Sammendrag

Likestillingens neste steg

Mannsutvalget er oppnevnt på bakgrunn av en erkjennelse av at gutter og menn ikke har vært godt nok inkludert og ivaretatt i utformingen av likestillingspolitikken og i den offentlige debatten. Mange gutter og menn opplever ikke at likestilling handler om dem, eller er til for dem. Mannsutvalget mener likestillingens neste steg bør være å inkludere gutter og menns utfordringer i større grad enn i dag.

Mannsutvalgets utredning viser at gutter og menn møter likestillingsutfordringer på en rekke områder gjennom livsløpet. Kunnskapsgrunnlaget som likestillingspolitikken bygger på, må inkludere gutter og menns erfaringer og utfordringer. Det forutsetter at vi snakker om, forstår og utforsker likestilling på en slik måte at også gutter og menn vil delta i debatten med sine erfaringer.

Vi lever i en tid hvor demokrati og menneskerettigheter er under press rundt om i verden. De seneste årene har det i mange land vært tendenser til en sterkere polarisering, og en økende motstand mot kjønnslikestilling. I en rekke land blir kvinner og minoriteter fratatt opparbeidede rettigheter, en utvikling som også legger begrensninger på menn. Grunnleggende menneskerettigheter og demokratiske verdier er avgjørende for at alle skal ha frihet til å leve de livene de ønsker.

Noen kan frykte at det å inkludere gutter og menns utfordringer i likestillingspolitikken vil gå på bekostning av kvinners likestilling. I noen land og i noen tilfeller vil denne frykten kanskje være berettiget. Mannsutvalget legger til grunn at menn og kvinner møter ulike likestillingsutfordringer og at det er mulig for likestillingspolitikken å favne likestillingsutfordringer for alle kjønn – uten at det går på bekostning av de framskrittene som allerede er oppnådd. I Norge er det høy oppslutning om likestilling og et sterkt sivilsamfunn. Slik Mannsutvalget ser det, er dette et godt utgangspunkt for et åpent offentlig ordskifte om menns plass i likestillingen. Større oppmerksomhet om gutter og menns likestillingsutfordringer vil styrke likestillingspolitikken, ikke svekke den.

Likestilling har gitt et mer rettferdig samfunn

Historisk har hovedmålet med likestillingspolitikken vært å bedre kvinner og minoriteters stilling. Erfaring viser at likestillingspolitiske tiltak nytter.

Forbedringer for ett kjønn med mål om å fremme likestilling, skal ikke være til ulempe for et annet. I noen tilfeller dreier likestillingspolitikk seg riktignok om fordeling av knappe ressurser, noe som på kort sikt kan føre til at ett av kjønnene mister privilegier. Likestillingspolitikken kan dermed bidra til at ulike grupper blir stilt opp mot hverandre. Historisk sett har likevel den norske likestillingspolitikken gitt de aller fleste større mulighet til å leve friere liv. Det er også slik at de fleste i Norge støtter opp om likestillingen, både som et samfunnsideal og i det praktiske livet.

Mannsutvalgets utredning handler om gutter og menns likestillingsutfordringer. Mange av utfordringene utvalget peker på har i liten grad vært en del av likestillingsdebatten, eller blitt lagt til grunn i utviklingen av likestillingspolitikk. Utvalget mener vi må bygge videre på den framgangen som likestillingspolitikken så langt har ført til ved å erkjenne at mannsperspektivet mangler på flere områder, og at dette er en svakhet det er på tide å rette opp i. Målet er et samfunn der alle har like muligheter til å delta og bidra, uten å bli begrenset av strukturelle forhold eller kjønnsstereotypier.

Gutter og menn har utfordringer på ulike arenaer

På flere områder stiller gutter og menn som gruppe svakere enn jenter og kvinner. Det gjelder for eksempel i deler av utdanningssystemet, når det gjelder mulighetene til å være likestilte omsorgspersoner for egne barn og i møte med deler av det offentlige tjenesteapparatet.

Noen av utfordringene gutter og menn møter henger sammen med sosial ulikhet og utenforskap. Utenforskap kan komme til uttrykk i objektive forhold som arbeidsledighet og sosial isolasjon, men også som subjektive opplevelser av utenforskap. Det subjektive utenforskapet kan være en opplevelse av manglende anerkjennelse og inkludering, følelsen av å ikke være til nytte og å være maktesløs i samfunnet.

Opplevelsen av å falle utenfor i samfunnet kan i ytterste konsekvens gi næring til destruktiv atferd som kriminalitet, rusmisbruk og vold. Denne atferden har i for stor grad blitt forstått som problemer med gutter og menn – altså at det er guttene eller mennene som er problemet. Mannsutvalget mener mye av denne destruktive atferden heller må forstås som uttrykk for gutter og menns problemer. Disse problemene må bli tatt på alvor og løses på samfunnsnivå.

Ulikhet blant gutter og menn

I likestillingspolitikken har gjennomsnittsmannen vært en norm som andre måles opp mot. Dette har ført til at vi har fått en blindsone for de store forskjellene mellom menn. Menn som kommer dårlig ut har ikke blitt inkludert i likestillingspolitikkens nedslagsområde.

I denne utredningen har utvalget derfor gjennomgående forsøkt å beskrive forskjeller mellom gutter og menn, i tillegg til å se på kjønnsforskjeller mellom menn og kvinner. Sosial ulikhet er en viktig faktor for å forstå disse forskjellene. En del utfordringer henger sammen med klasse og sosial ulikhet og rammer gutter og menn hardere eller på andre måter enn jenter og kvinner.

Sosial ulikhet kan virke sammen med og forsterke effekter av blant annet seksuell orientering, funksjonsevne, alder og etnisitet. Kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt på dette området. Det mangler for eksempel data fra det samiske samfunnet og når det gjelder menn med nedsatt funksjonsevne. Det finnes likevel enkelte undersøkelser som peker på særlige utfordringer som rammer menn i disse gruppene. Samiske menn rapporterer for eksempel at de oftere er utsatt for fysisk vold i barne- og ungdomsårene enn både ikke-samiske menn og alle grupper av kvinner. Det er en noe høyere andel menn enn kvinner med funksjonsnedsettelser som ikke har utdanning utover grunnskolen.

Menn fra etniske og religiøse minoriteter møter ulike utfordringer, og disse kan ta ulike former avhengig av hvilken arena man befinner seg på. For eksempel tyder forskning på at menn med synlig minoritetsbakgrunn er spesielt utsatt for diskriminering i arbeidslivet.

I undersøkelser som omhandler livskvalitet og tilfredshet med egen psykisk helse kommer skeive dårligere ut enn resten av befolkningen. Blant bifile og homofile menn er andelen som har hatt selvmordstanker i løpet av livet signifikant høyere enn blant heterofile menn. Det samme gjelder selvmordsforsøk.

Likestillingsarbeidets legitimitet vil bli styrket dersom flere menn kan kjenne seg igjen, både i problembeskrivelsen og i likestillingspolitikken som føres. På samme måte som minoriteters erfaringer har utfordret gamle sannheter, både i den offentlig samtalen om likestilling og i selve likestillingsarbeidet, er det viktig at flere menns erfaringer nå får plass.

Mannsroller

Mannsutvalget mener at det ikke bare er én bestemt måte å være mann på. Hvilke kjønnsroller vi går inn i bestemmes til en viss grad av biologi, men er i høy grad også påvirket av kulturelle og sosiale forventninger. Mannsutvalget mener en del av likestillingsutfordringene som rammer gutter og menn henger sammen med trange kjønnsroller som begrenser menns handlings- og mulighetsrom.

Utvalget mener det er viktig at det finnes et bredt spenn av positive mannlige rollemodeller. Alle trenger noen å lære av. Gode rollemodeller kan støtte opp under gutter og menns identitetsprosjekter, og vise at det finnes ulike måter å være mann på.

Ulike former for mannsfellesskap er sentrale i mange menns liv. Mange menn føler seg komfortable i etablerte mannsroller. Samtidig vet vi at noen menn ikke føler seg hjemme i slike fellesskap. Økt aksept for et større kjønns- og seksualitetsmangfold, og for at menn kan utfordre eller bryte med rammene for mannsrollen, bidrar etter Mannsutvalgets syn til større valgfrihet for alle.

Utredningens oppbygning og innhold

Mannsutvalgets utredning består av tre deler. Del 1: Innledning og perspektiv (kapittel 1-3) beskriver utvalgets mandat og arbeidsmetoder, likestillingspolitikkens historie og utvikling, og utvalgets likestillingsperspektiv og overordnede vurderinger.

Del 2: Situasjonsbeskrivelse og utvalgets vurderinger (kapittel 4-10) inneholder beskrivelser av gutter og menns likestillingssituasjon på ulike arenaer. Disse er familieliv, utdanning, arbeidsliv, fritid, helse, vold og utenforskap. Utvalget gir en vurdering av likestillingsutfordringene i hvert kapittel.

Del 3: Utvalgets anbefalinger (kapittel 11 og 12) består av utvalgets forslag til tiltak. Tiltakene er inndelt i fire innsatsområder: menn som omsorgspersoner, kjønnsforskjeller i utdanning og arbeidsliv, utsatthet og helse, og likestillingspolitikk for alle. Flere av tiltakene adresserer likestillingsutfordringer på tvers av temakapitlene, og vil ha virkninger på tvers av samfunnsområder.

Oppsummering av situasjonsbeskrivelse og vurderinger

I det følgende presenterer vi et kort sammendrag av situasjonsbeskrivelsene i temakapitlene 4-10. Deretter følger en beskrivelse av innsatsområdene og oversikt over alle tiltakene utvalget foreslår.

Kapittel 4: Familieliv

Det er høy oppslutning om at menn og kvinner bør være likestilte omsorgspersoner i familien.

Menn har gjennom de siste tiårene økt tiden de bruker på husholds- og omsorgsarbeid. Samtidig er det fortsatt kjønnede mønstre i tidsbruk, hvor menn bruker mindre tid på omsorgsarbeid og mer tid på lønnsarbeid enn kvinner.

Fedrekvoten har bidratt til at flere fedre tar større del i små barns liv. Likevel er det om lag 25 prosent av alle fedre som ikke mottar foreldrepenger, sammenlignet med 18 prosent av mødrene. I 2022 tok 65 prosent av fedrene ut full fedrekvote eller mer. Dagens regler for foreldrepenger forskjellsbehandler foreldrene ved at det blir stilt andre krav til fars/medmors uttak av foreldrepenger enn til mors uttak.

Etter samlivsbrudd er det flere mødre enn fedre som har mye tid med barna. Samtidig er det stadig flere foreldre som velger delt bosted for barna sine etter samlivsbrudd. Utviklingen viser at mens 8 prosent av barna i slike familier levde med delt bosted i 2002, så var den tilsvarende andelen nærmere 40 prosent i 2020. Selv om andelen som bor fast hos mor har sunket i samme periode, er det fremdeles en stor andel av barna som bor hos mor og en tilsvarende stor andel menn som er samværsfedre.

Andelen samværsfedre er særlig høy blant fedre som ikke bodde sammen med mor da barnet ble født. Blant foreldre som har bodd sammen tidligere har andelen barn som bor hos mor gått ned fra rundt 80 prosent i 2002 til nærmere 50 prosent i 2020. Der foreldrene ikke har bodd sammen, bodde 80 prosent av barna hos mor i 2020.

