Del 2
Endringer i lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon

14 Avkorting av avtalefestet pensjon mot visse ytelser fra arbeidsgiver (gavepensjon) - lov om statstilskott til ordninger med avtalefestet pensjon § 2 første ledd bokstav d nytt tredje ledd

14.1 Innledning

Arbeidsgivere som ønsker å redusere eller omorganisere arbeidsstokken, benytter i en del tilfeller såkalt gavepensjon i kombinasjon med AFP for å få eldre arbeidstakere til å slutte.

For dagpenger under arbeidsløshet og uførepensjon fra folketrygden er det gitt bestemmelser om avkorting av AFP for slike ytelser fra arbeidsgiver. For å begrense utstøting av eldre arbeidstakere fra arbeidslivet foreslår departementet at det innføres tilsvarende avkortingsbestemmelser for avtalefestet pensjon.

14.2 Bakgrunn

I forbindelse med inntektsoppgjøret for 1988 ble det vedtatt å innføre en avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP) i privat sektor fra 1. januar 1989. Grunnlaget var en avtale mellom LO og NHO. Senere er det avtalt flere AFP-ordninger i privat sektor. Det er også etablert avtaler om AFP i offentlig sektor.

Pensjonsalderen for avtalefestet pensjon som opprinnelig var 66 år, har flere ganger blitt satt ned. Fra 1. mars 1998 har pensjonsalderen vært 62 år.

Staten bidrar til finansieringen av AFP i privat sektor gjennom statstilskudd, godskriving av pensjonspoeng i folketrygden og ved visse skattefordeler.

For å å bli omfattet av AFP med statstilskudd mv., må ordningen fylle vilkårene etter lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon. Statens tilskudd til AFP- ordningene i privat sektor utgjør 40 prosent av utgiftene til løpende pensjoner til 64, 65 og 66 åringene, eksklusive de vedtektsfestede AFP-tilleggene. For øvrig finansieres AFP-ordningene i privat sektor av arbeidsgiverne etter noe forskjellige modeller. Pensjonen for 62- og 63 åringene finansieres således fullt ut av arbeidsgiverne, som også betaler arbeidsgiveravgift til folketrygden for tilskuddene til AFP-ordningen. Også 62- og 63 åringene godskrives imidlertid pensjonspoeng i folketrygden og har de samme skattefordelene som de eldre AFP-pensjonistene.

Avtalefestet pensjon blir avkortet mot arbeidsinntekt. Reduksjonen skjer etter et pro-rata prinsipp som innebærer at pensjonen avkortes med samme prosentsats som den nye inntekten utgjør av tidligere arbeidsinntekt. Av administrative grunner er det innført et toleransebeløp slik at mindre avvik fra forventet inntekt ikke får betydning for pensjonsutbetalingen. Toleransebeløpet er på 15 000 kroner per år.

Formålet med ordningen er å gi slitne arbeidstakere med lange yrkeskarrierer mulighet til å forlate arbeidslivet på en verdig måte før pensjonsalderen i folketrygden inntrer. Det er forutsatt at arbeidstakeren fritt skal kunne velge enten å være yrkesaktiv fram til folketrygdens pensjonsalder eller å ta ut avtalefestet pensjon.

Det har vist seg at AFP i en del tilfeller blir kombinert med gavepensjon fra arbeidsgiveren. Gavepensjon kan gis som et generelt tilbud til samtlige ansatte som kan benytte seg av AFP. I en del tilfeller brukes imidlertid kombinasjon av AFP og gavepensjon som et virkemiddel til nedbemanning og omstilling.

Gavepensjoner kan enten gis som engangsbeløp eller som løpende pensjonsytelser finansiert direkte over arbeidsgivers eller tidligere arbeidsgivers drift av virksomheten. En tredje måte er at arbeidsgiver eller tidligere arbeidsgiver finansierer pensjon, føderåd eller livrente for arbeidstakeren.

En undersøkelse fra 1998 viser at AFP i kombinasjon med gavepensjon er svært utbredt, særlig i forbindelse med omstillings- og nedbemanningsprosesser. 36 prosent av bedriftene som er omfattet har benyttet seg av AFP i kombinasjon med gavepensjon

Kombinasjon av gavepensjon og AFP kan bidra til å presse eldre arbeidstakere ut av arbeidslivet på et tidligere tidspunkt enn de selv ønsker. Dette bidrar også til økt tidligpensjonering og til at den faktiske pensjoneringsalderen dermed går ned.

