Del 3
Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

15 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

15.1 Merknader til endringene i folketrygdloven

Til § 3-2 fjerde og femte ledd

Paragrafen omhandler folketrygdens grunnpensjon. I fjerde ledd endres satsen for full grunnpensjon til pensjonist som lever sammen med ektefelle som er pensjonist eller selvforsørget. Satsen settes opp fra 80 prosent til 82,5 prosent av grunnbeløpet fra 1. januar 2004.

Endringen får også virkning for samboere, se § 1-5 og § 3-2 femte ledd. I § 3-2 femte ledd andre punktum erstattes tallet «80» med «82,5» som en konsekvens av forslaget om økt grunnpensjon. Det vises til punkt 2.

Til § 3-4 tredje ledd

Bestemmelsen gjelder minstepensjon til ektepar.

Endringen er en konsekvens av endringen i § 3-2 fjerde ledd. Det vises til punkt 2.

Til § 3-19

Bestemmelsen regulerer godskriving av antatte framtidige pensjonspoeng for uførepensjonister. Endringen i fjerde ledd innebærer at det kan godskrives framtidige pensjonspoeng for perioden hvor medlemmet har mottatt rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad dersom faktisk opptjente pensjonspoeng er lavere i perioden mellom uføretidspunktet og frem til uførepensjon blir utbetalt. Det vises til pkt. 10.

Til § 3-26 femte ledd bokstav a

Bestemmelsen fastsetter størrelsen på fribeløpet ved inntektsprøving av ektefelletillegg, og er dessuten avgjørende for størrelsen på fribeløpet ved inntektsprøving av barnetillegg. For å beholde fribeløpet på dagens nivå, erstattes tallet 15 med tallet 10. Det vises til punkt 2.

Til § 5-9 fjerde ledd

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å fastsette forskrifter om stønad til behandling hos kiropraktor. Endringen innebærer at forskriftshjemmelen utvides til å omfatte tilskudd til fellesformål for kiropraktorer. Det vises til punkt 3.

Til § 8-2

Bestemmelsen regulerer opptjeningstiden for rett til sykepenger. Endringen innebærer at opptjeningstiden økes fra to til fire uker. Det vises til punkt 4.

Til § 8-6

Bestemmelsen omhandler bedriftsintern attføring. Nytt tredje ledd innfører et krav om at trygdekontoret skal vurdere behovet for yrkesrettet attføring så tidlig som mulig dersom bedriftsinterne tiltak ikke fører frem. Det vises til punkt 5.

Til § 8-7

Nytt åttende ledd fastsetter en plikt for trygdekontoret til å vurdere yrkesrettet attføring så tidlig som mulig og senest ved utløpet av sykepengeperioden. Det vises til punkt 5.

Til § 8-18

Bestemmelsen gjelder sykepenger fra arbeidsgiveren. Endringen innebærer at tidsrommet hvor arbeidstakeren må ha vært ansatt hos arbeidsgiveren for å få rett til sykepenger fra arbeidsgiveren, økes fra to til fire uker. Det vises til punkt 4.

Til § 8-47

Bestemmelsen omhandler sykepengerettigheter for yrkesaktive som på sykmeldingstidspunktet midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid. Første ledd endres slik at tidsrommet hvor sykepengeretten fremdeles er i behold reduseres fra tre måneder til en måned. Bokstav b oppdateres slik at henvisningen til § 8-2 samsvarer med endringen i sistnevnte bestemmelse. I nytt fjerde ledd gjøres det unntak fra fristen på en måned i første ledd for medlemmer som har rett til sluttvederlag fra arbeidsgiver i forbindelse med oppsigelse, og for medlemmer med utdanningspermisjon i opptil ett år. Det vises til punkt 4.

Til § 9-2 første ledd

Bestemmelsen regulerer opptjeningstiden for rett til stønad etter folketrygdloven kapittel 9. Endringen innebærer at opptjeningstiden økes fra to til fire uker. Det vises til punkt 4.

