8 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene
I dette punktet gis et foreløpig bilde av de økonomiske og administrative konsekvensene av de foreslåtte oppgaveoverføringene. Detaljeringsgraden på sektoromtalene er varierende. Konsekvenser på områder som følger egne prosesser og som derfor inngår i proposisjonens meldingsdel, vil i ytterligere grad bli konkretisert gjennom de nødvendige dokumenter som departementene vil legge fram for Stortinget. Konsekvenser er konkretisert så langt det på det nåværende tidspunkt lar seg gjøre. Det påpekes samtidig at vurderingene ikke er endelige, og at det tas sikte på å presentere et helhetlig økonomisk opplegg for oppgaveoverføringer i Kommuneproposisjonen 2010. Departementene vil fram mot Kommuneproposisjonen 2010 foreta ytterligere vurderinger av konsekvenser, og det vil bli lagt opp til en involvering av KS i forbindelse med dette arbeidet.
Når nye oppgaver legges til kommuner og fylkeskommuner, eller det skal innføres regler som medfører utgiftsøkning, må staten følge opp i budsjettsammenheng slik at sektoren får dekket sine merutgifter. Regjeringen legger til grunn prinsippet om at ressurser skal følge oppgaver. Dette vil innebære at midler som i dag blir benyttet av statlige aktører til dekning av en oppgave, blir overført til fylkeskommunene når oppgaven overføres dit. Regjeringen la i St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn - regional framtid til grunn at det er samordningsgevinster å hente ved desentralisering av oppgaver. Ved å legge til rette for helhetlige vurderinger og løsninger på regionalt nivå, forventes det prioriteringseffektivitet. Samtidig vil overgangskostnader kunne medføre at oppgaveoverføringer på kort sikt ikke alltid er provenynøytrale. Eventuelle behov for inndekning av merkostnader som følge av reformen vil måtte håndteres i den ordinære budsjettprosessen.
Fram mot presentasjonen av det økonomiske opplegget for reformen i Kommuneproposisjonen 2010, vil finansieringsform for de nye oppgavene vurderes nærmere. Regjeringen la i St.meld. nr. 12 (2006-2007) til grunn at fylkeskommunene i hovedregelen skal finansieres gjennom frie inntekter. Ved Stortingets behandling av meldingen ble det gitt tilslutning til dette, jf. Innst. S. nr. 166 (2006-2007). Rammefinansiering bidrar samlet sett til den mest treffsikre ressursbruken, er administrativt lite krevende for både staten og fylkeskommunene og gir rom for tilpassede løsninger lokalt og regionalt. I tillegg til en effektiv utnyttelse av fellesskapets midler, gir rammefinansiering de folkevalgte på regionalt nivå et reelt handlingsrom til å håndtere utfordringer og behov i eget fylke. Øremerking av midler til kommunesektoren kan være et sterkt og, isolert sett, effektivt virkemiddel til å nå nasjonalt prioriterte mål. Denne type statlig styring kan imidlertid føre til nedprioritering av andre og lokalt vel så viktige tjenesteområder. Øremerking må derfor brukes med varsomhet, og bør begrenses til tilfeller der en nasjonalt prioritert tjeneste er i en oppbyggingsfase eller når det er snakk om oppgaver som bare et fåtall fylkeskommuner utfører. For nærmere omtale av prinsipper for bruk av øremerkede tilskudd, se kapittel 5 i St.prp. nr. 67 (2006-2007) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen).
8.1 Samarbeid med partene i arbeidslivet
For å lykkes med gjennomføringen av reformen er det viktig med et godt samarbeid med partene i arbeidslivet. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) har i denne prosessen fått ansvar for å legge til rette for kontakten med arbeidstakerorganisasjonene, og med KS som har rollen som arbeidsgiverpart for dem som blir tilsatt i fylkeskommunene. FAD vil i samsvar med St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn – regional framtid vurdere behovet for en intensjonsavtale som skal skissere prosess, og hvilke parter som skal delta i gjennomføringen, dersom reformen vil innebære personalmessige konsekvenser av betydning. En slik avtale vil i tilfelle måtte inngås mellom FAD som representerer staten som arbeidsgiver, KS som representerer fylkeskommunene og arbeidstakernes hovedorganisasjoner, LO, YS, Unio og Akademikerne. Alle fagdepartement og statlige myndigheter som blir omfattet av reformen vil ha et selvstendig ansvar for å påse at omstillingen blir gjennomført i tråd med gode personalmessige føringer og innenfor gjeldende arbeidsrettslige lovgivning.
