9 Merknader til de enkelte bestemmelsene i forslaget

Til § 1 Lovens formål

Formålsbestemmelsen uttrykker de sosialpolitiske mål for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen. Bestemmelsen vil være retningsgivende og veiledende for prioriteringer generelt og for tolking av de enkelte bestemmelser i loven. Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 1-1 bokstav a. Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 1.4 og merknadene til paragrafene.

Bestemmelsen er gitt en språkdrakt tilpasset samfunnsutviklingen etter vedtakelsen av sosialtjenesteloven. I tillegg er lovens formål utvidet til også å skulle fremme overgang til arbeid. Bakgrunnen for dette er at formålsbestemmelsen i sosialtjenesteloven ikke ble endret som følge av innføringen av kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad i 2007. Utvidelsen skal gi støtte til at den enkelte skal kunne forsørge seg selv gjennom deltakelse i arbeidslivet, i tillegg til å understreke det forhold at økonomisk stønad er ment å være en midlertidig ytelse.

Bestemmelsen understreker også at oppfyllelsen av lovens formål fordrer at kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen samarbeider med blant annet andre deler av kommunen og med arbeids- og velferdsetaten.

Til § 2 Lovens virkeområde

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 1-2. Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 1.5 og merknader til de enkelte paragrafer.

Til § 3 Kommunens ansvar

Første ledd beskriver ansvarsdelingen mellom stat og kommune og presiserer at det er oppholdskommunen som har ansvar for å gi tjenester etter loven. Dette er en videreføring av § 2-1 første ledd og § 10-1 første ledd i sosialtjenesteloven. Det nærmere innhold av bestemmelsene framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 2.2 og 10.1 og merknader til de enkelte paragrafer.

Annet og tredje ledd er en videreføring av reglene i sosialtjenesteloven § 10-1 annet ledd om oppholdskommunens ansvar. Det er foretatt enkelte språklige endringer i bestemmelsens tredje ledd i forhold til dagens lovtekst, i tråd med fortolkninger i praksis. Det er presisert at en kommunenes adgang til å kunne kreve utgifter til sosiale tjenester refundert av en annen kommune etter et institusjonsopphold er begrenset til de tilfellene der tjenestemottakeren tar opphold i institusjonskommunen.

Bestemmelsens fjerde ledd er en videreføring av sosialtjenesteloven § 2-1 fjerde ledd. Det nærmere innholdet av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) Om lov om arbeids- og velferdsforvaltningen punkt 4.7 og 13.

Til § 4 Krav til forsvarlighet

Bestemmelsen lovfester gjeldende rett på området om at alle tjenestene som kommunen yter etter loven skal være forsvarlige. Forsvarlighetskravet er en rettslig minstestandard, og setter en nedre grense for hva som kan aksepteres før det regnes som svikt i tjenestene. Å tilby tjenester som ikke er forsvarlige vil være et brudd på loven.

Det vil i stor grad være opp til kommunen å vurdere hvordan forsvarlighetskravet skal sikres. Det er kommunen som er ansvarlig for at den er organisert på en slik måte at tjenestene som ytes er forsvarlige, både når det gjelder tilgjengelighet, kompetanse, innhold og omfang. Departementet har i rundskriv til sosialtjenesteloven veiledet kommunene i oppfyllelsen av forsvarlighetskravet.

Til § 5 Internkontroll

Første ledd pålegger kommunen en plikt til å føre internkontroll med at virksomhet og tjenester etter kapittel 4 er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Dette er en utvidelse av den plikten som følger av lov om sosiale tjenester § 2-1 annet ledd til også å omfatte forvaltningen av økonomiske stønader og kvalifiseringsprogram. Med denne utvidelsen av internkontrollplikten skal det føres internkontroll med forvaltningen av alle tjenester som hittil har vært regulert i sosiatjenesteloven, herunder de tjenestene som videreføres i denne loven.

Annet ledd er en videreføring av sosialtjenesteloven § 2-1 tredje ledd.

Bestemmelsens nærmere innhold framgår av Ot.prp. nr. 62 (2000-2001) Om lov om endringer i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.

Til § 6 Opplæring av kommunens personell i arbeids- og velferdsforvaltningen

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 2-3 første punktum. Av sosialtjenesteloven § 2-3 annet punktum framgår det at personellet har plikt til å delta i opplæring som blir bestemt, og som anses nødvendig for å holde deres kvalifikasjoner ved like. Den særlige reguleringen av personellets plikt til deltakelse i nødvendig opplæring videreføres ikke i bestemmelsen. Departementet mener at denne plikten må vurderes og eventuelt pålegges i medhold av arbeidsgivers alminnelige styringsrett. Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 2.6.

Til § 7 Kommunens økonomiske ansvar

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 11-1. Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 11.2 og merknader til de enkelte paragrafer.

