Litteraturliste

Abrahamsen, B. (2020). Færre menn enn kvinner fullfører kvinnedominerte profesjonsutdanninger. Tidsskrift for samfunnsforskning, 61(3), 241-254. https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X-2020-03-03

Akin, D., Wold, L. K., Stokke, M. & Skarli, J. B. (2022). På leting etter trygghet: Integrering av LHBTIQ+-flyktninger i Norge. IMDi. Hentet fra https://www.imdi.no/contentassets/8b741e314e7e47c3a280f1cc4f6f3a17/pa-leting-etter-trygghet-integrering-av-lhbtiq-flyktninger-i-norge-rapport.pdf

Alarmtelefonen for barn og unge. Statistikk. Hentet fra https://www.116111.no/statistikk

Alberts, S. C., Archie, E. A., Gesquiere, L. R., Altmann, J., Vaupel, J. W. & Christensen, K. (2014). The Male-Female Health-Survival Paradox: A Comparative Perspective on Sex Differences in Aging and Mortality. I M. Weinstein og M. A. Lane (Red.), Sociality, Hierarchy, Health: Comparative Biodemography. National Academies Press.

Alsos, K. & Nergaard, K. (2023). Et organisert arbeidsliv – et gode for alle også i fremtiden? I T. Fløtten, H. C. Kavli & S. C. Trygstad (Red.), Ulikhetens drivere og dilemmaer. Universitetsforlaget.

Ames, H., Hestevik, C. H., Langøien, L. J. & Rosness, T. A. (2021). Hvordan forstå og håndtere barn som avviser en forelder. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2021/hvordan-forsta-og-handtere-barn-som-avviser-en-forelder-rapport-2021.pdf

Andersen, N. & Slåtten, H. (2008). Holdninger til lesbiske kvinner, homofile menn, bifile kvinner og menn og transpersoner (LHBT personer): en landsomfattende representativ spørreundersøkelse. Universitetet i Bergen. Hentet fra https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/3071/Holdninger_til_lhbt-personer_rapport.pdf

Andersen, P. L. & Seland, I. (2019). Fritidsklubber i et folkehelseperspektiv: Ungdataanalyser 2015_2017 og analyse av statlige dokumenter 2007-2017. OsloMet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/1312/NOVA-Notat-1-2019-Fritidsklubber-i-et-folkehelseperspektiv.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Andersen, R. S., Vedsted, P., Olesen, F., Bro, F. & Søndergaard, J. (2009). Patient delay in cancer studies: a discussion of methods and measures. BMC Health Services Research, 9(1). Hentet fra https://doi.org/10.1186/1472-6963-9-189

Andersen, T. H. (2012). Sårbar og sterk: menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep Abstrakt forlag.

Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. & Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Universitetet i Bergen. https://www2.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/kjonn_identitet/seksuell_orientering_kjonnsmangfold_og_levekar_resultater_fra_sporreundersokelsen_2020.pdf

Andreasson, J. & Johansson, T. (2016). Becoming a half-time parent: Fatherhood after divorce. Journal of Family Studies, 25, 1-16. Hentet fra https://gup.ub.gu.se/publication/239433

Anker-Nilssen, M. (2022). Livslang læring 2020: Hva vet vi om de som ikke deltar i utdanning og opplæring?: resultater fra lærevilkårsmonitoren 2020. HK-dir. Hentet fra https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/livslang-laering-2020-hva-vet-vi-om-de-som-ikke-deltar-i-utdanning-og-opplaering-resultater-fra-laerevilkarsmonitoren-2020

Anker-Nilssen, M., Berg, L., Medin, H., Størset, H. & Tkachenko, O. (2022). Framtidige kompetansebehov – et oppdatert kunnskapsgrunnlag. HK-dir. https://cdn.sanity.io/files/dc7vqrwe/production/ed8957d731b803dea14fcf1c57ca2657c575fee3.pdf?dl=

Antirasistisk Senter. (2018). «Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun» – En undersøkelse av opplevd rasisme blant ungdom. Antirasistisk senter. Hentet fra https://antirasistisk.no/publikasjoner/leke-brun-undersokelse-opplevd-rasisme-blant-ungdom/

Arbeids- og inkluderingsdepartementet. (2024). Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Regjeringen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/arbeidsmiljo-og-sikkerhet/innsikt/sosial_dumping/id9381/

Arbeidstilsynet. Statistikk over arbeidsskadedødsfall. Arbeidstilsynet. Hentet fra https://www.arbeidstilsynet.no/om-oss/statistikk/arbeidsskadedodsfall/

Arbeidstilsynet (2023). Behov for bedre regulering av arbeidsmiljølovens krav til psykososialt arbeidsmiljø. Hentet fra: https://www.arbeidstilsynet.no/contentassets/1715bdd4ec5943358b024e206969a5d4/behov-for-bedre-regulering-av-arbeidsmiljolovens-krav-til-psykososialt-arbeidsmiljo.-utredning-av-arbeidstilsynet-2023.pdf

Ariansen, I., Selmer, R., K, O. & Kvåle, R. (2021). Hjerte- og karsykdommer. Folkehelserapporten. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/ikke-smittsomme/Hjerte-kar/?term=

Arneberg, E. J. & Hegna, K. (2018). Virtuelle grenseutfordringer: Symbolske grenser i spill i The League of Legends. Norsk sosiologisk tidsskrift, (3), 259. Hentet fra https://doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2018-03-05

Arnesen, D., Enjolras, B., Fladmoe, A., Hansen, V. W. & Sivesind, K. H. (2023). Frivillighet før og etter pandemiens tid: Koronapandemiens betydning for frivillig innsats og lokale og nasjonale frivillige organisasjoner. Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/3035170

Arnesen, H. S. (2023). Arbeidsdeling i hjemmet: Er likestilte par mer fornøyde? SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/artikler/arbeidsdeling-i-hjemmet-er-likestilte-par-mer-fornoyde

Arsenault-Lapierre, G., Kim, C. & Turecki, G. (2004). Psychiatric diagnoses in 3275 suicides: a meta-analysis. BMC Psychiatry, 4(1). Hentet fra https://doi.org/10.1186/1471-244X-4-37

Ask, K., Svendsen, S. H. B. & Karlstrøm, H. (2016). Når jentene må inn i skapet: Seksuell trakassering og kjønnsfrihet i online dataspill. Norsk Medietidsskrift, 23, 1-21. https://doi.org/10.18261/issn.0805-9535-2016-01-03

Askeland, I. R., Lømo, B., Strandmoen, J.-F., Heir. & Tjernsland, O. A. (2012). Kjennetegn hos menn som har oppsøkt Alternativ til Vold (ATV) for vold i nære relasjoner: Alternativ til Vold-terapiprosjektet, 4/2012. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. https://www.nkvts.no/content/uploads/2015/08/Kjennetegn-hos-menn-som-har-oppsokt-Alternativ-til-vold-ATV-for-vold-i-naere-relasjoner.pdf

Askeland, I. R., Moen, L. H., Nilsen, L. G., Kruse, A. E., Hjemdal, O. K. & Holt, T. (2016). Behandlingstilbudet til voksne som utøver vold. En nasjonal kartleggingsundersøkelse. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2016/11/NKVTS_Rapport_10_2016_Behandlingstilbudet-til-voksne-som-ut%C3%B8ver-vold.pdf

Aune, H. (2019). Like læringsmuligheter for jenter og gutter. Bergen: Fagbokforlaget.

Austad, S. N. (2006). Why women live longer than men: Sex differences in longevity. Gend Med, 3(2), 79-92. https://doi.org/10.1016/S1550-8579(06)80198-1

Austad, T. M. (2018). Biologisk kjønn består ikke av et bredt spekter. Tidsskrift for den Norske Lægeforening. Hentet fra https://tidsskriftet.no/2018/11/kommentar/biologisk-kjonn-bestar-ikke-av-et-bredt-spekter

Autonen-Vaaraniemi, L. (2010). Men’s activism, moral reasoning and good fatherhood in post-divorce family context. NORMA, 5(1), 46-59. Hentet fra https://doi.org/10.18261/ISSN1890-2146-2010-01-04

Babor, T. F., Casswell, S., Graham, K., Huckle, T., Livingston, M., Österberg, E., Rehm, J., Room, R., Rossow, I. & Sornpaisarn, B. (2022). Alcohol: No Ordinary Commodity Research and public policy. Oxford University Press.

Bakken, A. (2020). Ungdata. Ung i Distrikts-Norge. OsloMet. Hentet fra https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/2983/2020-01-31%20Unge%20i%20Distrikts-Norge.pdf?sequence=3&isAllowed=y

Bakken, A. (2022). Ungdata 2022. Nasjonale resultater. OsloMet. Hentet fra https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3011548/NOVA-rapport-5-2022.pdf?sequence=5&isAllowed=y

Bakken, A., Frøyland, L. R. & Sletten, M. A. (2016). Sosiale forskjeller i unges liv: Hva sier Ungdata-undersøkelsene? Utdanningsforskning. Hentet fra https://utdanningsforskning.no/globalassets/sosiale-forskjeller-i-unges-liv-nova-rapport-3-2016-18-april-.pdf

Bakken, A., Heggen, K. & Helland, H. (2022). Utdanning. I I. Frønes & L. Kjølsrød (Red.), Det norske samfunn. Bind 2. 8. utgave. Gyldendal.

Bakken, F. M. (2022). Ulønnet og lønnet foreldrepermisjon – mødre og fedres bruk og vurderinger. Arbeid og velferd, 1-2022. Hentet fra https://www.nav.no/no/

Bakken, F. M. (2023). Tatt av kvinnen – eller hvem bestemmer egentlig mest i fordelingen av foreldrepengeperioden? Arbeid og velferd, 1-2023.

Bang, L., Surén, P., Støle, H., Odsbu, I., Handal, M., Furu, K. & Hartz, I. (2024). Psykiske plager og lidelser hos barn og unge. Folkehelserapporten. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/psykisk-helse/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/?term=#forekomst-av-psykiske-plager-hos-barn-og-unge

Bangstad, S. & Døving, C. A. (2023). Hva er rasisme. Universitetsforlaget.

Bangstad, S., Rønningen, N. M., Larsen, E. N., Sandset, T. & Massao, P. B. (2022). Kartlegging av rasisme og diskriminering i møte med Oslo kommune. KIFO. Hentet fra https://www.kifo.no/wp-content/uploads/2022/05/Kartl_ras_Oslo_k_rapport_m_omsl.pdf

Barstad, A. (2021). Blir vi stadig mer ensomme?, SSB Analyse, 2021. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/blir-vi-stadig-mer-ensomme

Bekkengen, F. V. (2022). Norsk kulturbarometer 2021. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/kultur/artikler/norsk-kulturbarometer-2021

Bendixen, M. & Kennair, L. E. O. (2014). Resultater fra prosjekt Seksuell helse og trakassering i videregående opplæring 2013-2014. NTNU. Hentet fra https://mannsforum.no/wp-content/uploads/2021/03/rapport-seksuell-trakassering-stfk-2014_korrigert.pdf

Berge, C., Andreassen, L. & Køber, T. (2022). Den grenseløse arbeidskraften. SSB Analyse 2022/4. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/den-grenselose-arbeidskraften

Bergsagel, I. (2018). Mannlige sykepleiere mer utsatt for trakassering. Sykepleien. Hentet fra https://sykepleien.no/2018/02/mannlige-sykepleiere-mer-utsatt-trakassering

Bergsvik, D., Bye, E. K., Christiansen, S. T. G. M., Inger Synnøve & Rossow, I. (2023). Alkohol i Norge. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/le/alkohol/alkoholinorge/?term=

Berstad, P., Knudsen, M. D., Ghiasvand, R., Nygård, M., Haugan, K. & Robsahm, T. E. (2023). Kreft i Norge – hvor mange tilfeller kan forebygges? Kreftregisteret. Hentet fra https://www.kreftregisteret.no/globalassets/publikasjoner-og-rapporter/kreft-i-norge---hvor-mange-tilfeller-kan-forebygges/kreft-i-norge_forebyggbar_2023.pdf

Birkelund, G. E., Janz, A. & Larsen, E. N. (2021). Blir menn utsatt for ansettelsesdiskriminering i kvinnedominerte yrker? Søkelys på arbeidslivet, 38, 197-209. https://doi.org/10.18261/issn.1504-7989-2021-03-04-03

Bjørnestad, E., Myrvold, T. M., Dalland, C. P. & Hølland, S. (2022). «Hit eit steg og dit eit steg» – sakte, men sikkert fremover? OsloMet. Hentet fra https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/794/726

Bjørnholt, M. (2021). I skyggen av likestillingen – voldsutsatte mødre i Norge. Norsk sosiologisk tidsskrift, 5(6), 1-18. https://doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2021-06-04

Bjørnholt, M. (2022). Samværssabotasje – en tvilsom men virksom myte. Forskersonen. Hentet fra https://www.forskersonen.no/debattinnlegg-kjonn-og-samfunn-likestilling/samvaerssabotasje-en-tvilsom-men-virksom-myte/1965647

Blaker Strand, V. (2018). Strukturell diskriminering. Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/strukturell_diskriminering

Borgen, O. Å. & Skogen, K. (2013). Gutta på jakt. Jakt som arena for reproduksjon av arbeiderkultur. Tidsskrift for ungdomsforskning. 2013, 13(1), 3-30. Hentet fra https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/3085024

Borgonovi, F., Ferrara, A. & Maghnouj, S. (2018). The gender gap in educational outcomes in Norway. OECD. Hentet fra https://one.oecd.org/document/EDU/WKP(2018)19/En/pdf

Brandlistuen, R. E., Flatø, M., Stoltenberg, C., Helland, S. S. & Wang, M. V. (2021). Gender gaps in preschool age: A study of behavior, neurodevelopment and pre-academic skills. Scandinavian Journal of Public Health, 49(5), 503-510. Hentet fra https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/1403494820944740

Brandth, B., Kvande, E. & Andersson, G. (2013). Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten. Oslo: Universitetsforlaget

Brastad, B., Bjørgo, F., Knutsen, V. S. & Knudsen, J. P. (2021). Opplærings- og utdanningstilbud for unge i distriktene. Oxford Research. Hentet fra https://distriktssenteret.no/litteratur/opplaerings-og-utdanningstilbud-for-unge-i-distriktene/

Bratholmen, N. V. L. & Ekre, R. (2020). Hvordan går det med elever som ikke får læreplass? Gjennomføring i videregående opplæring og tilknytning til arbeidsmarkedet (Tall som forteller). SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/432121?_ts=174a0c88550

Bredal, A. (2011). Mellom makt og avmakt: Om unge menn, tvangsekteskap, vold og kontroll. Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/177457

Bredal, A., Eggebø, H. & Eriksen, A. (2020). Mangfoldsperspektiver i forskning på vold i nære relasjoner. I A. Bredal, H. Eggebø & A. Eriksen (Red.), Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge. Cappelen Damm.

Bredal, A. & Stefansen, K. (2022). Vold eller foreldrekonflikt?: Voldsutsatte mødres erfaringer med barneverntjenesten etter samlivsbrudd. Tidsskriftet Norges barnevern, 99(2-3), 130-147. https://doi.org/10.18261/tnb.99.2-3.5

Breidablikk, H.J., Meland, E., Aakre, K.M., Førde, O.H. (2013) PSA-måling og prostatakreft - overdiagnostisering og overbehandling? Tidsskrift for den Norske Legeforening, 133 (16) 1711-1716

Breivik, J. K. (2013). Superguttene: den norske Mannebevegelsen på 1970- og 80-tallet. I H. Danielsen (Red.), Da det personlige ble politisk: Den nye kvinne- og mannsbevegelsen på 1970-tallet. Scandinavian Academic Press.