På denne bakgrunn uttalte regjeringen (Bondevik I) i Nasjonalbudsjettet 2000 (St. meld. nr.1 for 1999-2000) at «..det er gode grunner til lovendring slik at AFP-pensjonen avkortes mot gavepensjon fra arbeidsgiver på tilsvarende måte som i dag gjelder for uførepensjon og dagpenger.»

Flertallet i Stortingets finanskomite sluttet seg til dette, se B. innst. S. nr. 1 (1999-2000).

14.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet ser det som viktig å motvirke utstøting av eldre fra arbeidslivet og sikre at eldres arbeidskraft utnyttes. Det er ønskelig at bruken av avtalefestet pensjon så langt som mulig begrenses til de «slitne» arbeidstakerne og etter ordningens opprinnelige formål.

Eldre arbeidstakere skal være en del av arbeidslivet på linje med yngre. De skal ikke utsettes for utidig press om å slutte, for eksempel som ledd i omstillings- og slankeprosesser i bedriften. Bruk av AFP i omstillingsprosesser velter i realiteten en del av bedriftens utgifter til dette over på andre bedrifter som er med på å finansiere AFP-ordningen. Også staten påføres utgifter ved at den gir tilskudd til AFP i privat sektor fra 64 år og gratis opptjening i folketrygden fra 62 år.

Et hovedmål bak Intensjonsavtalen mellom partene i arbeidslivet er å stimulere eldre arbeidstakere til å fortsette lengre i arbeidslivet og på den måten øke den reelle pensjoneringsalderen. Dette målet vil være vanskeligere å oppnå dersom arbeidsgiverne ved gavepensjon stimulerer arbeidstakere til å ta ut AFP.

I situasjoner med omstillings- og nedbemanningsprosesser skyldes bruken av AFP arbeidsgiverens behov for endringer i arbeidsstokken, og er ikke alene et resultat av arbeidstakerens ønske om å gå av. Det kan synes som om AFP betraktes som et egnet virkemiddel i slike prosesser. Bruk av gavepensjon øker den samlete pensjonsytelsen og kan for enkelte kompensere for ulempen ved å gå av før ønsket pensjoneringsalder, noe som gjør tidligavgang mer fristende for den enkelte. Arbeidsgiveren slipper også unna problemstillingen med saklig grunn til oppsigelse etter arbeidsmiljøloven, noe som forsterker presset mot eldre arbeidstakere. Muligheten til å gi gavepensjon uten avkorting i den ordinære AFP-pensjonen svekker de eldres stilling i arbeidsmarkedet, spesielt i forbindelse med omstillinger og nedbemanninger.

For å motvirke at arbeidsgivere gir gavepensjoner i tilknytning til avtalefestet pensjon foreslås det at AFP skal avkortes krone for krone mot gavepensjon fra arbeidsgiveren. Tilsvarende bestemmelser er innført for dagpenger under arbeidsløshet fra desember 1994 og for uførepensjon fra folketrygden fra 1. mai 1997.

En samordning av avtalefestet pensjon med ytelser fra arbeidsgiver vil være med på å sikre at arbeidstakeren selv bestemmer om yrkesaktiviteten skal avsluttes før den ordinære pensjonsalderen på 67 år.

Departementet mener det er svært uheldig, både menneskelig å samfunnsøkonomisk, hvis grupper presses ut av arbeidsmarkedet, og vil derfor at AFP og gavepensjon fra arbeidsgiver samordnes for å hindre at det offentlige delfinansierer utstøting eller førtidspensjonering som ikke er ønsket.

Det spiller ingen rolle om gavepensjonen gis som engangsbeløp eller som løpende pensjonsytelser, som føderåd eller som livrente for arbeidstakeren. Ytelsene bør samordnes uansett hvilken framgangsmåte som benyttes.

Det foreslås at avtalefestet pensjon med statstilskott skal avkortes krone mot krone mot gavepensjon fra arbeidsgiver.

Det vises til § 2 første ledd bokstav d og nytt tredje ledd i lovforslaget.

14.4 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at lovendringen trer i kraft 1. januar 2004 og at den gis virkning for avtalefestet pensjon som innvilges på grunnlag av krav framsatt etter 31. desember 2003. For å sikre et smidig overgangsregime foreslås det at endringen ikke gis virkning for tilfeller der det er inngått skriftlig avtale om avtalefestet pensjon før 1. januar 2004 og vilkårene for rett til slik pensjon er oppfylt før 1. april 2004.

Lovendringen vil redusere utgiftene til avtalefestet pensjon. For staten er mindreutgiftene i 2004 anslått til 7 mill. kroner.

Administrativt vil endringen innebære en merbelastning for trygdeetaten.