Til § 8 Statens ansvar og myndighet

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 2-5. Det nærmere innholdet av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 2.10. I bestemmelsens første ledd bokstav a) er formuleringen «føre tilsyn med» erstattet med formuleringen «følge med», uten at dette er ment å endre statens ansvar eller departementets oppgaver etter loven.

Endringen er begrunnet med at begrepet tilsyn nå benyttes i bestemmelser som gir fylkesmannen en selvstendig hjemmel for lovlighetskontroll med kommunen på bestemte forvaltningsområder og et overordnet faglig tilsynsansvar for Statens helsetilsyn på de samme områdene. Departementet ønsker med denne endringen å reservere tilsynsbegrepet i loven til statlig tilsyn med kommunens virksomhet etter § 9 og § 10. Dette framgår også direkte av nytt tredje ledd i bestemmelsen.

Til § 9 Fylkesmannens tilsynsansvar

Første ledd utvider fylkesmannens tilsynsansvar til også å omfatte kommunens virksomhet etter kapittel 4 (individuelle tjenester) i denne loven. Med denne utvidelsen av det statlige tilsynet med den kommunale sosialforvaltningen, skal fylkesmannen føre tilsyn med kommunens forvaltning av alle tjenester som hittil har vært regulert av sosialtjenesteloven fra 1991, herunder de tjenestene som videreføres i denne loven. Det følger av dette at det nå også skal føres tilsyn med kommunens forvaltning av økonomiske stønader og kvalifiseringsprogrammet i NAV-kontoret.

Det pågår en gjennomgang og harmonisering av lovhjemler for statlig tilsyn med kommunene, og bestemmelsen har av den grunn fått en annen ordlyd enn tilsynshjemmelen i sosialtjenesteloven. Endringen er ikke ment å medføre endringer i tilsynsmyndighetens kompetanse, og Ot.prp. nr. 62 (2000-2001) Om lov om endringer i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v, vil også gi veiledning med hensyn til bestemmelsens innhold. Tilsynet skal føres som et lovlighetstilsyn, det vil si at fylkesmannen skal kontrollere at kommunen oppfyller krav fastsatt i lov og forskifter på det rettsområdet som er undergitt tilsyn.

Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter kapittel 4, det vil si de individuelle tjenestene etter loven. Plikter etter loven må ikke forstås slik at kontrollen er begrenset til å gjelde kommunens oppfyllelse av bestemmelser formulert som pliktbestemmelser. Flere sentrale bestemmelser i loven er for eksempel formulert som rettighetsbestemmelser, og vil omfattes av tilsynet.

Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen følger de bestemmelser i lov og forskifter som regulerer tildeling av tjenester etter kapittel 4. Det vil for eksempel innebære at fylkesmannen skal kunne kontrollere at kommunen følger saksbehandlingsreglene, selv om disse ligger i lovens kapittel 5 og i forvaltningsloven. Det samme gjelder kravet til forsvarlighet i lovens kapittel 2.

Fylkesmannen skal også føre tilsyn med kommunens utarbeidelse av beredskapsplan. Tilsyn med kommunens beredskapsplan er ikke nytt med dette lovforslaget, men er en videreføring av sosialtjenesteloven § 3-6. Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 89 (1998-1999) Om lov om helsemessig og sosial beredskap.

Det framgår av annet ledd at tilsynet skal skje i samsvar med bestemmelsene i kommuneloven kapittel 10A. Henvisningen til kommuneloven presiserer at fylkesmannen skal føre et lovlighetstilsyn med kommunens virksomhet. Også tilsynet med at kommunen oppfyller påbudet i § 16 om å utarbeide en beredskapsplan og at det skjer en samordning med kommunens øvrige beredskapsplaner, er et lovlighetstilsyn.

Hjemmel for tilsynsmyndighetens innsynsrett, pålegg, samt hjemmel for fylkesmannens samordning av det statlige tilsynet med kommunene, følger av kommuneloven kapittel 10A, jf §§ 60c - 60e.

Til § 10 Statens helsetilsyns tilsynsvirksomhet

Statens helsetilsyn har fra 1. januar 2003 hatt det overordnede faglige tilsyn med sosialtjenesten i landet, jf sosialtjenesteloven § 2-7. I og med at deler av den kommunale sosialtjenesten nå skal inngå i et NAV-kontor og reguleres av lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, vil bestemmelsen sikre en videreføring av Statens helsetilsyns overordnede faglige tilsyn med denne delen av kommunens virksomhet.

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr 105 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten og i enkelte andre lover.

Til § 11 Tilskudd fra staten

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 11-6.

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 11.7 og Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) punkt 12.

Til § 12 Informasjon og generell forebyggende virksomhet

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 3-1 første og annet ledd og § 3-5.

Det nærmere innhold av bestemmelsene framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 3.2 og 3.6 og merknader til de enkelte paragrafer.

Til § 13 Samarbeid med andre deler av forvaltningen

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 3-2.

