3 Innovasjon Norge – forslag til lovendringer

3.1 Dagens oppgave og ansvars­fordeling

Innovasjon Norge har siden opprettelsen 1. januar 2004 vært organisert i henhold til lov om Innovasjon Norge. Innovasjon Norge er et selvstendig rettssubjekt eid av staten. Eierskapet forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet. Departementet utgjør og utøver sin eiermyndighet gjennom foretaksmøtet, som er Innovasjon Norges øverste organ.

Selskapet ledes av hovedstyret 1 og en administrerende direktør. Hovedstyret oppnevnes av foretaksmøtet med unntak av de ansattes representanter. Loven gir hovedstyret et klart ansvar for drift av organisasjonen og for vedtak i enkeltsaker. Hovedstyret har ansvaret for organisering av selskapet, sikre at selskapets økonomi og ressursforvaltning blir kontrollert og å ansette og føre tilsyn med administrerende direktørs ledelse av virksomheten. Videre skal hovedstyret følge generelle føringer og regelverk gitt av politiske myndigheter.

Administrerende direktør tilsettes av hovedstyret. Administrerende direktør forestår den daglige ledelse av selskapet, og skal følge de retningslinjer og pålegg som hovedstyret gir. Administrerende direktør skal sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.

Dagens kontorstruktur i Innovasjon Norge er ikke fastsatt av myndighetene. I henhold til lov om Innovasjon Norge (Ot.prp. nr. 14 (2003-2004)) skal selskapet ha en organisering som er tilpasset ulike behov i regionene. Forarbeidene til loven sier at kontorstrukturen i hovedsak skal følge fylkesstrukturen. Innenfor denne rammen gis hovedstyret anledning til å avgjøre endringer i antall kontorer og lokaliseringen av disse.

Innovasjon Norge har i noen fylker lokalkontorer, som er underlagt distriktskontoret. Distriktskontorene foretar saksforberedelse og saksbehandling, og har ansvaret for de fleste av vedtakene i støttesaker. Distriktskontorene deltar aktivt i regionale partnerskap for å utvikle regionale strategier på fylkesnivå, sammen med blant annet arbeids- og velferdsforvaltningen, forsknings- og utdanningsmiljøer, fylkeskommuner, kommuner, fylkesmenn og representanter for næringslivet.

Hvert distriktskontor ledes av et regionalt styre og en regional direktør. De regionale styrene velges av og rapporterer til hovedstyret. Etter fullmakt fra hovedstyret har de regionale styrene også vedtaksmyndighet i enkeltsaker. De regionale styrene skal bidra til økt nærhet og samhandling mellom lokalmiljø og Innovasjon Norges distriktskontorer og bidra med innspill til hovedstyrets prioriteringer og strategier. De regionale styrene skal som prinsipp ha et flertall av sine medlemmer fra næringslivet. Regionale direktører utnevnes av Innovasjon Norges administrerende direktør.

I tillegg til å være representert i alle fylkene, har Innovasjon Norge kontor i over 30 land.

Innovasjon Norge forvalter næringsrettede virkemidler på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet, fylkeskommuner og fylkesmenn. Dette er virkemidler innenfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgiving.

Årlig mottar Innovasjon Norge om lag 40 oppdragsbrev. Gjennom oppdragsbrev og regelverk gir politiske myndigheter føringer for hvordan tildelte midler skal anvendes. Myndighetene følger opp selskapet gjennom resultatkrav og styringsdialog. Departementene og fylkeskommunene har i samarbeid med Innovasjon Norge etablert et felles mål og resultatstyringssystem for selskapets virksomhet.

3.2 Forslag til endringer

Stortinget gav ved behandlingen av St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn – regional framtid 10. mai 2007 tilslutning til regjeringens forslag om å dele eierskapet til Innovasjon Norge mellom staten og regionene, heretter omtalt som fylkeskommunene. Stortinget sluttet seg i all hovedsak til regjeringens foreslåtte endringer i oppgaver og ansvarsfordeling knyttet til Innovasjon Norge, jf. Innst. S. nr. 166 (2006-2007). Endringene, som følge av ny eierkonstellasjon i Innovasjon Norge, er konkretisert i høringsnotatet om forvaltningsreformen av februar 2008. Eierskapsfordelingen til Innovasjon Norge skal være 51 prosent eierandel for staten og 49 prosent eierandel for fylkeskommunene.

