2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Innledning

Etableringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV-reformen) er et hovedgrep i Regjeringens arbeid med å utvikle en helhetlig arbeids- og velferdspolitikk. De organisatoriske og innholdsmessige endringer som er gjennomført i arbeids- og velferdsforvaltningen utgjør et viktig bakteppe for dette lovforslaget. Det vil i dette kapitlet derfor kort bli redegjort for hovedpunktene i NAV-reformen. Deretter omtales oppfølgingen av NOU 2004:18 Helhet og plan i de kommunale sosial- og helsetjenester, Samordning og samhandling i kommunale sosial- og helsetjenester (Bernt-utvalget) og innføringen av kvalifiseringsprogrammet. Det gis til slutt en nærmere begrunnelse for departementets lovforslag.

2.2 En ny arbeids- og velferdsforvaltning med nye virkemidler

Med Stortingets tilslutning til St.prp. nr. 46 (2004-2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning ble NAV-reformen vedtatt våren 2005. Stortingsproposisjonen la grunnlaget for en organisatorisk reform, og varslet en samlet gjennomgang av virkemiddelapparatet. I forbindelse med Stortingets behandling av proposisjonen ble det påpekt at det ved en slik gjennomgang også ville være viktig å vurdere nye virkemidler. Dette ble fulgt opp av Stoltenberg II-regjeringen ved fremleggelsen av St.meld. nr. 9 (2006-2007) om Arbeid, velferd og inkludering. Hovedgrepene i meldingen er:

• Mer fleksibel og bedre samordnet bruk av virkemidler.

• Tidsubestemt lønnstilskudd.

• Enklere og mer arbeidsrettet tidsbegrenset inntektssikring.

• Nytt kvalifiseringsprogram særlig rettet mot personer som i dag har mottatt sosialhjelp over lengre tid.

Det statlige ansvaret som var delt på to etater, Aetat og Trygdeetaten, er nå samlet i en etat, Arbeids- og velferdsetaten. Kommunene skal fortsatt ha en sentral rolle i arbeids- og velferdspolitikken og beholder sitt ansvar for oppgaver etter lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven). Arbeids- og velferdsetaten og deler av kommunenes tjenestetilbud (minimum kommunenes forvaltning av økonomisk stønad, kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven kapitlene 5 og 5A) inngår i en felles forvaltning: Arbeids- og velferdsforvaltningen. I 2010 vil det være etablert felles lokale kontorer for Arbeids- og velferdsforvaltningen i alle landets kommuner (NAV-kontor). NAV-kontorene skal ivareta brukernes samlede behov for bistand, og fremstå som en samlet enhet, og gi brukerne ett sted å henvende seg. På den måten skal man unngå å gjøre brukerne til kasteballer mellom offentlige kontorer, selv om ansvaret fortsatt vil være delt mellom staten og kommunene. NAV-kontorene skal ha felles resultatansvar og mulighet til å benytte de virkemidler som er nødvendige for å møte den enkeltes behov.

Ved innføring av en ny midlertidig inntektssikring fra mars 2010, arbeidsavklaringspenger, som overtar for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, vris fokus fra ytelse til individuelt tilpasset oppfølging. Sammen med forskrift om arbeidsrettede tiltak, som gjelder fra 1. januar 2009, vil det bli lettere å tilpasse bistanden til brukernes individuelle behov. Den arbeidsrettede bistanden vil ikke lenger være avhengig av hvilken brukergruppe man tilhører eller hvilken inntektssikring man har krav på, men den enkeltes behov. Forenklingen vil også gjøre regelverket mer fleksibelt og bedre tilpasset den nye organiseringen av arbeids- og velferdsforvaltningen.

Innføring av arbeidsevnevurdering som et standardisert verktøy for kartlegging av den enkeltes arbeidsevne, vil styrke arbeids- og velferdsforvaltningens evne til å finne fram til målrettede tiltak som kan hjelpe den enkelte til å få, eller beholde arbeidet.

