1 Utvalgets spørsmål til referansegruppen

På møtene med referansegruppen har blant annet følgende spørsmål vært reist:

• Hva forventer referansegruppen av utvalget?

• Hva er sparebankenes DNA/hva er kjennetegn ved sparebanker?

• Er egenkapitalbevis en del av sparebankenes DNA? Hvorfor/på hvilken måte er egenkapitalbevis av betydning for sparebankene, og hva er det med egenkapitalbevisene som gjør at disse foretrekkes fremfor aksjer?

• Ville det være et problem å justere forholdet mellom eierandelskapital og samfunnskapital, dvs. fjerne «airbagen» som tilkommer eiere av egenkapitalbevis?

• Stiftelsens rolle i dag og i fremtiden – også dersom sparebankene skulle bli omdannet til aksjebanker?

• Referansegruppens synspunkter på kundeutbytte, herunder spørsmål om hvordan kundeutbytte passer overens med tanken om «geografi og lokal tilhørighet for sparebankmodellen»?

• Forretningsdrift: Er det forskjeller mellom sparebanker og forretningsbanker?

• Forutsatt at EBA fastholder sitt syn og utvalget kommer til at det er uenig i EBAs vurdering. Situasjonen er altså at EBA og utvalget er uenige om norske egenkapitalbevis er i samsvar med kapitalkravsforordningen (CRR). Hvordan vurderer referansegruppen at en pågående prosess mot EBA/EU kan påvirke interessen for egenkapitalbevisene? Hvordan bør utvalget forholde seg i en situasjon der utvalget og EBA er uenige om den juridiske vurderingen?

• Forutsatt at EBA fastholder sitt syn og utvalget deler denne oppfatningen. Hvilke endringer i regelverket bør utvalget i så fall anbefale for å sikre at norske egenkapitalbevis er i samsvar med kapitalkravsforordningen (CRR)? Stikkord i denne forbindelse er bl.a. prioritetsrekkefølge (og ev tilhørende endringer i innflytelse) og krav til oppbygging av utjevningsfondet. Hvordan vurderer referansegruppen dette? Er det andre tiltak som kan være aktuelle?

• Er det særskilte endringer i regelverket som referansegruppen mener er aktuelle i rammeverket for egenkapitalbevis? Utvalget er kjent med diskusjoner rundt skjevdeling, behandling av over- og underkurs, og muligheten til å redusere eierbrøk. Er det andre forhold som bør endres eller klargjøres?