Sammenlignet med tidligere finnes det i dag et mangfold av bo- og familieformer. En del av denne utviklingen er at stadig flere bor alene. I alderen 30-66 år er det en høyere andel aleneboende menn enn kvinner. I gruppen av enslige er det flere som har dårligere helse enn blant dem som er gifte og samboende. Det er særlig enslige med lav inntekt og lav utdanning, som har høyere dødelighet enn befolkningen ellers. Forskjellen i levealder mellom gifte og ugifte har økt over tid. Det er også flere og flere som ikke får barn, og denne utviklingen er langt mer markant blant menn enn blant kvinner.

Kapittel 5: Utdanning

Det finnes kjønnsforskjeller i ulike deler av utdanningsløpet. I barnehagen møter barn ulike forventninger ut fra kjønn, og gutter og jenter bruker i noen grad tiden i barnehagen ulikt.

Gutter presterer i snitt svakere på skolen enn jenter, men det er også betydelig overlapp mellom gutter og jenter. I 10. klasse får gutter i gjennomsnitt dårligere karakterer enn jenter i alle fag, bortsett fra i kroppsøving. I 2023 hadde gutter i gjennomsnitt 40,5 grunnskolepoeng, mens jentene hadde 44,5.

Det er flere gutter enn jenter som faller fra videregående opplæring. I perioden 2016–2022 fullførte 76 prosent av guttene mot 85 prosent av jentene i løpet av fem eller seks år. De som ikke har fullført videregående opplæring har større sannsynlighet for senere å ikke være i jobb eller høyere utdanning, ha lavt betalt arbeid og være de første som mister jobben i dårlige tider sammenlignet med dem som har fullført videregående opplæring.

Gutter og jenters utdanningsvalg er til dels svært kjønnsdelte. På videregående er særlig yrkesfagene kjønnsskjeve. For eksempel utgjør gutter rundt 90 prosent av elevene på elektro og datateknologi og bygg- og anleggsteknikk, mens det i helse- og oppvekstfag er godt under 20 prosent gutter. Det er færre gutter enn jenter som velger utdanningsprogrammer som gir generell studiekompetanse til høyere utdanning.

Det er færre gutter enn jenter som tar høyere utdanning. I dag er 40 prosent av studentene i høyere utdanning menn. På mange studieretninger er kjønnsfordelingen svært skjev. Det er en særlig lav andel menn innenfor utdanninger i pedagogikk og helse-, sosial- og idrettsfag.

Det er langt færre menn med funksjonsnedsettelser som tar høyere utdanning enn andre menn. I tillegg til kjønn har også familiebakgrunn, innvandrerbakgrunn og bosted betydning for skoleprestasjoner og utdanningsvalg. Det er en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsbakgrunn og barns skoleprestasjoner, og det samme gjelder for gjennomføring av videregående opplæring og deltakelse i høyere utdanning.

Kapittel 6: Arbeidsliv

Det norske arbeidslivet er kjennetegnet av høy sysselsettingsgrad blant både menn og kvinner. Det er likevel betydelige kjønnsforskjeller når vi ser på hvor menn og kvinner arbeider. Kun 13 prosent av alle sysselsatte menn jobber i kvinnedominerte næringer, og motsatt. Menn er i størst grad sysselsatt i privat sektor; 8 av 10 menn arbeider i privat sektor, mot 5 av 10 kvinner. De største mannsdominerte næringene i Norge i dag er bygg og anlegg og industri. I offentlig sektor utgjør menn et klart mindretall av de ansatte, på rundt 30 prosent. Innenfor helse- og sosialfaglige yrker og undervisning er andelen menn særlig lav.

Tre av fire arbeidsinnvandrere er menn og arbeidsinnvandrere utgjør en betydelig del av arbeidstakerne i flere mannsdominerte bransjer. Arbeidsinnvandrere kan være særlig utsatt for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Menn og kvinner har ulike rammer for å oppnå en god balanse mellom arbeid og familieliv. Dette henger sammen med arbeidsdelingen i familien, men også med det kjønnsdelte arbeidslivet. Forskning tyder på at det er mindre familievennlige arbeidslivsnormer på mannsdominerte arbeidsplasser enn på arbeidsplasser der kvinner er i flertall.

Menn, særlig i mannsdominerte næringer, har en høyere risiko for arbeidsrelaterte sykdommer og arbeidsskader enn gjennomsnittet. Det er forhøyet risiko for kjemisk- og fysisk arbeidsmiljøeksponering i næringer der menn er i stort flertall. Menn har også betydelig høyere risiko for å miste livet som følge av skader i arbeidet. I perioden 2015–2019 var 97 prosent av alle som døde i arbeidsulykker, menn. Det har vært mindre oppmerksomhet om psykiske plager og det psykososiale arbeidet i deler av mannsdominerte bransjer, sammenlignet med andre typer arbeidsmiljøfaktorer.

Kapittel 7: Fritid

Det er flere kjønnsforskjeller knyttet til hva fritiden brukes på. Menn bruker i gjennomsnitt mer tid på en del former for frivillig arbeid, og er aktive i andre deler av frivilligheten enn kvinner. Menn utfører oftere frivillig arbeid i idretten, særlig i forbindelse med oppfølging av egne barns aktiviteter.

Det er kjønnsforskjeller i hvilke kulturtilbud menn og kvinner benytter seg av; menn går for eksempel oftere på idrettsarrangementer, sjeldnere på bibliotek, teater og konsert enn kvinner. Det er betydelig flere menn enn kvinner som driver med idrett, jakt og fiske.

Blant både menn og kvinner er det sosioøkonomiske forskjeller i hvem som deltar i frivillig arbeid og organiserte fritidsaktiviteter. Det er personer med høyere inntekt, lengre utdanning og sterk tilknytning til arbeidslivet som i størst grad er aktive. Deltakelsen i organiserte fritidsaktiviteter er lavere blant barn og unge fra lavinntektsfamilier enn blant andre barn.

Arbeidsplassen kan være viktig for opplevelse av tilhørighet og mestring, og en verdifull sosial arena for mange menn. Overgangen fra arbeidsliv til pensjonistliv kan innebære et tap av fellesskap. En del av aktivitetstilbudene som er rettet mot pensjonister oppleves ikke som relevante for menn. Det er viktig å tilrettelegge for meningsfulle aktiviteter der pensjonister kan få brukt sin kompetanse og møte andre mennesker.

Kapittel 8: Helse

Menn lever i gjennomsnitt kortere enn kvinner. Forskjellen i forventet levealder var i 2022 på tre og et halvt år. Viktige årsaker til dette er at langt flere menn enn kvinner dør som følge av rus, ulykker, psykisk uhelse og selvmord gjennom voksenlivet. Menn har også en høyere risiko for å få og dø av kreftsykdom, og det er flere menn enn kvinner som dør av ikke-smittsomme sykdommer før de fyller 75 år. Dette er sykdommer som i mange tilfeller kan forebygges. Prostatakreft er den hyppigst forekommende kreftformen i Norge, og rammer et høyt antall menn.

Levealder henger sammen med inntekt og utdanning for både menn og kvinner. Denne sammenhengen er sterkere for menn enn for kvinner. Forskjellen i forventet levealder mellom dem med høyest og lavest inntekt er 13,8 år for menn og 8,4 år for kvinner.

Forskjeller mellom hvordan menn og kvinner lever livene sine er med på å skape betydelige ulikheter i helse mellom menn og kvinner. Det er også store forskjeller mellom menn. Det er likevel mye vi ikke har sikker kunnskap om når det gjelder kjønn og helse generelt, og menn og helse spesielt.

Menn bruker primærhelsetjenesten sjeldnere enn kvinner. I perioden 2017–2019 var det omlag 16 prosent blant voksne menn mellom 20 og 50 år som ikke hadde en konsultasjon hos fastlege eller legevakt, mens det samme gjaldt for rundt seks prosent av kvinnene. Det er også færre menn enn kvinner som bruker lavterskeltilbud for psykisk helsehjelp.

Kapittel 9: Vold

I en undersøkelse fra 2022 oppga nesten halvparten av mennene at de har opplevd å bli utsatt for alvorlig fysisk vold en eller flere ganger etter fylte 18 år. Til sammen 29 prosent av kvinnene svarte det samme. Blant mennene som har blitt utsatt for vold oppga 75 prosent at gjerningspersonen var ukjent for dem da volden skjedde.

På samme måte som for den voksne befolkningen, finner omfangsundersøkelser blant barn og unge at gutter er mer utsatt for fysisk vold enn jenter. I UngVold-undersøkelsen fra 2023 svarte om lag en av fire gutter at de hadde erfart trusler om vold fra en jevnaldrende. En like stor andel hadde minst én erfaring med fysisk vold. Blant jenter oppga om lag en av åtte tilsvarende erfaringer.

Når det gjelder vold i nære relasjoner, har vold mot menn i mindre grad vært forstått som en likestillingsutfordring. Studier av menn som har vært ofre for vold tyder på at mannlige voldsofre kan ha vanskelig for å beskrive det de har opplevd som vold, og at de opplever å bli begrenset av sosiale forventninger om hva som er en akseptabel og respons på vold og trusler om vold for en mann.

Undersøkelser viser at hovedvekten av dem som utøver vold er menn. Sinnemestringstilbud og hjelpetilbud til voldsutøvere er mangelfullt.

Kapittel 10: Gutter, menn og utenforskap

Kapittelet beskriver ulike måter å forstå utenforskap og hvordan utenforskap kan henge sammen med kjønn. Utvalget har identifisert noen former for utenforskap som særlig rammer gutter og menn, eller som rammer grupper av gutter og menn på særegne måter: sosial isolasjon, ensomhet og lav livskvalitet, rus, kriminalitet og fengsling, radikalisering og ekstremisme, demokratisk utenforskap og diskriminering og rasisme.

Enkelte menn – særlig eldre menn, enslige menn og menn med innvandrerbakgrunn – er overrepresentert blant dem som har svakt sosialt nettverk og få personer de kan stole på dersom de opplever problemer.

Menn bruker både lovlige og ulovlige rusmidler i større grad enn kvinner. Blant dem som begår kriminalitet og blir straffedømt, er det betraktelig flere menn enn kvinner. Menn utgjør 93,5 prosent av innsatte i norske fengsler.

Unge menn har lavere valgdeltakelse enn kvinner, og forskjellen mellom kjønnene har økt over tid. Ved stortingsvalget i 2021 var det 59,2 prosent av mennene i alderen 20-24 år som brukte stemmeretten. Blant kvinner i samme aldersgruppe var valgdeltakelsen 72,0 prosent.

Kartlegginger av holdninger til ytringsfriheten finner at flere menn enn kvinner opplever at ytringsfriheten er begrenset. Det er særlig menn som mener at «politisk korrekthet» er et stort problem i Norge. Skeive menn, samiske menn og menn med synlig minoritetsbakgrunn opplever oftere hatefulle ytringer. De som tilhører flere minoritetsgrupper samtidig er spesielt utsatt.

Det er flere menn enn kvinner som forteller at de opplever diskriminering i møte med offentlige tjenester.

Årsakene til utenforskap kan være mange. Det kan skyldes livshendelser og personlige valg, men det kan også være resultat av ulike barrierer og hindringer man møter i samfunnet.