2.3 Kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad

I St.meld. nr. 9 (2006-2007) om Arbeid, velferd og inkludering presenterte Regjeringen forslag om innføring av kvalifiseringsprogram og en standardisert inntektssikring (kvalifiseringsstønad) som ett virkemiddel under henvisning til at det er

«behov for en forsterket innsats overfor personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet. En spesiell utfordring er knyttet til de som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden, og som står i fare for å komme i en passiv situasjon preget av inntektsfattigdom kombinert med andre levekårsproblemer av helsemessig og/eller sosial karakter. Dette handler i stor grad om personer som i dag er avhengige av økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde over lengre perioder.»

I Ot.prp. nr. 70 (2006-2007) ble Stortinget forelagt forslag til lov om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad, foreløpig som et nytt kapittel 5A i sosialtjenesteloven. Loven ble vedtatt høsten 2007 og trådte i kraft 1. november samme år.

Formålet med kvalifiseringsprogrammet er å gi personer som over en lengre periode har hatt en svak tilknytning til arbeidsmarkedet en mulighet til å komme i arbeid. Tilbudet er ment for personer som har behov for tett og forpliktende bistand og oppfølging. Selv om ikke alle deltakere vil nå målet om å komme i arbeid, vil deltakelse i programmet kunne bidra til bedre livskvalitet og funksjonsevne. Innføring av en standardisert inntektssikring, som er knyttet til deltakelse i programmet, likner en lønnsytelse, og kan bidra til økt verdighet og selvfølelse.

Utarbeiding av tiltak og gjennomføring av kvalifiseringsprogram fordrer et nært samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten. Rett til program innføres derfor parallelt med etableringen av NAV-kontor i kommunene.

Når det gjelder den endelige lovforankring av kvalifiseringsprogrammet ble det i Ot.prp. nr. 70 (2006-2007) uttalt at departementet ville vurdere dette i lys av det pågående lovarbeidet i tilknytning til oppfølgingen av NOU 2004:18 Helhet og plan i de kommunale sosial- og helsetjenester, Samordning og samhandling i kommunale sosial- og helsetjenester (Bernt-utvalget), NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt - en sammenhengende helsetjeneste (Wisløff-utvalget) og arbeidet med en reformert, midlertidig inntektssikring i folketrygden.

2.4 Forholdet til lov om arbeids- og velferdsforvaltningen

Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) ble vedtatt av Stortinget i juni 2006. Loven regulerer bl.a. etableringen og organiseringen av de felles lokale kontorene for Arbeids- og velferdsetaten og kommunene (NAV-kontorene). Den inneholder også enkelte bestemmelser som regulerer brukernes rettigheter overfor kontoret. Da det er kontoret som sådan som er pliktsubjektet etter loven, retter ansvaret for oppgavene seg både mot stat og kommune.

Enkelte kommuneplikter og brukerrettigheter vil bli regulert både i dette lovforslaget og i arbeids- og velferdsforvaltningsloven. Det gjelder for eksempel plikt til å utarbeide individuell plan og plikt til å tilrettelegge for brukermedvirkning. Begrunnelsen for dobbeltreguleringen er primært den nære sammenhengen mellom disse pliktene/rettighetene og de øvrige rettighetene i lovforslaget, og at den samlede informasjon om rettigheter og plikter bør være lett tilgjengelig både for brukerne og for saksbehandlerne.

2.5 Helhet og plan i de kommunale sosial- og helsetjenester - forholdet mellom lovforslaget og lov om sosiale tjenester

Regjeringen Bondevik II nedsatte i 2003 et utvalg ledet av professor dr. juris Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen, for å utrede og foreslå harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivningen. Formålet med harmoniseringen var ifølge mandatet å sikre ensartet regulering av likeartede tjenester og helhetlige tilbud til brukere med sammensatte behov. I tillegg skulle siktemålet være å hindre ansvarsfraskrivelse mellom tjenesteytere og sektorer, og forenkle regelverket.

I NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenesten, Samordning og samhandling i kommunale sosial- og helsetjenester foreslår utvalget at dagens sosialtjenestelov og kommunehelsetjenestelov blir erstattet med en ny felles lov om sosial- og helsetjenester i kommunene.

Utvalgets innstilling har vært på høring og Helse- og omsorgsdepartementet har mottatt ca. 180 høringsuttalelser. Høringsuttalelsenes syn varierer både når det gjelder valg av modell for fremtidig lovstruktur og forslag til materielle endringer. Et flertall av høringsinstansene støtter utvalgets forslag til en ny felles lov, mens et mindretall ønsker en videreføring av dagens system med to lover.

Helse- og omsorgsdepartementet er i gang med oppfølgingen av utvalgets forslag. Arbeidet omfatter en harmonisering av reglene i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven, men unntak av sosialtjenesteloven § 4-5, kapittel 5 og kapittel 5A. Dette arbeidet må vurderes i sammenheng med arbeidet med en ny helsereform - samhandlingsreformen.

Tjenestene i sosialtjenesteloven kapittel 4 om sosiale tjenester, kapittel 4A om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med utviklingshemning og kapittel 6 om særlige tiltak for rusmiddelmisbrukere, vil inntil videre fortsatt være regulert i lov om sosiale tjenester.

Dagens sosialtjenestelov innholder bestemmelser som helt eller delvis gjelder for alle tjenestekapitlene i loven. Dette er regler om lovens formål og virkeområde i lovens kapittel 1, ansvarsfordeling og administrasjon i kapittel 2, sosialtjenestens generelle oppgaver i kapittel 3 samt regler om saksbehandling, ansvaret for å gi hjelp etter loven og om finansiering og egenbetaling i kapitlene 8, 10 og 11. De fleste av disse reglene er foreslått videreført i lovforslaget. Det er foreløpig ikke foreslått endringer i de reglene som inntil videre foreslås beholdt i sosialtjenesteloven.

2.6 Overføring av ansvar fra tidligere Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet

Samordningen av sentrale arbeids- og velferdsmessige tjenestetilbud i felles NAV-kontor har medført store endringer i tilnærmingen til den enkelte bruker lokalt. Ansvarsdelingen mellom det tidligere Sosial- og helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet gjenspeilte ikke disse endringene, blant annet ved at Arbeids- og inkluderingsdepartementets styringssignaler til de lokale kontorene gikk via to direktorater. I mars 2008 ble derfor det tidligere Sosial- og helsedirektoratets ansvar knyttet til viktige deler av sosial- og velferdspolitikken flyttet til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Oppgavene som ble overført omfatter primært fag- og forvaltningsansvaret for økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogrammet, midlertidig husvære og økonomisk rådgivning. I tillegg ble direktoratets ansvar for gjennomføring av enkelte tiltak knyttet til regjeringens handlingsplan mot fattigdom overført.

Foruten samordning av styringssignaler til NAV-kontoret, var en målsetting med oppgaveoverføringen at Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde knyttet til sosial-, velferds- og arbeidsmarkedspolitikken ble lagt til ett direktorat som kan se områder og tiltak i sammenheng.

Overføringen påvirket ikke ansvarsfordelingen mellom stat og kommune for oppgaver tillagt NAV-kontoret. Fylkesmennenes ansvar knyttet til de oppgaver som ble overført ble ikke berørt.

2.7 Nærmere begrunnelse for departementets høringsforslag

Flere i arbeid er en av de viktigste målsettingene med NAV-reformen, og bærebjelken i Regjeringens fattigdomsbekjempelse. Departementet ønsker med dette lovforslaget å tydeliggjøre sammenhengen mellom de sosialpolitiske og arbeidsmarkedspolitiske virkemidler, og legge til rette for nye satsninger.

