseutvalget.

Reiseliv på Svalbard

Når det gjelder reiseliv på Svalbard, ble det gjort en egen utredning om dette temaet i 2019. Begrunnelsen for å legge til rette for reiselivsvirksomhet på Svalbard er ikke den samme som for reiselivet i resten av Norge. Også rammevilkårene for reiselivet på Svalbard skiller seg noe fra vilkårene ellers i landet. Reisemålsutvalget har derfor ikke inkludert reisemålsutvikling på Svalbard, men sett hen til løsninger derfra som eksempler.

Inntektssystemutvalget

I følge mandatet skal utvalgets arbeid avgrenses mot Inntektssystemutvalgets arbeid. Inntekstsystemutvalget (NOU 2022: 10) hadde som mandat å gjøre en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Utvalget leverte sin rapport til kommunal- og distriktsministeren 29. august 2022. Inntektssystemutvalget har blant annet vurdert om det bør tas særlig hensyn til kommuner med mange gjesteinnbyggere (for eksempel hytteinnbyggere eller studenter) i inntektssystemet. Inntektssystemutvalget anbefaler at det ikke gjøres endringer i inntektssystemet for å ta hensyn til ulike typer gjesteinnbyggere, og viser til at det er et grunnleggende prinsipp i finansieringen av kommunesektoren at kommunenes frie inntekter i hovedsak er knyttet til personer som er bosatt i kommunen. Inntektssystemutvalget mener at disse kommunene i stor grad ivaretas i dag ved at gjesteinnbyggere gir økte inntekter til kommunen, og påpeker videre at kommuner med mange hytteinnbyggere selv har valgt å legge til rette for å bygge fritidsboliger. Inntektssystemutvalget mener derfor at kostnader forbundet med hytteinnbyggere ikke bør betraktes som ufrivillige kostnader og dermed ikke bør omfattes av utgiftsutjevningen. Inntektssystemutvalget viser til at i den grad det er et problem at enkelte hytteinnbyggere mottar omfattende tjenester utenfor sin hjemkommune, må det vurderes andre løsninger utenfor inntektssystemet.

2.5 Forholdet til andre prosesser

2.5.1 Nasjonal reiselivsstrategi

Innovasjon Norge har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet laget en nasjonal reiselivsstrategi, på vegne av reiselivet (Innovasjon Norge, 2021). Daværende næringsminister Iselin Nybø tok imot strategien på vegne av Solberg-regjeringen 6. mai 2021. Strategien beskriver norsk reiselivs utvikling de siste årene, og oppsummerer hvilke utfordringer og muligheter det har medført. Med utgangspunkt i status i 2019, altså før koronapandemien, har strategien klare mål for norsk reiseliv frem mot 2030. For å lykkes i å nå disse målene, anbefaler strategien i alt 23 tiltak, som bør gjennomføres for å bidra til at norsk reiseliv blir mer lønnsom og bærekraftig fremover. Tiltak nummer 22 er å utarbeide en norsk offentlig utredning (NOU) om reiselivets rammevilkår. En rekke av forslagene fra reiselivsstrategien er inkludert i mandatet til Reisemålsutvalget, i tillegg til punkter om regulering av cruisetrafikk, reisemålsledelse, og klimarisiko. Utvalget har lagt den nasjonale reiselivsstrategien til grunn som viktige signaler fra reiselivsnæringen om hvilken utvikling de ønsker for norsk reiseliv.

Den nasjonale reiselivsstrategien er en anbefaling og et faglig innspill til regjeringens reiselivspolitikk, og berører også ansvarsområdene til Klima- og miljødepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Finansdepartementet, Samferdselsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

2.5.2 Hurdalsplattformens punkter om reiseliv

Flere av regjeringen vil-punktene om reiseliv i Arbeiderpartiet og Senterpartiet (2021) sin regjeringsplattform, Hurdalsplattformen, er relevante for utvalgets utredning. Utvalget har merket seg følgende punkter:

• Utvikle en nasjonal plan for reiselivsnæringen, med fokus på bærekraftig utvikling, markedsføring, kompetanse, helårlige arbeidsplasser, destinasjonsutvikling og verdiskaping i hele landet.