Bufdir.-a. Familievernsstatistikk. Bufdir. Hentet fra https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/statistikk-om-familievernet/familievern

Bufdir.-b. Foreldresamarbeidsavtalen. Bufdir. Hentet fra https://www.bufdir.no/familie/samlivsbrudd/foreldresamarbeidsavtalen/

Bufdir.-c. Kjønnslikestilling. Bufdir. Hentet fra https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/kjonnslikestilling

Bufdir.-d. Personer med funksjonsnedsettelse. Bufdir. Hentet fra https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/funksjonsnedsettelse/

Bufdir. (2015). Veileder til krisesenterloven. Bufdir. Hentet fra https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005778

Bufdir. (2019). Kartlegging av utstyrssentraler i kommunene. Bufdir. Hentet fra https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Kartlegging_av_utstyrssentraler_i_kommunene.pdf

Bufdir. (2021a). Mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Bufdir. Hentet fra https://www2.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/bufdir/mekling_etter_ekteskapsloven_og_barneloven.pdf

Bufdir. (2021b). Aktivitets- og redegjørelsesplikt (ARP) for arbeidsgivere. Bufdir. Hentet 14.01 2023 fra https://ny.bufdir.no/fagstotte/produkter/aktivitets__og_redegjorelsesplikt_for_arbeidsgivere/

Bufdir. (2022a). Ansatte i barnehage og skole etter kjønn. Bufdir. Hentet fra https://www2.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/kjonnslikestilling/Utdanning_og_kjonn/Ansatte_i_barnehage_og_skole/#heading33597

Bufdir. (2022b). Arbeidsliv i et kjønnsperspektiv. Bufdir. Hentet fra https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/kjonnslikestilling/arbeidsliv-kjonn#section-158

Bufdir. (2022c). Deltakelse i utdanning blant samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn. Bufdir. Hentet fra https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Etnisitet/utdanning/utdanning_blant_samer_nasjonale_minoriteter_og_personer_med_innvandringsbakgrunn/

Bufdir. (2022d). Utredning av saker etter barneloven hvor det er stans i samvær mellom barn og en forelder. Bufdir. Hentet fra https://www2.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/barnevern/utredning_av_saker_etter_barneloven_hvor_det_er_stans_i_samvaer_mellom_barn_og_en_forelder.pdf

Bufdir. (2022e). Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll: Årsrapport 2022. Bufdir. Hentet fra https://www2.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/vold_overgrep/arsrapport_2022_kompetanseteamet_mot_tvangsekteskap_kjonnslemlestelse_og_negativ_sosial_kontroll.pdf

Bufdir. (2023a). Familie, foreldreskap og barn. Bufdir. Hentet fra https://www2.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/lhbtiq/Barn_oppvekst_og_familie/

Bufdir. (2023b). Ny rapport: manglende tillit til helsehjelp for personer med kjønnsinkongruens. Bufdir. Hentet fra https://www.bufdir.no/aktuelt/ny-rapport-manglende-tillit-til-helsehjelp-for-personer-med-kjonnsinkongruens/

Bufdir. (2023c). Politikk og samfunnsliv – deltakelse og representasjon av samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn. Bufdir. Hentet fra https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/etnisitet-religion/politikk-samfunnsliv#section-410

Bufdir. (2023d). Helse og livskvalitet blant samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn. Hentet fra https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/etnisitet-religion/helse

Bufdir. (2023e). Innsikt fra ung.no – til mannsutvalget. Upublisert rapport.

Bufdir. (2024a). Utdanning i et kjønnsperspektiv. Bufdir. Hentet fra https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/kjonnslikestilling/utdanning-kjonn#section-487

Bufdir (2024b). Lhbt+-ordlista. Bufdir. Hentet fra https://www.bufdir.no/likestilling/lhbtiq-ordlista/

Burn-Murdoch, J. (2024). A new global gender divide is emerging. Financial times. Hentet fra https://www.ft.com/content/29fd9b5c-2f35-41bf-9d4c-994db4e12998

Bye, E. K. & Rossow, I. (2021). Heavy drinkers and the contexts of drinking among adults in Norway. Drug Alcohol Depend, 229. https://doi.org/10.1016/j.drugalcdep.2021.109127

Bævre, K. (2023). Forventet levealder i Norge. Folkehelserapporten. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/samfunn/levealder/?h=1&term=

Cancian, M., Meyer, D. R., Brown, P. R. & Cook, S. T. (2014). Who Gets Custody Now? Dramatic Changes in Children’s Living Arrangements After Divorce. Demography, 51(4), 1381-1396. Hentet fra https://doi.org/10.1007/s13524-014-0307-8

Christensen, A.-D. & Jensen, S. Q. (2014). Combining hegemonic masculinity and intersectionality. Norma: International Journal for Masculinity Studies, 9(1), 60-75. https://doi.org/10.1080/18902138.2014.892289

Connell, R. W. (1995). Masculinities. Polity Press.

Core. (2022). Flere kvinner enn menn i høyere utdanning. Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://www.samfunnsforskning.no/core/publikasjoner/core-indikator-status/kjonn-og-utdanning/index.html

Core. (2023a). Aktivt likestillingsarbeid. En analyse av rapportering i de 50 største norske virksomhetene. Institutt for samfunssforskning.

Core. (2023b). Are Gender Gaps in Education Leaving Less Educated Men Behind in the Labor Market? Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://www.samfunnsforskning.no/core/english/publications/Infographics/a4_core_gender_gaps_educated_men_v13.pdf

Courtenay, W. H. (2000a). Constructions of masculinity and their influence on men’s well-being: a theory of gender and health. Soc Sci Med, 50(10), 1385-1401. https://doi.org/10.1016/S0277-9536(99)00390-1

Courtenay, W. H. (2000b). Engendering health: a social constructionist examination of men’s health beliefs and behaviors. Psychology of Men and Masculinity, 1(1). Hentet fra https://xyonline.net/sites/xyonline.net/files/Courtenay%2C%20Engendering.pdf

Cramer, V. (2014). Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler. Oslo universitetssykehus. Hentet fra https://img3.custompublish.com/getfile.php/2777715.823.fcpatebqqs/Endelig+rapport+psykiske+lidelser.pdf?return=kriminalomsorgen.custompublish.com

Crenshaw, K. (1991). Mapping the Margins: Intersectionality, Identity Politics, and Violence against Women of Color. Stanford Law Review, 43(6), 1241-1299. https://doi.org/10.2307/1229039

Dahl, E., Bergsli, H. & van der Wel, K. (2014). Sosial ulikhet i helse: en norsk kunnskapsoversikt. OsloMet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/738

Dahl, S. (2005). Triste kvinner, tøffe menn – om kjønn og psykisk helse. I B. Schei & L. S. Bakketeig (Red.), Kvinner lider – menn dør. Gyldendal.

Dahlgren, G. & Whitehead, M. (2021). The Dahlgren-Whitehead model of health determinants: 30 years on and still chasing rainbows. Public Health, 199, 20-24. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.puhe.2021.08.009

Dale, M. T. G., Aakvaag, H. F., Strøm, I. F., Augusti, E.-M. & Skauge, A. D. (2023). Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2023/11/NKVTS_Rapport_1_23_Omfang_vold_overgrep.pdf

Dalen, K., Flatø, H. & Friberg, J. H. (2022). Hverdagsintegrering. En pilotundersøkelse om tillit, tilhørighet, deltakelse og diskriminering i innvandrerbefolkningen. Fafo. Hentet fra https://www.fafo.no/images/pub/2022/20818.pdf

Dalgard, A. B. (2018). Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/352917?_ts=163f3c45b50

DBH Fagskolestatistikk. Aktive studenter – Kjønn. HK-dir. Hentet fra https://fagskole.hkdir.no/fagskole-old/statistikk/rapport.action?visningId=257&visKode=false&admdebug=false&columns=arstall!8!semester!8!kjonn&index=1&formel=147&hier=fagfeltkode!9!faggruppekode!9!utdanningsgruppekode&sti=&param=arstall%3D2023

Dearing, E., Zachrisson, H. D., Mykletun, A. & Toppelberg, C. O. (2018). Estimating the Consequences of Norway’s National Scale-Up of Early Childhood Education and Care (Beginning in Infancy) for Early Language Skills. AERA Open, 4(1). https://doi.org/10.1177/2332858418756598

Degerud, E., Ariansen, I. K. H., Ystrøm, E., Graff-Iversen, S., Høiseth, G., Mørland, J., Smith, G. D. & Næss, Ø. (2018). Life course socioeconomic position, alcohol drinking patterns in midlife, and cardiovascular mortality: Analysis of Norwegian population-based health surveys. PLOS Medicine. https://doi.org/https://doi.org/10.1371/journal.pmed.1002476

Departementene. (2020). Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025. Regjeringen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/ef9cc6bd2e0842bf9ac722459503f44c/regjeringens-handlingsplan-for-forebygging-av-selvmord-2020-2025.pdf

Departementene. (2021a). Nasjonal alkoholstrategi: En helsefremmende og solidarisk alkoholpolitikk. Regjeringen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/7517d7f5a9d34a9ba5954a21a8317803/alkoholstrategien-til-nett.pdf

Departementene. (2021b). Strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked 2021–2024. Regjeringen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/678d5431d03a4f9b9882b3d36c759256/strategi-for-et-mer-likestilt-utdannings-og-arbeidsmarked-20212014_uu.pdf

Departementene. (2021c). Strategi mot arbeidslivskriminalitet. Regjeringen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/17f35b6ba95f4da2a7ac4682b0a052af/no/pdfs/revidert-strategi-mot-arbeidslivskriminalitet-2021.pdf

Departementene. (2022). Handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Regjeringen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/test/id2928944/

DFØ. (2023). Innbyggerundersøkelsen 2021 – Tillit. DFØ. Hentet fra https://dfo.no/undersokelser/innbyggerundersokelsen-2021/tillit#anchorTOC_Institusjonell_tillit_5

Directorate-General for Health Consumers. (2011). The state of men’s health in Europe. European Union. Hentet fra https://op.europa.eu/en/publication-detail/-/publication/8c207181-b7ac-46b8-8e63-f418cc39e53c/language-en

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. (2023). Hovedopptak til høyere utdanning ved universiteter og høgskoler. HK-dir. Hentet fra https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/hovedopptak-til-hoyere-utdanning-ved-universiteter-og-hogskoler-juli-2023

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse & Samordna opptak. (2023). Hovedopptaket til høyere yrkesfaglig utdanning ved fagskoler. Samordna opptak. Hentet fra https://www.samordnaopptak.no/info/om/sokertall/faktanotat-fsu-hovedopptak-2023.pdf

Diskrimineringsnemnda. (2020). Sak 20/118. Diskrimineringsnemda. Hentet fra https://www.diskrimineringsnemnda.no/media/2677/offentlig-versjon-av-uttalelse-sak-20-118.pdf

Djupedal, E. F. (2022). På skuldrene til de minste: grunnskolens timefordeling som verktøy for å skape framtida. Nytt norsk tidsskrift, 39(1), 29-40. https://doi.org/10.18261/nnt.39.1.4

Donovan, J. L., Hamdy, F. C., Lane, J. A., Mason, M., Metcalfe, C., Walsh, E., … Neal, D. E. (2016). Patient-Reported Outcomes after Monitoring, Surgery, or Radiotherapy for Prostate Cancer. The New England journal of medicine, 375(15), 1425-1437. https://doi.org/10.1056/NEJMoa1606221

Drange, N. & Havnes, T. (2018). Early Childcare and Cognitive Development: Evidence from an Assignment Lottery. Journal of Labor Economics, 37. https://doi.org/10.1086/700193

Drange, N., Havnes, T. & Sandsør, A. M. J. (2016). Kindergarten for all: Long run effects of a universal intervention. Economics of Education Review, 53, 164-181. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.econedurev.2016.04.002

Dybfest, H. E. (2019). Momenter i foreldretvister om fast bosted for barn, og vektingen av disse. [Masteroppgave]. Hentet fra https://www.duo.uio.no/handle/10852/70022

Dødsårsaksregisteret. Hentet fra https://www.norgeshelsa.no/norgeshelsa

Egeland, C., Pedersen, E., Nordberg, T. H. & Ballo, J. G. (2021). Barnefamilienes hverdagsliv i Norge 2021. OsloMet. Hentet fra https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/2788919/AFI_fou_6_2021_Barnefamilienes%20hverdagsliv%20i%20Norge%202021.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Egge-Hoveid, K. & Sandnes, T. (2013). Kvinners og menns tidsbruk i ulike livsfaser og familietype. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/_attachment/143501?_ts=141b700dc88

Eggebø, H. (2018). Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge. Nordlandsforskning. Hentet fra https://www.kun.no/uploads/7/2/2/3/72237499/levek%C3%A5r_blant_skeive_med_innvandrerbakgrunn.pdf

Eggen, F. W., Gran, B., Norberg-Schulz, M. & Steen, J. I. (2022). Samfunnsøkonomiske kostnader av kriminalitet. Samfunnsøkonomisk analyse AS.

Eggen, T., Lenvik, K., Grimsrud, T. K., Kjærheim, K., Aagestad, C. & Tynes, T. (2010). Yrke og kreft i Norge. STAMI. Hentet fra https://stami.brage.unit.no/stami-xmlui/handle/11250/288253

Eimhjellen, I. (2011). Inkludering av funksjonshemma i frivillige organisasjonar. Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kud/samfunn_og_frivillighet/rapporter/inkludering_av_funksjonshemma_i_frivillige_organisasjonar_2011.pdf

Eimhjellen, I., Espegren, A. & Nærland, T. U. (2021). Sivilsamfunn og integrering. En kunnskapsoppsummering. Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2737651

Eimhjellen, I. & Segaard, S. B. (2010). Etniske minoriteter og frivillige organisasjoner. Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/177662

Ekeland, T.-J. & Myklebust, V. (1997). Foreldremekling. Brukarperspektivet. DFØ. Hentet fra https://kudos.dfo.no/documents/6026/files/5909.pdf

Ekenstam, C. (Red.) (1998). Rädd att falla: Studier i manlighet. Gidlund

Ekenstam, C. (2006). The History and Future of Studies on Men and Masculinity: Some Theoretical Reflections. NORMA, 1(1), 6-23. https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1890-2146-2006-01-02

Ekspertgruppen om barn i fattige familier. (2023). En barndom for livet. Økt tilhørighet, mestring og læring for barn i fattige familier. Regjeringen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/en-ny-barndom-for-livet/id3000835/?ch=1

Ekspertgruppen om betydningen av barnehage, skole og SFO for sosial utjevning og sosial mobilitet. (2024). Et jevnere utdanningsløp. Regjeringen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/et-jevnere-utdanningslop/id3025513/?ch=1

Ekspertutvalg for gjennomgang av allmennlegetjenesten. (2023). Gjennomgang av allmennlegetjenesten. Regjeringen.

Birkelund, G.E. & Sandnes, T. (2003). Paradoxes of welfare states and equal opportunities: gender and managerial power in Norway and the USA. Comparative Studies of Culture and Power (Comparative Social Research, (21), 203-242. Hentet fra https://www.emerald.com/insight/content/doi/10.1016/S0195-6310(03)21007-3/full/html

Ellingsæter, A. L. (2019). Familiepolitikk. Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/familiepolitikk

Ellingsæter, A. L., Hatland, A., Haave, P. & Stjernø, S. (2020). Lange linjer i velferdsstatens utvikling. I A. L. Ellingsæter, A. Hatland, P. Haave & S. Stjernø (Red.), Den nye velferdsstatens historie. Ekspansjon og omdanning etter 1966. Gyldendal akademisk.

Ellingsæter, A. L. & Kitterød, R. H. (2021). Den «uferdige» revolusjonen: Hva betyr utdanning for fedres familiearbeid? Tidsskrift for samfunnsforskning, 62(1), 27-50. https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X-2021-01-02

Ellingsæter, A. L. & Kitterød, R. H. (2022). Den mannlige forsørgeren: Endringer i praksis og idealer belyst ved utvalgte forskningsbidrag. Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2977016

Ellingsæter, A. L., Kitterød, R. H. & Hansen, M. N. (2022). How does parental time relate to social class in a Nordic welfare state? Acta Sociologica, 65(2), 150-165. https://doi.org/10.1177/00016993211052079

Ellingsæter, A. L., Kitterød, R. H. & Østbakken, K. M. (2019). Immigrants and the ‘caring father’: Inequality in access to and utilisation of parental leave in Norway. Ethnicities. https://doi.org/10.1177/1468796819890109

England, P. (2010). The Gender Revolution: Uneven and Stalled. Gender and Society, 24(2), 149-166. http://www.jstor.org/stable/27809263

Engvik, M. & Pettersen, M. (2021). Lengst pappaperm blant lærere, men langt fra en likedeling. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/likestilling/artikler/lengst-pappaperm-blant-laerere-men-langt-fra-en-likedeling

Erdvik, I. B., Reymert, I., Hellang, Ø., Espegren, A. & Ervik, R. (2023). Kunnskap om virkning og drift av utstyrssentraler: Delrapport 1: Rammevilkår og drift. Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/3064410/Sivilsamfunn_Rapport_2023_1_UU.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Eriksen, A. M. A., Hansen, K. L., Schei, B., Sørlie, T., Stigum, H., Bjertness, E. & Javo, C. (2018). Childhood violence and mental health among indigenous Sami and non-Sami populations in Norway: a SAMINOR 2 questionnaire study. Int J Circumpolar Health, 77(1). https://doi.org/10.1080/22423982.2018.1508320

Eurofound, Sandor, E., Maftei, A., Anzillotti, M. & Bell, G. (2023). Societal implications of labour market instability. European Union. Hentet fra https://data.europa.eu/doi/10.2806/570695

European Commission. (2022). European Health Union: Commission welcomes adoption of new EU cancer screening recommendations. European Union. Hentet fra https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/ip_22_7548

Evensen, M., Klitkou, S. T., Tollanes, M. C., overland, S., Lyngstad, T. H., Vollset, S. E. & Kinge, J. M. (2021). Parental income gradients in adult health: a national cohort study. BMC medicine, 19(1), 1-152. https://doi.org/10.1186/s12916-021-02022-4

Evensen, M. H., Fluge, S. S., Kjoberg, T. S. & Bye, H. H. (2019). Menns opplevelse av å bli utsatt for seksuelt overgrep i voksen alder: en kvalitativ metasyntese. Tidsskrift for Norsk psykologiforening. 56(4), 246-258. https://psykologtidsskriftet.no/vitenskapelig-artikkel/2019/04/menns-opplevelse-av-bli-utsatt-seksuelt-overgrep-i-voksen-alder

Falch, T. & Strøm, B. (2013). Kvalitetsforskjell mellom videregående skoler? Tidsskrift for samfunnsforskning, 54(4), 438-462. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-291X-2013-04-02

Fidjeland, A., Rege, M., Solli, I. F. & Størksen, I. (2023). Reducing the gender gap in early learning: Evidence from a field experiment in Norwegian preschools. European economic review, 154, 104413. https://doi.org/10.1016/j.euroecorev.2023.104413