8.2 Næringsutvikling
Fylkeskommunene vil gjennom medeierskap i Innovasjon Norge få et ansvar i forhold til styring av selskapet. Eierrollen innebærer at fylkeskommunene sammen med Nærings- og handelsdepartementet vil utøve den øverste myndigheten i selskapet. For i best mulig grad å fremme og ivareta regional nærings- og innovasjonspolitikk og komme med innspill til det samlede nasjonale perspektivet, vil hver enkelt fylkeskommune måtte holde seg løpende orientert i forhold til Innovasjon Norges helhetlige arbeid. De forventes å komme med vurderinger og innspill knyttet til eieroppgavene.
I forkant av implementeringen av forvaltningsreformen 1. januar 2010, vil fylkeskommunene sammen med Nærings- og handelsdepartementet være ansvarlig for utforming av vedtekter og eieravtale tilpasset den endrede eierstrukturen for Innovasjon Norge. Dette vil kreve ressurser for fylkeskommunene, både gjennom forberedelser og gjennomføring av møter.
De økonomiske konsekvensene for fylkeskommunene anslås å ligge på gjennomsnittlig ½ årsverk per fylkeskommune. I tillegg vil fylkeskommunenes eierinnskudd i Innovasjon Norge utgjøre 9,6 millioner kroner.
Endringsforslagene for Innovasjon Norge vil medføre økte administrative kostnader til organisering og gjennomføring av en styringsstruktur som følge av ny eierkonstellasjon i selskapet med både staten og fylkeskommunene som aktive eiere.
På regionalt nivå vil fylkeskommunene få en mer betydningsfull rolle og et større ansvar for utforming og gjennomføring av innovasjonspolitikken. For Innovasjon Norges distriktskontorer vil dette medføre nye og utvidede oppgaver som koordinator, premissgiver, kontaktpunkt m.m.
Det er anslått at Innovasjon Norge vil trenge 9-11 årsverk, fordelt med 3-4 årsverk ved hovedkontoret og 6-7 årsverk ved distriktskontorene, knyttet til forberedelse, implementering og oppfølging av forvaltningsreformen. I tillegg vil reformen medføre økt arbeidsomfang for styreledere og nestledere ved hovedkontor og distriktskontorene.
Ressursbehov som følge av eventuell opprettelse av regionale innovasjonsselskaper, med SIVA, fylkeskommunene og næringsliv som medeiere, vil avhenge av blant annet organisering, herunder antall selskaper og interesse for disse.
8.3 Marin sektor
Tidligere anslag over årsverk nødvendig for å løse de aktuelle overføringsoppgaver, som ble presentert i høringsnotatet om oppgaveoverføringer, var basert på årsverkkartleggingen i 2005. Anslaget er nå justert i forhold til endringer og tilvekst i pålagte oppgaver. Reviderte beregninger viser et forbruk innen akvakulturforvaltningen på mellom 10 og 12 årsverk (mot tidligere anslag på 8) og for den øvrige ressursforvaltningen på i overkant av ett årsverk (mot tidligere 3).