Utenforskap kan ha alvorlige konsekvenser for de berørte i form av for eksempel ensomhet, sosial isolasjon, fattigdom, helseproblemer og rusmisbruk. Men det kan også ramme samfunnet som helhet i form av økt mistillit, polarisering, kriminalitet og ekstremisme.

Innsatsområder og tiltak

Mannsutvalget anbefaler tiltak på fire områder: menn som omsorgspersoner, kjønnsforskjeller i utdanning og arbeidsliv, utsatthet og helse, og likestillingspolitikk for alle.

Menn som omsorgspersoner

Menn og kvinner må ha like reelle muligheter til både å forsørge seg selv og familien gjennom arbeid, og til å være likestilte omsorgspersoner. Det har lenge vært et likestillingspolitisk mål å sikre kvinner reelle muligheter til å delta i arbeidslivet. Mannsutvalget mener det må legges bedre til rette for menns muligheter til å være likestilte omsorgspersoner, også etter samlivsbrudd.

Utvalget foreslår å

• 1: Endre foreldrepengeordningen og rettigheter i forbindelse med fødsel

• 2: Styrke nybakte fedre og medmødres rolle og rettigheter

• 3: Etablere trepartssamarbeid for bedre arbeid-familie-balanse i mannsdominerte bransjer

• 4: Utvide meklingsplikten ved samlivsbrudd og foreldrekonflikter til seks timer før det kan reises sak for domstolene

• 5: Styrke domstolenes mulighet til å idømme delt bosted

• 6: Legge kompetansen til å flytte barnet innenlands til foreldreansvaret

• 7: Innføre økonomiske ordninger som fremmer likestilling

• 8: Utrede lovfestet rett til ulønnet permisjon for omsorgsarbeid for personer utenfor den nærmeste familien

• 9: Utrede rettslig rammeverk for barn i familier med flere enn to omsorgspersoner

Kjønnsforskjeller i utdanning og arbeidsliv

Mannsutvalget mener det er viktig å redusere kjønnsforskjeller på skole- og utdanningsfeltet. Gutter er i flertall blant elever som får lave karakterer og faller fra i skolen. Langt færre menn enn kvinner tar høyere utdanning. Utvalget forslår en rekke tiltak som retter seg mot barnehage, grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning. Tiltak for å redusere kjønnsforskjeller må sees i sammenheng med tiltak for å bryte med kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg. Kjønnsdelingen i det norske arbeidslivet utgjør en begrensning på den enkeltes valgfrihet. Dette gjelder særlig for menn, som i mindre grad enn kvinner velger kjønnsutradisjonelt. I mange offentlige tjenester, som helse-, omsorg- og sosialtjenester og pedagogiske fag er det viktig at det jobber folk av ulike kjønn, blant annet for at tjenestene skal oppleves som tilgjengelige og relevante for alle brukere. Mannsutvalget ser et særlig behov for å bedre kjønnsbalansen i en del kvinnedominerte yrker.

Utvalget foreslår å

• 10: Innføre lekbasert læring i barnehagen

• 11: Innføre fleksibel skolestart

• 12: Innføre mer praktisk og variert skolehverdag

• 13: Styrke alternative opplæringsløp i videregående opplæring

• 14: Sikre rett til læreplass

• 15: Endre poengberegningen på vitnemålet fra grunnskolen og videregående opplæring

• 16: Gjennomføre en nasjonal satsing for at flere unge skal velge og gjennomføre kjønnsutradisjonelle utdanningsprogram på yrkesfag

• 17: Gjennomføre en nasjonal satsing for at flere menn skal velge og gjennomføre helse-, omsorgs, sosial- og pedagogiske fag i høyere utdanning

• 18: Endre opptaksregler til høyere utdanning

• 19: Økt innsats for psykososialt arbeidsmiljø, og mot trakassering og seksuell trakassering i arbeidslivet

Utsatthet og helse

I løpet av livet vil alle oppleve belastende situasjoner og faser. Utsatthet, for eksempel i form av ensomhet og dårlig helse, kan ramme alle. Mannsutvalgets utredning viser at noen helse- og utenforskapsproblemer rammer gutter og menn hardere eller på andre måter enn jenter og kvinner. For å trygge enkeltmennesket, fremme likestilling og bygge et robust samfunn må ensomhet, uhelse og utenforskap forebygges og håndteres på flere ulike arenaer samtidig. Muligheten til å ha meningsfulle sosiale relasjoner og delta i samfunnet fremmer tilhørighet og kan beskytte den enkelte i kriser og sykdom. Et helse- og omsorgstilbud som senker terskelen for å ta kontakt, øker mulighetene for at menn får det tilbudet de trenger. Menn som opplever vold har behov for støtte og det må gis et bedre tilbud til personer som utøver vold.

Utvalget foreslår å

• 20: Nedsette et mannshelseutvalg

• 21: Utrede et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft

• 22: Gjøre helsetjenester mer tilgjengelige for gutter og menn

• 23: Gjennomføre en satsing på seksuell helse

• 24: Øke helsepersonells kunnskap om menns helseutfordringer for å utnytte potensialet ved konsultasjon bedre

• 25: Styrke innsatsen for å forhindre selvmord

• 26: Styrke tilbudene i psykisk helsevern, rusbehandling og fengsler

• 27: Etablere flere møteplasser for gutter og menn

• 28: Motvirke sosiale forskjeller i barn og unges fritidsaktiviteter

• 29: Etablere et fritidsklubbtilbud i alle kommuner

• 30: Gi bedre hjelp til ofre for ikke-familiær vold

• 31: Styrke hjelpetilbudet til personer som utøver vold i nære relasjoner

Likestillingspolitikk for alle

Mannsutvalget foreslår en rekke tiltak for å motvirke likestillingsutfordringer som rammer gutter og menn på ulike områder. I tillegg til disse tiltakene mener utvalget det er behov for en større perspektivendring i likestillingspolitikken. Utvalget ønsker en likestillingspolitikk for alle, som tar høyde for at likestillingsutfordringer kan ramme alle kjønn og kan oppstå i samspill mellom kjønn og andre diskrimineringsgrunnlag.

Utvalget er opptatt av at likestillingspolitikken skal oppleves som relevant også for gutter og menn, og at flere gutter og menn bruker rettighetene de har etter likestillings- og diskrimineringsloven.

Utvalget foreslår å

• 32: Innføre kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven

• 33: Innføre mer effektive virkemidler i likestillingspolitikken

• 34: Revidere statistikksider og indikatorer for kjønnslikestilling

• 35: Skaffe mer forskning og kunnskap om menns likestillingsutfordringer

Čoahkkáigeassu

Dásseárvvu boahtte lávki

Olu bártnit ja dievddut vásihit ahte dásseárvu ii guoskka sidjiide, dahje ii leat oaivvilduvvon sidjiide. Dásseárvvu boahtte lávkkis fátmmastit bártniid ja dievdduid hástalusaid eanet go dál.

Dievdolávdegotti čielggadeapmi čájeha ahte bártnit ja dievddut vásihit dásseárvohástalusaid olu surggiin eallimis. Máhttovuođđu, masa dásseárvopolitihkka lea huksejuvvon, ferte fátmmastit bártniid ja dievdduid vásáhusaid ja hástalusaid. Dat eaktuda ahte mii hupmat, ipmirdit ja suokkardit dásseárvvu dainna lágiin, ahte maiddái bártnit ja dievddut servet ságastallamii iežaset vásáhusaiguin.

Mii eallit dakkár áiggis gos demokratiija ja olmmošvuoigatvuođat leat áitojuvvon miehtá máilmmi. Maŋemus jagiid lea máŋgga riikkas leamaš garraseabbo polariserentendeansa, ja eanet ja eanet vuosteháhku sohkabealdásseárvui. Olu riikkain rivvejit nissonolbmuin ja unnitlogujoavkkuin sin gártaduvvon vuoigatvuođaid, ja dát lea ovdáneapmi mii maiddái dagaha gáržžidusaid dievdduide. Vuođđoolmmošvuoigatvuođat ja demográfalaš árvvut leat mearrideaddjin dasa ahte buohkain galgá leat friddjavuohta eallit dan eallima maid háliidit.

Bargu dievdduid dásseárvvu ovddas sáhttá ipmirduvvot dakkáriin mii goarida nissonolbmuid. Muhtomin sáhttá maid leat nu. Dievdolávdegoddi atná dattetge vuođđun ahte nu ii leat Norggas dál. Nannosit fuomášupmi bártniid ja dievdduid dásseárvohástalusaid birra nannešii dásseárvopolitihka, iige láivudivčče dan. Dat lea dásseárvvu boahtte lávki.

Dásseárvu lea dagahan vuoiggaleappot servodaga

Historjjálaččat lea dásseárvopolitihka váldomihttu leamaš buoridit nissoniid ja unnitloguid dili. Vásáhusat čájehit ahte dásseárvopolitihkalaš doaimmain lea ávki.

Dievdolávdegotti čielggadeapmi gieđahallá bártniid ja dievdduid dásseárvohástalusaid. Dat ii mearkkaš ahte bártniid ja dievdduid hástalusat álot leat stuoribut, eanet dahje deháleabbo go nieiddaid ja nissoniid hástalusat, muhto ahte dat eai leat doarvái deattuhuvvon ovdal dásseárvodigaštallamiin ja dásseárvopolitihka ovddidemiin. Lávdegoddi oaivvilda ahte mii fertet hukset viidásit dan ovdáneami mii dássážii lea leamaš dásseárvopolitihkas. Mihttun lea servodat gos buohkain leat seamma vejolašvuođat oassálastit ja váikkuhit, almmá gáržžiduvvot struktuvrralaš beliiguin dahje sohkabealstereotiippaiguin.

Dásseárvu sohkabeliid gaskkas ii almmatge mearkkaš dan ahte ovtta sohkabeali ovdáneapmi livččii nuppi sohkabeali hehttehussan. Muhtun oktavuođain lea dásseárvopolitihkas sáhka váilevaš resurssaid juogadeamis, mii oanehis áiggis sáhttá dagahit ahte nubbi sohkabealli massá ovdamuniid dihto surggiin. Dásseárvopolitihkka sáhttá namalassii bidjat joavkkuid vuostálaga. Historjjálaččat lea goitge Norgga dásseárvopolitihkka addán eatnasiidda stuorát vejolašvuođa eallit friddjabut eallima. Lea maiddái nu ahte eatnasat Norggas dorjot dásseárvvu, sihke servodatideálan ja praktihkalaš eallimis.

Bártniin ja dievdduin leat iešguđetlágán hástalusat iešguđetge arenain

Máŋgga suorggis deaivvadit bártnit ja dievddut hástalusaiguin main sii joavkun leat heajut sajádagas go nieiddat ja nissonat. Dat guoská ovdamearkka dihte osiide oahppovuogádagas, go guoská vejolašvuhtii leat ovttadássásaš fuolaheaddjin iežaset mánáide ja deaivvadit osiiguin almmolaš bálvalusapparáhtas.