• Sikre lokal verdiskaping og tilrettelegging ved å gi kommuner mulighet til å innføre besøksbidrag. Det skal raskt settes i gang ett eller flere pilotprosjekter, for eksempel i Lofoten, basert på lokalt initiativ.

• Utvikle en nasjonal godkjenningsordning for lokal- og regionguider, turledere og fjellførere, i samarbeid med friluftsorganisasjonene.

• Igangsette forslaget om REIS21 som et virkemiddel for kunnskapsbasert innovasjon og omstilling i norsk reiseliv.

Utvalgets anbefalinger om disse punktene er omtalt i denne utredningen.

2.6 Utvalgets arbeidsmåte

Utvalget har hatt 14 møter, de fleste over to dager. På grunn av koronapandemien ble fire av disse møtene gjennomført som videomøter. Utvalget har innhentet kunnskap og innspill som grunnlag for sitt arbeid, og har i den forbindelse vært i kontakt med en rekke offentlige, private og frivillige aktører. Blant annet har utvalget gjennomført et halvdagsmøte om besøksforvaltning, hvor ulike fagpersoner ga innspill om temaet. Videre har utvalget mottatt en rekke skriftlige innspill via Reisemålsutvalgets nettside, og direkte til Nærings- og fiskeridepartementet (se vedlegg 2).

Utvalgets medlemmer har hatt en åpen og oppsøkende arbeidsform gjennom hele prosessen. Lederen for utvalget har holdt innlegg for Arena Trøndelag i 2. mars 2022 om reisemålsutvikling og besøksforvaltning i norske kommuner, og hatt møter med lederen for Inntektssystemutvalget, Marianne Haraldsvik, og leder for Norsk Friluftsliv, Bente Lier. Utvalgslederen har også deltatt på et møte om cruise under Arendalsuka 2022. I tillegg har utvalget innhentet informasjon gjennom en egen undersøkelse om destinasjonsselskaper i Norge. Utredningen ble utført av Epinion og Gyger (2022) på oppdrag fra utvalget og Innovasjon Norge.

Reisemålsutvalget har gjennomført en studiereise til Bodø og Lofoten. Formålet med reisen var å snakke med lokale aktører i både privat og offentlig sektor og høre om deres erfaringer med og bidrag til den lokale reisemålsutviklingen. De delte også sine erfaringer knyttet til besøksforvaltning i nasjonalparkområder. Utvalget hadde møter med kulturaktører, nasjonalparkforvalter, representanter fra Destinasjon Lofoten, Nordland fylkeskommune, Røst kommune, Vestvågøy kommune, Vågan kommune, lokale grendelag og hotellbransjen.

2.7 Begrepsforklaringer

Nedenfor følger en liste over begreper som er mye brukt gjennom utredningen, sammen med en forklaring på hvilken betydning utvalget legger i disse.

• Besøkende: Utvalget definerer besøkende med utgangspunkt i definisjonen av turist. En turist er en person som reiser til eller oppholder seg på et sted som ligger utenfor det området han eller hun normalt ferdes i, der reisen er av en ikke rutinemessig karakter og oppholdet varer under et år (Statistisk sentralbyrå, 2022). Statistisk sentralbyrå bruker internasjonal standard i definisjonen (FN, 2010a, 2010b). Utvalget legger til grunn at besøkende også kan forstås som lokale innbyggere som benytter natur- og kulturgoder på hjemstedet sitt.

• Reiselivsnæringen: Reiselivsnæringen defineres ut fra deres avhengighet og/eller betydning for turisme. Det er definert som næringer som produserer reiselivsprodukter og som trolig ikke ville eksistert uten etterspørselen fra turister. Reiselivsnæringene deles gjerne inn i fem bransjer: overnatting, servering, transport, formidling og opplevelser (Statistisk sentralbyrå, 2022).