Fisher, K. (2024). Moving masculinities: Polish migrants in Norway navigating transnational gender hierarchies. NORMA, 19(1), 24-38. https://doi.org/10.1080/18902138.2023.2210052

Fjørtoft, K. (2020). Fra hverdagspraksis til strukturell urettferdighet. Tidsskrift for kjønnsforskning, 44(1), 39-52. https://doi.org/10.18261/issn.1891-1781-2020-01-04

Fladmoe, A., Eimhjellen, I., Sivesind, K. H. & Arnesen, S. (2019). Frivillighetens grunnfjell: Hvem gir mest tid og penger til frivillige organisasjoner? Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2583167

Fladmoe, A. & Folkestad, B. (2017). Frivillighet og folkehelse: Empiriske analyser av sivilsamfunnsdeltakelse, helse og livskvalitet. Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2474331

Fladmoe, A. & Nadim, M. (2019). Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2584665

Fladmoe, A., Nadim, M. & Birkvad, S. R. (2019). Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2584665/Erfaringer%2bmed%2bhatytringer.pdf?sequence=2&isAllowed=y

Fladmoe, A., Sivesind, K. H. & Arnesen, D. (2018). Oppdaterte tall om frivillig innsats i Norge, 1998–2017. Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2557786/Oppdaterte+tall+om+frivillig+innsats.pdf?sequence=1

Fløtre, I. A. (2022). Slik kan lønnsforskjellen mellom kvinner og menn forklares. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/statistikk/lonn/artikler/slik-kan-lonnsforskjellen-mellom-kvinner-og-menn-forklares

Folke, O. & Rickne, J. (2022). Sexual Harassment and Gender Inequality in the Labor Market. The Quarterly journal of economics, 137(4), 2163-2212. https://doi.org/10.1093/qje/qjac018

Folkehelseinstituttet. Folkehelse i kommunene. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/he/folkehelse/

Folkehelseinstituttet. (2019a). Helserisiko ved snusbruk. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/bilder/rapporter-og-trykksaker/2019/helserisiko-ved-snusbruk-rapport-2019-v2.pdf

Folkehelseinstituttet. (2019b). Hvordan beskrives sykdomsbyrde? Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/he/senter-sykdomsbyrde/fire-hovedmal-for-sykdomsbyrde/

Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/he/senter-sykdomsbyrde/sykdomsbyrdeanalyser--bakgrunn-og-formal/

Folkehelseinstituttet. (2021). Doping – bruk, beslag og straffereaksjoner. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/le/rusmidler-og-avhengighet/narkotikainorge/bruk-av-narkotika/doping/?term=

Folkehelseinstituttet. (2022). Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/?term=

Folkehelseinstituttet. (2023). Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/is/ncd/?term=

Folkehelseinstituttet (2024). Kvinner lider, menn dør. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/nyheter/2024/kvinner-lider-menn-dor/

Folkestad, B., Christensen, D. A., Strømsnes, K. & Selle, P. (2015). Frivillig innsats i Noreg 1998-2014: Kva kjenneteikner dei frivillige og kva har endra seg? Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2445372

Fontenehus. Forntenehus Norge. Hentet fra: https://www.fontenehus.no/

Forum for Mænds Sundhed. Drejebog for mænds mødesteder. Forum for mænds sundhed. Hentet fra https://sundmand.dk/site/wp-content/uploads/2023/02/Maends-Modesteder-drejebog-nettet.pdf

Forum for mænds sundhed. (2016). Manden og Lægen. Forum for mænds sundhed. Hentet fra https://sundmand.dk/site/wp-content/uploads/2023/02/Manden-og-Laegen.pdf

Fossanger, S. F., Fjelldalen, S. & Mohn, S. B. (2024). Innvandrere oftere utsatt for vold og bedrageri. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/artikler/innvandrere-som-ofre-for-anmeldte-lovbrudd

França, T., Segura, I., Dias, N., Miranda, M. & Pompeia, S. (2022). The effect of pubertal status on self-regulation of behavior – a systematic review. PsyArXiv. Hentet fra https://doi.org/10.31234/osf.io/e2kjb

Fransson, E., Bergström, M. & Hjern, A. (2015). Barn i växelvis boende – en forskningsöversikt. Universitetet i Stockholm. Hentet fra http://www.chess.su.se/

Fredborg, E. (2023). Lavere andel fra distriktet tar høyere utdanning. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/artikler/lavere-andel-fra-distriktet-tar-hoyere-utdanning

Freeman, A., Mergl, R., Kohls, E., Székely, A., Gusmao, R., Arensman, E., Koburger, N., Hegerl, U. & Rummel-Kluge, C. (2017). A cross-national study on gender differences in suicide intent. BMC Psychiatry, 17(1), 234. Hentet fra https://doi.org/10.1186/s12888-017-1398-8

Friberg, J. H. & Bjørnset, M. (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll. Fafo. Hentet fra https://www.fafo.no/images/pub/2019/20698.pdf

Friestad, C. (2004). Levekår blant innsatte. Fafo. Hentet fra https://www.nsd.no/data/individ/publikasjoner/NSD1478FAFO.pdf

Frøyland, L. R. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge: Omfang og utviklingstrekk 2007-2023. NOVA. Hentet fra https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3083676

Fuchs, V. R. (2004). Reflections on the socio-economic correlates of health. J Health Econ, 23(4), 653-661. https://doi.org/10.1016/j.jhealeco.2004.04.004

Fyhn, T., Radlick, R. & Sveinsdottir, V. (2021). Unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning (NEET). En analyse av unge i NEET-kategorien. Norce. Hentet fra https://norceresearch.brage.unit.no/norceresearch-xmlui/bitstream/handle/11250/2770190/Sluttrapport%2bNEET.pdf?sequence=5&isAllowed=y

Gates, T. G. (2017). Chosen Families. I J. Carlson & S. B. Dermer (Red.), The SAGE Encyclopedia of Marriage, Family, and Couples Counseling. SAGE.

Gjelsvik, B. (2023). «Kona har sendt meg». Utposten, 52(5). Hentet fra https://www.utposten.no/article/2023/09/Kona-har-sendt-meg

Gjersing, L. (2018). Skader og problemer knyttet til narkotikabruk. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/le/rusmidler-og-avhengighet/narkotikainorge/konsekvenser-av-narkotikabruk/skader-og-problemer-knyttet-til-narkotikabruk/?term=

Gjersing, L. (2023). Narkotikautløste dødsfall 2022. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/le/rusmidler-og-avhengighet/narkotikainorge/konsekvenser-av-narkotikabruk/narkotikautloste-dodsfall/?term=

Gjertsen, F., Leenaars, A. & Vollrath, M. E. (2014). Mixed Impact of Firearms Restrictions on Fatal Firearm Injuries in Males: A National Observational Study. International Journal of Environmental Research and Public Health, 11(1), 487-506. Hentet fra https://www.mdpi.com/1660-4601/11/1/487

Global Burden of Disease. (2019). Global Burden of Disease (GBD). IHME. Hentet fra https://www.healthdata.org/research-analysis/gbd

Godtman, R. A., Holmberg, E., Lilja, H., Stranne, J. & Hugosson, J. (2015). Opportunistic testing versus organized prostate-specific antigen screening: outcome after 18 years in the Göteborg randomized population-based prostate cancer screening trial. Eur Urol, 68(3), 354. https://doi.org/10.1016/j.eururo.2014.12.006

Goering, M., Albright, M. G. & Mrug, S. (2023). The Effects of Pubertal Timing on Academic Performance in Adolescence and Career Success in Adulthood: Evidence from a 16-year Longitudinal Study. J Youth Adolesc, 52(9), 1769-1787. https://doi.org/10.1007/s10964-023-01814-6

Grace, B., Richardson, N. & Carroll, P. (2016). «… If You’re Not Part of the Institution You Fall by the Wayside»: Service Providers’ Perspectives on Moving Young Men From Disconnection and Isolation to Connection and Belonging. American Journal of Men’s Health, 12(2), 252-264. Hentet fra https://doi.org/10.1177/1557988316634088

Gram, K. H. (2023). Dårligere livskvalitet blant enslige. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/darligere-livskvalitet-blant-enslige

Grasdal, A. & Lommerud, K. (2019). Barnløshet blant menn i Norge: – hvem er de, og hvor bor de? Tidsskrift for velferdsforskning, 22, 268-284. Hentet fra https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/1956/22009

Grendal, O. N. (2022). Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/utdanningsniva/artikler/slik-henger-utdanning-sammen-med-foreldrenes-utdanningsniva

Grimstad, S. & Støren, K. S. (2023). Livskvalitetsundersøkelsen 2023. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/livskvalitetsundersokelsen-2023/_/attachment/inline/43b6ca8c-3c48-4c63-a6d9-59bd82f274d5:4b896b6f2b448a202210bf50245fc3242b601b3a/NOT2023-50.pdf

Groes, C. (2023). Da MeToo ramte manden. Gads forlag.

Hafstad, G. S. & Augusti, E.-M. (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten. En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hentet fra https://www.nkvts.no/rapport/ungdoms-erfaringer-med-vold-og-overgrep-i-oppveksten-en-nasjonal-undersokelse-av-ungdom-i-alderen-12-til-16-ar/

Halrynjo, S. (2007). Alltid beredt?, Arbeids- og familiedilemmaer i møte med formelle og uformelle spilleregler i et stort konsern. I E. Kvande & B. Rasmussen (Red.), Arbeidslivets klemmer. Fagbokforlaget.

Hansen, K. L. (2015). Ethnic discrimination and health: the relationship between experienced ethnic discrimination and multiple health domains in Norway’s rural Sami population. International Journal of Circumpolar Health, 74(1). Hentet fra https://doi.org/10.3402/ijch.v74.25125

Hansen, T., Nes, R. B., Hynek, K., Nilsen, T. S., Reneflot, A., Stene-Larsen, K., Tornes, R. A. & Bidonde, J. (2023). En systematisk gjennomgang av oversiktsartikler på effekter av tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon (2017–2022). Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2023/en-systematisk-gjennomgang-av-oversiktsartikler-pa--effekter-av-tiltak-for-a-redusere-ensomhet-og-sosial--isolasjon-2017-2022/

Haraldsvik, M. & Wold, M. F. (2023). En kartlegging av fritidsklubbfeltets rammevilkår. Hentet fra https://kudos.dfo.no/documents/61020/files/34954.pdf

Hasane, S. (2020). Færre i jobb med økt engangsstønad? Arbeid og velferd, 3-2020. https://arbeidogvelferd.nav.no/journal/2020/3/m-914/F%C3%A6rre_i_jobb_med_%C3%B8kt_engangsst%C3%B8nad

Haug, M. (2023). Forventa levealder falt i 2022. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/dode/artikler/forventa-levealder-falt-i-2022

Hauge, L. J., Stene-Larsen, K., Grimholt, T. K., Øien-Ødegaard, C. & Reneflot, A. (2018). Use of primary health care services prior to suicide in the Norwegian population 2006–2015. BMC Health Services Research, 18(1), 619. Hentet fra https://doi.org/10.1186/s12913-018-3419-9

Haugli, T. (2008). Lov om barn og foreldre. Jussens Venner, 42(6), 325-388. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3126-2007-06-01

Havindustritilsynet. (2023). Vil styrke reguleringen av det psykososiale arbeidsmiljøet. Havtil. Hentet fra https://www.havtil.no/utforsk-fagstoff/fagstoff/fagartikler/2023/vil-styrke-reguleringen-av-det-psykososiale-arbeidsmiljoet/

Havnes, T. & Mogstad, M. (2011). No Child Left Behind: Subsidized Child Care and Children’s Long-Run Outcomes. American Economic Journal: Economic Policy, 3(2), 97-129. Hentet fra http://www.jstor.org/stable/41238095

Havnes, T. & Mogstad, M. (2015). Is universal child care leveling the playing field? Journal of Public Economics, 127, 100-114. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.jpubeco.2014.04.007

Heggebø, K. (2022). Gendered health consequences of unemployment in Norway 2000-2017: a register-based study of hospital admissions, health-related benefit utilisation, and mortality. BMC Public Health, 22(1), 2447-2447. https://doi.org/10.1186/s12889-022-14899-8

Helde, I. (2023). Pleiepengeordningen ble utvidet: antall brukere mer enn doblet. Nav.

Helse- og omsorgsdepartementet. (2017). Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022). Regjeringen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf

Helse- og omsorgsdepartementet. (2020). «Det var ikke bare ferie» Rapport fra ekspertgruppe om unge som etterlates i utlandet mot sin vilje. Regjeringen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/a49d4119022f470f98ca4574ead4a9ef/rapport-fra-ekspertgruppe-om-unge-som-etterlates-i-utlandet-mot-sin-vilje.pdf

Helse- og omsorgsdepartementet. (2023). Årsrapport for Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 – Ingen å miste. Regjeringen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/0710dd88ad89414d9e95c1a9ae735733/arsrapport-etter-tredje-driftsar-for-handlingsplan-for-forebygging-av-selvmord-2020-2025-ingen-a-miste.pdf

Helsedirektoratet. (2014). Sammen om mestring: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (2017). Etablering og organisering av frisklivssentraler. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/tema/frisklivssentraler/etablering-og-organisering-av-frisklivssentraler

Helsedirektoratet. (2018). Voksne pårørende. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder/avklare-hvem-som-er-parorende-deres-rolle-og-fore-journal/voksne-parorende#avklar-hvem-som-er-naermeste-parorende-til-voksne-pasienterbrukere

Helsedirektoratet. (2019). Pleiepenger og andre ytelser for pårørende. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-i-kreftomsorgen-handlingsprogram/okonomiske-ytelser/pleiepenger-og-andre-ytelser-for-parorende

Helsedirektoratet. (2020). Helhetlig behandlingstilbud. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/helsetilbud-til-personer-som-star-i-fare-for-a-bega-seksuelle-overgrep-mot-barn-det-finnes-hjelp/helhetlig-behandlingstilbud#helsetilbudet-til-personer-som-st%C3%A5r-i-fare-for-%C3%A5-beg%C3%A5-seksuelle-overgrep-mot-barn-b%C3%B8r-v%C3%A6re-enhetlig

Helsedirektoratet. (2021a). Lavinntekt (fattigdom). Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/sektorrapport-om-folkehelse/okonomiske-levekar/lavinntekt-fattigdom

Helsedirektoratet. (2021b). Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/hjem-for-pasienter-med-kreft

Helsedirektoratet. (2022). Prostatakreft. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/prostatakreft

Helsedirektoratet. (2023a). Behandling med kurativ intensjon. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/prostatakreft-handlingsprogram/behandling-med-kurativ-intensjon

Helsedirektoratet. (2023b). Bivirkning ved kurativ behandling. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/prostatakreft-handlingsprogram/behandling-med-kurativ-intensjon/bivirkning-ved-kurativ-behandling

Helsedirektoratet. (2023c). Bruk av PSA. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/prostatakreft-handlingsprogram/markorer/bruk-av-psa

Helsedirektoratet. (2023d). Helsestasjon for ungdom (HFU). Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-for-ungdom#helsestasjon-for-ungdom-alle-kommuner-skal-ha-et-gratis-helsestasjonstilbud-til-ungdom-opp-til-20-ar-praktisk-informasjon

Helsedirektoratet. (2023e). Menn i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/personell-og-kompetanse-i-den-kommunale-helse-og-omsorgstjenesten/kjonn-alder-og-innvandringsbakgrunn/menn-i-kommunal-helse-og-omsorgstjeneste

Helsedirektoratet. (2023f). Skal lavterskeltilbud rapporteres? Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/registrering-av-iplos-data-i-kommunen/skal-friskliv-lavterskeltilbud-fysioterapi-ergoterapi-og-psykisk-helsetjeneste-rapporteres/skal-lavterskeltilbud-rapporteres

Helsedirektoratet. (2023g). Snakk om selvmordstanker – det kan redde liv [Video]. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=cL3BBxOk9gA

Helsedirektoratet. (2023h). Stabil døgnplasskapasitet i psykisk helsevern siste år. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/samdata-spesialisthelsetjenesten/stabil-dognplasskapasitet-i-psykisk-helsevern-siste-ar

Helsedirektoratet. (2023i). Tiltak for å nå gutter: Helsestasjon for ungdom bør vurdere å iverksette tiltak for å nå gutter i større grad. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-for-ungdom/tiltak-for-a-na-gutter-helsestasjon-for-ungdom-bor-vurdere-a-iverksette-tiltak-for-a-na-gutter-i-storre-grad

Helsedirektoratet. (2023j). Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB): Gradvis nedgang i døgnplasser. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/samdata-spesialisthelsetjenesten/gradvis-nedgang-i-dognplasser-innen-tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling

Helsedirektoratet. (2023k). Tvungent psykisk helsevern med døgnopphold. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/samdata-spesialisthelsetjenesten/tvungent-psykisk-helsevern-med-dognopphold#referere

Helsedirektoratet. (2023l). Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/samdata-spesialisthelsetjenesten/tvungent-psykisk-helsevern-uten-dognopphold

Herlofson, K. & Ugreninov, E. (2014). Er omsorgsfulle fedre omsorgsfulle sønner? – Likestilling hjemme og hjelp til eldre foreldre. Tidsskrift for samfunnsforskning, 55(3), 322-346. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-291X-2014-03-03

Hirnstein, M., Stuebs, J., Moè, A. & Hausmann, M. (2023). Sex/Gender Differences in Verbal Fluency and Verbal-Episodic Memory: A Meta-Analysis. Perspectives on Psychological Science, 18(1), 67-90. https://doi.org/10.1177/17456916221082116

Hjemdal, O. K. & Thoresen, S. (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hentet fra https://www.nkvts.no/rapport/vold-og-voldtekt-i-norge-en-nasjonal-forekomststudie-av-vold-i-et-livslopsperspektiv/

Holte, A. (2020). Gjeld øker risikoen for psykiske helseplager – en usystematisk oversikt. Hentet fra https://psykologisk.no/2020/06/gjeld-oker-risikoen-for-psykiske-helseplager-en-usystematisk-oversikt/

Holter, Ø. G. (1997). Gender, patriarchy and capitalism: a social forms analysis. [Doktorgradsavhandling]. Hentet fra https://ogholter.no/wp-content/uploads/2013/03/GPC-thesis-part-1.pdf

Holter, Ø. G. (2003). Can men do it?: men and gender equality – the Nordic experience. Nordisk ministerråd

Holter, Ø. G. & Rogg, E. (2010). Kjønn og makt i Norden – tolkninger og forklaringsforsøk. I K. Niskanen & A. Nyberg (Red.), Køn och makt i Norden – Del 2: Sammanfattande diskussion och analys. TemaNord.