Til § 9-8

Bestemmelsen gjelder omsorgspenger fra arbeidsgiveren. Endringen innebærer at tidsrommet hvor arbeidstakeren må ha vært ansatt hos arbeidsgiveren for å få rett til omsorgspenger fra arbeidsgiveren, økes fra to til fire uker. Det vises til punkt 4.

Til § 9-9

Bestemmelsen regulerer opptjeningstiden for rett til omsorgspenger. Endringen innebærer at opptjeningstiden økes fra to til fire uker. Det vises til punkt 4.

Til § 10-6 tredje ledd

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi forskrift om stønad etter paragrafen. Hensikten er å definere begrepet «dagliglivet» slik at begrepet ikke omfatter stønad til hjelpemidler som skal brukes i forbindelse med fritidsaktiviteter. Det vises til punkt 6.

Til § 10-8

Bestemmelsen gjelder rehabiliteringspenger. Endringen i andre ledd innebærer at trygdekontoret dersom bedriftsinterne tiltak på arbeidsplassen ikke fører frem eller er uaktuelt, skal vurdere behovet for yrkesrettet attføring så tidlig som mulig. Endringene i sjette ledd innebærer en tidsbegrensning på 52 uker for forlengelse av rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsene. Nytt siste punktum innfører en plikt for trygdekontoret til å vurdere behovet for yrkesrettet attføring når rehabiliteringspengeperioden har vart i seks måneder. Forskriftshjemmelen i nåværende sjuende ledd flyttes til nytt åttende ledd. Sjuende ledd gjør unntak fra tidsbegrensningen i sjette ledd. Ved meget alvorlige sykdomstilstander eller større skader hvor den medisinske behandlingen tar lengre tid, for eksempel trafikkskader, kan ytelsen forlenges uten særskilt tidsbegrensning. Det vises til punktene 5 og 7.

Til § 10-12

Bestemmelsen regulerer graderingen av rehabiliteringspenger. Endringen i andre ledd innebærer en presisering av at samlet uføregrad ikke kan utgjøre mer enn 100 prosent i de tilfellene medlemmet har rett til både graderte uføreytelser og graderte rehabiliteringspenger. Det vises til pkt. 8.

Til § 15-6 tredje ledd

Bestemmelsen gjelder forlengelse av stønadstiden med to år når den enslige moren eller faren tar nødvendig utdanning. Det nye andre punktum er et alternativ til første punktum og innebærer at stønadstiden etter andre ledd kan forlenges med ytterligere ett år (til sammen tre år) når den enslige forsørgeren enten har flere enn to barn eller har fått aleneomsorg for barn før fylte 18 år. Det vises til punkt 9.

Til § 15-6 femte ledd

Etter bestemmelsen får skilte og separerte mv. overgangsstønad i opptil ett år før barnet fyller ti år uten hinder av bestemmelsen i andre ledd om at barnet maksimalt kan være åtte år. Hensikten er å gi denne gruppen en omstillingstid, forutsatt at de oppfyller kravene til yrkesrettet aktivitet. Endringen forlenger denne omstillingstiden med ett år, men bare for enslige forsørgere som mangler yrkeskompetanse og derfor trenger utdanning for å oppnå selvforsørgelse.

Kravet om yrkesrettet aktivitet generelt i form av arbeid og utdanning gjelder således det første året av omstillingstiden som i dag, mens kravet det siste året er strengere ved at det her må dreie seg om nødvendig utdanning. Forlengelsen omfatter derfor utelukkende dem som mangler yrkeskompetanse. Det vises til punkt 9.

Til § 15-8 første ledd

§ 15-8 regulerer kravene til yrkesaktivitet og gir kravene anvendelse for retten til overgangsstønad i de ulike situasjonene som nevnt i § 15-6. Endringen innebærer at henvisningen til § 15-6 femte ledd utgår. Bakgrunnen er at § 15-6 femte ledd uttømmende regulerer kravet til yrkesaktivitet etter endringene for enslige forsørgere med eldre barn. Henvisningen sløyfes dermed som unødvendig. Det vises til punkt 9.

