Del 2
Tannhelsen i Norge

2 Tannhelsen i Norge

Forstørr bilde

Dette kapittelet gir en oversikt over tannhelsen i befolkningen i Norge basert på det som finnes av data, statistikk og undersøkelser mv. Det er ingen samlet oversikt over dette per i dag. Helsedirektoratet arbeider med å implementere Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) som også skal samle data om befolkningens tannhelse. Fram til registeret er fullt ut på plass, vil det være ulike kilder som kan si noe om tannhelsen i Norge.

2.1 Betydningen av forebygging

Forebygging i helse- og omsorgstjenesten omfatter innsats for å fremme god helse og god livskvalitet gjennom livsløpet, forhindre utvikling av risikofaktorer for sykdom og funksjonssvikt og øke helsekompetansen i befolkningen (primærforebyggende tiltak). Det primærforebyggende arbeidet er tverrsektorielt og overordnet helse- og omsorgstjenesten (tannhelsetjenesten inkludert). Eksempler på primærforebyggende tiltak som er rettet mot bedret munnhelse, kan være sunn skatteveksling (sukkeravgift, sunn mat blir billigere samtidig som usunn mat blir dyrere), merking av usunne matvarer, aldersregulering på usunne varer, redusert tilgjengelighet for usunne produkter (netthandel inkludert) og systematisk arbeid for å øke helsekompetansen i befolkningen. Sekundærforebygging dreier seg om å identifisere risikofaktorer og helseutfordringer tidlig og å iverksette tiltak rettet mot disse for å motvirke sykdomsutvikling og funksjonssvikt. Et eksempel på dette er ernæringsrettede tiltak mot grupper som er utsatt for økt kariesforekomst, fedmeutvikling og diabetes. Tertiærforebygging dreier seg om å bremse eller reversere sykdomsutvikling, funksjonsfall og økt behov for helse- og omsorgstjenester samt å styrke egenmestring hos borgeren. Et eksempel på dette er å utforme tiltak som opprettholder godt smittevern i tannklinikker, slik at personer med sykdommer ikke belastes ytterligere med infeksjoner. Kvartærforebyggende tiltak retter seg mot å forebygge skader som følge av behandling (inklusive overbehandling) eller manglende behandling.

Forebygging av oral sykdom skjer også på andre arenaer i samfunnet, for eksempel i barnehage og skole. Dette er viktige arenaer for å skape gode vaner rundt balansert kosthold og god munnhygiene, slik at barn og unge lærer å ta vare på egen tannhelse gjennom hele livet. Økt oppmerksomhet på helsefremmende tiltak spiller en nøkkelrolle i forebygging av tannsykdommer, som er blant de mest utbredte kroniske sykdommene, ifølge Verdens helseorganisasjon.

Bedre helse i befolkningen, med sammenhengende innsats fra forebygging til spesialiserte helsetjenester, er et uttalt helsepolitisk mål. Effektive og virksomme forebyggende tiltak vil hindre og forsinke behovet for helsetjenester og bidra til å sikre bedre livskvalitet for den enkelte. Det vil også kunne bedre kvaliteten i pasientbehandlingen og bidra til gode brukererfaringer fordi helsetjenesten kan bruke tid og ressurser på de som har størst behov. Det er nødvendig å arbeide systematisk med forebygging over tid og i gjentakende sykluser.

Helsekompetanse (Health literacy) er definert som personers evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse. Det gjelder både beslutninger knyttet til livsstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenester. I en nylig gjennomført undersøkelse blant soldater i Norge (Forsvarets sanitet, 2023) fant man at om lag 40 prosent av soldatene hadde lav helsekompetanse. Dette til tross for at disse soldatene relativt nylig var ivaretatt jevnlig i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Dette påpeker et behov for en tilpasset strategi utover normal pasientinformasjon for å få til økt helsekompetanse. Helse- og omsorgsdepartementet har en pågående strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen gjennom målrettet arbeid og å utvikle en helse- og omsorgstjeneste som bidrar til å gjøre folk helsekompetente (Helse- og omsorgsdepartementet, 2019b)

De vanligste orale sykdommer er tannrelaterte og kan forebygges. Tidlig forebygging og behandling har god effekt. God daglig tannpuss med fluoridtannkrem er det viktigste forebyggende tiltaket, og det har effekt gjennom hele livet. Barna må lære denne vanen tidlig i et samspill mellom foreldre og helsetjenesten.

Det er viktig å forebygge tannsykdom og skade for å unngå tap av tannsubstans og tenner som kan gi varig funksjonstap livet ut. Enhver erstatning som tannfylling, krone, bro, protese mv. har begrenset levetid. Erstatninger må repareres eller gjøres om opptil flere ganger i løpet av livet. Ved hver omgjøring blir mer av tannsubstansen ødelagt. Implantater som erstatter tenner, må påsettes krone eller proteseløsninger. Opptil 20 prosent av alle implantater går tapt av ulike årsaker, avhengig av operasjonsteknikk og pasientutvalg (Baelum & Ellegaard, 2004).

Utvalget bestilte rapporten Oral helse i Trøndelag – Resultater fra Helseundersøkelsen i Trøndelag – HUNT4 2017–2019. Rapporten inneholder flere interessante funn knyttet til tannhelse og aldring. Et forskningsprosjekt med utgangspunkt i HUNT-dataene ser på sammenhengen mellom oral helse og underernæring. Kunnskap om hvilke faktorer som bidrar til helseutfordringer, kan brukes til å forebygge underernæring og skrøpelighet1 i den eldre befolkningen. Både helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten bidrar til å spre kostholdsinformasjon blant eldre (Kompetansesenteret Tannhelse Midt, 2024).

2.1.1 Global strategi for oral helse

Verdens helseorganisasjon (WHO) har vedtatt en global strategi for oral helse som skal omsettes til en handlingsplan mot 2030. Strategien knyttes opp mot bærekraftmål 3: «God helse og livskvalitet og ikke-smittsomme sykdommer (NCD)» som til dels har de samme risikofaktorene. Verdens helseorganisasjon skriver følgende om ulikheter i oral helse:

«Orale sykdommer rammer uforholdsmessig de fattige og sosialt vanskeligstilte medlemmene av samfunnet. Det er en veldig sterk og konsistent sammenheng mellom sosioøkonomisk status (inntekt, yrke og utdanningsnivå) og utbredelsen og alvorlighetsgraden av orale sykdommer. Denne assosiasjonen eksisterer fra tidlig barndom til eldre alder og på tvers av populasjoner i høy-, mellom- og lavinntektsland.» (World Health Organization, 2023)

Strategien viser videre til manglende integrering av orale helseutfordringer og orale helsetjenester i den ordinære helsetjenesten. Videre at det er behov for bedre integrering av oral helse i nasjonalt folkehelsearbeid, og i arbeidet med å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer.

2.2 Befolkningens tannhelse

Det finnes ingen samlet oversikt over befolkningens tannhelse i Norge per i dag. Socialstyrelsen i Sverige utgir en årlig statusrapport om tilstanden og utviklingen innenfor helsevesen og tannpleie.