Fylkeskommunene er oppdragsgiver til Innovasjon Norge. Målsettingen med å tillegge fylkeskommunene eierskap i tillegg til eksisterende oppdragsgiverrolle er å styrke fylkeskommunenes strategiske og samordnende rolle. Fylkeskommunene gis økt mulighet til å påvirke utforming og innretning av mål, strategier og prioriteringer for Innovasjon Norges virksomhet. Samtidig opprettholdes Innovasjon Norge som ett selskap med samlet ansvar for næringsrettede regionale, nasjonale og internasjonale virkemidler. Felles eierskap gir mulighet for en bedre samordning av den samlede nærings- og innovasjonspolitikken mellom det regionale og nasjonale nivået.

Formålet til Innovasjon Norge om å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering, skal videreføres. Organiseringen av selskapet med hovedkontor, regionkontorer og utekontorer skal fortsatt sikre at det går en ubrutt linje fra regionene til Innovasjon Norges internasjonale kontornett. Denne organiseringen er viktig for å legge til rette for verdiskaping og sysselsetting basert på regionale fortrinn og forutsetninger. Utgangspunktet er fremdeles at Innovasjon Norge skal gi næringsliv og etablerere én dør inn til hele bredden av næringsrettede virkemidler.

Det skal tilrettelegges for aktivt eierskap for fylkeskommunene på alle nivå i organisasjonen til Innovasjon Norge. Dette innebærer at fylkeskommunene skal involveres i selskapets styrende organer: foretaksmøtet 2, hovedstyret og de regionale styrene. Det legges opp til at foretaksmøtet vil kunne utnevne en valgkomité som forbereder valg av hovedstyret.

De regionale styrene vil, som i dag, bli valgt av hovedstyret etter innspill fra blant annet fylkeskommunene, andre regionale utviklingsaktører og relevante næringslivs- og bransjeorganisasjoner. Hovedstyret vil fortsatt ha anledning til å organisere selskapet slik at flere fylkeskommuner kan ha felles regionstyre og kontor. Fylkestinget gis rett til å oppnevne to representanter direkte til de regionale styrene. Dette er i tråd med Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst.S. nr.166 (2006-2007).

Delingen av eierskapet til Innovasjon Norge mellom staten og fylkeskommunene innebærer endringer i gjeldende lov om Innovasjon Norge og i selskapets vedtekter. Det legges opp til at hovedinnholdet i lov om Innovasjon Norge videreføres. Endringene som foreslås, er i utgangspunktet en direkte konsekvens av at man går fra å ha én eier til å ha flere eiere. De regionale styrene er ikke omtalt i gjeldende lov om Innovasjon Norge, mens det i lovendringene foreslås å lovfeste de regionale styrene. Ny eierkonstellasjon i Innovasjon Norge vil ikke avstedkomme endringer i annen lovgivning.

Innovasjon Norges vedtekter fastsettes i foretaksmøtet. Nye vedtekter for selskapet som vil være operative fra 1. januar 2010, vil bli fastsatt i et foretaksmøte før 1. januar 2010. De nye vedtektene vil bli utarbeidet i dialog med fylkeskommunene.

Innskuddskapitalen i selskapet fastsettes i vedtektene. Det tas sikte på at selskapets totale innskuddskapital økes ved at fylkeskommunene går inn med innskudd på 9,6 millioner kroner som er tilsvarende fylkeskommunenes totale eierandel. Det tas sikte på å vedtektsregulere forhold knyttet til endring i eierandeler som følge av eventuell sammenslåing av fylkeskommuner etter 1. januar 2010. Fylkeskommunenes totale eierandel på 49 prosent skal fordeles mellom fylkeskommunene.

Fylkestingets rett til å oppnevne to representanter direkte til de regionale styrene fastsettes i vedtektene. Videre vil krav til sammensetning av regionstyrene og omtale av kriterier som bør vektlegges ved utnevnelse av regionale styrerepresentanter vedtektsfestes. Gjennom vedtektene vil det bli regulert hvordan valgkomité settes sammen og oppnevnes, og hvordan valg av ansattes representanter i styret skal gjennomføres.

Egen eieravtale som regulerer forhold tilknyttet økonomisk ansvar mellom eierne må utarbeides. I en slik avtale kan det også tas inn at det skal opprettes et samarbeidsforum mellom eierne og øvrige bevilgende departementer. Forumet skal kunne drøfte og samordne overordnede føringer for bevilgningene til Innovasjon Norge. Nærings- og handelsdepartementet legger opp til en videre dialog med fylkeskommunene og øvrige bevilgende myndigheter om hvilke oppgaver forumet skal ha, og hvor ofte det skal møtes. Eieravtalen vil bli utarbeidet før 1. januar 2010.