Muhtun hástalusat maid bártnit ja dievddut vásihit, čatnasit sosiála sierranasvuhtii ja olggobeallái gártamii. Olggobeallái gártan sáhttá boahtit oidnosii objektiiva diliin dego bargguhisvuohta ja sosiála isolašuvdna, muhto maiddái subjektiiva olgguštanvásáhusain. Subjektiiva olgguštanvásáhusas sáhttá leat sáhka váilevaš dohkkeheami ja searvadahttin dovdu, dovdu ahte ii leat ávkin masage ja fámohisvuođadovdu servodagas.

Go vásiha gártat olggobeallái servodaga, de sáhttá dat vearrámus dilis váikkuhit billisteaddji láhttemii, nugo kriminalitehtii, gárrenmirkkuid boasttogeavaheapmái ja veahkaváldái. Dat láhttenvuohki lea beare olu ipmirduvvon bártniid ja dievdduid váttisvuohtan – namalassii ahte bártnit ja dievddut dat leat dat váttisvuođat. Dievdolávdegoddi oaivvilda ahte ollu dain billisteaddji láhttemiin ferte baicce ipmirduvvot bártniid ja dievdduid váttisvuođaid čilgehussan. Daid váttisvuođaid ferte váldit duođas, ja čoavdit servodatdásis.

Erohusat gaskal bártniid ja dievdduid

Dannego dievddut ollu oktavuođain leat ipmirduvvon norbman, dahje gaskamearalašolmmožin, geaid ektui buohkaid earáid dásseárvohástalusat mihtiduvvojit, de leat mii ožžon oainnohis sona dievdduid erohusain go guoská fápmui ja vejolašvuođaide. Dievddut, geain lea unnán fápmu ja heajos eavttut, eai leat fátmmastuvvon dásseárvopolitihka čuozahussuorgái.

Dán guorahallamis lea lávdegoddi dan geažil čađat geahččalan govvidit bártniid ja dievdduid earáláganvuođaid, lassin dasa ahte geahččat sohkabealerohusaid gaskal nissoniid ja dievdduid. Sosiála sierraláganvuohta lea dehálaš fáktor go galgá ipmirdit daid erohusaid. Muhtun hástalusat, mat čuhcet olbmuide geain lea vuolit sosioekonomalaš dilli, čuhcet earenoamážit dahje sierra ládje bártniide ja dievdduide. Sosiála earáláganvuohta sáhttá gullat oktii earret eará seksuála sodjui, doaibmanávccaide, ahkái ja čearddalašvuhtii. Mii oaidnit ahte máhttovuođđu dán suorggis lea váilevaš.

Mis váilot ovdamearkka dihte dieđuid sámi servodagas go guoská dievdduide geain lea doaibmavádjitvuohta. Dattetge gávdnojit muhtun iskkadeamit mat čujuhit earenoamáš hástalusaide dievdduin dáin joavkkuin. Sámi dievddut muitalit earret eará ahte sii dávjjibut gillájit fysalaš veahkaválddi mánná- ja nuoraidagis go sihke dievddut geat eai leat sápmelaččat ja nissonolbmot buot joavkkuin. Leat veahá eambbo doaibmavádjit dievddut go nissonat geain ii leat oahppu lassin vuođđoskuvlii.

Hástalusat maid čearddalaš ja oskkolaš unnitlogut deaividit leat iešguđetlágánat, ja dat sáhttet iešguđetge ládje váikkuhuvvot dan arenas gos leat. Ovdamearkka dihte čájeha dutkan ahte dievddut, geain lea oinnolaš unnitloguduogáš, earenoamážit vásihit vealaheami bargoeallimis.

Guorahallamiin, mat gieđahallet eallinkvalitehta ja duhtavašvuođa iežas psyhkalaš dearvvašvuođain, leat bonju olbmuin heajut bohtosat go álbmogis muđui. Bifiila ja homofiila dievdduid gaskkas leat olu eambbogat geain leat leamaš iešsorbmenjurdagat muhtomin eallimis go heterofiila dievdduid gaskkas. Seamma guoská iešsorbmengeahččalemiide.

Dásseárvobarggu legitimitehta nannejuvvošii jus eanet dievddut dovdet iežaset sihke čuolbmačilgehusas ja dásseárvopolitihkas. Seamma ládje go unnitloguid vásáhusat leat hástalan boares duohtavuođaid, de lea dehálaš ahte eanet dievdduid vásáhusat dál ožžot saji almmolaš ságastallamis dásseárvvu birra ja maiddái dásseárvobarggus.

Dievdorollat

Makkár sohkabealrollaid mii váldit mearrida muhtun muddui biologiija, muhto maiddái kultuvrralaš ja sosiála vuordámušat midjiide sohkabeallin váikkuha olu. Dievdolávdegoddi oaivvilda ahte muhtun oassi dásseárvohástalusain maid bártnit ja dievddut vásihit, čatnasit gáržžes sohkabealrollaide mat sáhttet ráddjet dievdduid doaibmama ja vejolašvuođaid.

Midjiide lea dehálaš dohkkehit ahte dievdosearvevuohta lea guovddážis olu dievdduid eallimis. Olu dievddut liikojit bures sajáiduvvan dievdorollaide, eaige ane daid ráddjejeaddjin. Seammás diehtit ahte muhtun dievddut eai ane dakkár searvevuođa vuogasin. Jus eambbogat dohkkehivčče viidábut sohkabeal- ja seksualitehtagirjáivuođa ja ahte dievddut sáhttet hástalit dahje rihkkut dievdorolla rámmaid, de Dievdolávdegotti oainnu mielde dat duddjošii stuorát válljenvejolašvuođaid buohkaide.

Čielggadeami huksehus ja sisdoallu

Dievdolávdegotti čielggadeamis leat golbma oasi. Oassi 1: Álgu ja perspektiiva (kapihtal 1-3) čilge lávdegotti mandáhta ja bargovugiid, dásseárvopolitihka historjjá ja ovdáneami, ja lávdegotti dásseárvoperspektiivva ja bajitdási árvvoštallamiid.

Oassi 2: Dilálašvuođa govvideamit ja lávdegotti árvvoštallamat (kapihtal 4-10) čilge bártniid ja dievdduid dásseárvodili iešguđetlágan arenain ja fáttáin. Lávdegoddi árvvoštallá dásseárvohástalusaid juohke kapihttalis. Dat leat bearašeallin, oahppu, bargoeallin, astoáigi, dearvvašvuohta, veahkaváldi ja olggobeallái gártat.

Doaibmabijut leat juhkkon njealji áŋgiruššansuorgái: dievddut fuolaheaddjin, sohkabealerohusat oahpus ja bargoeallimis, hearkivuohta ja dearvvašvuohta, ja dásseárvopolitihkka buohkaide. Máŋga doaibmabiju čujuhit dásseárvohástalusaide fáddákapihttaliid rastá, ja dat bohtet váikkuhit servodatsurggiid rastá.

Čuovvovaččat ovdanbuktit oanehaččat fáddákapihttaliid 4-10 dilálašvuođačilgehusaid. Dasto čilgejuvvojit áŋgiruššansuorggit ja buot doaibmabijut maid lávdegoddi evttoha.

4. kapihtal: Bearašeallin

Lea stuora ovttaoaivilvuohta das ahte dievddut ja nissonat berrejit leat dásseárvosaš fuolaheaddjit bearrašis. Dievddut leat maŋemus logijagiid atnán eambbo áiggi viessodoalu- ja fuolahusbargguide. Seammás leat áigegeavaheamis ain sohkabealminstarat, main dievddut geavahit unnit áiggi fuolahusbargui ja eanet áiggi bálkábargui go nissonat.

Áhččeearri lea mielddisbuktán ahte eanet áhčit váldet stuorát oasi smávvamánáid eallimis. Goitge birrasiid 25 proseanta buot áhčiin eai oaččo váhnenmávssu, go buohtastahttá etniid loguin mii lea 18 proseanta. 2022:s geavahedje 65 proseanta áhčiin olles áhččeeari dahje eanet. Dálá váhnenmávssu njuolggadusat earuhit váhnemiid dainna lágiin ahte áhčiid/guoibmeetniid váhnenmávssu geavaheamis leat eará gáibádusat go etniid geavaheamis.

Maŋŋel earráneami leat eanet eatnit go áhčit geain lea olu áigi mánáiguin. Seammás eanet ja eanet váhnemat válljejit mánáideaset juogaduvvon orrunsaji maŋŋel earráneami. Ovdáneapmi čájeha ahte 8 proseanta mánáin dakkár bearrašiin orro juogaduvvon orrunsajiin 2002:s, ja 2020:s fas lei dat lohku 40 proseanta. Vaikko vel oassi geat orrot fásta eatni luhtte lea unnon dan áigodagas, de leat goitge olu mánát geat orrot eatni luhtte, ja seamma olu dievddut geat leat ovttastallanáhčit.

Váhnemiid gaskkas geat ovdal leat orron ovttas, lea mánáid lohku geat orrot eatni luhtte njiedjan birrasiid 80 proseanttas 2002:s gitta lagabui 50 prosentii 2020:s. Váhnemiid gaskkas geat eai leat orron ovttas, orro 80 proseanta mánáin eatni luhtte 2020:s.

Dál gávdnojit máŋggalágán orrun- ja bearašhámit. Seammás eambbogat orrot akto. Ahkejoavkkus 30-66 jagi leat eambbo dievddut go nissonat geat orrot akto. Aktoolbmuin lea heajut dearvvašvuohta ja alit jámolašvuohta go sis geat leat náitalan ja ovttasássit. Earenoamážit aktoolbmuin, geain lea unnán dienas ja vuollegis oahppu, lea alit jámolašvuohta go álbmogis muđui. Áiggi mielde lea eallinagi erohus gaskal náitalan olbmuid ja náitalkeahtes olbmuid lassánan. Leat maiddái olu eambbogat geat eai oaččo mánáid, ja dát ovdáneapmi lea mihá čielgaseappo dievdduid gaskkas go nissoniid gaskkas.

5. kapihtal: Oahppu

Oahppomannolaga iešguđetge osiin leat sohkabealerohusat. Mánáidgárddis mánát deaivvadit iešguđetlágán vuordámušaiguin sohkabeliid ektui, ja bártnážat ja nieiddažat golahit áiggi mánáidgárddis muhtun muddui iešguđet ládje.

Bártnit dahket gaskamearalaččat heajubut skuvllas go nieiddat, muhto leat maid mearkkašahtti stuora oktasašdovdomearkkat nieiddaid ja bártniid gaskkas. 10. luohkás ožžot bártnit gaskamearalaččat heajut árvosániid go nieiddat buot fágain, earret lášmmohallamis. 2023:s ledje bártniin gaskamearalaččat 40,5 vuođđoskuvlačuoggá, ja nieiddain fas 44,5 čuoggá.

Eanet bártnit go nieiddat heitet joatkkaskuvlaoahpus. Áigodagas gaskal 2016-2022 čađahedje 76 proseanta bártniin ja 85 % nieiddain skuvlla viđa dahje guđa jagis. Sis, geat eai leat čađahan joatkkaskuvlla, lea stuorát várra ahte maŋŋel eai oaččo barggu dahje alit oahpu, lea hejot bálkáhuvvon bargu ja leat vuosttamuččat geat heajos áiggiin masset barggu, buohtastahttojuvvon singuin geat leat čađahan joatkkaskuvlaoahpu.