Helsedirektoratet publiserer årlige kvalitetsindikatorer for en rekke områder, blant annet tannhelse. KOSTRA gir noe informasjon om bruk av tannhelsetjenester i den offentlige tannhelsetjenesten. Det samme gjør kvalitetsindikatorene som er utviklet på tannhelsefeltet, og blant annet viser barn og unges karieserfaring.

Helsedirektoratet arbeider med å implementere Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) som også skal samle data om befolkningens tannhelse. Fram til registeret er fullt ut på plass, vil det være ulike kilder som kan si noe om tannhelsen i Norge.

Flere befolkningsstudier i Norge har sett på oral helse. Kompetansesenteret Tannhelse Midt (TkMidt) og HUNT forskningssenter (NTNU) fikk i oppdrag av utvalget å utarbeide en rapport om forekomsttall fra Helseundersøkelsen i Trøndelag HUNT4 Oral helse (2017–2019). Det har også vært gjennomført befolkningsstudier i Troms og Finnmark, blant annet Tromstannen, Tromsøundersøkelsen, Fit Futures og Tannhelse i Nord. Den siste ble gjennomført blant 2 000 personer i alderen 18–75 år i perioden 2013–2014 og er en kartlegging av tannhelsetjenesten i noen kommuner i Finnmark. To tredeler av de som deltok oppga samisk etnisitet (Hadler-Olsen & Jonsson, 2021).

I Vestland er det gjennomført en oral helseundersøkelse av eldre voksne født i 1950–1951. Studien ble utført i perioden 2020–2022 blant personer som har deltatt i Helseundersøkelsene i Hordaland (HUSK 1–3) i løpet av en 30-årsperiode (HUSK – Helseundersøkelsen i Hordaland).

Befolkningens bruk av tannhelsetjenester som er omtalt i kapittel 3, gir også et innblikk i befolkningens tannhelse.

Den samiske befolkningen

I Tannhelse i Nord-undersøkelsen har en sett på ulikheter i tannhelsen mellom den samiske befolkningen og den ikke-samiske, blant annet bruk av tannhelsetjenester. Undersøkelsen finner en signifikant forskjell i hyppighet i tannpuss mellom den samiske og ikke-samiske befolkningen. Det pusses generelt sjeldnere i den samiske delen av befolkningen der om lag 56 prosent pusser tennene to ganger om dagen. I den ikke-samiske befolkningen er det om lag 70 prosent som pusser tennene to ganger om dagen (Bongo et al., 2020). Dette sammenfaller med funn i Tromstann-undersøkelsen som viser at om lag 72 prosent av befolkningen pusser tennene to ganger om dagen (Holde et al., 2017). Samlet viser imidlertid Tannhelse i Nord-undersøkelsen at det er liten forskjell i tannhelse mellom den samiske og ikke samiske befolkningen (Bongo et al., 2021; Bongo et al., 2020).

Samlet bidrar dette til å gi et bilde av tannhelsen i Norges befolkning. Befolkningsundersøkelser har begrensninger fordi de ikke fanger opp alle sårbare grupper i befolkningen, de representerer bare et utvalg av hele befolkningen og ser ofte ikke på utvikling over tid.

2.2.1 Vanlig sykdommer og skade

2.2.1.1 Karies

Den vanligste ikke-smittsomme sykdommen i verden ifølge Verdens helseorganisasjon er karies (hull i tennene). Karies skyldes syreproduksjon fra bakterier som normalt finnes i munnen. Bakteriene danner en biofilm (plakk) på tannoverflaten, og de lever av karbohydrater som vi tilfører gjennom kosten vår. Når bakteriene nedbryter karbohydrater produseres det syre som demineraliserer tannsubstans. Skaden som oppstår kalles ofte hull i tennene eller tannråte. Karies i emalje kan reverseres eller stanses med fluoridbehandling, kostholdsendring og hygienetiltak. Men når karies kommer inn i hardvevet under emaljen (dentin), må sykt vev fjernes og erstattes av fylling.

Systematisk daglig tannpuss med fluoridtannkrem blant barn og unge har redusert kariesforekomsten og forbedret barn og unges tannhelse vesentlig. Fluoridlakk kan brukes for å behandle og stanse karies i emaljen.

HUNT4 har kartlagt kariesforekomst hos voksne. Sammenstilt med tidligere innsamlede data i samme region har det vært en nedgang i kariesforekomst de siste 45 årene (Rodseth et al., 2023). Likevel er karies fortsatt vanlig i befolkningen i Trøndelag, og 56 prosent av de undersøkte i HUNT4 har minst én tann med dentinkaries (Rodseth et al., 2023). Emaljekaries er mest vanlig i den yngre voksne befolkningen (19–24 år), som i gjennomsnitt har 4,7 tenner med emaljekaries (Helsedirektoratet, 2019d). Dette er karies som bør og kan forebygges for å unngå fylling, i tråd med Helsedirektoratets nasjonale faglige råd om forebygging og vevsbesparende behandling (Helsedirektoratet, 2019d). Når en vurderer antall tenner med restaureringer i ulike aldersgrupper, bør en være oppmerksom på at behandlingspraksis i Norge har endret seg. Siden 1980-tallet har terskelen for fyllingsbehandling av karies blitt høyere, og type fyllingsmateriale og fyllingsteknikk er endret.

Befolkningsundersøkelser i Troms og Finnmark viser også at karies er vanlig blant unge voksne, og at flere enn 50 prosent har ubehandlet dentinkaries og 17 prosent har dette i mer enn tre tenner (Hadler-Olsen & Jonsson, 2021). Det er mye emaljekaries i denne gruppen (Jacobsen et al., 2019; Oscarson et al., 2017), og mer enn 80 prosent har syreskader (Bakkan & Solberg; Mulic et al., 2016). Dette indikerer at det kan være behov for å sikre regelmessig tilgang til tannhelsetjenester i denne aldersgruppen.

Befolkningsstudier i Troms og Finnmark viser at karies er mer skjevfordelt blant eldre. Om lag 80 prosent er kariesfrie, og problemet er størst blant de aller eldste (Mulic et al., 2020; Oscarson et al., 2017). I HUSK-tannhelse hadde 18,3 prosent av deltakerne behandlingskrevende dentinkaries (upubliserte data). Munntørrhet ble rapportert av 28 prosent på dagtid og 49 prosent på nattetid (Diep et al., 2022).

Dagens behandlingsfilosofi legger vekt på forebygging og vevsbesparende behandling (Kompetansesenteret Tannhelse Midt, 2024).

2.2.1.2 Apikal periodontitt

Tannens rotkanal (pulpa) er i utgangspunktet et sterilt vev, men bakterier kan nå kanalen via kariesangrep, frakturer, sprekker mellom fylling og tannsubstans og tannkjøttlommer. Når bakteriene eller bakterieprodukter når rotkanalen får en immunaktivering, og det oppstår en betennelsesprosess (pulpitt) som kan gi smerte. Ubehandlet kan bakterier invadere tannpulpa og føre til nekroseutvikling (celle- og vevsdød), som krever rotbehandling. En infeksjon i tannpulpa vil kunne spres videre til området utenfor tannen og gi betennelse i bløtvevet som skiller tann og bein i kjeven. Den påfølgende immunresponsen i rotspissområdet (apeks) vil føre til nedbryting av bein (apikal periodontitt). Tilstanden er oftest uten symptomer, men kan gi akutte smerter. Dersom det blir produsert puss, utvikles en abscess. Denne tilstanden gir som regel hevelse, smerte og i varierende grad feber. Apikale infeksjoner kan også spres til omkringliggende strukturer og dreneres hyppig via en fistel gjennom kjevebeinet. All rotbehandling av tenner har som mål å forebygge eller behandle apikal periodontitt.

