1 Innledning

Sosialdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i

• lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

• lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten

• lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon

I proposisjonens Del I foreslås endringer i folketrygdloven og trygderettsloven. Endringene i folketrygdloven gjelder i hovedsak materielle endringer knyttet til budsjettforslaget for 2004:

• Økt grunnpensjon for gifte og samboende pensjonister (punkt 2)

  For gifte og visse grupper samboende pensjonister økes folketrygdens grunnpensjon fra 80 til 82,5 prosent av grunnbeløpet. Endringen gjelder også for avtalefestet pensjon med statstilskott (AFP). Forslaget er en oppfølging av en avtale som ble inngått høsten 2002 mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene under behandlingen av statsbudsjettet for 2003.

• Innføring av hjemmel for å gi tilskudd til fellesformål for kiropraktorer (punkt 3)

  Forslaget er en oppfølging av Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003. Tilskuddet vil bli gitt i form av årlige avsetninger til fond for videre- og etterutdanning. Formålet er å likestille kiropraktorer med andre refusjonsberettigede profesjoner med hensyn til mulighet for etterutdanning og kvalitetssikring.

• Sykepengeordningen målrettes mot arbeidstakere med stabil tilknytning til arbeidslivet (punkt 4)

  Opptjeningstiden for rett til sykepenger foreslås utvidet fra to til fire uker. Perioden hvor sykepengeretten er i behold i inaktive perioder reduseres fra tre måneder til en måned. Samtidig foreslås å utvide retten til sykepenger ved avbrudd av etterutdanning og under etterlønnsperioden. Forslaget vil også få konsekvenser for opptjeningstiden i forhold til omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger og svangerskapspenger.

• Skjerpet krav til vurdering av behovet for yrkesrettet attføring (punkt 5)

  For å sikre tidlig overgang til aktive tiltak lovfestes det krav om at trygdekontoret skal vurdere behovet for yrkesrettet attføring så tidlig som mulig.

• Forskriftshjemmel i bestemmelsen om stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet (punkt 6)

  Trygderetten har avsagt kjennelser i flere saker der Rikstrygdeverkets vedtak er omgjort. Begrepet «dagliglivet» i folketrygdloven § 10-6 er fortolket noe mer utvidende enn det som følger av trygdeetatens retningslinjer, slik at også fritidsaktiviteter er omfattet. For å unngå en slik utvidet fortolkning foreslår departementet å definere «dagliglivet» i forskrift slik at tidligere praksis opprettholdes.

• Unntaksordningene for rett til rehabiliteringspenger utover 52 uker tidsbegrenses (punkt 7)

  For å motvirke uønsket passivisering hos rehabiliteringspengemottakere foreslås det en tidsbegrensning på 52 uker for den perioden som ytelsen kan forlenges med etter unntaksbestemmelser, med unntak for meget alvorlige sykdomstilfeller.

• Presisering av graderingsreglene for rehabiliteringspenger (punkt 8)

  Graderingsreglene presiseres slik at samlet uføregrad ikke kan overstige 100 prosent når vedkommende mottar flere ytelser (punkt 8).

• Visse grupper enslige forsørgere får utvidet stønadsperioden for overgangsstønad under nødvendig utdanning fra to til tre år, i tillegg til den ordinære stønadsperioden på tre år, slik at samlet stønadsperiode blir seks år (punkt 9)

  En forlenget stønadsperiode under utdanning vil kunne gi enslige forsørgere med mange barn eller de som ble enslig forsørger i ung alder, økt kompetanse og de vil dermed lettere kunne få hensiktsmessig arbeid.

• Etter et samlivsbrudd skal enslige forsørgere under nødvendig utdanning kunne få overgangsstønad i inntil to år frem til barnet fyller ti år (punkt 9)

  I dag er stønadsperioden ett år. Forlenget stønadsperiode vil omfatte enslige forsørgere som trenger utdanning på grunn av manglende yrkeskompetanse.

• Henvisningen i § 15-8 første ledd til § 15-6 femte ledd tas ut som unødvendig (punkt 9).

  Bakgrunnen er at aktivitetskravet blir uttømmende regulert for de eldre barn i forbindelse med forslaget om forlenget stønadstid.

• Utbetalingsrutinene for uførepensjon justeres (punkt 10)

  Det foreslås at det ikke skal utbetales uførepensjon for perioder hvor vedkommende har mottatt rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad.

Endringene i trygderettsloven gjelder:

• Opphevelse av adgangen til å sende en sak til Trygderetten uten å forelegge oversendelsesbrevet for den ankende part (punkt 11)

  Før en sak går til Trygderetten, skal trygdeetaten (og andre ankemotparter) forelegge den ankende part et utkast til oversendelsesbrev for merknader. I 1999 ble det åpnet adgang til unntak fra dette. Unntaksadgangen foreslås nå tatt bort for å sikre at partens anførsler blir vurdert før saken sendes til retten.

• Krav til ankemotpartens oversendelsesbrev (punkt 12)

  Det foreslås regelfestet krav til et oversendelsesbrev til Trygderetten i tråd med gjeldende retningslinjer utarbeidet av Rikstrygdeverket. Endringen skal - på samme måte som foreleggelsen av oversendelsesbrevet for den ankende part - bidra til å sikre en god saksforberedelse og lette behandlingen i Trygderetten.

• Oppheving av ordningen med kjennelser uten grunngiving (punkt 13)

  Trygderetten kan nå treffe avgjørelse uten grunngiving i klare avslagssaker. Tre medlemmer må delta, og avgjørelsen skal være enstemmig. Denne adgangen foreslås erstattet med en adgang til å avsi kjennelser med forenklet grunngiving. De vanlige reglene om rettens sammensetning skal gjelde, slik at rett vil kunne settes med to medlemmer.

I Del II foreslås følgende endring i lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon:

• Avtalefestet pensjon med statstilskott skal avkortes krone for krone mot gavepensjon fra arbeidsgiveren (punkt 14)

  Tilsvarende bestemmelse er innført for dagpenger under arbeidsløshet fra desember 1994 og for uførepensjon fra folketrygden fra 1. mai 1997. Hensikten er å motvirke utstøting av eldre fra arbeidslivet.

Forslaget om å øke grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister er anslått til å gi merutgifter på 336 mill. kroner i 2004. Forslaget om å utvide opptjeningstiden for rett til sykepenger og reduksjon av perioden hvor sykepengeretten er i behold antas å gi årlige mindreutgifter for folketrygden med om lag 90 mill. kroner. Forslag om å skjerpe kravet til at behovet for yrkesrettet attføring skal vurderes, vil på sikt føre til betydelige innsparinger både i utgiftene til rehabiliteringspenger, attføringspenger og uføreytelser. For 2004 er det lagt til grunn en innsparing på 20 mill. kroner. Forslag om tidsbegrensning av perioden hvor det gis rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsen antas å gi årlige mindreutgifter på om lag 210 mill. kroner. Forslag om å forlenge overgangsstønaden til enslige forsørgere under utdanning er anslått å gi merutgifter for 2004 på om lag 30 mill. kroner, fordelt på 25 mill. kroner til overgangsstønad og fem mill. kroner på utdanningsstønad. Endring av utbetalingstidspunktet for uførepensjon anslås å gi en årlig innsparing i 2004 på 95 mill. kroner.

Forslaget om at avtalefestet pensjon med statstilskott skal avkortes krone for krone mot gavepensjon fra arbeidsgiveren er anslått å gi mindreutgifter i 2004 på 7 mill. kroner.

De øvrige forslagene vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.