Bártniid ja nieiddaid oahppoválljemat muhtun muddui hui olu juohkásit sohkabeliid gaskkas. Joatkkaskuvllas earenoamážit fidnofágain lea hui bonju sohkabealjuogadeapmi. Ovdamearkka dihte leat sullii 90 proseantta ohppiin bártnit elektrofágas ja dihtorteknologiijas ja huksen- ja ráhkadusteknihkas, ja dearvvašvuođa- ja bajásšaddanfágas fas leat olu vuollel 20 proseantta ohppiin bártnit. Unnit bártnit go nieiddat válljejit oahppoprográmmaid mat addet oppalaš lohkangelbbolašvuođa alit ohppui.

Unnit bártnit go nieiddat váldet alit oahpu. Dál leat 40 proseanta alit oahpu studeanttain dievddut. Máŋgga oahpposuorggis lea sohkabealjuohku hui botnjut. Leat hui unnán dievddut oahpaheaddjeoahpuin ja pedagogihkkaoahpuin ja dearvvašvuođa-, sosiála- ja faláštallanfágain.

Mihá unnit doaibmavádjit dievddut váldet alit oahpu go eará dievddut. Lassin sohkabeallái maiddái bearašduogáš, sisafárrenduogáš ja ássanbáiki váikkuhit skuvlabohtosiidda ja oahppoválljemii. Lea čielga oktavuohta gaskal váhnemiid oahppoduogáža ja mánáid skuvlabohtosiid, ja seamma guoská joatkkaoahpahusa čađaheapmái ja alit oahpu oassálastimii.

6. kapihtal: Bargoeallin

Norgga bargoeallima dovdomearka lea alla barggahusdássi, ja obbalaččat leat unnán sohkabealerohusat barggahusas. Dattetge leat stuora erohusat sohkabeliid gaskkas go geahččá gos nissonat ja dievddut barget. Dušše 13 proseanta buot barggahuvvon dievdduin barget ealáhusain gos leat eanas nissonat, ja nuppe ládje. Dievddut barget eanas priváhta suorggis; 8 dievddu 10 dievddus barget priváhta suorggis, ja nissoniid bealde fas 5 nissona 10 nissonis. Almmolaš suorggis leat dievddut unnitlogus bargiid gaskkas, sullii 30 proseanta. Stuorámus dievdoealáhusat Norggas dál leat huksen, ráhkadus ja industriija. Dearvvašvuođa- ja sosiálafágalaš bargguin ja oahpahusas lea dievdduid lohku earenoamáš unni.

Golbma njealji bargosisafárrejeaddjis leat dievddut, ja bargosisafárrejeaddjit dahket stuora oasi bargiin máŋgga fidnosuorggis gos leat eanas dievddut. Bargosisafárrejeaddjit sáhttet earenoamážit gillát sosiála vealaheami ja bargoeallinkriminalitehta.

Dievdduin ja nissoniin leat goabbatlágan rámmat olahit buori balánssa gaskal barggu ja bearašeallima. Dasa lea čadnon bargojuogadeapmi bearrašis, muhto maiddái sohkabealjuhkkojuvvon bargoeallin. Dutkan čájeha ahte leat unnit bearašheivehuvvon bargonorpmat dievdobargosajiin go dakkár bargosajiin gos leat eanas nissonat. Dievdduin, earenoamážit ealáhusain gos leat eanas dievddut, lea maiddái stuorát go gaskamearalaš riska oažžut bargui guoski buozalmasvuođaid ja bargovahágiid. Leat stuorát riska eksponerejuvvot kemihkalaš ja fysihkalaš bargobirrasii dakkár ealáhusain gos dievddut leat stuora eanetlogus. Dievdduin lea maiddái mearkkašahtti stuorát riska massit heakka vahágiid geažil barggus. Áigodagas gaskal 2015-2019 ledje 97 proseanta buohkain geat jápme bargolihkohisvuođas, dievddut. Lea leamaš unnit fuomášupmi psyhkalaš váttuide ja psykososiála bargui muhtin fidnosurggiin main leat eanas dievddut, go buohtastahttá eará bargobirasfáktoriiguin.

7.kapihttal: Astoáigi

Áiggi mielde leat sihke dievddut ja nissonat ožžon eambbo astoáiggi. Eatnasat leat maiddái duhtavaččat iežaset astoáiggiin.

Leat eanet sohkabeali erohusat das maid olbmot barget astoáiggis. Eambbo dievddut (25 proseantta) go nissonat (18 proseantta) ledje maŋemus jagi mielde organiserejuvvon falástallamis. Dievddut geavahit gaskamearálaččat eanet áiggi muhtun mállet eaktodáhtolaš bargguide, ja leat aktiivvalaččat mielde eará eaktodáhtolašvuođa bargguin go nissonat. Dievddut dávjjibut doaimmahit eaktodáhtolaš bargguid falástallamis, erenoamážit iežas mánáid doaimmaid čuovvoleami oktavuođas.

Leat sohkabeali erohusat das makkár kulturfálaldagaid dievddut ja nissonat geavahit; dievddut dávjjibut vulget falástallandoaluide, hárvvibut girjerádjosii, teáhterii ja konsertii go nissonat. Leat mihá eanet dievddut go nissonat geat falástallet, bivdet ja oggot guliid.

Sihke nissoniid ja dievdduid gaskkas leat sosioekonomalaš erohusat das geat servet eaktodáhtolaš bargguide ja organiserejuvvon astoáiggedoaimmaide. Olbmot, geat dinejit eanet, geain lea eanet oahppu ja nanu čanastat bargoeallimii, leat eanemus aktiivvalaččat. Mánát ja nuorat vuollegis dienas gulli bearrašiidda servet unnimusat organiserejuvvon astoáiggedoaimmaide.

Bargosadji sáhttá dehálaš báiki gullevašvuođa ja máhttima vásiheapmái, ja danin dat lea mávssolaš sosiála báikin ollu dievdduide. Molsun bargoeallimis pensionistaeallimii sáhttá mielddisbuktit searvevuođa massima. Muhtun oassi doaibmafálaldagain pensionisttaide eai adno leame gullevaččat dievdduide. Lea dehálaš láhčit dili miellagiddevaš doaimmaide gos pensionisttat besset geavahit sin gelbbolašvuođa, ja deaivat eará olbmuid.

8. Kapihttal: Dearvvašvuohta

Dievddut gaskamearálaččat eai eale nu guhká go nissonat. 2022:s lei vurdojuvvon erohus eallinagis golbma ja bealle jagi. Dehálaš sivat dása lea ahte mihá eanet dievddut go nissonat jápmet gárrendili, lihkohisvuođaid, psyhkalaš buozanvuođa ja iešsorbmema geažil ollesolbmo eallima áiggis. Dievdduin lea stuorát riska oažžut borasdávdda ja dainna jápmit, ja leat eanet dievddut go nissonat geat jápmet njoamokeahtes dávddain ovdal go devdet 75 jagi. Dát leat dávddat maid ollu dilálašvuođain sáhttá eastadit. Ovdaráksáboras lea dat borasmálle mii dávjjimusat bohciida Norggas, man ollu dievddut ožžot.

Nissoniid ja dievdduid eallinahki čatnasa dietnasii ja ohppui. Dát oktavuohta lea nannoset dievdduide go nissoniidda. Erohus vurdojuvvon eallinagis sis, geain lea alimus ja vuolemus dienas, lea 13,8 jagi dievdduide ja 8,4 jagi nissoniidda.

Erohusat gaskal dan movt dievddut ja nissonat ellet iežaset eallimiid, mielddisbuktá stuora dearvvašvuođaerohusaid gaskal nissoniid ja dievdduid ja gaskal dievdduid. Liikká lea ollu man birra mis ii leat sihkkaris máhttu sohkabeliid ja obbalaččat dearvvašvuođa birra, ja earenoamážit dievdduid ja dearvvašvuođa birra.

Dievddut geavahit vuođđodearvvašvuođabálvalusa hárvvibut go nissonat. Áigodagas 2017-2019 dievdduin gaskal 20 ja 50 jagi lei badjel 15 proseanta geain ii lean leamašan konsultašuvdna fástadoaktáriin dahje váktadoaktáriin, nissoniid dáfus guoskkai dát birrasiid viđa prosentii. Dievddut maiddái unnit geavahit psyhkalaš dearvvašvuođaveahki vuosttašceahkkefálaldaga go nissonat.

9. Kapihttal: Veahkaváldi

2022 iskkadeamis almmuhii measta bealli dievdduin ahte sii leat vásihan duođalaš fysalaš veahkaválddi oktii dahje máŋgii maŋŋel go devde 18 jagi. Oktiibuot 29 proseantta nissoniin vástidit seamma. Dievdduid gaskkas, geat leat gillán veahkaválddi, almmuhii 75 proseanta ahte vearredahkki lei amas sidjiide go veahkaváldi dáhpáhuvai.

Seamma ládje go rávisolbmuid álbmogis, de viidodatiskkadeamit mánáid ja nuoraid gaskkas gávnnahit ahte bártnit gillájit eanet fysalaš veahkaválddi go nieiddat. 2023 UngVold – iskkadeamis vástidii sullii okta njealji bártnis ahte sii leat vásihan veahkaváldeáitagiid seamma ahkásaččain, ja seamma stuora oasi lei unnimusat oktii vásihan fysalaš veahkaválddi. Nieiddaid gaskkas almmuhii sullii okta gávcci nieiddas vástideaddji vásáhusaid.

Veahkaváldi dievdduid vuostá ii leat nu ollu adnon dásseárvohástalussan go veahkaváldi nissoniid vuostá. Dutkosat dievdduin, geat leat gillán veahkaválddi, orrot čájeheame ahte dievdduide, geat leat gillán veahkaválddi, sáhttá váttis čilget dan man sii leat vásihan leat veahkaváldin, ja sii vásihit ahte sosiála vuordámušat ráddjejit mii lea dohkálaš ja duostilis responsa veahkaváldái ja veahkaválddi áitagiidda.

Lea unnán máhttu psyhkalaš veahkaválddi viidodaga birra, mii čuohcá oalle seamma mutto sohkabeliide.

Iskkadeamit čájehit ahte dievddut leat váldooassi dain geat doaimmahit veahkaválddi. Suhttohálddašeami fálaldat ja veahkkefálaldat sidjiide geat veahkaválddi dahket lea váilevaš, ja dát guoská sihke dievdduid ja nissoniid fálaldahkii.

10. Kapihttal: Bártnit, dievddut ja olggobeallái gártat

Kapihttal čilge muhtun iešguđetge vugiid ipmirdit olggobeallái gártama, ja manin olggobeallái gártan sáhttá gullat oktii sohkabeliin. Lávdegoddi lea identifiseren muhtun mállet olggobeallái gártamiid mat čuhcet earenoamážit bártniide ja dievdduide, dahje mat čuhcet bárdne- ja dievdojoavkkuide earenoamáš vugiiguin: sosiála isolašuvdna, oktovuohta ja heajos eallinárvu, gárrendilli ja kriminalitehta, demokráhtalaš olggobeallái gártan, ja vealaheapmi, rasisma ja vaššicealkámušat.

Muhtun dievddut – earenoamážit vuorraset dievddut, okto dievddut, ja dievddut sisafárrenduogážiin – hui ollugiin sis lea heajos sosiála fierpmádat ja unnán olbmot geaidda sáhttet luohttit jus vásihit váttisvuođaid.