Holter, Ø. G. & Aarseth, H. (1993). Menns livssammenheng. Ad Notam.

Horgen, E. (2023). Norge blant landene med flest i jobb. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/arbeidskraftundersokelsen/artikler/norge-blant-landene-med-flest-i-jobb

HR-2020-2476-A. (2020). HR-2020-2476-A, (sak nr. 20-027579SIV-HRET) og (sak nr. 20-027583SIV-HRET). Lovdata. Hentet fra https://lovdata.no/pro/#document/HRSIV/avgjorelse/hr-2020-2476-a?searchResultContext=1282&rowNumber=1&totalHits=332

Hugosson, J., Godtman, R. A., Carlsson, S. V., Aus, G., Grenabo Bergdahl, A., Lodding, P., Phil, C. -G., Stranne, J., Holmberg, E. & Lilja, H. (2018). Eighteen-year follow-up of the Göteborg Randomized Population-based Prostate Cancer Screening Trial: effect of sociodemographic variables on participation, prostate cancer incidence and mortality. Scand J Urol, 52(1), 27-37. https://doi.org/10.1080/21681805.2017.1411392

Hvinden, B. & Norges forskningsråd. (2005). Sosial kapital: klargjøring av ulike perspektiver på sosial kapital, kunnskapsstatus, funn og forskningsbehov, forslag til en videre satsing på forskning om sosial kapital i Norge. Norges forskningsråd. Hentet fra https://www.forskningsradet.no/siteassets/publikasjoner/1114506747421.pdf

Hyde, J. & Linn, M. (1988). Gender Differences in Verbal Ability: A Meta-Analysis. Psychological Bulletin, 104, 53-69. https://doi.org/10.1037/0033-2909.104.1.53

Høgmo, B. K., Bondas, T. & Alstveit, M. (2023). Parents’ experiences with public health nursing during the postnatal period: A reflective lifeworld research study. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 37(2), 373-383. https://doi.org/https://doi.org/10.1111/scs.13117

IMDi. (2021). Gjennomføring av videregående opplæring blant unge innvandrere. IMDi. Hentet fra https://www.imdi.no/om-integrering-i-norge/kunnskapsoversikt/gjennomforing-av-videregaende-opplaring--blant-unge-innvandrere/

IMDi. (2022). Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold: Tallrapportering for IMDis minoritetsrådgivere og integreringsrådgivere sitt arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. IMDi. Hentet fra https://www.imdi.no/contentassets/ca58a7ef64ee49f09a5eb84bcc62cfb8/frihet-fra-negativ-sosial-kontroll-og-aresrelatert-vold-0623.pdf

Innst. O. nr. 30 (1980­81). Innstilling fra justiskomitéen om lov om barn og foreldre (barnelova). Justisdepartementet.

Innstrand, S. T., Jakhelln, H. & Langård, S. (2021). Arbeidsmiljø. Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/arbeidsmilj%C3%B8

Isdal, P. (2018). Meningen med volden. Kommuneforlaget

Jacobsen Jardim, P. S., Gaustad, J.-V., Langøien, L. J. & Næss, G. E. (2022). Omfang av seksuell trakassering i Norge: en hurtigoversikt. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2022/omfang-av-seksuell-trakassering-i-norge-rapport-2022.pdf

Jarning, H. (2022). Norsk utdanningshistorie. Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/norsk_utdanningshistorie

Jensberg, H., Åndanes, M., Haugen, G. M. D., Rantalaiho, M. & Husum, T. L. (2012). Hvordan oppleves meklingsordningen av foreldrene?: Resultater fra evaluering av mekling etter ekteskapslov og barnelov. Sintef. Hentet fra https://www.sintef.no/globalassets/upload/helse/mekling-jensberg_andanes_haugen_rantaliho_husum.pdf

Jensen, R. S. & Øistad, B. S. (2019). Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet på virksomhetsnivå. Fafo. Hentet fra https://www.fafo.no/images/pub/2019/20714.pdf

Jernbro, C. & Janson, S. (2016). Våld mot barn: En nationell kartläggning. Stiftelsen Allmänna Barnhuset. Hentet fra https://wwwallmannabarnh.cdn.triggerfish.cloud/uploads/2017/08/Vald_mot_barn_2016-en-_nationell_kartlaggning.pdf

Jessen, R. S. (2023). Kjønnsidentitet. Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/kj%C3%B8nnsidentite

Johansen, T. B., Borge, T. C., Bergsund, H. B., Lidal, I. B. & Hval, G. (2023). Barn og unges meninger om tema som berøres i forslaget til ny barnelov: Systematisk kartleggingsoversikt over nordiske kvalitative studier. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/contentassets/afcf6c5e67b248ee8c0695fa45d8e1d9/barn-og-unges-meninger-om-tema-som-berores-i-forslaget-til-ny-barnelov-rapport-2023.pdf

Johansen, T. B., Nøkleby, H., Langøien, L. J. & Borge, T. C. (2022). Samværs- og bostedsordninger etter samlivsbrudd: betydninger for barn og unge. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2022/samvars-og-bostedsordninger-etter-samlivsbrudd-betydninger-for-barn-og-unge-rapport-2022.pdf

Johansen, V. A. (2007). Exposure to non-domestic violence: short- and long-term psychological reactions and the impact on quality of life. [Doktorgradsavhandling]. Hentet fra https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/1956/2573

Johansen, V. A., Milde, A. M., Nilsen, R. M., Breivik, K., Nordanger, D., Stormark, K. M. & Weisæth, L. (2022). The relationship between perceived social support and PTSD symptoms after exposure to physical assault: An 8 years longitudinal study. Journal of interpersonal violence. https://doi.org/10.1177/0886260520970314

Johnsen, I. O., Litland, A. S. & Hallström, I. K. (2018). Living in Two Worlds – Children’s Experiences After Their Parents’ Divorce – A Qualitative Study. Journal of Pediatric Nursing, 43. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0882596318301568

Jon, N. I. (2017). Maskulinitetsperspektiv på kriminologiens kjerneområder: Kontroll, ofre og kriminalitet. Politihøgskolen. Hentet fra https://phs.brage.unit.no/phs-xmlui/handle/11250/2459165

Justis- og beredskapsdepartementet (2021). Frihet fra vold: Regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner 2021–2024. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/contentassets/9c4fb648c66c4c1eb2e58f645eb870b8/209755-jd-frihetfravold-web.pdf

Kaldestad, K., Nyholm, L., Thorkildsen, K. M., Haga, B. M., Wallgren, G. C. & Koskinen, C. (2024). A Caring Science study about loss and health after life changes. International journal for human caring. Hentet fra https://app.cristin.no/results/show.jsf?id=2150604

Katz, J. (2018). Bystander Training as Leadership Training: Notes on the Origins, Philosophy, and Pedagogy of the Mentors in Violence Prevention Model. Violence Against Women, 24(15). https://doi.org/10.1177/1077801217753322

Kimmel, M.S. (1996). Manhood in America: A Cultural History. New York: Free Press.

Kimmel, M. S. (2003). Globalization and its Mal(e)Contents:The Gendered Moral and Political Economy of Terrorism. International Sociology, 18(3), 603-620. https://doi.org/10.1177/02685809030183008

Kimmel, M. S. (2012). Masculinity as homophobia: Fear, shame, and silence in the construction of gender identity. I H. Brod & M. Kaufman (Red.), Theorizing masculinities. SAGE Publications.

Kinge, J. M., Modalsli, J. H., Øverland, S., Gjessing, H. K., Tollånes, M. C., Knudsen, A. K., Skirbekk, V., Strand, B. H., Håberg, S. E. & Vollset, S. E. (2019). Association of Household Income With Life Expectancy and Cause-Specific Mortality in Norway, 2005-2015. JAMA, 321(19), 1916-1925. https://doi.org/10.1001/jama.2019.4329

Kitterød, R. H. (2012). Fedre deltar mer i husarbeid og omsorg. Samfunnsspeilet, 2012/4. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/fedre-deltar-mer-i-husarbeid-og-omsorg

Kitterød, R. H. (2022). Mot et symmetrisk foreldreskap. I I. Frønes & L. Kjølsrød (Red.), Det norske samfunn. Bind 2. 8. utgave. Oslo: Gyldendal.

Kitterød, R. H. & Halrynjo, S. (2017). Mindre spesialisering med fedrekvote?: Foreldrepermisjonens potensial for å endre arbeidsdelingen blant foreldre. Tidsskrift for samfunnsforskning, 58(3), 311-333. https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X-2017-03-03

Kitterød, R. H. & Halrynjo, S. (2019). Mer likestilling med fedrekvote? Tidsskrift for kjønnsforskning, 43(2), 71-89. https://doi.org/10.18261/issn.1891-1781-2019-02-02

Kitterød, R. H., Halrynjo, S. & Østbakken, K. M. (2017). Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote – hvor mange, hvem og hvorfor? Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2446441

Kitterød, R. H., Lidén, H., Lyngstad, J. & Wiik, K. A. (2016). Delt bosted for barna etter samlivsbrudd – en praksis for folk flest? Sosiologisk tidsskrift, 24(1), 27-50. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2928-2016-01-02

Kitterød, R. H. & Nygård, S. T. (2023). Holdninger til likestilling og kjønnsroller blant menn og kvinner i ulike grupper: Analyser av utvalgte spørsmål fra CORE Survey 2022 ‒Likestillingsundersøkelsen. Notat til Mannsutvalget. Hentet fra https://www.samfunnsforskning.no/core/prosjekter/core-survey/notater/notat-til-mannsutvalget-web.pdf

Kitterød, R. H. & Rønsen, M. (2016). Innebærer den moderne farsrollen et «second shift» for far? Samlet arbeidstid blant foreldre med ulike yrkestilpasninger. I S. Halrynjo & M. Teigen (Red.), Ulik likestilling i arbeidslivet. Gyldendal Akademisk.

Kitterød, R. H. & Teigen, M. (2021). Feminisme og holdninger til likestilling – tendenser til polarisering? Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2756827/Feminisme%2bog%2bholdninger%2btil%2blikestilling-tendenser%2btil%2bpolarisering.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Kitterød, R. H. & Wiik, K. A. (2017). Shared Residence Among Parents Living Apart in Norway. Family Court Review, 55(4), 556-571. https://doi.org/10.1111/fcre.12304

Kjøllesdal, M., Straiton, M. L., Øien-Ødegaard, C., Aambø, A., Holmboe, O., Johansen, R., Grewal, N. K. & Indseth, T. (2019). Helse blant innvandrere i Norge: Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2016. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2019/levekarsundersokelsen-blant-innvandrere-i-norge-2016-rapport-2019-v2.pdf

Klineberg, E., Biddle, L., Donovan, J. & Gunnell, D. (2011). Symptom recognition and help seeking for depression in young adults: a vignette study. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol, 46(6), 495-505. https://doi.org/10.1007/s00127-010-0214-2

Knapstad, M., Lervik, L. V., Sæther, S. M. M., Aarø, L. E. & Smith, O. R. F. (2020). Effectiveness of Prompt Mental Health Care, the Norwegian Version of Improving Access to Psychological Therapies: A Randomized Controlled Trial. Psychother Psychosom, 89(2), 90-105. Hentet fra https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31794968/

Knudsen, A., Madsen, C., Forthun, I., Tvedten, H., Dahl, J., Lyngstad, T., Strøm, M. S., Fagerås, S. J., Tapia, G., Schwinger, C., Aavitsland, P., Pausen, T. H., Kløvstad, H., Baravelli, C., Sveen, K. A, Zahl, P. H., Júliússon P. B. & Gulseth, H. (2023). Dødelighet i Norge under koronapandemien 2020–2022. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2023/dodelighet-i-norge-under-koronapandemien-2020-2022/

Koerselman, K. & Pekkarinen, T. (2018). Cognitive consequences of the timing of puberty. Labour Economics, 54, 1-13. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.labeco.2018.05.001

Koivusilta, L. & Rimpela, A. (2004). Pubertal timing and educational careers: A longitudinal study. Annals of human biology, 31, 446-465. https://doi.org/10.1080/03014460412331281719

Korbøl, A. & Midtbøen, A. H. (2022). Den kritiske fase: Innvandring til Norge fra Pakistan 1970–1973. Universitetsforlaget.

Koskinen, C., Wallgren, G. C., Thorkildsen, K. M. & Kaldestad, K. (2023). For the good of the children–Life and ethical values when undergoing paternal alienation and involuntary loss of paternity. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 38(1), 65-72. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/scs.13191

Košuta, M. & Gulli, M. (2021). Invadert og forlatt: Begrensninger av minoritetsnorske menn og konsekvenser for deres psykiske helse. Likestillingssenteret KUN. Hentet fra https://www.kun.no/uploads/7/2/2/3/72237499/invadert_og_forlatt_digital.pdf

Krane, M. S. (2021). Helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen i Norge: oppdatert kunnskapsoppsummering (2016–2021). Omsorgsforskning.

Kravdal, Ø., Grundy, E. & Keenan, K. (2018). The increasing mortality advantage of the married: The role played by education. Demographic research, 38, 471-512. https://doi.org/10.4054/DemRes.2018.38.20

Kravdal, Ø., Wörn, J. & Reme, B.-A. (2023). Mental health benefits of cohabitation and marriage: A longitudinal analysis of Norwegian register data. Population Studies, 77(1), 91-110. Hentet fra https://doi.org/10.1080/00324728.2022.2063933

Kreftforeningen. (2020). Hun som tok den helt ut. Kreftforeningen. Hentet fra https://kreftforeningen.no/aktuelt/hun-som-tok-den-helt-ut/

Kreftregisteret. Norgeshelsa statistikkbank: Kreft, nye tilfeller. Folkehelseinstituttet. Hentet fra http://www.norgeshelsa.no/

Kreftregisteret. (2023a). Cancer in Norway 2022. Kreftregisteret. Hentet fra https://www.kreftregisteret.no/globalassets/cancer-in-norway/2022/cin_report-2022.pdf

Kreftregisteret. (2023b). Årsrapport 2022 med resultater og forbedringstiltak fra Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft. Kreftregisteret.

Kreftregisteret. (2024). Kreftrisiko blant brannmenn. Kreftregisteret. Hentet fra https://www.kreftregisteret.no/Forskning/Prosjekter/brannmenn-og-kreft/

Krokstad, S., Weiss, D. A., Krokstad, M. A., Rangul, V., Kvaløy, K., Ingul, J. M., Bjerkeset, O., Twenge, J. & Sund, E. R. (2022). Divergent decennial trends in mental health according to age reveal poorer mental health for young people: repeated cross-sectional population-based surveys from the HUNT Study, Norway. BMJ Open, 12(5). Hentet fra http://bmjopen.bmj.com/content/12/5/e057654.abstract

Krumsvik, R. J. (2021). Det pedagogiske perspektivet på gutters skoleprestasjoner – Et blikk på kunnskapsgrunnlaget. I R. J. Krumsvik (Red.), Hva vet vi om skoleprestasjoner? Ulike perspektiver på skolegang og skoleprestasjoner. Fagbokforlaget.

