1 Proposisjonens hovedinnhold og bakgrunn

1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Regjeringen legger med dette fram forslag til endringer i lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet og i lov av 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling. Det foreslås å presisere ordlyden i atomenergiloven § 53 slik at taushetsplikten blir klarere avgrenset. I tillegg foreslås det tilføyd en ny bestemmelse i atomenergiloven og strålevernloven om informasjonsplikt til befolkningen, dersom det oppstår hendelser eller uhell ved atomanlegg eller under transport av atomsubstans som kan medføre en nært forestående trussel mot folkehelsen.

Proposisjonens kapittel 1 beskriver bakgrunnen for lovforslaget og arbeidet med å forberede lovendringsforslagene, herunder høringen.

Kapittel 2 er et faktakapittel. Innledningsvis i avsnitt 2.1 beskrives gjeldende regulering av taushetsplikt i atomlovgivningen. I avsnitt 2.2 redegjøres det kort for annen norsk lovgivning som har betydning for åpenhet og informasjonsplikt. Videre i avsnitt 2.3 redegjøres det for hvordan taushetsplikt er regulert i enkelte andre nordiske land, og i avsnitt 2.4 hvilke internasjonale avtaler og konvensjoner det er tatt hensyn til ved utforming av endringsforslagene.

I kapittel 3 fremgår selve lovforslagene. Det er to hovedforslag. For det første foreslås en ny og mer presis taushetspliktbestemmelse i atomenergiloven. Formålet er å øke åpenheten i atomsaker. Den andre delen av forslaget går ut på å innføre en informasjonspliktbestemmelse. Formålet er at befolkningen straks skal få informasjon, dersom det oppstår en nær forestående trussel mot folkehelsen i forbindelse med ulykke eller hendelse ved atomanlegg eller under transport av atomsubstans. En slik informasjonsplikt foreslås innført både i atomenergiloven og strålevernloven.

I kapittel 4 redegjøres det for lovforslagenes økonomiske og administrative konsekvenser og i kapittel 5 fremgår merknadene. Til slutt følger selve lovforslaget.

1.2 Bakgrunnen for proposisjonen

Lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet regulerer drift av atomanlegg. De eneste faste atomanleggene i Norge, som er underlagt loven og forskriftene til denne, er anleggene som Institutt for energiteknikk eier og driver i Halden og på Kjeller. Anleggene omfatter bl.a. to atomreaktorer. Den eldste, som ble satt i drift i 1958, utgjør kjernen i et internasjonalt forskningsprosjekt i OECDs regi (Haldenprosjektet). Den andre reaktoren, som er mindre, ligger på Kjeller og benyttes hovedsakelig til produksjonen av radioaktive legemidler og i undervisningøyemed.

I 1997 søkte Institutt for energiteknikk om fornyet driftskonsesjon for atomanleggene, da den tidligere konsesjonen ville løpe ut 31. desember 1999. Problemstillingen vedrørende åpenhet ble aktualisert ved at flere miljøorganisasjoner og aviser ba om innsyn i søknaden samt sikkerhetsrapportene som fulgte som vedlegg. Atomenergiloven § 53 fastsetter taushetsplikt for drifts- og forretningshemmeligheter, samt andre forhold som ikke er alminnelig kjent. Forskrift om fysisk beskyttelse av nukleære anlegg som er fastsatt med hjemmel i loven, inneholder også en taushetspliktbestemmelse. Bestemmelsene, som er begrunnet i et reelt behov for å beskytte de nukleære anleggene mot sabotasje, for å forebygge tyveri av nukleært materiale samt for å beskytte forretningshemmeligheter, har en meget vid ordlyd. Opplysninger i sikkerhetsrapporter som omhandler lokalisering av sårbare deler av anlegget, samt opplysninger om forretningshemmeligheter, ble således unntatt offentlighet. Det ble imidlertid gitt innsyn i adskillige flere forhold vedrørende anleggene enn det som var offentliggjort tidligere.

Tilsynsmyndighetene og Institutt for energiteknikk ble, særlig i forbindelse med konsesjonsbehandlingen for anleggene, kritisert for manglende åpenhet. Spørsmålet om åpenhet ble også tatt opp i en interpellasjon i Stortinget den 5. mai 1998. I svaret fremholdt helseministeren at Regjeringen legger stor vekt på økt åpenhet om atomsaker.

Sosial- og helsedepartementets vedtak om unntatt offentlighet ble påklaget av Miljøstiftelsen Bellona, Natur og Ungdom og Aftenposten, men departementets vedtak, og dermed departementets vurdering av hvilke type opplysninger som er omfattet av taushetsplikt, ble opprettholdt.

Prosessen viste at ordlyden i atomenergiloven § 53, spesielt passusen «andre forhold som ikke er alminnelig kjent», er videre enn det som er ønskelig og at det er behov for en revisjon av taushetspliktsbestemmelsene.