Etableringen av felles lokale kontorer tillagt både statlige og kommunale tjenester, har skapt behov for lovgivning som i større grad støtter opp under en samordning og koordinering av NAV-kontorets samlede tilbud. Særlig gjelder dette ved utarbeidelse av kvalifiseringsprogram, som vil bestå av tiltak og tjenester både fra stat og kommune. Men det vil også ellers være et stort behov for både å kunne informere om og tilby tjenester på tvers av sektorene. Felles forvaltning av tjenestetilbudene vil kunne styrke kvaliteten og tilrettelegge for mer målrettede tjenester, fremme brukervennlighet og tilgjengelighet, og bidra til en ubyråkratisk og effektiv forvaltning. Det foreslås derfor et regelverk som gjenspeiler den nye forvaltningsstrukturen, og som tilrettelegger for koordinering og samordning av tjenestetilbudet. Det er departementets mål at lovforslaget både skal kunne være et effektivt redskap for forvaltningen, og gi god rettsinformasjon til brukerne.

Markeringen av NAV-kontoret som en enhet underbygger det felles ansvar stat og kommune har for kontorets tjenester og for kontorets resultater, samt plikten til å samarbeide til beste for brukerne. Departementet anser det derfor hensiktsmessig at de kommunale tjenester som skal inngå i NAV-kontoret etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 13 blir forankret i en egen lov. Tjenestene som foreslås overført fra sosialtjenesteloven, er tjenester som tradisjonelt har vært forvaltet av sosialkontorene i kommunene. Disse tjenestene vil etter lovforslaget bli en obligatorisk del av kommunens oppgaver i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-kontoret), se nærmere omtale under punkt 4.3.

Helse- og omsorgsdepartementet er i gang med oppfølging av NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenesten, Samordning og samhandling i kommunale sosial- og helsetjenester (Bernt-utvalget). Arbeidet omfatter en harmonisering av reglene i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven, med unntak av sosialtjenesteloven § 4-5, kapittel 5 og kapittel 5A. Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet stod overfor valget mellom å foreslå en felles helse- og sosiallov som ville omfatte et bredt spekter av kommunens helse-, omsorgs- og sosialtjenester, eller å skille ut tjenester av hovedsakelig økonomisk karakter fra dagens sosialtjenestelov, og legge disse i en ny lov. En sammenslåing av et bredt spekter av de kommunale tjenestene ville kunne gi en viss samordningsgevinst internt i kommunen, men gevinsten ville bli vesentlig forringet av at oppgavene som regel blir forvaltet av forskjellige kommunale enheter.

Når departementet foreslår å skille ut bestemmelsene om blant annet økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram, er det først og fremst som følge av ønsket om å utforme en lov som er bedre tilpasset dagens organisering av arbeids- og velferdsforvaltningen. Behovet for å se de kommunale og statlige arbeids- og velferdspolitiske virkemidler i sammenheng tilsier også et skille mellom økonomiske ytelser og tjenester av helse- og omsorgsmessig karakter. Løsningen legger også bedre til rette for en harmonisering av regelverket for de gjenværende tjenestene i sosialtjenesteloven og regelverket for kommunens helsetjenester, ved at disse tjenestene vil være mer likeartede enn om harmoniseringen også skulle omfattet økonomisk stønad og kvalifiseringsstønad.

Et viktig hensyn ved vurderingen av grensesnittet mellom de forskjellige lover har vært at tjenester som ofte gis i kombinasjon, og som kommunene vanligvis forvalter i samme organisatoriske enhet, blir forankret i samme lov. Det vises i den forbindelse til at det foreslås en endring i arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 13, slik at kommunenes plikt til å fremskaffe midlertidig bolig inngår i de oppgaver NAV-kontorene skal ivareta.