Det er begrenset med informasjon om forekomst av sykdom i pulpa og periapikalt vev i den norske befolkningen. I Oslo har en fulgt utviklingen hos 35-åringer i 30 år og funnet at i 2005 hadde 23 prosent rotfylte tenner og 16 prosent hadde minst én tann med apikal periodontitt. Funnet var uendret fra 1993 (Skudutyte-Rysstad & Eriksen, 2006).

I en studie fra Oslo blant 65-åringer hadde 45 prosent av deltakerne apikal periodontitt og 66 prosent hadde én eller flere rotfylte tenner (Diep et al., 2022). I en studie gjennomført blant allmenntannleger ble det anslått at tannlegene diagnostiserte 3,5 tenner med behov for rotbehandling hver uke (Debelian et al., 2013). Vi vet også at forekomsten av tenner som trenger rotbehandling, øker med alderen, og europeiske studier viser at anslagsvis 30–50 prosent av den voksne befolkningen hadde hatt én eller flere rotbehandlinger (Segura-Egea et al., 2015). En global metaanalyse viste en forekomst av apikal periodontitt på 52 prosent på én eller flere tenner (Tiburcio-Machado et al., 2021).

2.2.1.3 Periodontal sykdom

Periodontal sykdom er betennelse i tannens støtteapparat som inkluderer enten bare tannkjøtt (gingiva) eller også beinfeste. Periodontal sykdom er som regel forårsaket av bakterielle infeksjoner, men også immunforsvar, systemiske sykdommer og miljørelaterte faktorer kan ha stor betydning for omfang og alvorlighet.

Gingivitt – tannkjøttbetennelse

Gingiva (tannkjøtt) er den del av den munnslimhinnen som ligger inntil tannen. Under friske forhold ligger den som en muffe rundt tannen med en liten lomme mellom tannen og tannkjøttet. Når bakterier samler seg på tannoverflaten, vil gingiva etter noen dager vise tegn på betennelse – gingivitt. Gingivitt rundt én eller flere tenner finner man hos en stor del av befolkningen, og det fører vanligvis ikke til smerter. Pasientene merker som regel bare økt blødningstendens. En ubehandlet kronisk gingivitt kan holde seg stabil i lang tid, men ved å bedre munnhygienen kan en gingivitt reverseres uten varige skader. Det er vanskelig å forutsi når en gingivitt går over til å bli periodontitt med ødeleggelse av støttevev fordi det varierer fra pasient til pasient.

Marginal periodontitt – tannkjøttbetennelse med festetap

Marginal periodontitt er en betennelsessykdom som er forårsaket av bakterier, og som medfører tap av støttevev rundt tannen og dermed festet.

Nedbrytningen av tannens festeapparat gjør at man får økt lommedybde. Når lommen blir dypere, blir det vanskeligere for pasienten å opprettholde godt renhold, og det kan føre til at sykdommen utvikler seg videre.

Sykdommen utvikler seg vanligvis med meget svake eller ingen kliniske symptomer, og det kan være vanskelig for pasienten selv å registrere at noe er galt. Sykdommen blir derfor i mange tilfeller først oppdaget når festetapet er betydelig. Regelmessig kontroll av tannkjøtt og feste hos en tannpleier eller tannlege kan avsløre tidlig sykdom.

Behandlingen kan bli enklere og rimeligere, og forholdene ligger bedre til rette for en god prognose dersom tiltak gjøres tidlig (Helsedirektoratet, 2023c).

Utvikling av marginal periodontitt er heller ikke kontinuerlig, men det er vanlig med aktive og mindre aktive faser. Infeksjonen kan påvirke vev og organer i andre deler av kroppen via spredning av betennelsesprodukter eller bakteriekomponenter.

Gingivitt kan kureres uten varige skader på støttevevet, mens marginal periodontitt fører til permanent svekkelse av tennenes feste.

Periimplantitt

Periimplantitt er en sykdomstilstand rundt tannimplantater som kjennetegnes av en betennelse i vevet rundt implantatet og med tap av feste til tannimplantatet.

Forekomst av periodontitt i den voksne befolkningen

Marginal periodontitt er en av de mest utbredte sykdommene i verden. Enkelte studier har vist at opp mot 80 prosent av den voksne befolkningen har periodontitt (Tonetti et al., 2017). Internasjonalt legges det stor vekt på å bekjempe periodontitt gjennom forebygging, tidlig diagnose og behandling.

Forekomsten (prevalensen) av marginal periodontitt i Norge er ikke kjent fordi det ikke finnes landsdekkende studier. Utvalgsundersøkelser på spesifikke populasjoner viser imidlertid stor utbredelse av tilstanden (60–80 prosent) i den voksne populasjonen, men det er usikkert i hvilken grad dette er overførbart til hele befolkningen. Det er også variasjoner i hvordan sykdommen måles og defineres. Det antas at alvorlig marginal periodontitt kan gjøre seg gjeldende hos 11–12 prosent av befolkningen i aldersgruppen over 60 år (Norderyd et al., 2012), og forekomsten stiger med økende alder. I HUSK-tannhelse var forekomsten av alvorlig periodontal sykdom 27 prosent og mer enn 90 prosent av kohorten hadde periodontal sykdom i alvorlig eller mildere form (upubliserte data). Tallene kan ikke direkte sammenliknes med funn i HUNT4 fordi undersøkelsene og definisjonene ikke er helt like.

Befolkningsstudier i Troms og Finnmark finner at periodontitt er svært vanlig blant de eldste, om lag en firedel har det i alvorlig form (Holde et al., 2017; Bongo et al., 2020).

I rapporten Helseundersøkelsen i Trøndelag HUNT4 2017–2019 trekkes det fram at sosioøkonomiske faktorer som inntekt og utdanning har betydning for forekomst og alvorlighetsgrad, både for karies og periodontitt.

Forstørr bilde

Inntekt (husstand): lav (≤ 450 000 NOK/år), middels (> 450 000 – 1 000 000 NOK/år) og høy (> 1 000 000 NOK/år). *Middels og høy inntekt slått sammen (> 450 000 NOK/år).

Kilde: Kompetansesenteret Tannhelse Midt, 2024.

I aldersgrupper over 40 år er andelen med alvorlig periodontitt høyere blant personer med lav inntekt, sammenliknet med de som har høy inntekt (figur 2.2).

Forstørr bilde

Stage er basert på tannens festetap, i HUNT4 målt ved røntgen. Større og mer alvorlig festetap gir en høyere Stage.

Kilde: Kompetansesenteret Tannhelse Midt, 2024.

Blant deltakerne i HUNT4 er andelen med alvorlig periodontitt noe høyere hos personer med lav utdanning, sammenliknet med de med høyere utdanning (figur 2.3).