Samtidig med at fornyet konsesjon var under behandling, ble St. meld. nr. 22 (1998-99) Videreføring av Haldenprosjektet utarbeidet. Stortingsmeldingen behandlet i første rekke spørsmålet om norske myndigheter skulle gi Haldenprosjektet tilskudd for en ny treårsperiode fra år 2000. Som en konsekvens av konsesjonsbehandlingen ble også spørsmålet om åpenhet drøftet i meldingen. I St. meld. nr. 22 (1998-99) går det fram at det etter regjeringens vurdering fortsatt er:

«nødvendig med særlige bestemmelser om taushetsplikt knyttet til enkelte sider av den nukleære virksomheten. Behovet for mer åpenhet på dette området gjør det imidlertid ønskelig med en revisjon av taushetspliktsbestemmelsene i lov og forskrifter slik at de blir så presise som mulig og begrenses til det nødvendige».

Det ble i meldingen foreslått at Sosial- og helsedepartementet skulle nedsette en arbeidsgruppe for å foreta en gjennomgang av taushetspliktbestemmelsen i atomenergiloven § 53 med tilhørende forskrift, med sikte på å utvirke større åpenhet i atomspørsmål. Stortinget sluttet seg den 23. mars 1999 til Regjeringens anbefaling om fortsatt støtte til Haldenprosjektet og anbefalingen om større åpenhet, jf. Innst. S. nr. 126 (1998-99) fra Energi- og miljøkomiteen.

Arbeidsgruppen ble nedsatt av Sosial- og helsedepartementet i 1999. Representanter fra Sosial- og helsedepartementet, Justisdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet deltok i gruppen. For å få belyst problemstillingene om større åpenhet i atomspørsmål ble bl.a. Natur og Ungdom og Miljøstiftelsen Bellona, invitert til ett av møtene. De ble også invitert til å komme med innspill til regelverksendringer, og de oversendte hvert sitt forslag til arbeidsgruppen.

Arbeidsgruppens rapport forelå 1. februar 2000 og er utgitt av Sosial- og helsedepartementet. På grunnlag av rapporten ble det utarbeidet et høringsnotat som i all hovedsak var i samsvar med arbeidsgruppens forslag.

Forslagene i høringsnotatet og i denne proposisjonen er et ledd i arbeidet med å øke åpenheten omkring atomvirksomhet i Norge.

For helhetens del vil departementet samtidig opplyse at det i Institutt for energiteknikks nye konsesjon av 22. desember 1999, som gjelder for perioden 2000 til og med 2008, er satt som betingelse at sikringen av lagrene for bestrålt brensel på Kjeller skal styrkes, slik at større åpenhet kan utvises. Arbeidet med å styrke sikringen av anleggene skal være sluttført innen 1. juli 2001. En ytterligere betingelse for konsesjonen er at Institutt for energiteknikk innen 2004 foretar en konsekvensutredning av anleggene i henhold til plan- og bygningsloven.

1.3 Om høringen

Høringsnotat ble den 6. juli 2000 sendt ut til en lang rekke høringsinstanser. Høringsfristen ble satt til 31. oktober samme år. Høringsinstansene var:

• Finansdepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Justisdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Miljøverndepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Olje- og energidepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Jernbaneverket

• Kreftregisteret

• Luftfartstilsynet

• Luftfartsverket

• Sjøfartsdirektoratet

• Statens forurensningstilsyn

• Statens helsetilsyn

• Statens jernbanetilsyn

• Statens institutt for folkehelse

• Statens strålevern

• Statsbygg

• Vegdirektoratet

• Fylkesmennene

• Fylkeslegene

• Fylkeskommunene

• Kommunene i Finnmark

• Aurskog-Høland kommune

• Halden kommune

• Skedsmo kommune

• Det norske meteorologiske institutt

• Institutt for energiteknikk (IFE)

• Forsvarets forskningsinstitutt

• Forsvarets overkommando

• Kjeller Vel

• Landets politikamre

• Norges forskningsråd

• Norges geologiske undersøkelser

• Norsk institutt for luftforskning

• Politiets overvåkningstjeneste

• Akademikerne

• Akademikernes fellesforbund

• Forskerforbundet

• Kommunenes sentralforbund

• Næringslivets hovedorganisasjon, NHO

• Landsorganisasjonen i Norge, LO

• Norsk presseforbund

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund, YS

• Teknisk hygienisk forum

• Natur og Ungdom

• Norges naturvernforbund

• Norges miljøvernforbund

• Miljøstiftelsen Bellona

• Rikshospitalet

• Radiumhospitalet

• Regionsykehusene

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Tromsø

• Universitetet i Trondheim

Av de 45 høringsinstanser som svarte, var det 15 som hadde synspunkter. De resterende 30 hadde ikke merknader.