I utkast til forskrift til ny offentlighetslov legges det opp til at dersom flere organer har eierandeler i et rettsubjekt som er omfattet av offentlighetsloven, skal de aktuelle organene fastsette hvem av dem som skal være klageorgan ved avslag på innsynsbegjæringer. Nærings- og handelsdepartementet vil være klageinstans i slike saker. Dette kan omtales i eieravtalen.

Sametinget skal konsulteres i forbindelse med utarbeidelse av eieravtale og vedtekter for Innovasjon Norge. Nærings- og handelsdepartementet legger til grunn at det blir et nært samarbeid mellom fylkeskommunene og Sametinget i videre utvikling av det lokale næringslivet.

3.3 Høringsrunden

Tilbakemeldingene i høringsrunden om forvaltningsreformen er gjennomgående positive til forslaget om å dele eierskapet til Innovasjon Norge mellom staten og fylkeskommunene.

Innspillene og kommentarene fra fylkeskommunene gjelder primært samordning og styring av Innovasjon Norge som følge av den nye eierstrukturen, samt ønske om at flere av budsjettpostene i statsbudsjettet overføres fylkeskommunene for å sikre at de økonomiske rammene for flere av Innovasjon Norges virkemidler kommer fra fylkeskommunene. Det ble foreslått at bestemmelsen om fylkestingets myndighet til å oppnevne to styrerepresentanter til de regionale styrene bør lovfestes og ikke vedtektsfestes slik det er lagt opp til i høringsnotatet. Det ble også fremmet forslag om at oppnevnelse av de regionale direktørene bør foretas av de regionale styrene i stedet for av Innovasjon Norges administrerende direktør.

Innovasjon Norge uttaler at forvaltningsreformen gir muligheter for en bedre samordning av den samlede nærings- og innovasjonspolitikken mellom det nasjonale og det regionale nivået, og at målet må være en helhetlig strategi for næringsutvikling for hele landet. Innovasjon Norge er tilfreds med at det legges opp til et eget samarbeidsforum hvor eierne og oppdragsgiverne møtes for å avstemme overordnede styringssignaler med regionale muligheter og fortrinn.

LO kommenterer at Innovasjon Norge er det mest opplagte miljøet fylkeskommunene bør anvende som koordinator for å kunne utvikle og samordne den regionale innovasjonstjenesten. At fylkeskommunene også vil ha sine to representanter i de regionale styrene og øve innflytelse på hele Innovasjon Norges nasjonale og internasjonale virksomhet gjennom det nye eierforumet, forsterker dette valget ytterligere slik LO ser det.

NHO fremhever faren for å fragmentere og svekke næringspolitikken ved å fordele viktige virkemidler for næringslivet til en uferdig regionmodell både med hensyn til oppgaver og antall. NHO mener Innovasjon Norge gjennom regionaliseringen svekkes som instrument for en nasjonal næringspolitikk.

Sametinget ser Innovasjon Norge som et viktig område for den samiske samfunnsutviklingen, noe som har kommet klart til uttrykk tidlig i Sametingets kontakt med regjeringen om forvaltningsreformen. Det bes om konsultasjoner vedrørende lovendring på dette området og om innflytelse og sikring av samiske interesser på regionalt nivå. Sametinget ønsker rett til å oppnevne styrerepresentanter til Innovasjon Norge.

3.4 Departementets endelige vurdering og forslag

Det legges ikke opp til vesentlige endringer utover det som er foreslått i St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn- regional framtid og som er konkretisert i høringsnotatet om forvaltningsreformen – om forslag til nye oppgaver til det folkevalgte regionale nivået.

Som medeier i Innovasjon Norge vil fylkeskommunene sammen med Nærings- og handelsdepartementet inneha den øverste myndigheten i selskapet gjennom foretaksmøtet. Fylkeskommunene vil også ha innflytelse i oppnevning av styremedlemmer til hovedstyret og regionstyrene. Fylkeskommunene vil gjennom dette få et større ansvar knyttet til utformingen og gjennomføringen av den regionale og nasjonale næringspolitikken. Fylkeskommunene vil få sterkere innflytelse på nasjonale overordnede rammer, samtidig som fylkeskommunenes innsats kan gjennomføres i dialog med sentrale myndigheter. På denne måten styrkes den samlede regionale innsats også i et nasjonalt perspektiv.