Til § 22-12

Bestemmelsen regulerer tidspunkt for utbetaling når rett til en ytelse oppstår eller opphører. Nytt tredje ledd lovfester regler om utbetaling av uførepensjon. Pensjonen skal ikke utbetales for tidsrom hvor det er utbetalt rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad. Det vises til pkt. 10.

15.2 Merknader til endringene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten

Til § 7 andre ledd første punktum

Særregelen om at retten skal settes med tre medlemmer ved ikke-grunngitte kjennelser tas bort som følge av at adgangen til å treffe slike kjennelser oppheves, se merknaden til endringen i § 21 tredje ledd. Retten vil da kunne settes med to, alternativt tre rettsmedlemmer i saker som behandles etter den nye § 21 tredje ledd. Det vises til punkt 13.

Til § 7 fjerde ledd nytt fjerde punktum

En bestemmelse om at partene skal varsles dersom retten settes med sju medlemmer ble utelatt ved en feil da bestemmelsene om rettens sammensetning i den enkelte sak ble revidert ved endringslov 13. juni 1997 nr. 59. Bestemmelsen foreslås gjeninnført med samme ordlyd. Det vises til punkt 13.

Til § 13 første ledd nytt fjerde punktum

Etter § 13 første ledd tredje punktum skal ankemotparten tilrettelegge saken og fremstille den i et oversendelsesbrev til Trygderetten. Det tilføyes et nytt fjerde punktum som angir kravene til et oversendelsesbrev. Det vises til punkt 12.

Til § 13 andre ledd andre punktum og fjerde ledd andre punktum

Oversendelsesbrevet skal forelegges den ankende part før saken går til Trygderetten, se trygderettsloven § 13 andre ledd første punktum. Tidligere gjaldt dette uten unntak. Ved endringslov 10. desember 1999 nr. 84 ble § 13 andre ledd tilføyd et nytt andre punktum hvoretter foreleggelse kan unnlates dersom alle vesentlige fakta og vurderinger i oversendelsesbrevet må antas å være kjent for den ankende part. I slike tilfelle skal gjenpart av oversendelsesbrevet sendes den ankende part når saken går til Trygderetten med frist til å gi eventuelle merknader direkte til retten. Bestemmelse om dette ble tatt inn i fjerde ledd nytt andre punktum. Departementet foreslår å gjeninnføre ordningen med obligatorisk foreleggelse av oversendelsesbrevet for den ankende part før saken går til Trygderetten. De nevnte bestemmelsene er derfor tatt ut. Det vises til punkt 11.

Til § 21 tredje ledd

§ 21 tredje ledd første punktum om at grunngiving kan unnlates dersom retten enstemmig finner det klart at anken ikke kan føre fram, erstattes av en bestemmelse som gir adgang til forenklet grunngiving. Bestemmelsen er utformet med utgangspunkt i tvistemålsloven § 322a (nr.7) som regulerer innholdet av dommer avsagt under forenklet rettergang i tingretten. Det heter her at «I dommen inntas en angivelse av tvistegjenstanden og en kort begrunnelse for resultatet.» At tvistegjenstanden skal angis betyr at kravet må beskrives slik at det kan identifiseres. Begrunnelsen er forutsatt gjort meget enkel. Det som kreves er at begrunnelsen er såpass fyldig at den gir partene en orientering om hva som har vært avgjørende for resultatet. Bestemmelsen i § 21 tredje ledd andre punktum om at det skal framgå av en ubegrunnet kjennelse at saken er vurdert i Trygderetten og at rettens medlemmer er enige om utfallet utgår som følge av at det innføres en grunngivingsplikt. Det vises til punkt 13.

15.3 Merknader til endringer i lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon - § 2 første ledd bokstav d

Et nytt tredje ledd innholder bestemmelser om at avtalefestet pensjon skal avkortes krone for krone mot gavepensjon. For å dekke alle former for økonomisk hjelp er gavepensjonen beskrevet som en økonomisk ytelse som ikke er pensjonsgivende i folketrygden slik at avgrensningen mot arbeidsinntekt og lignende blir klar. Det vises til punkt 14.