Dievddut eanet geavahit sihke lobálaš ja lobihis gárrenmirkkuid go nissonat. Sin gaskkas, geat dahket vearredaguid ja dubmejuvvojit ráŋggáštussii, leat mihá eanet dievddut go nissonat. Dievdduid oassi Norgga giddagasain lea 93,5 proseantta.

Nuorra dievddut eai searvva seamma ollu válggaide go nissonat, ja erohus lea áiggi mielde sturron sohkabeliid gaskkas. 2021 stuoradiggeválggas geavahedje 59,2 proseantta dievdduin agis 20-24 jahkái jienastanvuoigatvuođa. Nissoniid gaskkas seamma ahkejoavkkus lei válgaoassálastin 72,0 proseantta.

Kárten cealkinfriddjavuođa miellaguottuin gávnnaha ahte eanet dievddut go nissonat vásihit ráddjejuvvon cealkinfriddjavuođa. Leat earenoamážit dievddut geat oaivvildit «politihkalaš riektavuohta» lea stuora váttisvuohta Norggas. Bonju dievddut, sámi dievddut ja dievddut oinnolaš minoritehtaduogážiin vásihit dávjjibut vaššicealkámušaid. Sii, geat gullet máŋgga minoritehtajovkui, leat earenoamáš suojeheamet.

Kártemat das man suojeheapme lea vealaheapmái ja rasismii čájeha ahte bártnit ja dievddut čearddalaš minoritehtaduogážiin vásihit vealaheami. Leat eanet dievddut go nissonat geat muitalit sii vásihit vealaheami almmolaš bálvalusaid t oktavuođas.

Olggobeallái gártamii sáhttet leat ollu sivat. Sáhttet eallindáhpáhusat ja persovnnalaš válljemat, muhto sáhttá nai boađusin iešguđetge cakkiid ja hehttehusaid geažil maid sáhttá vásihit servodagas.

Olggobeallái gártamis sáhttet duođalaš váikkuhusat sidjiide geaidda dat guoská, ovdamearkka dihte oktovuohta, sosiála isolašuvdna, geafivuohta, dearvvašvuođaváttisvuođat ja gárrenmirkogeavaheapmi. Muhto dat sáhttá nai čuohcat servodahkii ollislaččat nu ahte šaddá eahpeluohttámuš, polariseren, kriminalitehta ja ekstremisma.

Áŋgiruššansuorggit ja doaibmabijut

Dievdolávdegoddi rávve doaibmabijuid njealji suorggis: dievddut fuolaheaddjin, sohkabealerohusat oahpus ja bargoeallimis, suojehisvuohta ja dearvvašvuohta, ja dásseárvopolitihkka buohkaide.

Dievddut fuolaheaddjin

Dievdduin ja nissoniin fertejit seamma duohta vejolašvuođat fuolahit sihke iežas ja bearraša barggu bokte, ja leat dásseárvosaš fuolaheaddjin. Guhká lea leamašan dásseárvopolitihkalaš mihttun sihkkarastit nissoniidda duohta vejolašvuođaid searvat bargoeallimii. Dievdolávdegoddi oaivvilda ahte ferte buorebut láhčit dili dievdduid vejolašvuođaide leat dásseárvosaš fuolaheaddjin.

Lávdegoddi árvala:

• 1: Rievdadit váhnenruhtaortnega ja vuoigatvuođaid riegádahttima oktavuođas

• 2: Nannet aiddošaddan áhčiid ja etniid rolla ja vuoigatvuođaid

• 3: Ásahit golmmabealat ovttasbarggu buoret bargo/bearaš-balánssa várás fidnosurggiin gos leat eanas dievddut

• 4: Viiddidit soabadangeatnegasvuođa earráneamis ja váhnenriidduin guđa diibmui ovdal go sáhttá ovddidit ášši duopmostuoluide

• 5: Nannet duopmostuoluid vejolašvuođa dubmet juogaduvvon orrunbáikki

• 6: Bidjat váhnenovddasvástádussii gelbbolašvuođa sirdit máná riikka siskkobealde

• 7: Ásahit ekonomalaš ortnegiid mat ovddidit dásseárvvu

• 8: Čielggadit láhkanannejuvvon vuoigatvuođa bálkkáhis permišuvdnii fuollabargui olbmuide olggobealde lagamus bearraša

• 9: Čielggadit rievttálaš rámmavuogádaga mánáide bearrašiin main leat eanet go guokte fuollaolbmo

Sohkabealerohusat oahpus ja bargoeallimis

Dievdolávdegoddi oaivvilda ahte lea dehálaš unnidit sohkabealerohusaid skuvla- ja oahpposuorggis. Bártnit leat eanetlogus ohppiid gaskkas geat ožžot heajubut árvosániid ja heitet skuvllas. Mihá unnit dievddut go nissonat váldet alit oahpu. Lávdegoddi árvala muhtun doaibmabijuid, mat leat mánáidgárddi, vuođđoskuvlla, joatkkaoahpahusa ja alit oahpu váste. Doaibmabijuid sohkabealerohusaid unnideami várás ferte maid geahččat ovttas doaibmabijuiguin botket sohkabeali mielde juhkkojuvvon oahppo- ja fidnoválljemiid. Sohkabeali juohku Norgga bargoeallimis ráddje ovttaskasolbmo válljenfriddjavuođa. Dát guoská earenoamážit dievdduide, geat unnit go nissonat válljejit dan mii ii leat eahpedábálaš sohkabeallái. Ollu almmolaš bálvalusain, nugo dearvvašvuođa-, fuolla- ja sosiálabálvalusain ja pedagogalaš fágain, lea dehálaš ahte barget goabbat sohkabeali olbmot, earret eará daningo bálvalusat galget vásihuvvot olámuttos ja relevánttat buot geavaheddjiide. Dievdolávdegoddi oaidná earenoamáš dárbbu buoridit sohkabeali balánssa muhtun nissonoktoráđđejeaddji fitnuin.

Lávdegoddi árvala:

• 10: Ásahit stoahkanvuđot oahppama mánáidgárddis

• 11: Ásahit geabbilis skuvlaálgima

• 12: Ásahit eambbo praktihkalaš ja molssolaš skuvlaárgabeaivvi

• 13: Nannet molssaevttolaš oahppomannolagaid joatkkaoahpahusas

• 14: Sihkkarastit vuoigatvuođa oahpposadjái

• 15: Rievdadit čuoggámeroštallama vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa oahppoduođaštusain

• 16: Čađahit nationála áŋgiruššama vai eanet nuorat válljejit ja čađahit fidnofágaid oahppoprográmmain mat eai leat dábálaččat sohkabeliide.

• 17: Čađahit nationála áŋgiruššama vai eanet dievddut galget válljet ja čađahit dearvvašvuođa-, fuolla, sosiála- ja pedagogalaš fágaid alit oahpus

• 18: Rievdadit sisabeassannjuolggadusaid alit ohppui

• 19: Nannet barggu psykososiála bargobirrasiin, loavkašuhttimiin ja seksuála loavkašuhttimiin bargoeallimis.

Suojehisvuohta ja dearvvašvuohta

Eallimis buohkat bohtet vásihit lossa dilálašvuođaid ja muttuid. Suojehisvuođa, ovdamearkka dihte oktovuođa ja heajos dearvvašvuođa, sáhttet buohkat vásihit. Dievdolávdegotti čielggadeapmi čájeha ahte muhtun dearvvašvuođa- ja olggobeallái gártama váttisvuođaid vásihit earenoamážit bártnit ja dievddut. Oadjudan dihte ovttaskasolbmo, ovddidan dihte dásseárvvu ja huksen dihte nanu servodaga, de oktovuođa, heajos dearvvašvuođa ja olggobeallái gártama ferte eastadit ja gieđahallat máŋga iešguđetge arenain oktanis. Beasatlašvuohta miellagiddevaš sosiála relašuvnnaide ja searvamii servodahkii, ovddida gullevašvuođa, ja sáhttá suddjet ovttaskasolbmo kriissain ja dávddain. Dievddut, geat vásihit veahkaválddi, dárbbašit doarjaga, ja ferte addot buorebut fálaldat dievdduide geat geavahit veahkaválddi. Dearvvašvuođa- ja fuollafálaldat mii vuolida ráji váldit oktavuođa, lasiha vejolašvuođaid dievdduide oažžut dan fálaldaga maid sii dárbbašit.

Lávdegoddi árvala:

• 20: Vuođđudit dievdodearvvašvuođalávdegotti

• 21: Guorahallat nationála screenenprográmma ovdaráksáborrasii

• 22: Dahkat vuosttašceahkkefálaldaga eambbo olámuddon dievdduide

• 23: Áŋgiruššat seksuála dearvvašvuođas

• 24: Lasihit doaktáriid máhtu dievdduid dearvvašvuođahástalusaid birra vai ávkkástallá konsultašuvnna potensiála buorebut

• 25: Nannet áŋgiruššama vai hehtte iešsorbmemiid

• 26: Nannet psyhkalaš dearvvašvuođasuddjema, gárrendilledivššu ja giddagasaid fálaldagaid

• 27: Ásahit eanet deaivvadanbáikkiid bártniide ja dievdduide

• 28: Hehttet sosiála erohusaid mánáid ja nuoraid astoáiggedoaimmain

• 29: Ásahit astoáiggeklubbafálaldaga buot suohkaniin

• 30: Addit buorebut veahki ii-bearaš veahkaválddi gillájeddjiide

• 31: Nannet veahkkefálaldaga olbmuide geat doaimmahit veahkaválddi lagas gaskavuođain

Dásseárvopolitihkka buohkaide

Dievdolávdegoddi árvala muhtun doaibmabijuid hehtten dihte dásseárvohástalusaid mat čuhcet bártniide ja dievdduide iešguđetge surggiin. Lassin dáid doaibmabijuide, oaivvilda lávdegoddi ahte dásseárvopolitihkas lea dárbu stuorát perspektiivarievdadussii. Lávdegoddi háliida dásseárvopolitihka buohkaid várás, mii váldá vuhtii ahte dásseárvohástalusat sáhttet čuohcat buot sohkabeliide ja sáhttet čuožžilit ovttasdoaibmamis sohkabeliid gaskkas ja eará vealahanoktavuođain.

Lávdegotti mielas lea dehálaš ahte dásseárvopolitihkka galgá vásihuvvot relevántan sihke bártniide ja dievdduide, ja ahte eanet bártnit ja dievddut geavahit vuoigatvuođaid mat sis leat dásseárvo- ja vealahanlága mielde.

Lávdegoddi árvala:

• 32: Dásseárvo- ja vealahanláhkii mearridit sohkabeali neutrála ulbmilmearrádusa

• 33: Ásahit beaktileabbo váikkuhangaskaomiid dásseárvopolitihkkii

• 34: Ođastit statistihkkasiidduid ja sohkabeliid dásseárvvu indikáhtoriid

• 35: Oažžut eanet dutkama ja máhtu dievdduid dásseárvohástalusaid birra

Summary

The next step for gender equality

The appointment of the Men’s Equality Commission (Mannsutvalget) was based on a recognition that boys and men have not been sufficiently included and safeguarded in the development of Norwegian gender equality policy and in the public discourse. Many boys and men do not believe gender equality concerns them. The next step for gender equality involves a greater inclusion of the challenges of boys and men.