Det er et viktig prinsipp å ivareta de ansvarslinjene som i dag er i Innovasjon Norge, hvor forvaltningen av selskapet hører under hovedstyret og hovedstyret er ansvarlig overfor eier. Regionale direktører skal utnevnes av Innovasjon Norges administrerende direktør for å ivareta helheten i Innovasjon Norge som organisasjon ved at både faglig og administrativt ansvar samles i en linje.

Foruten de to styrerepresentantene som velges direkte av fylkeskommunene, er det hovedstyret som skal utnevne de regionale styrene. Et uavklart spørsmål fra høringsrunden er hvorvidt flertallet av styremedlemmene i de regionale styrene skal ha bakgrunn fra næringslivet. Av høringsuttalelsene er det få som kommenterer dette. Nærings- og handelsdepartementet mener at styremedlemmene i de regionale styrene samlet sett skal ha relevant bakgrunn fra næringslivet. Det vedtektsfestes at fylkeskommunene og hovedstyret må påse at de regionale styrene har en sammensetning som ivaretar hensynet til geografisk fordeling, krav om kjønnsbalanse, og at styrene gjenspeiler Innovasjon Norges arbeid innenfor næringsutvikling, innovasjon, internasjonalisering og profilering, samt har kunnskap om utfordringene i regionalt næringsliv.

Innovasjon Norge finansieres i dag av om lag 40 offentlige og private aktører, på nasjonalt og regionalt nivå. Det eksisterer en rekke forskjellige tilskudds-, låne- og garantiordninger. Disse ordningene kan bl.a. innebære en risiko for tap. Som et hovedprinsipp skal bevilgende myndigheter fortsatt være ansvarlig for sine ordninger. Ved forvaltningen av enkelte ordninger kan det likevel bli etablert et solidarisk ansvar for eventuelle tap mellom flere bevilgende myndigheter. Fylkeskommunene vil seg i mellom fortsatt være solidarisk ansvarlige for tap utover de avsetningene som skjer ved opprettelse av lån og garantier finansiert av fylkeskommunene. Låneordningene Innovasjon Norge forvalter over statsbudsjettets kapittel 551, post 60 er et eksempel på dette.

3.5 Konsultasjonsmøte med Same­tinget

Nærings- og handelsdepartementet hadde konsultasjonsmøte med Sametinget 7. oktober 2008 om endringer i lov om Innovasjon Norge. Sametinget har i innspill til dette konsultasjonsmøtet kommet med forslag om at Sametinget blir deleier i Innovasjon Norge med en eierandel på 10 pst., mens staten og fylkeskommunene gis eierandeler på henholdsvis 41 pst. og 49 pst. Som andre alternativ foreslår Sametinget at de gis rett til å oppnevne en styrerepresentant til Innovasjon Norges hovedstyre. Sametinget mener at det samiske perspektivet må synliggjøres klarere i gjennomføringen av forvaltningsreformen, og at endret eierstruktur og oppnevning av styrene i Innovasjon Norge er områder som er viktige for den samiske samfunnsutviklingen. Sametinget viser til at statlige myndigheter gjennom ratifiseringen av ILO konvensjon 169 om urfolk og stammefolk og tilslutningen av urfolkserklæringen (DRIP), har forpliktet seg til å gi Sametinget reell innflytelse på beslutninger som kan påvirke samene direkte, rett til å vedta egne prioriteringer for utviklingsprosesser, og så langt som mulig ha kontroll med egen sosiale, kulturelle og økonomiske utvikling. Samene har videre gjennom Sametinget rett til å utforme prioriteringer og strategier med hensyn til hvordan deres rett til utvikling skal praktiseres og til i størst mulig grad forvalte disse programmene gjennom sine egne institusjoner, jf ILO konvensjon 169 art 7 nr 1 jf art 6 samt DRIP art 3,4, og 23. Sametinget mener at de gjennom deleierskap vil kunne ha en reell innflytelse på det nasjonale nivået i nærings- og innovasjonspolitikken, samtidig som den samiske dimensjonen inkluderes i den styrkede samordningen av næringspolitikken. Sametinget viser til at de som deleier vil bli involvert i samarbeidsforumet for Innovasjon Norge.

Nærings- og handelsdepartementet legger til grunn at forslag i St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn – regional framtid om å dele eierskapet til Innovasjon Norge mellom staten og fylkeskommunene, som Stortinget har gitt sin tilslutning til, videreføres. Når det gjelder retten til å velge representanter til hovedstyret, er det er et generelt prinsipp at representantene, foruten de ansattes representanter, utnevnes av eierne.