Til tross for at lovforslaget innebærer et skille mellom tjenester av hovedsakelig økonomisk/arbeidsrettet karakter og helse- og omsorgstjenester, ivaretas behovet for samarbeid med helse- og omsorgstjenesten både på kommunalt og statlig nivå. Lovforslaget inneholder bestemmelser om samarbeid i enkeltsaker og på systemnivå. I enkeltsaker vil bestemmelser om blant annet kvalifiseringsprogram og individuell plan forutsette utstrakt samarbeid med andre etater.

I høringsnotat om tidsbegrenset inntektssikring (høringsnotat av 13. desember 2007) varslet departementet at det ville bli foretatt en gjennomgang av klage- og ankesystemet i arbeids- og velferdsforvaltningen med tanke på mulig harmonisering av regelverket. Ved å legge regelverket for de kommunale NAV-tjenestene (minimumsløsningen) i en egen lov, tilrettelegges det for mulig senere harmonisering av statlige og kommunale regler.

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen vil regulere velferdstjenester som dekker grunnleggende behov. Departementet foreslår at det gis hjemmel for at fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunenes forvaltning av individuelle rettigheter og tjenester etter loven, det vil si tildeling av økonomisk stønad, kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad, samt tildeling av midlertidig botilbud, individuell plan og råd og veiledning. Tilsyn med denne delen av den kommunale forvaltningen er nytt med dette lovforslaget. I tillegg videreføres fylkesmannens tilsynsansvar for kommunens plikt til å utarbeide beredskapsplan i samsvar med lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig- og sosial beredskap. Fylkesmannen fører i dag tilsyn med forvaltningen av de øvrige tjenestene etter sosialtjenesteloven. Den store betydningen disse velferdstjenestene har for mottaker, gjør det viktig å påse at loven blir fulgt opp og at brukerne får de tjenestene de har krav på. Det foreslås da også innført en plikt til internkontroll for kommunen på de samme forvaltningsområder.

Formålet med tilsyn er å styrke tjenestene og rettssikkerheten for brukerne. En utvidelse av fylkesmannens tilsyn med den kommunale sosialtjenesten til også å omfatte økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram, og lovfesting av internkontrollplikt for kommunen, ble varslet i Ot.prp. nr. 62 (2000-2001) og i Ot.prp. nr. 70 (2006-2007). Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av førstnevnte lovproposisjon statlig tilsyn med kommunenes praktisering av sosialtjenestelovens kapitler 4, 4A, 6 og 7.

Erfaringene med tilsyn med den kommunale sosialtjenesten er gode. Rapporteringene fra fylkesmennene til Statens helsetilsyn viser at det avdekkes regelbrudd i de fleste tilsyn, og at kommunene følger opp tilsynene og korrigerer praksis i samsvar med lov og forskrifter. Departementet mener at tilsyn også har en forebyggende effekt; ved at tilsyn i form av systemrevisjoner er rettet inn mot kommunens internkontroll, vil tilsyn bidra til å forbedre kommunens egne rutiner for å forebygge og korrigere svikt som kan føre til lovbrudd i enkeltsaker. Kommunene vil også kunne ha nytte av informasjon fra tilsynsrapporter etter tilsyn i andre kommuner, og bruke denne til å korrigere og forbedre egen praksis.

2.8 Høringen

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 23. januar 2009 forslag til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen på høring. Høringsinstansene var:

Departementene og Statsministerens kontor

Landets fylkeskommuner

Landets kommuner

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Datatilsynet

Direktoratet for arbeidstilsynet

Fylkesnemndene for sosiale saker

Landets fylkesleger

Landets fylkesmenn

Landets høyskoler

Landets pasientombud

Landets regionale helseforetak

Landets universiteter

Helsedirektoratet

Husbanken

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Riksrevisjonen

Sametinget

Skattedirektoratet

Statens helsetilsyn

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Utlendingsdirektoratet

Arbeidsforskningsinstituttet

Forskningsstiftelsen Fafo

Institutt for menneskerettigheter

Institutt for samfunnsforskning

NIBR

Norges forskningsråd

NOVA

Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO)