The Men’s Equality Commission’s investigation reveals that boys and men experience gender equality challenges in a number of areas throughout their lives. The knowledge on which gender equality policy is based must include the experiences and challenges of boys and men. This requires that we talk about, understand, and explore equality in such a way that boys and men also want to participate in the discussion and offer their experiences. This is the next step for gender equality.

We live in a time where democracy and human rights are under pressure around the world. In recent years, there has been a trend in many countries of stronger polarisation and a growing opposition to gender equality. In a number of countries, women and persons belonging to different minority groups are deprived of rights. This is a development that also places restrictions on men. Fundamental human rights and democratic values are essential for everyone to enjoy the freedom to choose how they want to live their lives.

Some may fear that efforts to promote men’s equality could come at the expense of women’s equality. In some countries and under certain circumstances this fear might be reasonable. The Men’s Equality Commission believes that men and women face different gender equality challenges, and that it is possible to address gender equality challenges for all genders – without undermining the gains that gender equality policy have produced so far. In Norway, gender equality is a value that has broad public support, and there exists a strong civil society. The Men’s Equality Commission believes that this is a good starting point for an open public conversation about men and boys’ place in gender equality policies.

About the Men’s Equality Commission

The Men’s Equality Commission was a government appointed commission mandated to examine gender equality challenges faced by boys and men in Norway. The commission was appointed by royal decree in August 2022 and published its final report in April 2024.

The commission examines gender equality challenges across a wide range of policy areas, including education and employment, family life, health, participation in civic life, and social exclusion.

In its final report, the commission provides a comprehensive review of the gender equality challenges faced by boys and men in Norway at different stages of life. The commission provides a review of existing policies and suggestions for new efforts and initiatives.

Although men constitute a majority within powerful political and economic positions, and men’s earnings on average are greater than women’s, men may still face gender equality challenges. Gender equality policies aim to ensure equal opportunities for civic participation to all citizens. A central premise for the Commissions work, is that different groups of boys and men may face different types of obstacles for full civic participation.

The Commission examines how men’s gender equality challenges relate to differences in income, education, class, geography, ethnicity, age/life stage, sexual orientation, gender identity, and levels of functional ability. In this way, the commission examines gender equality challenges from an intersectional perspective.

Perceptions of gender roles and norms of masculinity have changed during recent years, and these may differ across groups in the population. Where relevant, the commission will examine the relationship between gender equality challenges and prevailing norms of masculinity.

The Men’s Equality Commission consisted of 17 individually appointed members and was chaired by Claus Jervell.

Gender equality has produced a more equitable society

Historically, the primary objective of gender equality policy has been to improve the situations of women and minorities. Experience shows that gender equality policy measures work.

Gender equality does not mean that improvements for one gender are to the detriment of another. In some cases, equality policy is certainly about the distribution of scarce resources, which in the short term can lead to the loss of privileges for one of the genders. Thus, equality policy can risk pitting various groups against each other. Historically, however, Norwegian gender equality policy has given the vast majority a greater opportunity to enjoy greater freedom. Furthermore, most people in Norway support equality, both as a social ideal and in practice.

The Men’s Equality Commission’s investigation is focused on gender equality challenges that men and boys are facing. Many of these challenges have not previously been sufficiently emphasized in the gender equality discourse and in the development of gender equality policy. The Commission believes that we must build on the progress that gender equality policy has produced so far. The aim is a society where everyone enjoys equal opportunities to participate and contribute, without being limited by structural conditions or gender stereotypes.

Boys and men face different challenges in different settings

In several areas, boys and men face challenges where as a group, they are at a disadvantage compared to girls and women. This applies, for instance, in parts of the education system, to opportunities to be equal caregivers for one’s own children, and when interacting with parts of the public administration.

Some of the challenges faced by boys and men are linked to social inequality and social exclusion. Social exclusion can manifest itself in the form of objective conditions such as unemployment and social isolation, but also as subjective experiences of loneliness and disempowerment. Subjective social exclusion can relate to the experience of a lack of recognition and inclusion and a sense of being useless and powerless in society.

The experience of marginalisation can ultimately fuel destructive behaviour, such as crime, substance abuse, and violence. Such behaviour has to a large extent been understood as problems related to boys and men, i.e., that boys or men are the problem. The Men’s Equality Commission believes that much of the destructive behaviour must instead be understood as an expression of the problems of boys and men. These problems must be taken seriously, and resolved at the societal level.

Inequality among boys and men

Because men in many contexts have been understood as the norm, or the average person against whom all others’ equality challenges are measured, we have failed to recognise the differences among men, both in terms of power and opportunities. Men who have little power and live in poor conditions have not been a target for gender equality policy.

In this report, the Commission has therefore consistently attempted to describe the differences among boys and men, in addition to examining gender differences between men and women. Social inequality is an important factor for understanding these differences. Some challenges affecting persons with a lower socio-economic status affect boys and men in particular or in distinct ways.

Social inequality can intersect with various factors, including sexual orientation, disability, age, and ethnicity, among others. We find that the existing knowledge base is inadequate in this regard. For instance, we have insufficient data both about men from the Sámi community and about men with disabilities. There are, however, some studies that highlight special challenges affecting men in these groups. For instance, Sámi men report that they are more often subjected to physical violence during childhood and adolescence than both non-Sámi men and all groups of women. There is a somewhat higher proportion of men than women with disabilities who have no education beyond primary school and lower secondary school.

The challenges faced by members of ethnic and religious minorities vary and can take different forms depending on the context. For instance, research indicates that men belonging to a visible minority are particularly vulnerable to discrimination in the labour market.

In studies on quality of life and mental well-being, members of the LGBT community fare worse than the rest of the population. Among bisexual and homosexual men, the proportion who have experienced suicidal ideations at some point in their lives is significantly higher than among heterosexual men. The same applies to attempted suicide.

The legitimacy of gender equality efforts will be strengthened if more men are able to recognise themselves, both in the description of the problem and in gender equality policy. Just as experiences of minorities have challenged old truths, it is important that the experiences of men now become part of the public discourse on gender equality and in gender equality efforts.

Male roles

There are many ways of being male. The gender roles we assume are to a certain extent biologically determined but they are also largely influenced by cultural and social expectations. The Men’s Equality Commission believes that some of the gender equality challenges affecting boys and men are linked to narrow gender roles that can limit men’s scope for action and opportunity.

The Commission believes it is important to have a broad range of positive male role models. Everyone needs someone they can learn from. Good role models can support the development of boys and men’s identities and show that there are many different ways of being male.

We are keen to recognise that male communities are central to the lives of many men. Many men feel comfortable in established male roles and do not perceive them as limiting. At the same time, we know that some men do not feel at home in such communities. The Men’s Equality Commission believes that an increased acceptance of a greater diversity of gender and sexuality and men challenging or breaking with the frameworks of the male role, contributes to greater freedom of choice for all.

Structure and content of the report

The Men’s Equality Commission’s investigation consists of three parts.

Part I: Introduction and perspective (chapters 1–3) describes the Commission’s mandate and working methods, the history and development of equality policy, and the Commission’s perspective on gender equality and overarching assessments.

Part II: Situational description and the Commission’s assessments (chapters 4–10) contain descriptions of the gender equality situations of boys and men in relation to various contexts and themes. The Commission provides an assessment of the equality challenges in each chapter. Family life, education, working life, leisure time, health, violence and social exclusion are the topics considered by the Commission.

Part III: The Commission’s recommendations, consisting of the Commission’s proposed measures (chapters 11 and 12). Measures are divided into four priority areas: men as caregivers, gender differences in education and working life, vulnerability and health, and equality policy for all. Several of the measures address gender equality challenges across the thematic chapters, and will have effects across different societal domains.

Below, we present a concise summary of the situational descriptions in the thematic chapters 4–10. We then provide a description of the priority areas, including a list of all the measures proposed by the Commission.

Chapter 4: Family life

The notion that men and women should be equal caregivers in the family is widely supported in Norway. Over the past few decades, the amount of time men spend on household chores and caregiving duties has increased. Nevertheless, gendered patterns in time use remain, as men spend less time on caregiving work and more time on paid work than women.

In Norway, employed parents are entitled to 49 weeks of parental leave. Of the total 49 week period, 14 weeks are reserved for fathers. A 4 week father’s quota was introduced in 1992, and has since been revised and expanded to todays´ 14 weeks. The father’s quota has led more fathers to play a greater role in the lives of their young children. Nevertheless, around 25 per cent of all fathers do not receive parental benefits, compared to 18 per cent of mothers. In 2022, 65 per cent of fathers used father’s quota or less. The current rules for parental benefits treat parents differently in that there are different requirements for the father’s/co-mother’s use of parental benefits than for the mother’s corresponding use.

After a relationship break-up, it is more often mothers than fathers who spend significant amounts of time with the children. At the same time, parents are increasingly choosing joint custody for their children following a break-up. While 8 per cent of the children in such families were subject to joint custody in 2002, the corresponding proportion was close to 40 per cent in 2020. Although the proportion of children permanently residing with their mother has decreased over the same period, there is still a large proportion of children who live with their mother, and a correspondingly large proportion of men who are non-resident fathers.

Among parents who have previously cohabited, the proportion of children living with their mother has decreased from around 80 per cent in 2002 to close to 50 per cent in 2020. Where the parents have not previously cohabited, 80 per cent of the children lived with their mother in 2020.

Nowadays, there is a diverse array of living and family arrangements. At the same time, an increasing proportion of the population is living alone. Between the ages of 30 and 66, there is a higher proportion of men living alone than women. Single people have poorer health outcomes and higher mortality rates than those who are married or cohabiting. It is particularly single people with low income and limited education who have a higher mortality rate than the rest of the population. The difference in life expectancy between married and unmarried people has increased over time. The number of people who do not have children has also increased significantly, and this development is far more marked among men than women.

Chapter 5: Education

There are gender differences in various parts of the educational system. In kindergarten, children encounter gendered expectations and boys and girls spend their time in kindergarten somewhat differently.

On average, boys fare worse in school than girls but there is also a significant overlap between girls and boys. At the end of compulsory education, boys on average receive poorer marks than girls in all subjects, except physical education. In 2023, boys had an average of 40.5 points from compulsory education, while girls had 44.5.

More boys than girls drop out of upper secondary education. In the period 2016–2022, 76 per cent of boys compared to 85 per cent of girls graduated within five or six years. Those who have not completed upper secondary education are more likely not to be employed or enrolled in higher education later, are more likely to have low-paid work and to be the first to lose their job in an economic downturn compared to those who have completed upper secondary education.

Boys and girls make gender-divided choices in education. In upper secondary school, vocational subjects are particularly gender skewed. For example, in fields such as electrical engineering, computer technology, and construction studies, boys comprise approximately 90 per cent of students, whereas in health and social care studies, the proportion of boys is well below 20 per cent. Fewer boys than girls choose education programmes that provide general university and college admissions certification.

Fewer boys than girls enrol in higher education. Today, 40 per cent of students in higher education are men. In many fields of study, the gender distribution is highly skewed. There is a particularly low proportion of men enrolled in teacher training and study programmes in pedagogy and health, social care and sports subjects.