KS. (2021). Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser i 2022-2026. KS. Hentet fra https://www.ks.no/fagomrader/arbeidsgiverpolitikk/kompetanse-og-rekruttering/ny-samfunnskontrakt-for-flere-lareplasser-2022-2026/

Kultur- og likestillingsdepartementet. (2022). Om arbeidet med stortingsmelding om seksuell trakassering. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/tema/likestilling-og-mangfold/likestilling-og-inkludering/ny-om-arbeidet-med-melding-til-stortinget-om-seksuell-trakassering/id2965670/

Kunnskapsdepartementet. (2021). Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024). Regjeringen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/frihet-fra-negativ-sosial-kontroll-og-aresrelatert-vold/id2861094/?ch=1

Kunnskapsdepartementet. (2023). Barnehagen for en ny tid: Nasjonal barnehagestrategi mot 2030. Regjeringen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/5bf0d0ed9f7442cdbe630c749abb8959/no/pdfs/barnehagen-for-en-ny-tid.pdf

Kuramoto-Crawford, S., Han, B. & McKeon, R. (2017). Self-Reported Reasons for Not Receiving Mental Health Treatment in Adults With Serious Suicidal Thoughts. The Journal of Clinical Psychiatry, 78. Hentet fra https://www.psychiatrist.com/jcp/suicidal-thoughts-and-receipt-of-treatment/

Kvaavik, E., Amundsen, E. J., Bilgrei, O. R., Bretteville-Jensen, A. L., Burdzovic, J., Edland-Gryt, M., Gjersing, L., Sandøy, T. A. & Skretting, A. (2019). Narkotika i Norge. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/le/rusmidler-og-avhengighet/narkotikainorge/om-rapporten/om-narkotika-i-norge/?term=

Langeland, F., Prøitz, L., Steinnes, K. K. & Mainsah, H. (2022). I de sosiale ytterkantene. Konstruksjoner av kjønn og maskuliniteter hos norske menn i ufrivillig sølibat. Tidsskrift for kjønnsforskning, 46(3-4), 208-221. https://doi.org/10.18261/tfk.46.3.8

Lappegård, T., Rønsen, M. & Skrede, K. (2011). Fatherhood and Fertility. Fathering: A Journal of Theory, Research, and Practice about Men as Fathers, 9, 103-120. Hentet fra https://www.researchgate.net/publication/270190595_Fatherhood_and_Fertility

Lareau, A. (2011). Unequal childhoods: class, race, and family life. University of California Press.

Larsen, E. N. & Di Stasio, V. (2021). Pakistani in the UK and Norway: different contexts, similar disadvantage. Results from a comparative field experiment on hiring discrimination. Journal of ethnic and migration studies, 47(6), 1201-1221. https://doi.org/10.1080/1369183X.2019.1622777

Larsen, E. N., Rogne, A. F. & Birkelund, G. E. (2018). Perfect for the Job? Overqualification of Immigrants and their Descendants in the Norwegian Labor Market. Social Inclusion, 6(3), 26. https://doi.org/10.17645/si.v6i3.1451

Larsen, I. & Kjerpeseth, L. (2023). Kreft i Norge. Folkehelserapporten. Folkehelseinstituttet Hentet fra https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/ikke-smittsomme/kreft/?term

Lawlor, D. A., Ebrahim, S. & Smith, G. D. (2001). Sex matters: secular and geographical trends in sex differences in coronary heart disease mortality. BMJ, 323(7312), 541-545. https://doi.org/10.1136/bmj.323.7312.541

LDO. (2017). Innsatt og utsatt – rapport om soningsforholdene til utsatte grupper i fengsel. Kriminalomsorgen. Hentet fra https://img3.custompublish.com/getfile.php/2777715.823.fcpatebqqs/Endelig+rapport+psykiske+lidelser.pdf?return=kriminalomsorgen.custompublish.com

LDO. (2021). Viktig sak om seksuell trakassering er behandlet i Høyesterett. LDO. Hentet fra https://www.ldo.no/ombudet-og-samfunnet/siste-nytt2/

LDO. (Upubl.). Oppsummering av LDOs undersøkelse av kommunale tilbud innen psykisk helsehjelp som er spesielt rettet mot menn.

Lidén, H. & Kitterød, R. H. (2019). Delt bosted: Barns perspektiver og utfyllende kunnskap. Insitutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2580824/Delt_bosted.pdf?sequence=2&isAllowed=y

Lien, H. (2019). Færre arbeider overtid. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/faerre-arbeider-overtid

Lilleaas, U.-B. (2006). Det sterke kjønns sårbarhet. Sosiologisk tidsskrift, 14(4), 311-325. Hentet fra https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2928-2006-04-01

Lilleaas, U.-B. & Widerberg, K. (2001). Trøtthetens tid. Pax forlag.

Ljunggren, J. (2022). Likestillingens bremsekloss? Et notat om forskjeller i likestillingsholdninger og -handlinger mellom kvinner og menn med kortere og lengre utdanning. LDO. Hentet fra https://www.ldo.no/globalassets/_ldo_2019/_bilder-til-nye-nettsider/rapporter/likestillingens-bremsekloss---notat.pdf

Lorentzen, J. (2011). Masculinities, power and change. Norma: International Journal for Masculinity Studies, 6(2), 110-123. https://doi.org/10.18261/ISSN1890-2146-2011-02-02

Lorentzen, J. (2012). Fra farskapets historie i Norge: 1850-2012. Universitetsforlaget.

Lunde, E. S. (2001). Hvem velger delt omsorg? I K. Moxnes, I. Kavran, H. Kaul & I. Levin (Red.), Skilsmissens mange ansikter. Om barnas og foreldrenes erfaringer med skilsmisse. Høyskoleforlaget.

Lundin Gurné, F., Svensson, P.-A., Björkman, I., Lidén, E. & Jakobsson, S. (2023). Seeking lifestyle counselling at primary health care centres: a cross-sectional study in the Swedish population. BMC Primary Care, 24(1), 74. https://doi.org/10.1186/s12875-023-02035-3

Lyngstad, J., Kitterød, R. H. & Nymoen, E. H. (2014a). Bosted og samvær 2002, 2004 og 2012: Endringer i ansvar og omsorg for barna når mor og far bor hver for seg. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/158734?_ts=145cbb51f00

Lyngstad, J., Kitterød, R. H. & Nymoen, E. H. (2014b). Hos mor, hos far eller delt bosted?: Individuelle endringer i barns bo-ordning når foreldrene bor hver for seg. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/185545?_ts=146f70a60d8

Løvgren, M., Høgestøl, A. & Kotsadam, A. (2022). Nasjonal trygghetsundersøkelse 2020. OsloMet. Hentet fra https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/2869495

Låftman, S. B., Bergström, M., Modin, B. & Östberg, V. (2014). Joint physical custody, turning to parents for emotional support, and subjective health: A study of adolescents in Stockholm, Sweden. Scandinavian Journal of Public Health, 42(5), 456-462. Hentet fra https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/1403494814526798

Mahalik, J. R. & Dagirmanjian, F. R. (2019). Working-Class Men’s Constructions of Help-Seeking When Feeling Depressed or Sad. American Journal of Men’s Health, 13(3), 1557988319850052. https://doi.org/10.1177/

Maiolo, V., Keilman, N. & Gjertsen, F. (2023). Sex-differences in life expectancy at birth: A descriptive analysis of the contributions of age and causes of death to the gap in Norway, 1881–2011. Social sciences & humanities open, 8(1), 100450. https://doi.org/10.1016/j.ssaho.2023.100450

Malt, U. (2023). DSM-systemet. Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/DSM-systemet

Malt, U. & Aslaksen, P. (2022). Psykiske lidelser. Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/psykiske_lidelser

Mammadov, S. (2022). Big Five personality traits and academic performance: A meta-analysis. Journal of Personality, 90(2), 222-255. https://doi.org/https://doi.org/10.1111/jopy.12663

Mangset, M., Midtbøen, A. H. & Thorbjørnsrud, K. (2022). Ytringsfrihet i en ny offentlighet. Universitetsforlaget.

Markussen, E. (2016a). De’ hær e’kke nokka for mæ. I K. Reegård & J. Rogstad (Red.), De frafalne. Om frafall i videregående opplæring. Gyldendal Akademisk.

Markussen, E. (2016b). Forskjell på folk. I K. Reegård & J. Rogstad (Red.), De frafalne. Om frafall i videregående opplæring. Gyldendal Akademisk.

Markussen, E., Carlsten, T. C., Grøgaard, J. B. & Smedsrud, J. (2019). «… respekten for forskjelligheten …». En studie av spesialundervisning i videregående opplæring i Norge skoleåret 2018–2019. NIFU.

Markussen, E., Grøgaard, J. B. & Hjetland, H. N. (2018). «Jeg vet ikke hva alternativet skulle vært»: Evaluering av lærekandidatordningen og av ordningen med tilskudd til opplæring av lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med særskilte behov. NIFU. Hentet fra https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/2500663

Markussen, M. K. G. (2020). ‘Nobody comes to Baba for advice’: negotiating ageing masculinities in the Somali diaspora. Journal of ethnic and migration studies, 46(7), 1442-1459. https://doi.org/10.1080/1369183X.2018.1496817

Martinsen, L. J. (2016). Barnets beste ved fastsettelse av fast bosted for barn. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, 11(1), 44-75. https://doi.org/10.18261/ISSN0809-9553-2013-01-03

Matthews, S., Manor, O. & Power, C. (1999). Social inequalities in health: are there gender differences? Soc Sci Med, 48(1), 49-60. https://doi.org/10.1016/S0277-9536(98)00288-3

McIntosh, P. (2003). White privilege: Unpacking the invisible knapsack. I Understanding prejudice and discrimination. (s. 191-196). McGraw-Hill.

Medietilsynet. (2022a). Barn og medier 2022 – en undersøkelse om 9–18-åringers medievaner. Medietilsynet. Hentet fra https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2022/231002_barn-og-medier_2022.pdf

Medietilsynet. (2022b). «Man må ha tykk hud eller unngå å være på nettet» – en undersøkelse om unges erfaringer med hatefulle ytringer. Medietilsynet. Hentet fra https://www.medietilsynet.no/fakta/rapporter/webrapporter/web-man-ma-ha-tykk-hud-eller-unnga-a-vare-pa-nettet/

Meland, A. T. & Kaltvedt, E. H. (2019). Tracking gender in kindergarten. Early Child Development and Care, 189(1), 94-103. https://doi.org/10.1080/03004430.2017.1302945

Meland, E. & Furuholmen, D. (2020). Trygge familiebånd – også etter skilsmisse. Tidsskrift for den norske prykologforening, 57 (8). Hentet fra: https://psykologtidsskriftet.no/fagessay/2020/08/trygge-familieband-ogsa-etter-skilsmisse

Meland, E. & Furuholmen, D. (2022). Vi må også snakke om menns helse. Tidsskrift for den Norske Lægeforening, 142. https://tidsskriftet.no/2022/11/debatt/vi-ma-ogsa-snakke-om-menns-helse

Meland, E. & Furuholmen, D. (2023). Menns helse og identitetspolitikkens skyggesider. Utposten, 52(5). https://www.utposten.no/article/2023/09/Menns-helse-og-identitetspolitikkens-skyggesider

Meld. St. 6 (2019–2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Kunnskapsdepartementet.

Meld. St. 14 (2020–2021). Perspektivmeldingen 2021. Finansdepartementet.

Meld. St. 14 (2022–2023). Utsyn over kompetansebehovet i Norge. Kunnskapsdepartementet.

Meld. St. 15 (2022–2023). Folkehelsemeldinga: Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Helse- og omsorgsdepartementet.

Meld. St. 21 (2020–2021). Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. Kunnskapsdepartementet.

Meld. St. 23 (2022–2023). Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Helse- og omsorgsdepartementet.

Menon Economics. (2023). Samfunnskostnader av vold i nære relasjoner. Menon economics. Hentet fra https://www.menon.no/wp-content/uploads/2023-15-Samfunnsokonomiske-kostnader-av-vold-i-naere-relasjoner.pdf

Mental helse. (2023). Årsmelding 2022. Mental helse. Hentet fra https://mentalhelse.no/content/uploads/2023/09/Arsmelding_2022_web.pdf

Messerschmidt, J. W. (1993). Masculinities and Crime: Critique and Reconceptualization of Theory. Rowman & Littlefield.

Messerschmidt, J. W. (2016). Masculinities in the making: from the local to the global. Rowman & Littlefield.

Meyer, H. & Bergh, I. (2023). Overvekt og fedme i Noreg. Folkehelserapporten. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/ikke-smittsomme/overvekt-og-fedme/?term=

Midtbøen, A. & Rogstad, J. (2012). Diskrimineringens omfang og årsaker: etniske minoriteters tilgang til norsk arbeidsliv. IMDi. Hentet fra https://www.imdi.no/contentassets/a5b5a2d62b424ee9aad5a718ac468a7f/rapport-2012.-diskrimineringens-omfang-og-arsaker

Midtbøen, A. H. (2015). Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge: En kunnskapsgjennomgang. Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2440432

Midtbøen, A. H. & Teigen, M. (2019). Verdipolarisering i norsk kontekst? Avstand mellom elite og befolkning i holdninger til innvandring og likestilling. Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2584679?locale-attribute=en

Moberg, K. E. & Vogt, K. C. (2022). Gutters tidsbruk på dataspill og skolearbeid. Nordisk Tidsskrift for Ungdomsforskning, (2), 171-189. https://doi.org/10.18261/ntu.3.2.3

Moe, V. & Døving, C. A. (2023). Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge. HL-Senteret og Likestillingssenteret KUN. Hentet fra https://www.imdi.no/contentassets/81b9c85aed6e42c994cf812e6f491fc3/rapport_diskrimineringserfaringblantmuslimer.pdf

Mosse, G. L. (1996). The image of man: the creation of modern masculinity. Oxford University Press.

Mostue, B. A., Glas, S., Gravseth, H. M. U. & Goffeng, L. O. (2023). Ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2023. Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg. KOMPASS nr. 4. STAMI. Hentet fra https://stami.brage.unit.no/stami-xmlui/handle/11250/3120039

Moxnes, K. (2003). Skånsomme skilsmisser: med barnet i fokus. Høyskoleforlaget.

Myhre, I. B. (2020). Nasjonalt prosjekt for lærerrekruttering. Høgskulen på Vestlandet. Hentet fra https://www.hvl.no/samarbeid/samarbeid-lararutdanning-og-kreative-fag/mangfoldlaerer/

Myklathun, K. (2023). Navs bedriftsundersøkelse 2023: Redusert mangel på arbeidskraft. Nav. Hentet fra https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/nav-rapportserie/navs-bedriftsundersokelse-2023-redusert-mangel-pa-arbeidskraft

Myklebust, R. B. (2020a). Natural nurses, skilful sailors. Gender non-traditional choices of education in Norway. OsloMet. Hentet fra https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/10642/9229

Myklebust, R. B. (2020b). Skilful sailors and natural nurses. Exploring assessments of competence in female- and male-dominated study fields. Journal of Education and Work, 33(4), 285-297. https://doi.org/10.1080/13639080.2020.1820964

Myklebust, R. B., Afdal, H. W., Mausethagen, S., Risan, M., Tangen, T. N. & Wernø, I. L. (2019). Rekruttering av menn til grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7. OsloMet. Hentet fra https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/657

Myrvold, T. M., Møller, G. H. & Krone-Hjertstrøm, H. (2022). Evaluering av opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Sluttrapport. OsloMet. Hentet fra https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3045883

Møller, G., Askvik, T., Vrålstad, S., Haugen, G. M. D., Eriksen, E. & Bjerklund, M. (2023). Kjennetegn ved foreldre med mye og lite samvær med barna: Analyser av SSBs undersøkelse om bosted og samvær 2020. Telemarksforskning. Hentet fra https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/kjennetegn-ved-foreldre-med-mye-og-lite-samvaer-med-barna/4193/

Nadim, M. & Fladmoe, A. (2021). Silencing Women? Gender and Online Harassment. Social science computer review, 39(2), 245-258. https://doi.org/10.1177/0894439319865518

Nasjonal koordineringsenhet for dom til psykisk helsevern. (2024). Årsrapport 2023. Hentet fra https://www.oslo-universitetssykehus.no/493696/contentassets/7a900501868240aa957092a013762f45/arsrapport-2023---nasjonal-koordineringsenhet.pdf

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (2023). Utviklingshemming og frivillig arbeid. NTNU. Hentet fra https://naku.no/kunnskapsbanken/utviklingshemming-og-frivillig-arbeid

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (2023). Årsrapport 2022.

NAV. (2003). Vedlegg 1 til barnelova: Beregning av underholdsbidrag til barn. Sjabloner og andre satser. Hentet fra https://lovdata.no/nav/rundskriv/v1-55-02#KAPITTEL_4

NAV. (2020). Foreldrepenger, engangsstønad og svangerskapspenger. Nav. Hentet fra https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/familie-statistikk/foreldrepenger-engangsstonad-og-svangerskapspenger

NAV. (2023). Ugifte, skilte og separerte forsørgere med overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn. Alder og ytelse. 31. mars 2023. Antall. Nav. Hentet fra https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/familie-statistikk/tabeller/ugifte-skilte-og-separerte-forsorgere-med-overgangsstonad-og-eller-stonad-til-barnetilsyn.alder-og-ytelse.mars-2023

NAV. (2024a). Overgangsstønad til enslig mor eller far. Nav. Hentet fra https://www.nav.no/overgangsstonad-enslig#aktivitet

NAV. (2024b). Pleiepenger for sykt barn. Nav. Hentet fra https://www.nav.no/pleiepenger-barn

Nedregård, O. & Abrahamsen, B. (2018). Frafall fra profesjonsutdanningene ved OsloMet. OsloMet. Hentet fra https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/121/114

Nergaard, K. (2022). Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2020 og 2021. Fafo. Hentet fra https://www.fafo.no/images/pub/2022/10371.pdf

Ness, O. (2021). UngInvest AIB: Oppsummering og drøfting av evalueringer og forskning på UngInvest AIB. [Foredrag]. NTNU.

Nielsen, H. B. (2021). Tid og kontekst – Kjønn i klasserommet. I R. J. Krumsvik (Red.), Hva vet vi om skoleprestasjoner? Ulike perspektiver på skolegang og skoleprestasjoner. Fagbokforlaget.