8.3.1 Akvakulturforvaltningen
Fiskeridirektoratets regionkontorer
For dagens akvakulturforvaltning ved Fiskeridirektoratets regionkontorer utgjør førsteinstansbehandling, oppgaver relatert til førsteinstansbehandlingen, innsigelsessaker og konsekvensutredninger samlet mellom 10 og 12 årsverk. Tildelings- og kontrolloppgaver er knyttet nært sammen og en oppsplitting av oppgavene antas å gi synergitap. Kunnskap ervervet i forbindelse med tilsyn og kontroll i driftsfasen er sentralt og viktig i oppfølging, herunder i forbindelse med søknad om utvidelse på en lokalitet. I dag utfører regionkontorenes personell arbeidsoppgaver innen hele fagfeltet, herunder både tildeling og kontroll. Dette har gitt gevinster i forhold til effektiv saksbehandling. Ved å splitte tildeling og kontrolloppgavene vil forvaltningen miste denne gevinsten. Dette tilsier at Fiskeridirektoratets regionkontorer ikke sparer inn 10-12 årsverk som følge av overføringen av tildelingsmyndigheten til fylkeskommunene. Synergitapet ved regionkontorene etter at reformen er trådt i kraft anslås til 3-4 årsverk totalt.
Fiskeridirektoratet sentralt
Det vil kreve ressurser å tilrettelegge, systematisere og overføre kompetanse til fylkeskommunene. Dette vil medføre økt belastning for Fiskeridirektoratet fram til selve myndighetsoverføringen finner sted 1. januar 2010.
Faglig instruksjon, kompetanseoppbygging og oppfølging etter overføringen, overfor to ulike myndigheter med regional organisering, vil kreve mer ressurser enn oppfølgingen av Fiskeridirektoratets syv regioner krever i dag. Det vises til at fylkeskommunene som tildelingsmyndighet overstiger Fiskeridirektoratets regioner i antall. At tildelingsmyndighet og tilsyns- og kontrollmyndighet etter samme lov blir ivaretatt av to ulike etater forutsetter et tett og godt samarbeid mellom disse myndighetene, og det vil kreve ressurser å sikre en sikker informasjons- og dokumentasjonsflyt. Også miljøhensyn kan bli skadelidende ved en slik organisering dersom ikke samarbeidet fungerer godt. Oppsplittingen vil videre medføre datatekniske utfordringer i form av tilgang og sikker drift av GIS (Geografiske informasjonssystemer) og Akvakulturregisteret. For å ivareta ovennevnte hensyn og oppgaver forventes det for Fiskeridirektoratet sentralt et behov for 6-8 årsverk i både 2009 og 2010. For 2011 vil behovet ventelig kunne reduseres til 2-3 årsverk, og fra og med 2012 anslås det et permanent behov på ca 2 årsverk.
Andre myndigheter
Som ledd i behandlingen av akvakultursøknader oversender tildelingsmyndigheten søknaden til andre relevante myndigheter, herunder fylkesmannen, Mattilsynet og Kystverket. Tillatelser til landbasert akvakultur som innebærer inngrep i vassdrag, eksempelvis settefiskproduksjon, må i tillegg vurderes og eventuelt gis tillatelse av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Saksbehandlingen er følgelig kompleks, og overføringen antas å kunne gi utfordringer i forhold til likebehandling og oppfølging. Allerede med dagens struktur er likebehandling en utfordring fordi akvakultursøknadene behandles i sektormyndighetenes ytre etater.
Fylkeskommunenes utgifter i tillegg til de aktuelle 10 til 12 årsverkene er ikke beregnet, men det antas at overføring til fylkeskommunene vil kunne kreve flere årsverk enn dagens system da fylkeskommunene i antall overstiger Fiskeridirektoratets regioner.
Akvakulturnæringen
For næringens del henger tildeling og drift nært sammen. Å måtte forholde seg til et organ i tildelingsfasen og et annet i driftsfasen, i forhold til krav hjemlet i eller i medhold av akvakulturloven, vil med overføringen av tildelingsoppgaver til fylkeskommunene kunne medføre økt arbeidsbyrde for næringen. Som følge av overføringen kan saksbehandlingstiden kunne øke sammenliknet med i dag.
8.3.2 Forvaltningen av viltlevende marine ressurser (havressursforvaltningen)
Når det gjelder oppgaver foreslått overført i forvaltningen av viltlevende marine ressurser har det skjedd en forvaltningsmessig utvikling som fører til at arbeidskraftbehovet i Fiskeridirektoratet på to saksområder ikke blir vesentlig påvirket. Dette gjelder forvaltning av kongekrabbe og distriktskvoteordningen (jf. punkt 4.2.2). For de resterende oppgaver – skolekvoter, kystsel, tang og tare, lokale fiskerireguleringer – er det beregnet et samlet forbruk på i overkant av ett årsverk. Synergitapet er ikke konkretisert, men antas å være begrenset.