Far fewer men with disabilities enrol in higher education than other men. In addition to gender, family background, immigrant background and place of residence are also significant for school performance and educational choices. There is a clear connection between parents’ educational background and children’s school performance, and the same applies to completion of upper secondary education and enrolment in higher education.

Chapter 6: Working life

Norwegian working life is characterised by a high employment rate, and generally small gender differences in employment. Nevertheless, there are significant gender differences in terms of where men and women work. Only 13 per cent of all employed men work in female-dominated industries, and vice versa. Men are largely employed in the private sector, where 8 out of 10 men work in the private sector, compared to 5 out of 10 women. In the public sector, men make up a clear minority of employees, at around 30 per cent. The largest male-dominated industries in Norway today are construction and industry. The proportion of men is particularly low in the healthcare and social work professions, as well as teaching.

Three out of four migrant workers in Norway are men, and migrant workers make up a significant proportion of the workforce in several male-dominated industries. Migrant workers may be particularly vulnerable to social dumping and work-related crime.

Men and women experience different conditions for achieving a good work-life balance. This is linked to the division of labour in the family, but also to our gender-divided working life. Research indicates that there are fewer family-friendly working life standards in male-dominated workplaces than in workplaces where women are in the majority. Men, especially in male-dominated industries, also have a higher-than-average risk of work-related illnesses and injuries. There is an increased risk of exposure to chemical and physical hazards in industries where men represent the vast majority. Men also have a significantly higher risk of losing their lives as a result of workplace injuries. In the period 2015–2019, 97 per cent of all those who died in occupational accidents were men. Less attention has been paid to mental health problems and psychosocial work in parts of the male-dominated industries, compared to other working environment aspects.

Chapter 7: Leisure time

There are several gender differences in what people do in their leisure time. The proportion who have played organised sports during the past year is higher among men than among women. On average, men spend more time on some forms of voluntary work, and are more active in other parts of volunteerism than women. Men volunteer more often in sports, especially in connection with their own children’s activities.

There are gendered differences in which cultural services men and women make use of. Men, for instance, attend sporting events more often, but visit the library, theatre and concerts less often than women. There are significantly more men than women who engage in sports, hunting and fishing.

Among both men and women, there are socio-economic differences in who participates in voluntary work and organised recreational activities. People with a higher income, more education and a strong connection to working life are the most active. Participation in organised recreational activities is lowest among children and young people from low-income families.

The workplace can be an important arena for experiencing a sense of belonging and mastery and therefore represents a valuable social arena for many men. The transition from working life to retirement can involve a loss of community. Some of the activities offered to pensioners are not perceived as relevant for men. It is important to facilitate meaningful activities where pensioners can use their skills and meet other people.

Chapter 8: Health

On average, men have shorter life expectancy than women. In Norway, the gender difference in life expectancy in 2022 was three and a half years. Important reasons for this are that far more men than women die as a result of drugs, accidents, mental illness and suicide during adulthood. Men also have a higher risk of contracting and dying from cancer, and more men than women die from non-communicable diseases before the age of 75. Such diseases are in many cases preventable. Prostate cancer is the most frequently occurring form of cancer in Norway, affecting a large number of men.

Life expectancy is linked to income and education for both women and men. However, this correlation is stronger for men than for women. The difference in life expectancy between those with the highest and lowest income is 13,8 years for men and 8,4 years for women.

Differences between how men and women live their lives contribute to creating significant health inequalities between women and men, and among men. There is still much we do not know with certainty in terms of gender and health in general, and men and health, in particular.

Men use the primary health service less often than women. Among adult men aged between 20 and 50 years of age in the period 2017–2019, more than 15 per cent did not have a consultation with a GP or urgent care centre, while the same applied to around 5 per cent of women. There are also fewer men than women who use low-threshold mental health services.

Chapter 9: Violence

In a 2022 survey, almost half of the male respondents stated that they have been subjected to serious physical violence one or more times after the age of 18. This is compared to 29 per cent of the female respondents. Among the men who have been subjected to violence, 75 per cent stated that the perpetrator was unknown to them when the violence occurred.

Similar to the adult population, surveys among children and young people have found that boys are more exposed to physical violence than girls. In a 2023 survey, about one in four boys stated that they had experienced threats of violence from a peer, and an equal proportion had at least one experience of physical violence. Among girls, about one in eight reported similar experiences.

domestic violence, violence against men has to a lesser extent been understood as an equality challenge. Studies of male victims of violence indicate that they may find it difficult to describe what they have experienced as violence, and that they experience being constrained by social expectations of what is an acceptable and manly response to violence and threats of violence.

There is limited knowledge about the prevalence of psychological violence, which seems to affect individuals across genders relatively equally.

Surveys show that the majority of those who perpetrate violence are men. Anger management programmes and services for perpetrators of violence are often inadequate.

Chapter 10: Boys, men and social exclusion

This chapter describes some different ways of understanding social exclusion, and how social exclusion can be linked to gender. The Commission has identified some forms of social exclusion which particularly affect boys and men, or which affect groups of boys and men in distinct ways: social isolation, loneliness and low quality of life, drug use, crime, radicalisation and extremism, democratic exclusion, and discrimination and racism.

Certain men – especially older men, single men, and men with an immigrant background – are overrepresented among those who have a weak social network and few people they can trust if they encounter difficulties.

Men use both legal and illegal drugs to a greater extent than women. Among those who commit and are convicted of criminal offences, there are considerably more men than women. Men make up 93.5 per cent of the inmates in Norwegian prisons.

Young men have a lower voter turnout than women, and these gendered differences have increased over time. At the general election in 2021, 59.2 per cent of men ages 20–24 exercised their right to vote. Among women in the same age group, voter turnout was 72.0 per cent.

Surveys of attitudes to freedom of expression indicate that more men than women find that freedom of expression is limited. It is particularly men who believe that ‘political correctness’ is a major problem in Norway. Queer men, Sámi men, and men belonging to a visible minority experience hate speech more often than others. Persons who belong to multiple minority groups are particularly vulnerable.

Surveys of exposure to discrimination and racism show that boys and men belonging to an ethnic minority often experience discrimination. More men than women state that they experience discrimination when interacting with public services.

There are many reasons for social exclusion. This may be due to life events and personal choices, but it can also be the result of various barriers and obstacles encountered in society.

Social exclusion can have serious consequences for those affected in the form of, e.g., loneliness, social isolation, poverty, health problems and substance abuse. However, it can also affect society at large in the form of increased mistrust, polarisation, crime, and extremism.

Priority areas and policy measures

The Men’s Equality Commission recommends new policy measures across four domains: Men as caregivers, gender differences in education and working life, vulnerability and health, and equality policy for all.

Men as caregivers

Men and women must have genuinely equal opportunities to provide for both themselves and their families through work, and also to be equal caregivers. It has long been a gender equality policy goal to ensure that women have real opportunities to participate in working life. The Men’s Equality Commission believes that better provisions must be made for men’s opportunities to be equal caregivers, including after relationship break-ups.

The Commission proposes to:

• 1: Introduce changes to the parental benefits scheme and rights in connection with childbirth, entailing that the parental benefits scheme equates parents and individual rights to leave

• 2: Strengthen the role and rights of new fathers

• 3: Establish tripartite cooperation for better work-life balance in male-dominated industries

• 4: Before proceedings can be brought to the courts in cases of relationship break-ups and parental disputes, The obligation to attend mediation should be extended to 6 hours from 1 hour

• 5: Strengthen the courts’ ability to award joint custody

• 6: Transfer the authority to relocate children domestically to parental responsibility

• 7: Introduce economic schemes that promote equality

• 8: Investigate a statutory right to unpaid leave for care work for persons outside the immediate family

• 9: Investigate the legal framework for children in families with more than two caregivers

Gender differences in education and working life

The Men’s Equality Commission believes it is important to reduce gender differences in the school and education sector. Boys are in the majority among pupils who receive low grades and drop out of school. Far fewer men than women enrol in higher education. The Commission proposes a number of measures, which are aimed at kindergartens, primary and lower secondary school, upper secondary education and higher education. Measures to reduce gender differences must also be viewed in the context of measures to break with gender-divided educational and occupational choices. The gender division in Norwegian working life constitutes a limitation on individual freedom of choice. This applies in particular to men, who to a lesser extent than women make gender-nontraditional choices. Gender diversity is important in many public services, such as health care, social services, and teaching subjects, in part because the services must be perceived as accessible and relevant to all users. The Men’s Equality Commission sees a particular need to improve the gender balance in a number of female-dominated professions.

The Commission proposes to:

• 10: Introduce play-based learning in kindergarten

• 11: Introduce a flexible school start

• 12: Introduce more practical and varied everyday school life

• 13: Strengthen alternative courses of study in upper secondary education

• 14: Ensure the right to an apprenticeship in vocational training

• 15: Change the point calculation on the transcripts for primary and lower secondary school and upper secondary education

• 16: Implement a national initiative for more young people to choose and complete gender nontraditional education programmes in vocational subjects

• 17: Implement a national initiative to ensure that more men choose and complete health, care, social, and teaching subjects in higher education

• 18: Change the admission rules to higher education

• 19: Strengthen efforts on psychosocial working environment, harassment and sexual harassment in working life

Vulnerability and health

Everyone will experience stressful situations and phases throughout the course of their lives. Vulnerability, e.g., in the form of loneliness and poor health, can affect everyone. However, the Men’s Equality Commission’s investigation shows that some health and social exclusion problems affect boys and men in particular. In order to protect the individual, promote equality and build a robust society, loneliness, poor health and social exclusion must be prevented and addressed in several different domains at the same time. The opportunity to enjoy meaningful social relationships and participate in society promotes a sense of belonging and can protect the individual in times of crisis and illness. Men who experience violence need support, and better services must be provided to men who perpetrate violence. Health and care services that lower the threshold for initiating contact increases the chances of men receiving the services they need.

The Commission proposes to:

• 20: Establish a commission on men’s health

• 21: Investigate a national screening program for prostate cancer

• 22: Make health services more accessible to boys and men

• 23: Implement a sexual health initiative

• 24: Enhance healthcare workers' knowledge of men’s health challenges in order to better utilise the potential of consultations

• 25: Strengthen efforts to prevent suicide

• 26: Strengthen services in mental health services, substance abuse treatment and prisons

• 27: Establish more meeting places for boys and men

• 28: Counter social inequalities in children and young people’s recreational activities

• 29: Establish youth centre services in all municipalities

• 30: Provide better help to victims of non-domestic violence

• 31: Strengthen the assistance offered to persons who perpetrate domestic violence

Equality Policy for All

The Men’s Equality Commission proposes a number of measures to counter gender equality challenges that affect boys and men in various areas. In addition to these measures, the Commission believes there is a need for a major change in perspective on equality policy. The Commission seeks an equality policy for all, which takes into account that equality challenges can affect all genders and arise in the intersection between gender and other grounds of discrimination.

The Commission is concerned that the equality policy should also be perceived as relevant for boys and men, and that more boys and men exercise their rights under the Norwegian Equality and Anti-Discrimination Act.

The Commission proposes to:

• 32: Adopt a gender-neutral statutory objective in the Equality and Anti-Discrimination Act

• 33: Introduce more effective measures in equality policy

• 34: Revise statistics websites and indicators for gender equality

• 35: Gain more knowledge about men’s gender equality challenges