Nielsen, L. (2018). Joint Versus Sole Physical Custody: Children’s Outcomes Independent of Parent–Child Relationships, Income, and Conflict in 60 Studies. Journal of Divorce & Remarriage, 59 (4) 247-281. Hentet fra https://doi.org/10.1080/10502556.2018.1454204

Nilsen, L. (2022). Dette er effekten av fastlege-kontinuitet i tall for overlevelse og sykehusinnleggelse. Legeforeningen. Hentet fra https://www.legeforeningen.no/om-oss/fond-og-legater/allmennmedisinsk-forskningsfond/forskningsnytt/dette-er-effekten-av-fastlege-kontinuitet-i-tall-for-overlevelse-og-sykehusinnleggelse2/

Nilsen, M. (2020). Selvmord, arbeidsledighet og unge menn. En litteraturgjennomgang på forskning om sammenheng mellom arbeidsledighet og selvmord blant unge menn. [Masteroppgave]. Universitetet i Tromsø. Hentet fra https://munin.uit.no/handle/10037/23384

Nilsen, W., Skipstein, A., Østby, K. A. & Mykletun, A. (2017). Examination of the double burden hypothesis-a systematic review of work-family conflict and sickness absence. Eur J Public Health, 27(3), 465-471. https://doi.org/10.1093/eurpub/ckx054

NKVTS. (2023). Vold og overgrep. NKVTS. Hentet fra https://www.nkvts.no/tema/vold-og-overgrep-i-naere-relasjoner/

Nordberg, M,. (2004). Forskning om män och maskulinitet. Sociologisk forskning, 41(3). https://doi.org/10.37062/sf.41.19375

NORDCAN. Comparable cancer statistics for Denmark, Finland, Iceland, Noreay, Sweden tje Faroe Islands, and Greenland. Association of the Nordic Cancer Registries. Hentet fra: https://nordcan.iarc.fr/en

Norges institusjon for menneskerettigheter. (2020). En menneskerettighetsbasert tilnærming til samisk statistikk i Norge. NHRI. Hentet fra https://www.nhri.no/2020/en-menneskerettighetsbasert-tilnaerming-til-samisk-statistikk-i-norge/

Normann, T. M. (2023). Flere uføre med lav utdanning. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/trygd-og-stonad/statistikk/uforetrygdede/artikler/flere-ufore-med-lav-utdanning

NOU 1991: 3 Mannsrolleutvalgets sluttrapport. Barne- og familiedepartementet.

NOU 1998: 17 Barnefordelingssaker – avgjørelsesorgan, saksbehandlingsregler og delt bosted. Barne- og familiedepartementet.

NOU 1999: 13 Kvinners helse i Norge. Sosial- og helsedepartementet.

NOU 2008: 6 Kjønn og lønn – Fakta, analyser og virkemidler for likelønn. Barne- og likestillingsdepartementet.

NOU 2008: 9 Med barnet i fokus – en gjennomgang av barnelovens regler om foreldreansvar, bosted og samvær. Barne- og likestillingsdepartementet.

NOU 2009: 14 Et helhetlig diskrimineringsvern. Barne- og familiedepartementet.

NOU 2011: 18 Struktur for likestilling. Barne- og familiedepartementet.

NOU 2012: 15 Politikk for likestilling. Barne- og familiedepartementet.

NOU 2016: 7 Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene. Barne- og familiedepartementet.

NOU 2018: 15 Kvalifisert, forberedt og motivert. Et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom: Likestillingsutfordringer blant barn og unge. Kultur- og likestilllingsdepartementet.

NOU 2019: 20 En styrket familietjeneste: en gjenomgang av familieverntjenesten. Barne- og familiedepartementet.

NOU 2020: 14 Ny barnelov. Til barnets beste. Barne- og familiedepartementet.

NOU 2020: 15 Det handler om Norge. Bærekraft i hele landet. Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring. Arbeids- og sosialdepartementet.

NOU 2022: 9 En åpen og opplyst offentlig samtale. Ytringsfrihetskommisjonens utredning. Kultur- og likestillingsdepartementet.

NOU 2022: 17 Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2022: 18 Mellom mobilitet og migrasjon – Arbeidsinnvandreres integrering i norsk arbeids- og samfunnsliv. Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

NOU 2023: 4 Tid for handling: Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet.

NOU 2023: 5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse. Helse- og omsorgsdepartementet.

NOU 2024: 4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem. Justis- og beredskapsdepartementet.

Nyberg, T. E., Thorgersen, A., Holbæk-Hanssen, J., Otterbekk, S. R. & Friis-Petersen, S. (2019). NAVs Personbrukerundersøkelse 2019: resultater og påvirkningsfaktorer. Nav.

Nydal, K. (2007). Sosialmoralsk engasjement og politisk aktivisme: framveksten av en antirasistisk bevegelse i Norge 1975-1988. Unipub.

Nylenna, M. (2020). Helsetjenesten i Norge: Et overblikk. Gyldendal.

Nylenna, M., Braut, G. S. & Thelle, D. S. (2023). Folkehelse. Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/folkehelse

Næss, S. (2023). Fagskolestudentene fra distriktet fullfører oftere utdanningen. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/fagskoleutdanning/artikler/fagskolestudentene-fra-distriktet-fullforer-oftere-utdanningen

OECD. (2018). Investing in youth: Norway. OECD. Hentet fra https://doi.org/10.1787/9789264283671-en

OECD. (2014). Health at a Glance. OECD. Hentet fra https://doi.org/10.1787/health_glance-2017-en

Off, G., Charron, N. & Alexander, A. (2022). Who perceives women’s rights as threatening to men and boys? Explaining modern sexism among young men in Europe. Frontiers in Political Science, 4. https://doi.org/10.3389/fpos.2022.909811

Oftung, K. (2009). Skilte fedre: omsorg, mestring og livskvalitet. [Doktorgradsavhandling]. Hentet fra https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15277/2/Oftung.pdf

Oksuzyan, A., Juel, K., Vaupel, J. W. & Christensen, K. (2008). Men: good health and high mortality. Sex differences in health and aging. Aging Clin Exp Res, 20(2), 91-102. https://doi.org/10.1007/BF03324754

Oliffe, J. L., Broom, A., Rossnagel, E., Kelly, M. T., Affleck, W. & Rice, S. M. (2020). Help-seeking prior to male suicide: Bereaved men perspectives. Soc Sci Med, 261, 113173. https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2020.113173

Olsen, T., Vedeler, J. S., Eriksen, J. & Elvegård, K. (2016). Hatytringer Resultater fra en studie av funksjonshemmedes erfaringer. Nordlandsforskning. Hentet fra https://nordlandsforskning.no/sites/default/files/files/NF%206-2016%20opplag%202.pdf

Olstad, F. (2022). Da sporten erobret Norge: kjønn, klasse, nasjon, modernitet. Dreyer.

Opinion. (2021). Nasjonal pårørendeundersøkelse. Opinion. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/

Orupabo, J. & Nadim, M. (2020). Men doing women’s dirty work: Desegregation, immigrants and employer preferences in the cleaning industry in Norway. Gender, work, and organization, 27(3), 347-361. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/gwao.12378

Ose, S. O., Bøyum, L. S., Kaspersen, S. L., Vestad, A. & Gjelsvik, P.-A. (2020). Should GPs ask patients about their financial concerns? Exploration through collaborative research. Scand J Prim Health Care, 38(2), 156-165. https://doi.org/10.1080/02813432.2020.1753344

Oslo Economics. (2020a). Idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser. Norges idrettsforbund.

Oslo Economics. (2020b). Økonomi som barriere for idrettsdeltakelse – kostnader og kostnadsdrivere i barne- og ungdomsidretten. Regjeringen.

Oslo Economics, Hyggen, C. & Ekhaugen, T. (2021). Samfunnsøkonomisk vurdering av marginalisering og utenforskap. Regjeringen.

OsloMet. (2022). Evaluering av forsøk med felles botilbud for kvinner og menn på krisesenter. OsloMet. Hentet fra https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/evaluering-botilbud-krisesenter

Ot.prp. nr. 43 (2000–2001). Om lov om endringer i barnelova, forskotteringsloven og i enkelte andre lover (nye regler for beregning av barnebidrag m.m.). Barne- og familiedepartementet.

Ot.prp. nr. 69 (2007–2008). Om lov om endringer i barnelova mv. (barnebidrag og reisekostnader ved samvær). Barne- og likestillingsdepartementet.

Ot.prp. nr. 104 (2008–2009). Om lov om endringer i barnelova mv.– (flytting, delt bosted, samvær, vold mv.). Barne- og likestillingsdepartementet.

Ottosen, M. H., Stage, S. & Jensen, H. S. (2011). Børn i deleordninger: en kvalitativ undersøkelse. SFI. Hentet fra https://www.vive.dk/media/pure/jvn8nevm/273670

Perlic, B. (2019). Ingen tegn til mindre kjønnsforskjeller i grunnskolepoeng. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/ingen-tegn-til-mindre-kjonnsforskjeller-i-grunnskolepoeng

Pettersen, L. & Døving, R. (2023). Gifteklare nordmenns hypergame partnerpreferanser. Norsk antropologisk tidsskrift, 34(2), 79-94. Hentet fra https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/nat.34.2.2

Politiet. (2020) STRASAK-rapporten 2020. Anmeldt kriminalitet og politiets straffesaksbehandling. Politiet. Hentet fra https://www.politiet.no/globalassets/tall-og-fakta/strasak/2020/strasak-2020---anmeldt-kriminalitet-og-straffesaksbehandling.pdf

Politiet. (2023a). Drap i Norge 2012-2022. Nasjonal drapsoversikt. Politiet Kripos. Hentet fra https://www.politiet.no/globalassets/tall-og-fakta/drap/nasjonal-drapsoversikt-2022.pdf

Politiet. (2023b). Politiets årsrapport 2022. Politiet. Hentet fra https://www.politiet.no/globalassets/dokumenter-strategier-og-horinger/pod/rapporter/politiets-arsrapport-2022.pdf

Proba. (2017). Den mannlige smerte – menns erfaringer med vold i nære relasjoner. Proba. Hentet fra https://proba.no/wp-content/uploads/probarapport-1702-den-mannlige-smerte.-menns-erfaringer-med-vold-i-naere-relasjoner.-1.pdf

Proba. (2020). Utredning om rekruttering av menn til helse- og omsorgssektoren. Proba. Hentet fra https://proba.no/wp-content/uploads/Rapport-2020-6-Menn-i-helse-og-omsorgssektoren.pdf

Prop. 1 S (2021–2022) For budsjettåret 2022 under Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet.

Prop. 1 S (2022–2023) For budsjettåret 2023 under Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Prop. 1 S (2023–2023) For budsjettåret 2023 under Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet.

Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028): Trygghet for alle. Justis- og beredskapsdepartementet.

Prop. 81 L (2016–2017) Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). Barne- og likestillingsdepartementet.

Prop. 90 L (2010–2011) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Helse- og omsorgsdepartementet.

Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap). Barne- og likestillingsdepartementet.

Prøitz, L., Langeland, F., Steinnes, K. K. & Mainsah, H. (2022). Hybride maskuliniteter og hatideologi på nett: en litteraturgjennomgang om incels i et feministisk medievitenskapelig perspektiv. Norsk Medietidsskrift, 29(2), 1-155. https://doi.org/10.18261/nmt.29.2.3

PST. (2016). Temarapport: Hvilken bakgrunn har personer som frekventerer ekstreme islamistiske miljøer i Norge før de blir radikalisert?. PST. Hentet fra https://politietstryggingsteneste.no/globalassets/eldre/norsk_radikaliseringsprosjektets-rapport_ugradert.pdf

PST. (2019). Temarapport: hvilken bakgrunn har personer i høyreekstreme miljøer i Norge? PST. Hentet fra https://politietstryggingsteneste.no/globalassets/eldre/temarapport_pst_-hvilken-bakgrunn-har-personer-i-hoyreekstreme-miljoer-i-norge.pdf

Putnam, R. (1993). Making Democracy Work: Civic Traditions in Modern Italy. Princeton University Press.

Qin, P. (2022). Selvmordsstatistikk. Universitetet i Oslo. Hentet fra https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/kunnskapsressurser/statistikk-selvmord/2022/2022_statistikk-nettpresentasjoner-norsk.pdf

Raknes, G. & Sveen, K. (2022). Tall fra Dødsårsaksregisteret 2021. Dødsårsaksregisteret. Hentet fra https://www.fhi.no/op/dodsarsaksregisteret/tall-fra-dodsarsaksregisteret-2021

Rasmussen, M. L., Hjelmeland, H. & Dieserud, G. (2018). Barriers toward help-seeking among young men prior to suicide. Death Stud, 42(2), 96-103. https://doi.org/10.1080/07481187.2017.1328468

Redningsselskapet. (2023). Redningsselskapets drukningsstatistikk. Redningsselskapet. Hentet fra https://rs.no/drukning/

Reform. (2021). Men in Nursing Education. Mapping Educational Practices and Student Experiences in Iceland, Denmark, and Norway. Reform. Hentet fra https://reform.no/wp-content/uploads/2021/03/2021.03.19-Men-in-nursing.pdf

Reform. Prostatakreft – glemmer vi den seksuelle helsen? Reform. Hentet fra https://reform.no/prosjekter/prostatakreft-glemmer-vi-den-seksuelle-helsen-2022/

Reform. (2019). Menn på eldre- og seniorsentre. En kartlegging av behov og ønsker. Reform. Hentet fra https://reform.no/prosjekter/menn-pa-eldre-og-seniorsentre/

Reform. (2022). Incels i Norge. En kartlegging av ensomhet og helse blant norske ‘incels’. Reform. Hentet fra https://reform.no/wp-content/uploads/2022/01/2022.01.28-Reform-rapport-Incels-i-Norge-for-publisering-1.pdf

Reform. (2023). Hvordan kan helsestasjonen inkludere fedre? Reform. Hentet fra https://reform.no/wp-content/uploads/2023/06/Fedre-oppslag.pdf

Reform. (2024). Working with men who purchase sex. Therapist and client experiences at Kast Norway. Reform.

Reform & FMSO. (2017). Ser vi gutta? Gutter og menn utsatt for seksuelle overgrep. Reform. Hentet fra https://reform.no/wp-content/uploads/2017/04/Rapport_ser_vi_gutta_Enkeltsider.pdf

Reform & FRI. Transmenn og helse: Hvordan kan helsearbeidere legge til rette for gode pasientmøter? Reform. Hentet fra https://reform.no/wp-content/uploads/2020/05/Transmenn-og-helse-brosjyre-2020-nett.pdf

Rege, M., Størksen, I., Solli, I. C. F., Kalil, A., McClelland, M. M., ten Braak, D., Lenes, R., Lunde, S., Breive, S., Carlsen, M., Erfjord, I. & Hundeland, P. S. (2021). The Effects of a Structured Curriculum on Preschool Effectiveness: A Field Experiment. Journal of Human Resources, 59(2), 576-603. https://doi.org/10.3368/jhr.0220-10749R3

Regjeringen (2021). Hurdalsplattformen: for en regjering utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet: 2021-2025. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hurdalsplattformen/id2877252/?ch=1

Reisel, L., Skorge, Ø. S. & Uvaag, S. (2019). Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg: En kunnskapsoppsummering. Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2592572

Reneflot, A., Stene-Larsen, K. (Upubl.-a). En kunnskapsoppsummering om selvmord hos menn: En gjennomgang av risikofaktorer, årsaker, tiltak og behandling for selvmord (2000–2020)

Reneflot, A., Stene-Larsen, K. (Upubl.-b). Hjelpsøking forut for selvmord blant menn.

Reneflot, A., Aarø, L. E., Aase, H., Reichborn-Kjennerud, T., Tambs, K. & Øverland, S. (2018). Psykisk helse i Norge. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/psykisk_helse_i_norge2018.pdf

Rice, S. M., Telford, N. R., Rickwood, D. J. & Parker, A. G. (2018). Young men’s access to community-based mental health care: qualitative analysis of barriers and facilitators. J Ment Health, 27(1), 59-65. https://doi.org/10.1080/09638237.2016.1276528

Ridgeway, C. L. (2011). Framed by Gender: How Gender Inequality Persists in the Modern World. Oxford University Press.

Ridgeway, C. L. & Correll, S. J. (2004). Unpacking the Gender System: A Theoretical Perspective on Gender Beliefs and Social Relations. Gender and Society, 18(4), 510-531. http://www.jstor.org/stable/4149448

Riksrevisjonen. (2016). Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar. Stortinget. Hentet fra https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2015-2016/dok-3-12-2015-2016.pdf

Riksrevisjonen. (2019). Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene. Stortinget. Hentet fra https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2019-2020/dok3-201920-003.pdf

Riksrevisjonen. (2022a). Riksrevisjonens undersøkelse av helse-, opplærings- og velferdstjenester til innsatte i fengsel. Riksrevisjonen. Hentet fra https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/NO-2022-2023/helse-opplarings-og-velferdstjenester-til-innsatte-i-fengsel.pdf

Riksrevisjonen. (2022b). Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner. Riksrevisjonen. https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2021-2022/myndighetenes-innsats-mot-vold-i-nare-relasjoner2.pdf

Rose, G. (2001). Sick individuals and sick populations. Bulletin of the World Health Organization, 79(10). https://doi.org/10.1093/ije/30.3.427

Rosten, M. G. (2020). En (tro)verdig utsatt? Menns fortellinger om vold fra en kvinnelig eller mannlig partner. I A. Bredal, H. Eggebø & A. Eriksen (Red.), Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge. Cappelen Damm Akademisk.