2.2.1.4 Syreskader

Høyt inntak av syreholdig mat og drikke kan føre til at tannsubstansen etses bort. Dette kalles syreskader (erosjon). Tennenes emalje er svært sterk og bestandig, men vil løses opp av syrer med pH under 4,5. Tannemalje kan remineralisere og til en viss grad reparere seg selv. Dette avhenger av både surhetsgraden og tiden tennene utsettes for syrer. Syreskader av tenner med tap av emalje er irreversible. Disse skadene kan medføre store problemer med smerter og ising og øker risikoen for annen tannskade og tannsykdom.

Eksempler på drikke som kan føre til syreskader ved hyppig inntak er brus, saft, juice og sportsdrikker med lav pH. Godteri med lav pH må også nevnes som en risiko. Kombinasjonen av lav pH og sukker er særlig uheldig. Syreskade kan også forårsakes av magesyre, særlig ved spiseforstyrrelser med oppkast og ved sykdommer med hyppig oppstøt av magesyre.

Salget av energidrikker har økt og øker betydelig i befolkningen, spesielt blant de unge. Om lag 50 prosent av soldatene drikker syreholdige drikker daglig viser undersøkelser, og 50 prosent spiser ekstra sukker (godteri) daglig (Forsvarets sanitet, 2023).

Befolkningsundersøkelser i Troms og Finnmark viser høy forekomst av syreskader hos mer enn 80 prosent blant unge voksne (Bakkan & Solberg; Mulic et al., 2016).

2.2.1.5 Traumer og tannskader

Akutte skader (traumer) mot kjever og/eller tenner skjer oftest i barneårene, men kan ramme alle. Som samfunn forsøker vi å sikre oss mot ulykker gjennom sikring av lekeplasser, i trafikken etc. og ved å bruke beskyttelsesutstyr.

2.2.1.6 Munntørrhet og slimhinnesykdommer

Spyttet vi produserer har mange viktige oppgaver i munnhulen, og det er med på å beskytte mot sykdomsutvikling. Spyttet beskytter tenner og slimhinner mot kjemiske, mekaniske og infeksiøse skader og angrep og er viktig for fordøyelse, tale og svelgefunksjon.

En del sykdommer og legemidler kan påvirke spyttkvaliteten og spyttproduksjonen og får dermed betydning for tannhelsen. Lav spyttproduksjon (munntørrhet) er en kjent bivirkning av flere legemidler, og med høy alder øker sannsynligheten for at vi bruker en eller flere slike. Aldring gjør også at den normale spyttproduksjonen avtar.

Munntørrhet rapporteres hos inntil 80 prosent av palliative pasienter, ifølge Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om palliasjon i kreftomsorgen. Retningslinjen gir råd om forekomst, utredning, stell og behandling (Helsedirektoratet, 2015).

2.2.1.7 Forekomst av molar-incisiv hypomineralisering (MIH)

Molar-incisiv hypomineralisering (MIH) rammer mineraliseringen av emaljen på seksårsjekslene og fortennene. Dette er tenner som utvikles på samme tid. Det er særlig seksårsjekslene (1. molar) som rammes i alvorlig grad. Det er ofte ising fra de affiserte tennene. Ved mild og moderat mineraliseringsforstyrrelse i emaljen er det varierende behov for behandling med fyllinger. For de mer alvorlige tilfellene vil det være nødvendig med fyllinger, kroner og eventuelt fjerne tannen.

Basert på FitFuture, 16-åringer i Troms og Balsfjord (n=794), ble det funnet en forekomst av MIH på om lag 14 prosent. Av disse hadde 46 prosent alvorligere grad (Schmalfuss et al., 2016). Blant 8–9-åringer i Oslo (n=3013) var forekomsten av MIH 28 prosent (Haque Afzal et al., 2023).

2.2.1.8 Medfødte og sjeldne tilstander

Noen er født med sjeldne tilstander eller funksjonsnedsettelser som påvirker munnhule, kjeve, og/eller tannutviklingen. Eksempler på dette er leppe-kjeve-ganespalte og kraniofaciale misdannelser. En rekke andre sjeldne diagnoser kan påvirke oral helse i større eller mindre grad. Lang utredning og sen diagnostisering er ofte en utfordring ved sjeldne diagnoser. Sen eller manglende diagnose kan føre til at personen blir avskåret fra rettigheter, herunder vederlagsfrie tannhelsetjenester/stønad til tannbehandling (lov om tannhelsetjenester/lov om folketrygd). For å behandle denne gruppen kreves det samhandling mellom ulike helsetjenester, inkludert tannhelsetjenester. Et nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnoser er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD), se nærmere omtale i kapittel 7.2 Tako-senteret.

2.2.1.9 Bittfeil/bittanomalier

Bittanomali er fellesbetegnelsen på tilstander der tenner i over- og underkjeven ikke passer til hverandre. Årsaken kan være arvelige forhold, tannstillingsfeil, skade eller sykdom i kjeve eller kjeveledd. Dette behandles kjeveortopedisk, det vil si med ulike former for tannregulering.

Bittavvikene skyldes ofte misforhold mellom flere anatomiske strukturer, og alvorlighetsgraden varierer fra omfattende avvik i eller mellom kjevene til plassmangel og rene tannstillingsfeil. Bittforholdene man ønsker å etablere gjennom kjeveortopedisk behandling, er jevne tannbuer og et stabilt bitt der flest mulig tenner er i kontakt ved sambitt (Helsedirektoratet, 2019a).

Kjeveortopedisk behandling er basert på kunnskap om ansiktets vekst og utvikling og om overgangen fra melketannsett til permanent tannsett. I 6–14-årsalderen er det mulig å påvirke kjevevekst og tannveksling. Etter at alle permanente tenner er kommet og veksten er avsluttet, er det sterkt begrenset hva som kan påvirkes. Riktig tidspunkt for behandlingsstart er derfor avgjørende både for ressursbruk og resultat (Helsedirektoratet, 2019a).

Hvert år starter rundt 31 000 barn og ungdom under 20 år opp kjeveortopedisk behandling med stønad fra folketrygden. Dette tallet har vært konstant de siste årene (Helsedirektoratet, 2019a).

2.2.2 Sammenheng mellom oral helse og øvrig helse

Helsedirektoratet har gjennomført en kunnskapsoppsummering for å se på sammenhengen mellom oral helse og øvrig helse (Helsedirektoratet, 2021b).

Kunnskapsoppsummeringen som er utført som en metaanalyse viser at det er klare assosiasjoner mellom munnhulesykdommer på den ene siden og somatiske og psykiske sykdommer på den andre siden (Helsedirektoratet, 2021b).

Analysen viser at behandling for en rekke somatiske sykdommer kan påvirke forhold i munnhulen, og at tilstander i munnen har sammenheng med en rekke somatiske sykdommer, herunder aterosklerose, hjerte- og karsykdommer, perifer arteriesykdom og hjerneslag. Kunnskapsoppsummeringen viser at det er en tydelig sammenheng mellom periodontitt og diabetesregulering, hvor uregulert diabetes assosieres med mer alvorlig periodontal sykdom. Det er også beskrevet sammenheng mellom periodontitt og risiko for komplikasjoner ved både diabetes type 1 og 2. Etter hvert er det også god dokumentasjon på at periodontal sykdom disponerer for utvikling av diabetes (Preshaw et al., 2012).