8.3.3 Oppsummert for Fiskeridirektoratet sentralt og regionalt
Mellom 10 og 12 årsverk nytter Fiskeridirektoratet regionalt i dag til akvakulturforvaltning (overføres til fylkeskommunene).
I overkant av ett årsverk nytter Fiskeridirektoratet regionalt i dag til forvaltning av de øvrige aktuelle oppgaver (overføres til fylkeskommunene).
Fiskeridirektoratet regionalt vil ha økt ressursbehov tilsvarende 2-4 årsverk for å dekke synergitap/ivareta koordineringsoppgaver (dette antas å være permanent).
Fiskeridirektoratet sentralt vil ha økt ressursbehov tilsvarende 6-8 årsverk (i 2009 og 2010, deretter en nedtrapping til ca 2 årsverk i 2012 og videreføring på det nivået, jf. punkt 8.3.1). En vesentlig kostnadskomponent i dette er knyttet til kompetanseoverføring.
I tråd med prinsippet om at ressurser følger oppgaver, vil det bli lagt opp til at bevilgninger knyttet til de ovennevnte 11 til 13 årsverk som skal overføres, også blir overført til fylkeskommunene. Samtidig vil reformen, som vist til ovenfor, kunne medføre kostnader knyttet særlig til synergitap og kompetanseoverføring.
Det er tvilsomt om fylkeskommunene kan ivareta de aktuelle oppgaver, særlig innen akvakulturforvaltningen, med tilsvarende bemanning som det Fiskeridirektoratet i dag disponerer for dette formål. Det samlede behov ved fylkeskommunene vil ventelig bli større. Dagens arbeidskraftbehov viser stor regional variasjon. For akvakulturforvaltningen alene varierer dette fra om lag 0,75 årsverk ved direktoratets region sør (Rogaland og Skagerrakkysten) til 3,6 årsverk i direktoratets region vest (Hordaland og Sogn og Fjordane). Omfanget av et forventet tilleggsbehov ved fylkeskommunene er foreløpig ikke beregnet.
Beregningene ovenfor er relatert til personellkostnader. Kostnader knyttet til elektronisk og annet utstyr fylkeskommunene vil ha behov for er foreløpig ikke vurdert.
8.4 Utdanning og forskning
Grunnopplæringsområdet
De oppgavene som fylkeskommunen vil få på grunnopplæringsområdet, vil i stor grad være knyttet til statlige satsinger på kvalitetsutvikling, noe som har vært finansiert utenom fylkesmannens driftskapittel 1510. Eventuelle avtaler mellom Kunnskapsdepartementet og fylkeskommunene om særskilte satsingsoppgaver må inngås og finansieres i det aktuelle året tiltaket skal gjennomføres.
Fagskoleutdanning
De økonomiske og administrative konsekvensene av overføringen av drifts- og finansieringsansvaret for fagskoleutdanning til fylkeskommunene vil innbefatte fylkeskommunenes behov for å bygge opp egen kompetanse om fagskolefeltet, samt at de vil trenge personalressurser for å forvalte den nye oppgaven. Kunnskapsdepartementet antar at fylkeskommunene kobler dette arbeidet opp mot andre oppgaver på utdanningsfeltet og det næringspolitiske feltet, slik at kompetanse og ressurser utnyttes best mulig. Det legges opp til at midlene som i dag bevilges over kapittel 276 Fagskoleutdanning på Kunnskapsdepartementets budsjett vil bli foreslått innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd i statsbudsjettet for 2010. Det vises videre til regjeringens oppfølging av Omsorgsplan 2015. I statsbudsjettet for 2009 er det foreslått å etablere en egen tilskuddsordning til fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag. Samtidig som det foreslås å bruke 25 millioner kroner fra Kompetanseløftet 2015 til formålet, foreslås bevilgningene til ordningen økt med 25 millioner kroner med virkning fra annet halvår 2009. Fra 2010 vil tilskuddet utgjøre i alt 75 millioner kroner. Regjeringen vurderer at midlene til helsefagskolene bør øremerkes i en avgrenset periode etter overføring av ansvaret for fagskoleutdanning til fylkeskommunene, og legger opp til å se tidspunkt for innlemming av midlene i sammenheng med Omsorgsplan 2015.