• Bærekraftig reiseliv: Et bærekraftig reiseliv tar fullt ut hensyn til både nåværende og fremtidige økonomiske, sosiale og miljømessige effekter, og imøtekommer behovene til de besøkende, næringslivet, miljøet og lokalsamfunnet (FNs miljøprogram og Verdens turismeorganisasjon, 2005)

• Regenerativt reiseliv: Et regenerativt reiseliv er opptatt av å reparere og gjenoppbygge lokale økosystemer og styrke lokalsamfunnet. Dette kan skje gjennom å støtte lokalt drevne bedrifter, å bidra til å forbedre lokale økosystemer ved for eksempel å plante trær eller å gjenopprette skader som er påført av reiseliv, og å støtte lokale initiativer for å forbedre innbyggernes livskvalitet. I et regenerativt reiseliv blir befolkningens behov og naturen betraktet som viktigere enn profitt (King, 2022).

• Reisemål (destinasjon): Et reisemål er et geografisk sted som besøkes fordi stedet har noen kvaliteter, og stedet gir den besøkende noen opplevelser som gjør det verdt å besøke (Kobro et al., 2013).

• Reisemålsledelse: Reisemålsledelse handler om å definere og koordinere utviklingen av et mer bærekraftig reiseliv på reisemålet. Reisemålsledelsen er en bredt sammensatt gruppe med deltagere fra privat, offentlig og frivillig sektor og eventuelt andre aktører i lokalsamfunnet, som samarbeider for å oppnå visjonen og målene for reisemålet (Utvalgets definisjon. Se omtale i kapittel 7).

• Destinasjonsselskap: Destinasjonsselskap er den juridiske enheten som er gitt et ansvar for fellesoppgaver på vegne av medlemmene i selskapet, tradisjonelt og oftest knyttet til markedsføring av reisemålet. Destinasjonsselskapet er gjerne medlemsbasert og hvor medlemmene bidrar til finansiering av selskapet. De senere år ser man en utvikling hvor destinasjonsselskapene i økende grad blir en samlende enhet for reiselivet i møte med kommune og andre samarbeidspartnere. Ofte er selskapene ansvarlige for å drive turistinformasjon på vegne av kommunen (visitnorway.com).

• Besøksforvaltning: Besøksforvaltning innebærer å utvikle strategier og benytte ulike verktøy for å forebygge og avbøte uønskede konsekvenser av besøk på naturmiljø, kulturmiljø og/eller i lokalsamfunn, i tillegg til å øke den sosiale, kulturelle, økonomiske og miljømessige verdiskapingen av besøk (Utvalgets definisjon. Se omtale i kapittel 8).

• Besøksstrategi: En besøksstrategi er en plan for hvordan forvaltningsmyndigheten vil gjennomføre besøksforvaltning for verneområdet. Besøksstrategien skal vise hvilke tiltak (informasjon, fysisk tilrettelegging, sonering, oppsyn etc.) som er nødvendige for å balansere verneverdier, besøkende og lokal verdiskaping i et verneområde, slik at en oppnår størst mulig nytte for alle tre interesser. (Miljødirektoratet, 2015, s. 7). Utenfor verneområder vil en besøksstrategi være en plan for hvordan reisemålsledelsen vil håndtere besøksforvaltning for det aktuelle området.

• Håndteringsevne: Håndteringsevne er evnen til å være godt forberedt på situasjoner som skapes av vekst i besøksvolumer og reisestrømmer (Innovasjon Norge, 2021, s. 52). Håndteringsevnen avhenger av organisering av arbeidet, metodikk for å utarbeide besøksstrategier, ressurser, kompetanse og verktøy for å styre ferdsel.

• Besøksbidrag: Besøksbidrag er økonomiske bidrag fra de besøkende for å finansiere reiselivsrelevante fellesgoder. Det er vanlig med påslag på komplementære tjenester som for eksempel overnatting, servering, handel og opplevelser i området. Besøksbidraget kan også innhentes ved et påslag eller avgifter på innreise til landet eller et geografisk avgrenset område, med ulike transportmiddel.