Tap av tenner skyldes i hovedsak periodontitt eller karies ifølge kunnskapsoppsummeringen. Tap av tenner settes også i forbindelse med utvikling av metabolsk syndrom, cøliaki og utviklingsforstyrrelser i emaljen. Særlig mange studier har sett på hjerte- og karsykdommer, hypertensjon og hjerneslag og sammenheng med forekomst av periodontitt, og viser positiv korrelasjon mellom sykdomsforekomster. Det er påvist en mulig årsakssammenheng med redusert blodtrykk som følge av behandling for periodontitt (Czesnikiewicz-Guzik et al., 2019).

Kunnskapsoppsummeringen avdekket relativt få studier som omhandlet bivirkninger i munnhulen av behandling for somatisk sykdom. Den mest omtalte sammenhengen var munnhulebivirkninger ved strålebehandling mot kreft i hode- og halsregionen, og disse assosiasjonene var særlig tydelige hos barn som ble utsatt for medisinsk stråling. En annen tydelig sammenheng som kom fram i studien omhandlet behandling av benskjørhet med legemidler av typen biofosfonat og risiko for kjevebennekrose.

Det ble også observert en sammenheng mellom psykiske helseplager og oral sykdom/plager. Det ble funnet assosiasjoner mellom demenssykdom og munnhuleplager i form av periodontitt, karies, slimhinnesykdom, spyttplager og tap av tenner. Det var for få studier relatert til ansiktssmerter og munnhulesmerter hos personer med demenssykdom til at man kunne konkludere i denne oppsummeringen.

Kunnskapsoppsummeringen viser til at forholdet mellom oral og somatisk helse er et relativt nytt forskningsfelt. De fleste artiklene oppsummeringen bygger på er publisert de siste 15–20 årene.

Noen studier angir at marginal periodontitt kan settes i sammenheng med en rekke andre tilstander som for eksempel lungesykdom og Alzheimers sykdom (Elwishahy et al., 2021). Nyere forskning viser at en oral bakterie knyttet til utvikling av periodontitt øker risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom.

Det er flere studier som har sett på sammenheng mellom forekomst av apikal periodontitt og hjerte- og karsykdommer, og her er det påvist en svak assosiasjon (Jakovljevic et al., 2020). Videre er det vist at diabetes påvirker utfallet av rotkanalbehandling (Nagendrababu et al., 2020).

2.2.2.1 Tannpleietiltak for å bedre oral helse hos personer som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester og andre prioriterte grupper

Folkehelseinstituttet (FHI) gjennomførte i 2020 en kunnskapsoppsummering om tannpleietiltak for å bedre oral helse hos personer som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester og andre prioriterte grupper (Dahm et al., 2020). Rapporten oppsummerer resultater fra seks systematiske oversikter om effekt av tannpleietiltak til eldre på sykehjem, personer med alvorlig psykisk lidelse og personer med utviklingshemning. FHI finner at kunnskapsgrunnlaget kjennetegnes hovedsakelig ved få og små studier. Videre at det er områder hvor det ikke finnes oppsummert forskning, effekt av tiltak på utfallene oral funksjon, psykososiale funksjoner og bruk av helsetjenester. Det mangler oppsummert forskning om tannpleietiltak til innsatte i fengsel, rusmisbrukere og palliative pasienter.

2.2.2.2 Psykisk helse og oral helse

Befolkningsstudier i Troms og Finnmark finner at alvorlig tannbehandlingsangst er vanligst blant kvinner og blant de yngre (Nermo et al., 2019; Nermo et al., 2021). I alt 12 prosent av 16-åringer (Nermo et al., 2019), om lag 4,5 prosent av 40-åringer og mindre enn 1 prosent av befolkningen over 70 år har angst for tannbehandling (Nermo et al., 2021). Det er kjønnsforskjeller, og kvinner har mer tannbehandlingsangst til tross for mindre klinisk tannsykdom enn menn.

HUNT4-populasjonen viser sammenheng mellom psykiske plager og dårlig tannhelse.

Forstørr bilde

Kilde: Kompetansesenteret Tannhelse Midt, 2024.

Resultatene viser overlapp for tannhelse med generell og psykisk helse (figur 2.4). Blant de med høyt symptomtrykk av psykiske plager, oppgir 27 prosent å ha dårlig tannhelse. Blant de med lavt symptomtrykk, er det 11 prosent som oppgir å ha dårlig tannhelse. Samme tendens gjelder for generell helse: 24 prosent av de som oppgir dårlig generell helse har også dårlig tannhelse, mens 10 prosent av de med god generell helse har dårlig tannhelse.

Statens beredning för medicinsk och social utvärdering (SBU) har studert koblinger mellom oral helse og psykisk helse i Sverige (Statens beredning för medicinsk och social utvärdering, 2024). Kartleggingen viser at psykisk uhelse kan påvirke tannhelsen negativt og vice versa. De relativt få systematiske oversikter om effekt av tiltak tyder på at tannhelsetiltak kan forbedre den psykiske helsen. Dessuten kan tiltak fra psykisk helsevern og primærhelsetjenesten bidra til å forbedre munnhelsen hos personer med psykisk uhelse. Aktørene i de ulike delene av helsetjenesten bør derfor samhandle om felles pasienter.

2.2.2.3 Tannhelse og barn i risiko

Indikasjoner på vold, overgrep og/eller vanskjøtsel kan være mangelfull oral hygiene eller overdreven oral hygiene. Det kan også manifesteres som mye hull i tennene og at det unngås å søke hjelp ved smerter eller skader i munnen. Symptomer på vold, overgrep og vanskjøtsel kan være at barnet eller ungdommen ikke møter ved innkalling til tannbehandling og/eller har utviklet sterk tannbehandlingsangst (odontofobi). I en nasjonal studie gjennomført i 2012–2014 blant tannhelsepersonell i Norge, rapporterte 42,5 prosent at de i løpet av en treårsperiode hadde rapportert en eller flere bekymringer til barnevernet (Brattabo et al., 2016). I studien rapporterte 60 prosent av deltakerne at de en eller annen gang i løpet av sin yrkesaktive tid hadde rapportert om bekymring. Resultatene lå relativt høyt i forhold til andre internasjonale studier.

Oppsummert viser dette noen klare sammenhenger mellom oral sykdom eller skade og øvrig helse. Videre er det avdekket en sammenheng mellom psykiske plager/uhelse og opplevd dårlig tannhelse. Økt kunnskap om sammenhengen mellom oral helse og somatisk/psykisk helse er sentralt i videreutviklingen av tannhelsetjenesten.

2.3 Ulike mål på tannhelse

2.3.1 Kvalitetsindikatorer på tannhelse

Helsedirektoratet publiserer årlige kvalitetsindikatorer innenfor en rekke områder, deriblant tannhelse (Helsedirektoratet). En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, som sier noe om kvaliteten på det området som måles.

Forstørr bilde

Kilde: Helsedirektoratet. Nasjonale kvalitetsindikatorer (NKI) Tannhelse.