Roy, P., Tremblay, G. & Robertson, S. (2014). Help-seeking among Male Farmers: Connecting Masculinities and Mental Health. Sociologia Ruralis, 54(4), 460-476. https://doi.org/https://doi.org/10.1111/soru.12045

Rudlende, L. & Lima, I. (2018). Medmødre tilpasser seg også fedrekvoten. Nav. Hentet fra https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/medmodre-tilpasser-seg-ogsa-fedrekvoten

Myklebust, R.B.; Seehuus, S,. Strømme, T.B. (2021). Betydningen av kjønn og skoleprestasjoner for utdannings- og arbeidsmarkedsutfall. I R. J. Krumsvik (Red.), Hva vet vi om skoleprestasjoner? Ulike perspektiver på skolegang og skoleprestasjoner. Fagbokforlaget.

Rundtom, T. O. & Steinset, T. A. (2016). Hvem er jeger? SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/hvem-er-jeger

RVTS Sør. Tøff i pyjamas. RVTS Sør. Hentet fra https://rvtssor.no/bestill/toff-i-pyjamas/

Sametingrådet. (2023). Sametingsrådets redegjørelse om samisk statistikk. Sametingrådet. Hentet fra https://innsyn.onacos.no/sametinget/mote/norsk/wfdocument.ashx?journalpostid=2021100128&dokid=1197621&versjon=7&variant=P&

Samordna opptak. (2023). Universitet og høgskole – Kjønnspoeng. Samordna opptak. Hentet fra https://www.samordnaopptak.no/info/opptak/opptak-uhg/poengberegning/legge-til-poeng/kjonnspoeng/

Sandgrind, S. W. (2022). – Jeg er stolt av å være barnehagelærer. Stolt med stor S. Barnehage. Hentet fra https://www.barnehage.no/barnehagelaererutdanning-inkludering-utdanning/jeg-er-stolt-av-a-vaere-barnehagelaerer-stolt-med-stor-s/239014

Sandvik, H., Hetlevik, Ø., Blinkenberg, J. & Hunskaar, S. (2022). Continuity in general practice as predictor of mortality, acute hospitalisation, and use of out-of-hours care: a registry-based observational study in Norway. British Journal of General Practice, 72(715). Hentet fra http://bjgp.org/content/72/715/e84.abstract

Sannhets- og forsoningskommisjonen. (2023). Sannhet og forsoning: grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner: rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Stortinget. Hentet fra https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/sannhets--og-forsoningskommisjonen/rapport-til-stortinget-fra-sannhets--og-forsoningskommisjonen.pdf

Sarkadi, A., Kristiansson, R., Oberklaid, F. & Bremberg, S. (2008). Fathers’ involvement and children’s developmental outcomes: a systematic review of longitudinal studies. Acta Paediatrica, 97(2), 153-158. Hentet fra https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1651-2227.2007.00572.x

Schaerer, M., du Plessis, C., Nguyen, M. H. B., van Aert, R. C. M., Tiokhin, L., Lakens, D., Clemente, E. G., Pfeiffer, T., Dreber, A., Johannesson, M., Clark, C. J. & Uhlmann, E. L. (2023). On the trajectory of discrimination: A meta-analysis and forecasting survey capturing 44 years of field experiments on gender and hiring decisions. Organizational behavior and human decision processes, 179. https://doi.org/10.1016/j.obhdp.2023.104280

Schantz Laursen, B. (2017). Sexuality in men after prostate cancer surgery: a qualitative interview study. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 31(1), 120-127. Hentet fra https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/scs.12328

Schei, B. & Bakketeig, L. S. (2007). Kvinner lider – menn dør: Folkehelse i et kjønnsperspektiv. Gyldendal.

Schei, B. & Stigum, H. (2010). A study of men who pay for sex, based on the Norwegian National Sex Surveys. Scandinavian Journal of Public Health, 38(2), 135-140. Hentet fra http://www.jstor.org/stable/45150229

Schmitz, A. & Lazarevič, P. (2020). The gender health gap in Europe’s ageing societies: universal findings across countries and age groups? Eur J Ageing, 17(4), 509-520. https://doi.org/10.1007/s10433-020-00559-6

Schøne, P. (2015). Kvinner, barn og valg av sektor: Har offentlig sektor fortsatt en tiltrekning? Søkelys på arbeidslivet, 32(4), 360-376. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-7989-2015-04-05

Segaard, S. B. & Shamshiri-Petersen, D. (2023). Verdimessig likestillingsorientering: Hvor enige er nordmenn om grunnleggende likestillingsnormer i samfunn og politikk? Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://www.samfunnsforskning.no/core/prosjekter/core-survey/notater/norm-og-praksis/coresurveynotat8.html

Segaard, S. B. & Wollebæk, D. (2011). Sosial kapital i Norge. Cappelen Damm.

Seland, I., Persson, M. & Eriksen, I. M. (2019). Barn og unges fritid i et kjønns- og likestillingsperspektiv. OsloMet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/efa97f020331439a8adbb84dd90ab426/no/sved/5.pdf

Sentio Research Norge. (2018). Brukerundersøkelse ved familievernkontorene. Bufdir. Hentet fra https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Brukerundersokelse_ved_familievernkontorene.pdf

Sex og samfunn. (2021). Har ungdom i kommunene et likeverdig tilbud?: Rapport om helsestasjoner for ungdom i Norge. Sex og samfunn. Hentet fra https://sexogsamfunn.no/wp-content/uploads/2022/11/HFU-Rapport.pdf

Simson, K. v. (2014). Frafall i videregående skole og lokale arbeidsmarkedsforhold. Søkelys på arbeidslivet, 31(1-2), 42-58. Hentet fra https://doi.org/10.18261/ISSN1504-7989-2014-01-02-03

Sivilombudsmannen. (2020). Bruk av sikkerhetsseng i norske gengsler. Sivilombudet. Hentet fra https://www.sivilombudet.no/wp-content/uploads/2020/05/Temarapport-NORSK-sikkerhetsseng-i-fengsler.pdf

Skjeie, H. (2012). Hva var statsfeminisme?. I Bråten. B. & Thun C. (red), Krysningspunkter: Likestillingspolitikk i et flerkulturelt Norge. Akademika Forlag/Fagbokforlaget

Skjeie, H., Holst, C. & Teigen, M. (2019). Helt isolert? Hvordan Norge påvirkes av – og selv påvirker – EUs likestillingspolitikk. Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2641247/Helt+isolert.pdf?sequence=4

Skjeie, H. & Teigen, M. (2003). Menn imellom: mannsdominans og likestillingspolitikk. Gyldendal akademisk.

Skjelsbæk, I., Leidig, E., Segers, I. B. & Thorleifsson, C. (2020). What role does gender play in the far right? Universitetet i Oslo. Hentet fra https://www.sv.uio.no/c-rex/english/groups/compendium/what-role-does-gender-play-in-the-far-right.html

Skjørten, K. (2005). Samlivsbrudd og barnefordeling: en studie av lagmannsrettsdommer Gyldendal akademisk.

Skjørten, K. (2021). Foreldretvister for lagmannsrettene – fordeling av barn mellom mor og far. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, 19(2), 95-114. Hentet fra https://doi.org/10.18261/issn.0809-9553-2021-02-02

Skyrud, K. D., Qureshi, S. & Gjefsen, H. M. (2024). Menns bruk av primærhelsetjenester. Folkehelseinstituttet.

Slagstad, K. (2018). Ikke begge. Alle kjønn. Tidsskrift for den Norske Lægeforening. https://doi.org/10.4045/tidsskr.18.0888

Slagstad, K. (2023). Det ligger i blodet – epidemien som forandret Norge. Press.

Slottemo, H. G. (2009). Ansvarlighetens menn – Normer for maskulinitet i etterkrigstidas industrisamfunn. Tidsskrift for kjønnsforskning, 33(1-2), 64-81. https://doi.org/10.18261/ISSN1891-1781-2009-01-02-05

Smahel, D., Machackova, H., Mascheroni, G., Dedkova, L., Staksrud, E., Ólafsson, K., Livingstone, S. & Hasebrink, U. (2020). EU Kids Online 2020. Survey results from 19 countries. European Union. Hentet fra https://www.eukidsonline.ch/files/Eu-kids-online-2020-international-report.pdf

Smith, O., Skogen, J. K., M, Knudsen, A., Klungsøyr, K. & Vedaa, Ø. (2022). Arbeid og helse. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/samfunn/arbeid-og-helse/?h=1&term=

Socialstyrelsen. (2018). Screening för prostatacancer: Rekommendation och bedömningsunderlag. Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/nationella-screeningprogram/2018-10-15.pdf

Solberg, B. & Glavin, K. (2018). Fedre ønsker en mer aktiv rolle i svangerskapsomsorgen og på helsestasjonen. Sykepleien forskning. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2018.72006

SOU 2014: 6. (2014). Män och jämställdhet. Socialdepartementet. Hentet fra https://www.regeringen.se/rattsliga-dokument/statens-offentliga-utredningar/2014/02/sou-20146/

SSB.-a. Døde. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/dode

SSB.-b. Levekårsundersøkelsen EU SILC 2017. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/organisasjoner-og-medlemskap/statistikk/organisasjonsaktivitet-politisk-deltakelse-og-sosialt-nettverk-levekarsundersokelsen

SSB.-c. Tidsbruksundersøkelsen. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/innrapportering/tidsbruk

SSB.-d. Arbeidskraftundersøkelsen. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/arbeidskraftundersokelsen/artikler/norge-blant-landene-med-lavest-neet-andel-i-europa

SSB. (2010). Tid brukt til ulike typer husholdsarbeid blant gifte/samboende mødre og fedre med barn 0-6 år. 1980-2010. Gjennomsnitt per dag, timer og minutter. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/a/samfunnsspeilet/utg/201204/09/tab-2012-10-09-01.html

SSB. (2012). Tidsbruksundersøkelsen, 2010. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/tidsbruk/hvert-10-aar/2012-01-18

SSB. (2020). Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/nasjonalregnskap/statistikk/satellittregnskap-for-ideelle-og-frivillige-organisasjoner

SSB. (2023a). Arbeidsulykker. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/helse/helseforhold-og-levevaner/statistikk/arbeidsulykker

SSB. (2023b). Familier og husholdninger. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/statistikk/familier-og-husholdninger

SSB. (2023c). Fødte. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/fodte

SSB. (2023d). Gjennomføring ved universiteter og høgskoler. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/statistikk/gjennomforing-ved-universiteter-og-hogskoler

SSB. (2023e). Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/likestilling/statistikk/indikatorer-for-kjonnslikestilling-i-kommunene

SSB. (2023f). Livskvalitet. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/statistikk/livskvalitet

SSB. (2023g). Straffereaksjoner. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/statistikk/straffereaksjoner

SSB. (2023h). Valgdeltakelsen økte blant de eldste. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/valg/stortingsvalg/statistikk/valgdeltakelse/artikler/valgdeltakelsen-okte-blant-de-eldste

SSB. (2023i). Voksnes læring. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/voksenopplaering/statistikk/voksnes-laering

SSB. (2024a). Barnehager. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/barnehager/statistikk/barnehager

SSB. (2024b). Fakta om likestilling. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/likestilling

SSB. (2024c). Lønn. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/statistikk/lonn

SSB. (2024d). Røyk, alkohol og andre rusmidler. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/helse/helseforhold-og-levevaner/statistikk/royk-alkohol-og-andre-rusmidler

STAMI.-a. Lange arbeidsuker. STAMI. Hentet fra https://noa.stami.no/arbeidsmiljofaktorer/arbeidstid/lange-arbeidsuker/

STAMI.-b. Nattarbeid. STAMI. Hentet fra https://noa.stami.no/arbeidsmiljofaktorer/arbeidstid/nattarbeid/

STAMI. (2021). Faktabok om arbeidsmiljø og helse (2021). STAMI. Hentet fra https://stami.no/publikasjon/faktabok-om-arbeidsmiljo-og-helse-2021/

STAMI. (2022). Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA). Hentet fra https://noa.stami.no/

Steen, R. B. (2022). Barn i Norge 2022. Om foreldrerollen. Voksne for Barn. Hentet fra https://vfb.no/app/uploads/2022/11/Barn-i-Norge-2022-Foreldrerollen.pdf

Steinkellner, A. (2017). Hvordan går det med innvandrere og deres barn i skolen? SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/hvordan-gar-det-med-innvandrere-og-deres-barn-i-skolen

Steinkellner, A. (2022). Hvem er arbeidsinnvandrerne fra de nyeste EU-landene? SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/hvem-er-arbeidsinnvandrerne-fra-de-nyeste-eu-landene

Steinset, T. A. (2021). Stadig flere kvinner er jegere. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/stadig-flere-kvinner-er-jegere

Steinsvåg, P. Ø., Stokkebekk, J. & Frafjord, J. S. (2022). Begrepsbruk når det er langvarige vansker med eller stans i samvær. DFØ. Hentet fra https://kudos.dfo.no/documents/32692/files/29131.pdf

Stene-Larsen, K. (Upubl). En nasjonal dybdeundersøkelse av selvmord i trafikken 2011-2022.

Stene-Larsen, K., Øien-Ødegaard, C., Straiton, M., Reneflot, A., Zahl, P. & Myklestad, I. (2022). Selvmord i Norge. Folkehelserapporten. Hentet fra https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/psykisk-helse/selvmord-i-norge/?term=#hovedpunkter

Steskal, D. & Holmås, T. H. (2020). Utdanning som tiltak og aktivitet for brukere i NAV: Delrapport 2. Hentet fra https://norceresearch.brage.unit.no/norceresearch-xmlui/bitstream/handle/11250/2724381/Rapport%2bNORCE%2bsamfunn%252C%2b40-2020.pdf?sequence=1&isAllowed=y

St.meld. nr. 70 (1991–92). Likestillingspolitikk for 1990-åra. Barne- og familiedepartementet. Hentet fra https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1991-92&paid=3&wid=f&psid=DIVL712&pgid=f_0461

Storhaug, A. S. (2015). Barnevernets forståelse av farskap (Doktorgradsavhandling). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – NTNU. Hentet fra https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/282443

Strand, B. H., Steingrímsdóttir, Ó. A., Grøholt, E.-K., Ariansen, I., Graff-Iversen, S. & Næss, Ø. (2014). Trends in educational inequalities in cause specific mortality in Norway from 1960 to 2010: a turning point for educational inequalities in cause specific mortality of Norwegian men after the millennium? BMC Public Health, 14(1), 1208-1208. https://doi.org/10.1186/1471-2458-14-1208

Strøm, M. S., Sveen, K. A., Guttorm Raknes, Slungård, G. F. & Fagerås, S. J. (2023). Dødsårsakregisteret: Dødsårsaker i Norge 2022. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/contentassets/63e48530e2094601b0e4dab313001f60/dodsarsaker-i-norge-rev-2.pdf

Støren, K. S. & Rønning, E. (2021). Livskvalitet i Norge 2021. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/livskvalitet-i-norge-2021/_/attachment/inline/c2d3a9a8-5dad-4745-ac05-e5f2417ffec0:b844119bf0cfaaf253f214b7ac75c316792b4624/RAPP2021-27_web.pdf

Sun, C., Bridges, A., Johnson, J. A. & Ezzell, M. B. (2016). Pornography and the Male Sexual Script: An Analysis of Consumption and Sexual Relations. Arch Sex Behav, 45(4), 983-994. Hentet fra https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25466233/

Suutela, M., Miettinen, P. J., Kosola, S., Rahkonen, O., Varimo, T., Tarkkanen, A., Hero, M. & Raivio, T. (2022). Timing of puberty and school performance: A population-based study. Frontiers in endocrinology, 13. https://doi.org/10.3389/fendo.2022.936005

Svendsen, K.-O. B. (2019). Andrologi. Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/andrologi

Syse, A., Grøholt, E., Madsen, C., Aarø, L., Strand, B. & Næss, Ø. (2022). Sosiale helseforskjeller i Norge. Folkehelserapporten. Hentet fra https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/samfunn/sosiale-helseforskjeller/?term=#om-sosiale-forskjeller-i-helse

Sørensen, S. Ø. (2014). Fortellinger om feminisme og motforestillinger mot statsfeminisme. Tidsskrift for kjønnsforskning, 38(3-4), 235-252. https://doi.org/10.18261/ISSN1891-1781-2014-03-04-04

Sørlien, K. (2022). 1 av 5 bor alene. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/statistikk/familier-og-husholdninger/artikler/1-av-5-bor-alene

Sørnes, A. J. & Vestrheim, A. S. (2023). Ny undersøkelse: Ytringsfrihet viktigst for unge menn. NRK. Hentet fra https://www.nrk.no/kultur/ny-undersokelse_-ytringsfrihet-viktigst-for-unge-menn-1.16601967

Saastad, A. (2022). Usynlige menn. Dinamo forlag.