Oppnevning av eksterne styrerepresentanter til de statlige høyskolene
Forslaget har verken administrative eller økonomiske konsekvenser.
Regionale forskningsfond
Regjeringen foreslår å opprette fond for regional forskning og utvikling med en kapital på 6 milliarder kroner fra 1. januar 2009. Avkastningen vil utgjøre om lag 285 millioner kroner årlig og skal stå til disposisjon fra 1. januar 2010. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en omtale av økonomiske og administrative konsekvenser når ordningen er ferdig utredet. Denne vil blant annet beskrive konsekvenser ordningen antas å få for fylkeskommunene og for Norges forskningsråd.
8.5 Miljøområdet
Fylkesmannembetene brukte i snitt 1,16 årsverk på oppgaver knyttet til vilt, innlandsfisk og friluftsliv i 2007. Ressurser tilsvarende vel ett årsverk per fylke vil i tråd med reformen bli overført fra kapittel 1510 Fylkesmannsembetene til fylkeskommunene. Dersom ansatte hos fylkesmannen velger å følge med oppgavene over til fylkeskommunen, vil fylkeskommunen få arbeidsgiveransvaret.
Fylkesmannen har vært i en presset ressurssituasjon de senere år. Det vil derfor være behov for å styrke fylkeskommunene på området friluftsliv/høstbare arter med vel ett årsverk per fylkeskommune utover det som ligger i de overførte ressursene fra fylkesmannen. I tillegg vil det være ressursbehov på vel ett årsverk per fylkeskommune knyttet til en forsterket rolle på klimaområdet.
Forvaltningen av tilskuddspostene kapittel 1427, post 74 Tilskudd til friluftstiltak, kapittel 1425, post 71.1 Tilskudd til viltformål, Hjortevilttiltak og deler av kapittel 1425, post 71.3 Tilskudd til viltformål, lokale tiltak mv. vil bli overført fra fylkesmannen til fylkeskommunen. Fylkeskommunen vil også overta fylkesmannens rolle i forvaltningen av regionalt tildelte andeler av statlig investeringspost knyttet til tiltak i statlig sikrede friluftsområder (fylkesmannens del av kapittel 1427, post 31 Tiltak i friluftsområder). Det vil ikke bli noen endringer i forvaltningen av øremerkede midler til sikring av friluftsområder, herunder skjærgårdsparker. Disse midlene utbetales av Miljøverndepartementet/Direktoratet for naturforvaltning direkte til aktuell kommune, friluftsråd eller grunneier i forbindelse med gjennomføringen av den enkelte sikringssak/skjærgårdspark. I forvaltningen av statlige tilskuddsposter skal fylkeskommunen på vanlig måte følge det statlige økonomiregelverket.
Til samordnings-, plan- og prosessoppgaver i vannregionene ble det bevilget 2,2 millioner kroner over Miljøverndepartementets budsjett i 2008. Beløpet vil øke noe i 2009. Disse midlene vil bli overført til de fylkeskommunene som får status som vannregionmyndighet. Da disse midlene er helt sentrale for å få gjennomført vannrammedirektivet, vil midlene bli øremerket til dette formålet.
Overføringen av vannregionmyndigheten til fylkeskommunene vil føre til at det må opprettes ca 6-8 nye vannregioner, jf. omtale foran under punkt 6. Økte kostnader på ca 4-6 millioner kroner er knyttet til at det blir flere regioner og til generelt å styrke samordnings-, plan- og prosessarbeid ved vannregionmyndigheten. Det vises til St.prp. nr. 75 (2007-2008) Om samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 125 av 28. september 2007 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2000/60/EF av 23.oktober 2000 om fastsettelse av rammer for Fellesskapets vannpolitikk (vanndirektivet).