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 3.3 om merknader til enkelte paragrafer.

Til § 14 Samarbeid med frivillige organisasjoner

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 3-3.

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 3.4 og merknader til de enkelte paragrafer.

Til § 15 Boliger til vanskeligstilte

Alminnelige merknader er gitt i kapittel 6.7.

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 3-4. Bestemmelsen pålegger kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen et ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte på sitt område.

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 3.5 og merknader til de enkelte paragrafer.

Til § 16 Beredskapsplan, hjelpeplikt og gjensidig bistand

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 3-6.

Det nærmere innholdet av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 89 (1998-1999) Om lov om helsemessig og sosial beredskap.

Til § 17 Opplysning, råd og veiledning

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 4-1.

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 4.2 og merknader til de enkelte paragrafer.

Til § 18 Stønad til livsopphold

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 5-1

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 5.5 og 5.6 og merknader til de enkelte paragrafer.

Til § 19 stønad i særlige tilfeller

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 5-2.

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 5.7 og merknader til de enkelte paragrafer.

Til § 20 Bruk av vilkår

Det vises til alminnelige merknader i kapittel 6.8.2.

Første ledd i bestemmelsen lovfester adgangen til å stille vilkår for tildeling av økonomisk stønad i tråd med den alminnelige vilkårslæren.

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 5-3.

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 5.8 og merknader til de enkelte paragrafer.

Til § 21 Stønadsformer

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 5-4

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 5.9 og merknader til de enkelte paragrafer.

Til § 22 Utbetaling av stønad

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 5-5

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 5.10 og merknader til de enkelte paragrafer.

Til § 23 Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 5-6

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 5.11 og merknader til de enkelte paragrafer.

Til § 24 Inndrivelse av lån og andre former for dekning

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 5-7.

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 5.12 og merknader til de enkelte paragrafer.

Til § 25 Refusjon i underholdsbidrag

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 5-8.

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 5.13 og merknader til de enkelte paragrafer.

Til § 26 Refusjon i ytelser fra folketrygden m.m.

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 5-9.

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 5.14 og merknader til de enkelte paragrafer.

Til § 27 Midlertidig botilbud

Det vises til alminnelige merknader i kapittel 6.8.1 og kapittel 4.

Etter bestemmelsen er kommunen forpliktet til å finne midlertidig botilbud til dem som ikke klarer det selv. Begrepet «midlertidig botilbud» er synonymt med det tidligere brukte begrepet «midlertidig husvære».

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 4-5.

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 4.8 og merknader til de enkelte paragrafer.

Til § 28 Rett til individuell plan

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 4-3a.

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) (Rusreform II og rett til individuell plan) kapittel 10 og merknader til de enkelte bestemmelser.

Til § 29 - § 40 om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad

Bestemmelsene er en videreføring av sosialtjenesteloven kapittel 5A.

Det nærmere innhold av bestemmelsene framgår av Ot.prp. nr. 70 (2006-2007) Om lov om endringer i sosialtjenesteloven og enkelte andre lover.

Til § 41 Anvendelse av forvaltningsloven

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 8-1 første ledd og annet ledd første punktum.

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 8.2 og merknader til de enkelte paragrafer.

Til § 42 Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 8-4.

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 8.5 og merknader til de enkelte paragrafer.

Til § 43 Innhenting av opplysninger

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 8-5.

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 8.6 og merknader til de enkelte paragrafer.

Til § 44 Taushetsplikt

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 8-8.

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 8.9 og merknader til de enkelte paragrafer.

Til § 45 Opplysningsplikt til barnevernstjenesten

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 8-8a.

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 44 (1991-92) Om lov om barneverntjenester del 2 punkt 3.2 og 6.4.

Til § 46 Folkevalgte organs sammensetning i enkeltsaker

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 8-5a.

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 59 (1992-93) Tilpasning av særlovgivningen til ny kommunelov og Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) (Forenkling av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren m.v.).

Til § 47 Klage over kommunens vedtak

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 8-6 første ledd.

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 8.7 og merknader til de enkelte paragrafer.

Til § 48 Fylkesmannens kompetanse i klagesaker

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 8-7.

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 8.8 og merknader til de enkelte paragrafer.

Til § 49 Avgjørelse av tvister

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 10-3.

Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 10.3 og merknader til de enkelte paragrafer.

Til § 50 Lovens ikrafttredelse

Alminnelige merknader er gitt i kapittel 6.10.1.

Av a nnet ledd framgår det at reglene om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad skal gjelde for alle kommuner fra 1. januar 2010.

Til § 51 Overgangsbestemmelser

Bestemmelsen gir hjemmel for å gi forskrifter om lovens anvendelse for vedtak som er truffet etter lover som blir opphevet ved loven. Behovet for å gi forskrifter vil bli vurdert i forbindelse med lovens ikrafttredelse.