Tankesmien Agenda. (2023). Bedre læring i en praktisk og variert skole. Hentet fra https://www.tankesmienagenda.no/notater/bedre-laering-i-en-praktisk-og-variert-skole

Teigen, M. (2022). Kjønnslikestillingsperspektiv på koronapandemien. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, 38(3), 101-107. https://doi.org/10.18261/nst.38.3.3

Teigen, M., Nygård, S. T. & Kitterød, R. H. (2023). Stor oppslutning om at likestillingen bør føres videre, men unge menn er mer skeptiske enn andre. Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://www.samfunnsforskning.no/core/prosjekter/core-survey/notater/holdninger/coresurveynotat5.html

Tesli, M., Kirkøen, B., Handal, M., FA, T., Knudsen, A. & Odsbu, I. (2023). Psykiske plager og lidelser hos voksne. Folkehelserapporten. Hentet fra https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/psykisk-helse/psykiske-lidelser-voksne/?term=#forekomst-av-psykiske-plager

The Nordic Council of Ministers for Gender Equality and LGBTI (MR-JÄM). (2022). Pushing back the push-back: Nordic Roadmap on advancing gender equality, women’s and girls’ rights, and equal rights of LGBTI-persons, 2022-2024. Nordisk ministerråd. Hentet fra https://www.norden.org/en/declaration/pushing-back-push-back-nordic-roadmap-advancing-gender-equality-womens-and-girls-rights

Thonstad, M., Ekornrud, T. & Stølan, S. B. C. (2020). Frisklivssentraler og tilsvarende helsefremmende tilbud i norske kommuner 2019: Analyse av tilbud for livsstilsendringer og mestring av sykdom. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/_attachment/441034?_ts=17674b5b0a8

Thorsen, K. & Clausen, S.-E. (2009). Hvem er de ensomme? SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/hvem-er-de-ensomme

Tingrettene. (2022). Innkomne saker etter barneloven. Domstol. Hentet fra https://www.domstol.no/contentassets/fdf0d3cc9eda405cabe2e60604468560/saker-etter-barneloven-2018-2022.pdf

Too, L. S., Spittal, M. J., Bugeja, L., Reifels, L., Butterworth, P. & Pirkis, J. (2019). The association between mental disorders and suicide: A systematic review and meta-analysis of record linkage studies. Journal of Affective Disorders, 259. Hentet fra https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0165032719306202

Torvik, F. A., Flatø, M., McAdams, T. A., Colman, I., Silventoinen, K. & Stoltenberg, C. (2021). Early Puberty Is Associated With Higher Academic Achievement in Boys and Girls and Partially Explains Academic Sex Differences. Journal of Adolescent Health, 69(3), 503-510. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.jadohealth.2021.02.001

Torvik, F. A., Ystrom, E., Gustavson, K., Rosenström, T. H., Bramness, J. G., Gillespie, N., Aggen, S. H., Kendler, K. S. & Reichborn-Kjennerud, T. (2018). Diagnostic and genetic overlap of three common mental disorders in structured interviews and health registries. Acta Psychiatrica Scandinavica, 137(1), 54-64. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/acps.12829

Tuv, N. (2022a). Betydelig bedre livskvalitet blant de med kjæreste enn blant single. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/statistikk/livskvalitet/artikler-om-livskvalitet/betydelig-bedre-livskvalitet-blant-de-med-kjaereste-enn-blant-single

Tuv, N. (2022b). Flest fedre i Vestland tar ut hele pappapermisjonen. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/likestilling/statistikk/indikatorer-for-kjonnslikestilling-i-kommunene/artikler/flest-fedre-i-vestland-tar-ut-hele-pappapermisjonen

Tveter, K. (2019). Urologi. Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/urologi

Tønnessen, E. (2023). Færre menn i kvinnestudier. Kjønnspoeng hjelper lite. Khrono. Hentet fra https://www.khrono.no/faerre-menn-i-kvinnestudier-kjonnspoeng-hjelper-lite/796855

Tønnessen, E. & Larsen, H. (2023). Langt færre studier med kjønnspoeng. Fra 123 til 42. Khrono. Hentet fra https://khrono.no/langt-faerre-studier-med-kjonnspoeng-fra-123-til-42/765543

UNDP. (2023). Gender Inequality Index 2023. UNDP. Hentet fra https://hdr.undp.org/data-center/thematic-composite-indices/gender-inequality-index#/indicies/GII

Ungdom og Fritid. (2023). Klubbundersøkelsen 2023. En kartlegging av klubbfeltet slik det ser ut i dag. Ungdom og Fritid. Hentet fra https://www.ungdomogfritid.no/wp-content/uploads/UF_Klubbundersokelsen_2020_enkeltsider.pdf

United Nations Office on Drugs and Crime. (2023). Global study on homicide 2023. UNDOC. Hentet fra https://www.unodc.org/documents/data-and-analysis/gsh/2023/Global_study_on_homicide_2023_web.pdf

Universitetet i Bergen. (2023). Understanding Male Gamers. Universitetet i Bergen. Hentet fra https://www.uib.no/umg

Universitetet i Oslo. (2022). Pornografibruk. Universitetet i Oslo. Hentet fra https://www.sv.uio.no/psi/forskning/prosjekter/seksualvaneundersokelsen/pornografibruk/

Universitetet i Tromsø. (2023). Gutter og helsfag. Universitetet i Tromsø. Hentet fra https://uit.no/tavla/artikkel/813601/gutter_og_helsefag_2023

Utdanning.no. (2022). Likestilling i arbeidslivet. Vi viser hvor stor andel menn og kvinner som jobber i de 400 vanligste yrkene i Norge. Utdanning. Hentet fra https://utdanning.no/likestilling

Utdanningsdirektoratet. (2019). Hvilken betydning har innvandrerbakgrunn for sjansene for å få læreplass? Utdanningsdirektoratet. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-fag-og-yrkesopplaring/analyser/hvilken-betydning-har-innvandrerbakgrunn-for-sjansene-for-a-fa-lareplass/

Utdanningsdirektoratet. (2021a). Fakta om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/analyser/fakta-om-spesialpedagogisk-hjelp-og-spesialundervisning/

Utdanningsdirektoratet. (2021b). Rammeplan for SFO. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra https://www.udir.no/utdanningslopet/sfo/rammeplan/

Utdanningsdirektoratet. (2022a). Elevundersøkelsen 2021. Fortsatt godt læringsmiljø, men skolehverdagen er påvirket av pandemien. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/analyser/fortsatt-godt-laringsmiljo-men-skolehverdagen-er-pavirket-av-pandemien/

Utdanningsdirektoratet. (2022b). Fakta om grunnskolen 2022–2023: SFO. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/analyser/fakta-om-grunnskolen/sfo/#ni-av-ti-forsteklassinger-gar-pa-sfo

Utdanningsdirektoratet. (2022c). Gjennomføring av videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/gjennomforing-av-videregaende-opplaring/

Utdanningsdirektoratet. (2022d). Søkere som har fått lærekontrakt – fylker. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-fag-og-yrkesopplaring/sokere-og-larekontrakt/sokere-sortert-etter-fylker/

Utdanningsdirektoratet. (2022e). Utdanningsspeilet 2022. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/publikasjoner/utdanningsspeilet/utdanningsspeilet-2022/grunnskolen/laringsresultater/

Utdanningsdirektoratet. (2023a). Elevundersøkelsen – læringsmiljø vg1 til vg3, sortert etter indikator. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/elevundersokelsen-laringsmiljo-vgs-sortert-etter-indikator/

Utdanningsdirektoratet. (2023b). Fakta om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/analyser/fakta-om-spesialpedagogisk-hjelp-og-spesialundervisning/

Utdanningsdirektoratet. (2023c). Nasjonale prøver 5. trinn – resultater. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/nasjonale-prover-5.-trinn/

Utdanningsdirektoratet. (2023d). Nasjonale prøver 8. og 9. trinn – resultater. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/nasjonale-prover-8.-og-9.-trinn/

Utdanningsdirektoratet. (2023e). Nasjonale prøver 2023: Resultater nasjonale prøver ungdomstrinnet. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/analyser/2023/analyse-av-nasjonale-prover-for-ungdomstrinnet-2023/

Utdanningsdirektoratet. (2024). Fullføringsreformen. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra https://www.udir.no/utdanningslopet/videregaende-opplaring/fullforingsreformen/

Utdanningsforbundet. (2018). Tidlig innsats i utdanningspolitikken – motiver, mål og motsetninger. Utdanningsforbundet. Hentet fra https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/publikasjoner/2018/tidlig-innsats-i-utdanningspolitikken--motiver-mal-og-motsetninger/

van der Vleuten, M., Jaspers, E. & van der Lippe, T. (2021). Same-Sex Couples’ Division of Labor from a Cross-National Perspective. Journal of GLBT family studies, 17(2), 150-167. https://doi.org/10.1080/1550428X.2020.1862012

Varnik, P. (2012). Suicide in the World. International Journal of Environmental Research and Public Health, 9, 760-771. https://doi.org/10.3390/ijerph9030760

Vedøy, T. & Sæbø, G. (2023). Utbredelse av røyking i Norge. Folkehelseinsitiuttet. Hentet fra https://www.fhi.no/le/royking/tobakkinorge/bruk-av-tobakk/utbredelse-av-royking-i-norge/?term=

Vrålstad, S., Møller, G., Eriksen, E., Haugen, G. M. D., Askvik, T. & Bjerklund, M. (2023). Ansvar og omsorg for barn av foreldre som ikke bor sammen. Telemarksforsking. Hentet fra https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/ansvar-og-omsorg-for-barn-av-foreldre-som-ikke-bor-sammen/4195/

Vrålstad, S. & Wiggen, K. S. (2017). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/309211?_ts=177710adf90

Vaage, O. F. (2012). Tidene skifter: tidsbruk 1971-2010. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/tidene-skifter

Walle, T. M. (2010). A Passion for Cricket: Masculinity, ethnicity, and diasporic spaces in Oslo. [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Oslo. Hentet fra https://www.researchgate.net/profile/Thomas-Michael-Walle/publication/267447413_A_Passion_for_Cricket_Masculinity_ethnicity_and_diasporic_spaces_in_Oslo/links/5ae6c8300f7e9b9793c7abb8/A-Passion-for-Cricket-Masculinity-ethnicity-and-diasporic-spaces-in-Oslo.pdf

Weber, A. M., Cislaghi, B., Meausoone, V., Abdalla, S., Mejía-Guevara, I., Loftus, P., … Rao Gupta, G. (2019). Gender norms and health: insights from global survey data. The Lancet (British edition), 393(10189), 2455-2468. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(19)30765-2

Wendelborg, C., Caspersen, J., Mordal, S., Ljusberg, A.-L., Valenta, M. & Bunar, N. (2018). Lek, læring og ikke-pedagogikk for alle: Nasjonal evaluering av skolefritidsordningen i Norge. NTNU. Hentet fra https://samforsk.no/uploads/files/Lek-laering-og-ikke-pedagogikk-for-alle-nasjonal-evaluering-av-SFO-WEB.pdf

Westphal, S. K., Poortman, A.-R. & van der Lippe, T. (2014). Non-resident Father–Child Contact across Divorce Cohorts: The Role of Father Involvement during Marriage. European Sociological Review, 30(4), 444-456. Hentet fra http://www.jstor.org/stable/24479906

Wiik, K. A. (2022). Delt bosted for barn etter samlivsbrudd. Nye utviklingstrekk og kjennetegn. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/artikler/delt-bosted-for-barn-etter-samlivsbrudd.nye-utviklingstrekk-og-kjennetegn

Wirback, T., Forsell, Y., Larsson, J.-O., Engström, K. & Edhborg, M. (2018). Experiences of depression and help-seeking described by young Swedish men. Psychology of Men & Masculinity, 19(3), 407–417. Hentet fra https://doi.org/10.1037/men0000110

With, M. L. (2018). Kvinner og menn i helseyrker møter mest vold og trusler. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/kvinner-og-menn-i-helseyrker-moter-mest-vold-og-trusler

Wollebæk, D. & Sivesind, K. H. (2010). Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009. Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/177668

Wollscheid, S., Hjetland, H. N. & Rogde, K. (2018). Årsaker til og tiltak mot kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. En Kunnskapsoversikt. NIFU. Hentet fra https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2567732/NIFUrapport2018-25.pdf?sequence=1

World Economic Forum. (2023). Global Gender Gap Report 2023. World Economic Forum. Hentet fra https://www.weforum.org/publications/global-gender-gap-report-2023/

World Health Organization. Life expectancy and Healthy life expectancy – Data by country. World Health Organization. Hentet fra https://apps.who.int/gho/data/node.main.688

World Health Organization. Noncommunicable diseases. World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/noncommunicable-diseases

World Health Organization. Sexual health. World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/health-topics/sexual-health#tab=tab_1

World Health Organization. (1948). Constitution of the World Health Organization. World Health Organization. Hentet fra https://apps.who.int/gb/bd/PDF/bd47/EN/constitution-en.pdf?ua=1

Yan, B. W., Arias, E., Geller, A. C., Miller, D. R., Kochanek, K. D. & Koh, H. K. (2024). Widening Gender Gap in Life Expectancy in the US, 2010-2021. JAMA Intern Med, 184(1), 108-110. https://doi.org/10.1001/jamainternmed.2023.6041

Zackariasson, M. (2008). Bare en slåsskamp?. Kilden. Hentet fra https://kjonnsforskning.no/nb/2008/10/bare-en-slasskamp

Zahl, P. H., Rognerud, M. & Strand, B. H. (2003). Sosial ulikhet og utvikling i dødelighet hos enslige i Norge. Tidsskrift for den Norske Lægeforening, 123(13). https://tidsskriftet.no/2003/06/originalartikkel/sosial-ulikhet-og-utvikling-i-dodelighet-hos-enslige-i-norge

Ødegård, A. M. (2012). Nordisk modell: Bakgrunn og kjennetegn. Arbeidslivet.no. Hentet fra https://www.arbeidslivet.no/internasjonalt/den-nordiske-modellen/nordisk-modell-bakgrunn

Ødegård, G. & Fladmoe, A. (2017). Samfunnsengasjert ungdom: Deltakelse i politikk og organisasjonsliv blant unge i Oslo. Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2442826

Øistad, B. S. & Veledar, A. (2021). Hatefulle ytringer på nett. LDO. Hentet fra https://www.ldo.no/globalassets/_ldo_2019/03_ombudet-og-samfunnet/rapporter/hatefulle-ytringer/ldo_hatefulle_ytringer_pa_nett.pdf

Østbakken, K. M., Halrynjo, S. & Kitterød, R. H. (2018). Foreldrepermisjon og likestilling: Foreldrepengeordningens betydning for likestilling i arbeidslivet og hjemme. Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2572935

Østbakken, K. M., Orupabo, J. & Nadim, M. (2022). The Hierarchy of Care Work: How Immigrants Influence the Gender-Segregated Labor Market. Social Politics: International Studies in Gender, State & Society. https://doi.org/10.1093/sp/jxac039

Østbø, N., Vist, G. & Løchen, M. (2022). Kjønnsstratifiserte analyser i norske behandlingsstudier: en systematisk kartleggingsoversikt. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/7e517da84ba045848eb57d4e3d89acc3/no/sved/vedlegg-4.pdf

Øverland, S. (2018). Sykdomsbyrden i Norge i 2016: Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2016 (GBD 2016). Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/sykdomsbyrden-i-norge-i-2016.pdf

Ådnanes, M., Haugen, G. M. D., Jensberg, H., Rantalaiho, M. & Husum, T. L. (2011). Evaluering av mekling etter ekteskapslov og barnelov. Sintef. Hentet fra https://www.sintef.no/globalassets/upload/helse/helsetjenesteforskning/a20162.pdf

Aakernes, N., Andresen, S., Bergene, A. C., Dahlback, J., Høst, H., Johannesen, H. S., … Vagle, I. (2022). Evaluering av fagfornyelsen yrkesfag, delrapport 1: Bakgrunn, prosess og implementering på vg1. Fafo. Hentet fra https://www.fafo.no/images/pub/2022/20809.pdf

Aars, H. (2011). Menns seksualitet. Cappelen Damm Akademisk.

Aars, J., Nordø, Å. D., Wollebæk, D. & Christensen, D. A. (2011). Ung frivillighet i Norge: Endring og kontinuitet i unges frivillige engasjement 1998-2009. Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2445368

Aarseth, H. (2018). Familie og intimitet i endring – sosiologiske perspektiver. Fokus på familien, 46(2), 84-102. https://doi.org/10.18261/issn.0807-7487-2018-02-02

Lover og forskrifter

Barnekonvensjonen. (1989). Konvensjon om barnets rettigheter (LOV-20-11-1989). Lovdata.

Lov om barnehager (barnehageloven) (LOV-2005-06-17-64). Lovdata.

Forskrift om fastsetjing av fostringstilskot. (2003). Forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot (FOR-2003-01-15-123). Lovdata.

Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten. (2018). Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FOR-2018-10-19-1584). Lovdata.

Forskrift om opptak til høgare utdanning. (2017). Forskrift om opptak til høgare utdanning (FOR-2017-01-06-13). Lovdata.

Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (2017). Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (FOR-2017-04-24-487). Lovdata.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsogrstjenesteloven) (LOV-2011-06-24-30). Lovdata.

Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (LOV-2017-06-16-51). Lovdata.

Lov om barn og foreldre (barnelova). (LOV-1981-04-08-7). Lovdata.

Lov om pasient og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) (LOV-1999-07-02-63). Lovdata.