For at fylkeskommunene skal kunne utføre oppgaver knyttet til datainnhenting, kvalitetssikring av data og innlevering av data til nasjonale databaser på høstbart vilt, innlandfisk og friluftsliv, vil det oppstå engangskostnader på ca 4-6 millioner kroner knyttet til kartlisenser og investering i nødvendig programvare. I tillegg antas det en kostnad på vel en million kroner til opplæring og kompetanseheving i fylkeskommunene. I tillegg til egen kartlegging av høstbare viltarter, kvalitetssikrer fylkesmannen i dag data mottatt fra kommunal kartlegging av vilt. Det kreves en del opplæring for at dataene som Direktoratet for naturforvaltning skal motta er av god teknisk kvalitet. I dag gjennomfører fylkesmannen kvalitetssikringen ved å benytte lisensiert programvare som er anskaffet gjennom en sentral avtale mellom Fornyings- og administrasjonsdepartementet og programvareleverandøren.
Data knyttet til innlandsfisk lagres i dag i den nasjonale databasen VannInfo. I løpet av 2009 vil denne databasen bli erstattet av den nye databasen VannMiljøSystemet (VMS). Fylkeskommunen vil, på samme måte som for høstbare viltarter, få ansvaret for innsamling, kvalitetssikring og levering av data til VMS på innlandsfisk. På friluftsliv er Naturbasen tilrettelagt for å motta to hovedtyper av data: Data for sikrete friluftsområder og data for kartlagte områder. Data for statlig sikrete områder etableres i forbindelse med sikringsprosessen i direkte kontakt mellom Direktoratet for naturforvaltning og aktuell kommune, med unntak for skjærgårdsparker der fylkesmannen i dag sammenstiller og kvalitetssikrer data. Kartlegging av viktige områder for friluftsliv, men som ikke skal sikres som særskilte friluftsområder er i dag fylkesmannens ansvar, og blir overført til fylkeskommunen sammen med kvalitetssikring av data for skjærgårdsparker og innlegging av data i Naturbasen fra kartleggingsprosjekter utført i sammenheng med konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Direktoratet for naturforvaltnings håndbok som beskriver metodikk for kartlegging og verdisetting av arealer for friluftsliv vil danne grunnlaget for fylkeskommunens arbeid.
Det antas på miljøområdet å komme omstillingskostnader på om lag 3-5 millioner kroner for fylkesmannsembetene knyttet til avlevering av arkiv.
Reformen innebærer at sentrale miljøvernmyndigheter må følge opp to regionale etater i stedet for en. Det antas at dette gir et merbehov hos Miljøverndepartementet/Direktoratet for naturforvaltning/Statens forurensingstilsyn tilsvarende vel 2 årsverk knyttet til oppfølging, kommunikasjon og veiledning av fylkeskommunene.
8.6 Folkehelse
Utredningen om lovfesting av fylkeskommunenes ansvar og oppgaver i folkehelsearbeidet ivaretas gjennom en egen prosess i regi av Helse- og omsorgsdepartementet. Arbeidet organiseres som et prosjekt i perioden fra august 2008 til april 2009. Det er etablert en prosjektgruppe under ledelse av Helse- og omsorgsdepartementet med representanter for fylkeskommunene, fylkesmannsembetene/fylkesmannens helseavdelinger, kommunesektoren ved KS, Kommunal- og regionaldepartementet, og fra den statlige sentrale helseforvaltningen ved Helsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Statens helsetilsyn.
Utredningsarbeidet det skjer innenfor de rammer som er lagt gjennom høringen av forvaltningsreformen og etterfølgende behandling i regjeringen. Det tas sikte på at arbeidet skal munne ut i et høringsnotat om lovfesting av fylkeskommunens framtidige ansvar og oppgaver i folkehelsearbeidet. Høringsnotatet vil konkretisere eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser.