Rokkansenteret

Statistisk sentralbyrå

Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning

Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning

Telemarksforsking-Bø

Akademikerne

Aleneforeldreforeningen

Arbeidsgiverforeningen NAVO

Arbeidsmiljøsenteret

Arbeidssamvirkenes Landsforening

Arbeidssøkerforbundet

Attføringsbedriftene

Batteriet/ Samarbeidsforum for kontaktmøte med representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte og myndighetene

Bedriftsforbundet

Den norske advokatforening

Den norske dommerforening

Den norske lægeforeningen

Det norske Diakonforbund

Fagforbundet

Fattighuset

Fattignorge

Forskerforbundet

Fellesorganisasjonen (FO)

Frelsesarmeen

Fri rettshjelp, Oslo

Forum for arbeid med bistand

Forum for offentlige servicekontor

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Gatejuristen

Gjeldsofferalliansen

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Helseansattes yrkesforbund

Innvandrernes Landsorganisasjon

Juridisk rådgivning for kvinner

Juss-Buss

Kirkens bymisjon

Kommunal Landspensjonskasse

Kommuneansattes fellesorganisasjon

Kreftforeningen

KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene

Krem

Landslaget for offentlige pensjonister

Landsorganisasjonen Norge (LO)

Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede

Landsrådet for Norske barne- og ungdomsorganisasjoner

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Mangfold i arbeidslivet

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Norges Blindeforbund

Norges Handikapforbund

Norges Juristforbund

Norges Røde Kors

Norsk Attføringsforum

Norsk Helse- og sosiallederlag

Norsk Kvinne- og Familieforbund

Norsk Pensjonistforbund

Norsk Psykologforening

Norsk Sykepleierforbund

Norsk Tjenestemannslag

Norske Kvinners Sanitetsforening

Næringslivets hovedorganisasjon

Organisasjon mot offentlig diskriminering

Rettspolitisk forening

Rådet for psykisk helse

Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner

Seniorsaken Norge

Senter for seniorpolitikk

SLB Bemanning

Sosialtjenestemennenes Landsforbund

Statens arbeidsmiljøinstitutt

Statens pensjonskasse

Statens råd for funksjonshemmede

Statens seniorråd

Statstjenestemannsforbundet

Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste

Stiftelsen Rettferd for taperne

Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

Velferdsalliansen

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Høringsfristen ble satt til 11. mars 2009. Departementet mottok uttalelser fra 81 instanser. Uttalelsene er offentliggjort på www.regjeringen.no/aid .

Et flertall av høringsinstansene støttet departementets forslag om å legge sosialtjenestelovens økonomiske stønader og arbeidsrettede tjenester i en egen lov for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-kontoret). Innføring av internkontroll med forvaltningen av tjenestene etter loven, og tilsyn ved fylkesmannen på de samme lovområdene, ble støttet av alle instanser som uttalte seg til dette.

2.9 Merknader som ikke blir fulgt opp i forbindelse med lovforslaget

I høringsnotatet har departementet vist til at lovforslaget ikke er resultat av en revisjon av gjeldende sosialtjenestelov, men at forslaget i hovedsak innebærer lovtekniske endringer. I tillegg foreslås å lovfeste internkontroll for kommunen og tilsyn med forvaltningen av de individuelle tjenestene etter loven. Mange høringsinstanser har likevel gitt merknader til de materielle bestemmelsene som videreføres fra gjeldende sosialtjenestelov. En stor del av merknadene går på nivået på økonomisk stønad til livsopphold og kvalifiseringsstønad, i tillegg til et ønske om å presisere i lovteksten at økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning er en tjeneste kommunene skal tilby. Merknader som ikke gjelder de endringene som foreslås i høringsnotatet, vil ikke bli behandlet i denne lovproposisjonen. Noen av problemstillingene vil imidlertid bli fulgt opp ved utarbeiding av forskrifter og rundskriv. Se kapittel 8.