Kvalitetsindikatoren tannhelsetilstand og kariesforekomst blant 5-, 12- og 18-åringer viser tannhelsetilstand hos de som er undersøkt siste år. For å måle tanntilstand benyttes et mål som heter DMFT (Decayed, Missing, Filled Teeth). Dette er et mål for summen av antall tenner som har eller har hatt behov for kariesbehandling, eller som har gått tapt på grunn av kariessykdom.

Indikatoren viser at tannhelsen i Norge er gjennomgående god, men det er fortsatt individer som har store kariesproblemer. Tannhelsetilstanden hos 12-åringer gir en indikasjon på om den offentlige tannhelsetjenesten har lykkes med det forebyggende arbeidet slik at disse pasientene oppnår så få og små fyllinger som mulig. Den viser et bilde av tannsettets tilstand og er en indikator på betydningen av videre satsing på forebyggende arbeid slik at barn utvikler så lite karies som mulig og får best mulig forutsetninger for god tannhelse livet ut.

Forstørr bilde

Kilde: Helsedirektoratet. Nasjonale kvalitetsindikatorer (NKI) Tannhelse.

Figur 2.6 viser prosent av 12-åringene på landsbasis som var til undersøkelse eller behandling i den offentlige tannhelsetjenesten uten karies for årene 2015–2022. Figuren viser videre at på landsbasis hadde 62,9 prosent av alle undersøkte eller behandlede 12-åringer ingen karieserfaring (DMFT0) i 2021 og at det i 2022 var 61,3 prosent uten karies på landsbasis. Det er variasjon i dette målet mellom fylkene.

Forstørr bilde

Kilde: Helsedirektoratet. Nasjonale kvalitetsindikatorer (NKI) Tannhelse.

På landsbasis hadde 2,7 prosent av alle undersøkte barn karies i mer enn fire tenner i 2022 (DMFT>4), jf. figur 2.7. Det er variasjon mellom fylkene, og Innlandet skiller seg positivt ut. Se omtale av kvalitetsindikatorer mv. i kap. 8 Kvalitet og pasientsikkerhet.

2.3.2 SiC-index

I Norge beregnes Significant Caries index (SiC) for 12-åringer, som er gjennomsnittlig DMFT-skår for den tredelen av årskullet med høyest DMFT-skår (dårligst tanntilstand). SiC-indeks ble introdusert i 2000 for å sette søkelys på barna som har høyest karies-skår. Den gir en indikasjon på tannhelsetilstand ved å vise gjennomsnittlig DMFT-skår hos tredelen med høyest skår.

Forstørr bilde

Kilde: Helsedirektoratet. Nasjonale kvalitetsindikatorer (NKI) Tannhelse.

Figur 2.8 viser at i 2022 var SiC-indeksen for 12-åringer i gjennomsnitt 2,3 tenner på nasjonalt nivå. Det er variasjoner mellom fylkene, fra 2 til 2,6.

2.4 Selvrapportert tannhelse

Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2008 og 2019 undersøkte blant annet egenopplevd tannhelse. Tabell 2.1 viser helse og levevaner per 2019 og endring fra 2008 til 2019.

Tabell 2.1 viser at samlet rapporterer 78 prosent av befolkningen at de har svært god eller god tannhelse i 2019, en økning på 3 prosentpoeng fra 2008. Det er omtrent den samme andelen som rapporterer svært god eller god helse.

I alle aldersgruppene er det en noe større andel menn enn kvinner som oppgir dårlig tannhelse, ifølge HUNT4 oral helse.

Forstørr bilde

Kilde: Kompetansesenteret Tannhelse Midt, 2024.

Figur 2.9 viser at samlet er det 13 prosent i populasjonen som oppgir å ha dårlig tannhelse. Andelen er høyest hos de yngste og de eldste deltakerne (Kompetansesenteret Tannhelse Midt, 2024).

Sosiale forskjeller vises også som ulikhet i helse. Sosioøkonomiske faktorer som husstandsinntekt og utdanning overlapper med de fleste målene for oral helse i HUNT4.

Forstørr bilde

Inntekt (husstand): lav (≤ 450 000 NOK/år), middels (> 450 000 – 1 000 000 NOK/år) og høy (> 1 000 000 NOK/år).

Kilde: Kompetansesenteret Tannhelse Midt, 2024.

Andelen med dårlig tannhelse er 6 prosent blant de som har høy inntekt og utdanning, sammenliknet med 35 prosent hos de med lav inntekt og utdanning. Det er en mulig forsterkende effekt av kombinasjonen inntektsnivå og grad av utdanning for selvrapportert tannhelse (figur 2.10).

2.4.1 Oral helserelatert livskvalitet

Tannhelserelatert livskvalitet kan defineres som orale sykdommers påvirkning av individets funksjon og psykologisk og sosialt velbefinnende. Mens orale sykdommer måles ved kliniske og epidemiologiske metoder, måles subjektiv oral helse enklest ved at man ber personer vurdere sin orale helse på en skala fra meget god til meget dårlig. Det er utviklet flere typer instrumenter med et varierende antall spørsmål til bruk ved måling av oral helserelatert livskvalitet. Et av de mest brukte instrumentene for voksne er Oral Impact of Daily Performances (OIDP). For å måle oral helserelatert livskvalitet blant barn og unge er det utviklet egne måleverktøy tilpasset barnets utviklingstrinn. En studie blant voksne i Norge viser at oral helserelatert livskvalitet er blitt dårligere i årene 2004–2018. Sosiale, demografiske og psykologiske faktorer påvirker oral helserelatert livskvalitet i befolkningen, og denne påvirkningen endres over tid (World Health Organization, 2023) (Amdal et al., 2023).

2.5 Utviklingstrekk

2.5.1 Den demografiske utviklingen

Levealderen i Norge øker, og det blir stadig flere eldre. Vi vet at de fleste eldre har beholdt sine egne tenner. Det innebærer økt behov for tannhelsetjenester hos skrøpelige eldre. Ikke minst må det legges et grunnlag for god oppfølging før den skrøpelige fasen inntreffer hos den enkelte. En studie viser at bistand i hjemmet blir utsatt til stadig høyere alder. I gjennomsnitt har man praktisk bistand eller helsetjenester i hjemmet de siste 1–2 årene (Chang et al., 2023). En aldrende befolkning vil også ha større forbruk av legemidler, og flere av disse har munntørrhet som bieffekt som gir økt risiko for utvikling av orale sykdommer.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanken tabell 13599 fra Nasjonale befolkningsframskrivinger.

Figur 2.11 er basert på Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger og viser befolkningsutviklingen samlet og fordelt på aldersgrupper for perioden 2023–2040. Det er i hovedsak aldersgruppen 75 år og eldre som øker, sammenliknet med dagens nivå (Finansdepartementet, 2021). For aldersgruppen 0–24 år anslås det en nedgang i antall.

Tannhelsen og behandlingsbehovet er ulikt i ulike aldersgrupper. Demografiske endringer i befolkningen tilsier dermed endringer i befolkningens tannhelsebehov.