8.7 Samferdselsområdet
Den økonomiske siden ved reformen er et sentralt tema. Statens bevilgninger til fylkeskommunene ved overtakelse av øvrig riksvegnett skal skje gjennom rammetilskuddet. Nærmere omtale gis etter planen i Kommuneproposisjonen 2010, hvor nytt inntektssystem for fylkeskommunene og nye kostnadsnøkler blir presentert. Nasjonal transportplan legges fram før kommuneproposisjonen. Fordi arbeidet med økonomi i tilknytning til reformen ikke vil være ferdigstilt på tidspunktet for framlegging av Nasjonal transportplan, må de økonomiske rammene i planen baseres på beregnede rammer til øvrig riksvegnett (det nye fylkesvegnettet) slik det ville vært uten reformen. Rammene i Nasjonal transportplan må bli oppfattet som anslag. Det understrekes at Stortinget fortsatt skal behandle alle bompengesaker på det offentlige vegnettet, og at bompenger derfor ikke vil bli inkludert i rammetilskuddet.
Overføring av ansvaret for øvrig riksvegnett med tilhørende ferjer vil kunne innebære kostnader knyttet til administrativt arbeid. Dette gjelder blant annet oppgaver knyttet til vegklassifisering og lovendringer. Det vil også bli en betydelig oppgave å utrede og etablere et system for statlige føringer for standarden på det vegnettet som blir overført. Videre vil det bli et omfattende arbeid som Statens vegvesen og fylkeskommunene må gjøre knyttet til at fylkeskommunene tar over ulike rettsforhold som har med de aktuelle øvrige riksvegene å gjøre. Dette gjelder for eksempel klagesaker, løpende tvister og løpende kontrakter. Fylkeskommunene må i tillegg forberede en egen organisasjon for å kunne ivareta sitt ansvar som klageinstans for forvaltningsvedtak knyttet til vegnettet de overtar. Av mer langsiktige administrative konsekvenser kan det framheves at staten må påregne en betydelig endring i styringssystem og virkemidler for å følge opp at nasjonale mål innen samferdselssektoren blir ivaretatt. Det vil her være svært viktig med et godt og konstruktivt samarbeid mellom fylkeskommunene og staten. Eksempler på andre typer utgifter kan være utgifter knyttet til endring i nummerering og nummerskilting av dagens øvrige riksveger, og nummerering og skilting av det riksvegnettet som blir overført. Det legges opp til å beholde dagens system for nummerering og skilting. Gjennom en samordnet planlegging av samferdsel og de øvrige regionale utviklingsoppgavene fylkeskommunene har ansvar for vil det ligge til rette for både økonomiske gevinster og økt handlingsrom for det regionalt valgte politiske nivå. Overføringen av øvrig riksvegnett til fylkeskommunene vil også kunne spare administrative ressurser i sentralforvaltningen på sikt.
8.8 Kulturområdet
Overføring av spillemidler til kulturbygg til fylkeskommunene og overføring av ansvar for styreoppnevning vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser som krever utgiftsøkning. Det er for tidlig å vurdere eventuelle administrative og økonomiske konsekvenser av forslag i de kommende meldingene.
8.9 Landbruks- og matområdet
Med de endringer som er foreslått vil de økonomiske og administrative konsekvensene utgjøre en overføring av ressurser på anslagsvis 10-20 årsverk fra fylkesmannen til fylkeskommunene. Landbruks- og matdepartementet vil i samarbeid med Fornyings- og administrasjonsdepartementet overføre midler fra kapittel 1510 Fylkesmannsembetene til fylkeskommunene. Virkemidlene fylkeskommunene får ansvaret for knyttet til rekruttering og kompetanseheving i landbruket på om lag 20 millioner kroner, skal delvis dekkes gjennom midler fra jordbruksavtalen og delvis under andre bevilgninger på Landbruks- og matdepartementets budsjett.
8.10 Regional utvikling
Kommunal- og regionaldepartementet utreder konsekvenser av eventuell rammefinansiering av midlene som i dag overføres til fylkeskommunene over kapittel 551, post 60 Regional utvikling og nyskaping. Som ledd i dette arbeidet vurderes lovforankring av oppgaven med regional utvikling.