2.5.1.1 Demensutviklingen i Norge

Det anslås at det er i overkant av 100 000 personer i Norge med demens. Studier som har brukt data fra HUNT4 (2017–2019) med personer over 70 år, fant en forekomst av demens på 14,6 prosent og en mild forekomst av kognitiv svikt på 35,5 prosent. Forekomsten av demens øker med økende alder og nær fordobles for hvert femte år etter fylte 70 år og fram til 90 år. På grunn av de demografiske endringene med flere eldre er forekomsten forventet å fordoble seg i løpet av de neste 30 årene (Gjøra et al., 2021). Det innebærer økt omsorgsbehov, også innen oral helse.

Nasjonalt senter for aldring og helse skriver om oral helse blant eldre: «Studier viser at det å ha gode rutiner for tann- og munnstell tidlig i et demensforløp kan bidra til å gjøre både tannbehandling og munnstell enklere senere i forløpet. Enkelte studier viser også at dersom personer med demens i en tidlig fase starter å bruke el-tannbørste, kan det lette munnstellet for pleierne. Fluortilskudd i form av fluorskyll eller fluortabletter bør iverksettes tidlig i et demensforløp som en daglig rutine.» (Nasjonalt senter for aldring og helse).

Sentret har også etablert www.demenskartet.no som har framskrivninger på andelen med demens på kommunenivå for 2020, 2025, 2030, 2040 og 2050.

2.5.2 Flere eldre har gjenværende tenner

Et funksjonelt tannsett blir omtalt som 20 tenner eller flere, og dette brukes som mål på god tannhelse (Kayser, 1981; Witter et al., 1999). Befolkningsstudier fra Troms (Tromstannen) viser at tanntap først og fremst er et problem blant de som er 60 år og eldre (Oscarson et al., 2017). Av disse hadde om lag en tredel færre enn 20 tenner, og tanntap er forbundet med dårlig selvopplevd tannhelse (Hadler-Olsen & Jonsson, 2021).

Eldre har i dag flere egne tenner, og det kreves vedlikehold for å opprettholde et funksjonelt tannsett. I HUNT4 ble deltakere som var 70 år og eldre spurt om å oppgi antall egne tenner.

Forstørr bilde

Kilde: Kompetansesenteret Tannhelse Midt, 2024.

Funnene viser at i aldersgruppen 70–74 år er det 73 prosent som har 20 eller flere tenner. I aldersgruppen 75–79 år er tallet 63 prosent og i aldersgruppen 80–84 år 53 prosent, jf. figur 2.12. Andelen med tannløshet og få egne tenner øker med alderen.

De sosioøkonomiske faktorene utdanning og inntekt sammenfaller med selvrapportert antall tenner hos eldre. Rapporten HUNT4 Oral helse viser at det er tre ganger så mange som er tannløse i gruppen med lav inntekt (12 prosent) sammenliknet med de som har middels/høy inntekt (4 prosent). Videre er det nesten seks ganger så mange tannløse i gruppen med kun grunnskole (17 prosent), sammenliknet med gruppen med høyskole-/universitetsutdanning (3 prosent).

2.5.3 Flere har faste protetiske restaureringer

Helseundersøkelsen i Trøndelag har også kartlagt forekomst av faste protetiske restaureringer som krone, bro og implantat. Disse brukes for å erstatte tannsubstans eller manglende tenner for å ivareta orale funksjoner, komfort og estetikk. Kroner og broer blir utsatt for slitasje og ofte må de gjøres om fordi det er blitt ny karies i overgangen til tannen, og de har begrenset levetid. Utformingen av faste protetiske erstatninger kan også i noen tilfeller føre til at det er vanskelig å komme godt til med tannbørsten, og dermed føre til periodontal sykdom. Faste protetiske restaureringer krever god hygiene og regelmessig oppfølging ved tannklinikk.

Forstørr bilde

Tannløse (n = 33) er ikke inkludert.

Kilde: Kompetansesenteret Tannhelse Midt, 2024.

Tannhelseundersøkelsen i Trøndelag fant at om lag 37 prosent hadde krone(r), 15 prosent hadde bro(er) og i underkant av 3 prosent hadde implantat(er). Figur 2.13 viser at antall tenner med faste restaureringer øker med økt alder.

Andelen med faste protetiske restaureringer vil ha betydning for framtidige behov for tannhelsetjenester i befolkningen. Særlig gjelder det den økende andelen eldre med restaurerte tannsett, lavere spyttproduksjon og pasienter som bruker legemidler som gir munntørrhet. Dette vil kreve god og jevnlig kontroll og tannbehandling og bistand til å ivareta god daglig munnhygiene hos eldre i den skrøpelige fasen og blant de som lider av demens.

2.5.4 Andre utviklingstrekk med betydning for tannhelsen

2.5.4.1 Levevaner og livsstilsykdommer

Det er et mål å redusere forskjeller mellom grupper i samfunnet og øke den enkeltes muligheter til å forbedre sin økonomiske situasjon slik at de kan oppnå best mulig helse (Meld. St. 15 (2022–2023)). Det er en tydelig sammenheng mellom utdanningsnivå og helse. Utdanning medfører bedre økonomi, levekår og mestringsressurser, reduserer risikoen for arbeidsledighet og gir grunnlag for sosial mobilitet, noe som igjen påvirker helsetilstanden. Helserelaterte forhold kan også påvirke utdanningsforløpet.

Tiltak for å få befolkningen til å ta gode valg er et viktig folkehelsepolitisk mål. Røyking og snusbruk gir forhøyet risiko for en rekke alvorlige sykdommer. Et eksempel er tiltak for å redusere tobakksbruken i befolkningen. Tobakksbruk påvirker den enkeltes orale helse negativt, blant annet med økt risiko for betennelse i tennenes festeapparat (periodontitt). Dette kan i verste fall gi tanntap. Et annet eksempel er tiltak knyttet til å redusere befolkningens inntak av sukker. Økt risiko for fedme og diabetes, men også for syreskader på tennene er en konsekvens av høyt inntak av sukker i kostholdet.

God oral helse henger sammen med livsstil. Flere av målene i folkehelsepolitikken omfatter tiltak for å få befolkningen til å ta gode valg. Levevaner og konsummønstre endres, og det kan komme nye utviklingstrekk som har og kan ha betydning for den generelle tannhelsen i befolkningen. Som på andre områder er det noen livsstilsvalg som har betydning for tannhelsen. Det er også viktig å ha med at livsstil og livsvaner i stor grad blir påvirket av vilkårene i samfunnet. Det er sosiale forskjeller i sykdomsforekomst og risikofaktorer, og det er avgjørende å rette innsatsen mot de bakenforliggende årsakene. Samfunnet bør legge til rette for sunne valg, avgrense usunne valg og sikre god oppfølging i helse- og omsorgstjenestene. Et godt kosthold kan blant annet fremmes med gunstig prissetting og subsidiering av sunne matalternativer.

Andre samfunnsmessige forhold av betydning for tannhelsen er for eksempel sukkeravgiften og markedsføring av godteri og brus, som ofte er rettet spesielt mot barn og unge. Etablering av «lørdagsgodt» bidro i lang tid til at inntaket av tilleggssukker i form av godteri og brus ble relativt godt kontrollert. Dette er nå utfordret gjennom en økende markedsføring av usunne matvarer og drikke, særlig gjennom sosiale medier (SOME). Sosiale medier har skapt nye samfunnsmessige utfordringer som har stor betydning for tannhelsen, og det kreves nye tiltak for å opprettholde god tannhelse i befolkningen.

2.5.4.2 Antibiotikabruk, smittevern og antibiotikaresistens

Verdens helseorganisasjon anser antimikrobiell resistens (AMR) som en av verdens største helsetrusler. Infeksjoner forårsaket av resistente mikrober er anslått å være direkte årsak til 1,3 millioner dødsfall årlig. Det europeiske smittevernbyrået ECDC har beregnet at det er mer enn 35 000 dødsfall årlig på grunn av resistente bakterier i EU/EØS-land (WHO Regional Office for Europe and European Centre for Disease Prevention and Control, 2023). Forekomsten av resistens i Norge har vært lavere enn i mange andre land, men også her er dette en økende utfordring.

Overforbruk og feilbruk av antibiotika har ført til en økning i antibiotikaresistente bakterier. Antibiotikaresistens gjør det vanskeligere å behandle en rekke infeksjoner med de antibiotika vi har til rådighet, og representerer en alvorlig trussel mot vår helse. Smittevernbyrået har beregnet at for rundt 75 prosent av pasientene med resistente bakterier var infeksjonen helsetjenesteassosiert (OECD, 2019).

Antibiotikaresistens kan føre til at enda flere bakterieinfeksjoner kan bli vanskelige å behandle. Det kan bli umulig å tilby helsetjenester som avhenger av tilgang på effektive antibiotika. Det er derfor avgjørende å fremme riktig bruk av antibiotika og utvikle nye, effektive antibiotika samt å bevare eksisterende antibiotika så lenge som mulig for å begrense antimikrobiell resistens. Samtidig er det viktig å styrke smittevern og overvåkingen av antibiotikaresistens og antibiotikabruk i alle deler av helsetjenesten, inkludert tannhelsetjenesten.

Antibiotikaresistens, resistens mot soppmidler og antivirale midler vil kunne medføre betydelige endringer i tilbudet i tannhelsetjenesten. Behandlinger med større risiko for postoperativ infeksjon vil kanskje ikke lenger kunne tilbys, for eksempel implantatbehandlinger og bein- og bløtvevsprosedyrer. Det vil kunne medføre et skifte fra faste løsninger til mer tannstøttede løsninger og proteser for å erstatte tapte tenner.

2.5.4.3 Medisinsk strålebruk

Medisinsk strålebruk er det største bidraget til befolkningsdosen fra menneskeskapte strålekilder. De medisinske bildediagnostiske undersøkelsene som bidrar til stråledoser, er røntgen, CT og PET. Det har lenge vært kjent at høye stråledoser er forbundet med risiko for utvikling av kreft. Ferske epidemiologiske studier styrker evidensgrunnlaget for økt kreftrisiko også ved stråledoser som benyttes innen bildediagnostikk med røntgen og CT, og risikoen for barn er høyere enn for voksne (Bosch de Basea Gomez et al., 2023; Hauptmann et al., 2023; Lee et al., 2024). Det forventes at bruken av slike undersøkelser kommer til å øke (Meld. St. 15 (2022–2023)).

2.6 Den voksne befolkningens fremtidige behov for tannhelsetjenester

Helsedirektoratet har levert tannhelsedata fra Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og Norsk pasientregister (NPR) til tannhelseutvalget. Dataene er kun basert på uttrekk fra den offentlige tannhelsetjenesten for perioden 2017–2022, både for pasienter med rettigheter i tannhelsetjenesteloven og for betalende voksne pasienter. Data fra den private delen av tjenesten er ikke tilgjengelig (se omtale i kapittel 10).

Helsedirektoratet har blant annet vurdert den voksne befolkningens fremtidige behov for tannhelsetjenester, basert på det som foreligger av tannhelsedata. De oppsummerer de viktigste endringene i tannhelsen i Norge de siste 50–60 årene slik: Færre tenner er trukket på grunn av karies, det er færre tenner med tannrestaurering (fylling/kroner), og det er flere personer som er uten karieserfaring i de yngre aldersgruppene.

Sverige og Danmark har mer statistikk om forbruk av tannhelsetjenester og tannhelsetilstand i den voksne befolkningen enn vi har i Norge. Det gjelder særlig for den delen av befolkningen som selv betaler for hoveddelen av behandlingen. Helsedirektoratet har derfor benyttet svenske og danske data som grunnlag for vurderingene sine og trekker fram følgende fellestrekk for tannhelsen i de skandinaviske landene:

• For befolkningen som helhet er tannhelsen svært god, og den blir stadig bedre.

• Tannhelseforbedringen som har skjedd siden ca. 1970 blir med videre gjennom voksenlivet i de ulike årskullene.

• Fordi tannhelsen bedres suksessivt opp gjennom årsklassene, minsker også behandlingsbehovet for de eldre årsklassene.

• På kort sikt vil de eldste aldersgruppene kunne ha et omfattende behov for tannhelsehjelp som en konsekvens av tidligere tannbehandlingserfaring.

• Det er sammenheng mellom generell helse og munn- og tannhelse, og flere overlever alvorlig sykdom og lever med økte utfordringer med sin munn- og tannhelse.

• Det understrekes fra alle de nordiske landene at det er personer som av ulike årsaker har mindre god tannhelse, og behov for mer omfattende tannbehandling.

  (Kilde: Helsedirektoratet, 2024, s. 75 og 78)

Helsedirektoratet trekker fram karies som den tannsykdommen som påvirker tannhelsen mest. Sammen med periodontal sykdom er det karies som sterkest vil påvirke et framtidig tannbehandlingsbehov i befolkningen. De nevner også tilstander som bittfeil og erosjoner, men vurderer at disse tilstandene i mindre grad vil påvirke et framtidig tannbehandlingsbehov for den voksne del av befolkningen, slik det ser ut i dag.

Utvalgets vurdering

Som nevnt peker Helsedirektoratet på at de eldste aldersgruppene på kort sikt vil kunne ha et omfattende behov for tannhelsehjelp som en konsekvens av tidligere tannbehandlingserfaring. Fordi tannhelsen bedres gjennom årsklassene, vil behovet hos de eldste årsklassene kunne avta med tid. Utvalget vil imidlertid framheve at når man eldes, går normal spyttproduksjon ned, og man bruker flere medikamenter som reduserer spyttproduksjonen ytterligere. Med flere egne intakte tenner vil disse tennene være mer utsatt for å få karies enn tenner med restaureringer fordi restaureringer dekker de flatene hvor karies lettest oppstår. Flere egne tenner vil også øke risikoen for å utvikle periodontal sykdom. Videre er det slik at når eldre utvikler demens og kommer inn i den skjøre fasen, vil det å opprettholde normal tyggefunksjon og smertefrihet kreve en innsats fra både helsetjenestene og tannhelsetjenesten. Utvalget stiller seg derfor tvilende til at man står overfor en kortvarig pukkel av behov for tannhelsetjenester for eldre framover. Det er mer sannsynlig at man står overfor et langvarig og stort behov for tjenester til eldre med en økende gruppe eldre pasienter som vil kreve betydelige ressurser. Utviklingen av befolkningens tannhelse må følges systematisk og regelmessig for å få svar på slike spørsmål.