3 Lovforslagene

I dette kapittelet redegjøres det for forslagene til lovendringer. I avsnitt 3.1 fremgår forslaget til ny taushetspliktbestemmelse i atomenergiloven. I avsnitt 3.2 behandles forslaget til ny bestemmelse om informasjonsplikt i atomenergiloven § 16 annet og tredje ledd og i lov om strålevern og bruk av stråling § 15 tredje ledd.

3.1 Forslag til endring av atomenergiloven § 53 første ledd

3.1.1 Gjeldende rett

Atomenergiloven § 53 første ledd lyder i dag:

«Med de begrensninger som følger av gjøremål etter denne lov, plikter enhver å bevare taushet om det han i stillings medfør etter loven får kjennskap til av drifts- eller forretningshemmeligheter, eller andre forhold som ikke er alminnelig kjent. Han må heller ikke gjøre bruk av det i ervervsvirksomhet».

Første del av bestemmelsen -taushetsplikt for drifts- og forretningshemmeligheter- samsvarer innholdsmessig med forvaltningsloven § 13, første ledd bokstav b). Andre del -taushetsplikt knyttet til andre forhold som ikke er alminnelig kjent-, innebærer etter sin ordlyd at ethvert forhold som ikke er alment kjent, er taushetsbelagt. I praksis har dette vært tolket innskrenkende, slik at bestemmelsen bare gjelder opplysninger som må taushetsbelegges for å forebygge bl.a. tyveri, sabotasje og terrorhandlinger mot anlegget. Det vises for øvrig til beskrivelsen av gjeldende rett i proposisjonens avsnitt 2.1.

3.1.2 Høringsnotatets forslag

I høringsnotatet ble det foreslått å endre § 53 slik at taushetsplikten innsnevres og gjøres mer presis. Forslaget innebar en endring i ordlyden i første ledd, slik at taushetsplikten ville omfatte:

1. tilsvarende forhold som nevnt i forvaltningsloven § 13 første ledd. Dette omfatter bl.a. taushetsplikt for noens personlige forhold og drifts- og forretningshemmeligheter som det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde.

2. detaljerte beskrivelser av atomanlegg og detaljerte opplysninger om tiltak for fysisk beskyttelse av atomanlegg eller atomsubstans og detaljerte opplysninger om transport av atomsubstans. Forutsetningen for taushetsplikten er at opplysningene, om de ble kjent, ville kunne skade sikkerheten ved atomanlegg, øke faren for tyveri eller ulovlig spredning av atomsubstans eller teknologi eller øke faren for sabotasje eller spionasje.

I forslag til nytt annet ledd ble det presisert at taushetsplikten også gjelder etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet, og at opplysninger heller ikke kan utnyttes i egen virksomhet eller i arbeid for andre.

I forslag til nytt tredje ledd fremgikk at forvaltningsloven §§ 13-13 f gjelder så langt de passer.

Fjerde ledd var en videreføring av gjeldende § 53 annet ledd, men det ble tilføyd at taushetsplikten heller ikke skulle være til hinder for utveksling av informasjon som følger av internasjonale forpliktelser.

I forslag til nytt femte ledd gikk det uttrykkelig fram at opplysninger om utslipp og fare for utslipp fra virksomheten skal være offentlige.

I tillegg til lovendringene ble det foreslått å endre forskrift av 2. november 1984 nr. 1809 om fysisk beskyttelse av nukleært materiale, slik at forskriftens taushetspliktbestemmelse henviser til loven. Dermed ville en sikre et ensartet innhold og praktisering av taushetsplikten etter lov og forskrift. Endring av forskriften blir foretatt etter at proposisjonen er behandlet.

3.1.3 Høringsinstansenes syn

Natur og Ungdomhar skrevet en omfattende høringsuttalelse der de foreslår en del endringer i høringsnotatets forslag. Natur og Ungdomanser at forslaget om taushetsplikt for noens personlige forhold er uproblematisk, men er imot høringsnotatets forslag om å innføre en tilsvarende taushetsplikt for drifts- og forretningshemmeligheter som følger av forvaltningsloven § 13. Natur og ungdom stiller spørsmål ved om atomvirksomhet kan:

«sidestilles med annen næringsvirksomhet, på en slik måte at det er ønskelig å gi denne virksomheten like stort rom til å hemmeligholde drifts- og forretningshemmeligheter som næringslivet for øvrig».

Et annet sted i uttalelsen skriver Natur og ungdom:

«Rent praktisk vil paragrafen slik den er foreslått i dag, kunne gi rom for å hemmeligholde kontrakter inngått gjennom eksempelvis OECD Halden Reactor Project. Dette kan ikke være riktig. Haldenprosjektet blir årlig tilført millioner av kroner over statsbudsjettet, og det må være et offentlig spørsmål hvorvidt forskningen ved Haldenreaktoren gagner norske interesser.»

Natur og ungdomforeslår å benytte formuleringene i forvaltningsloven § 19 første ledd bokstav b) fremfor forvaltningsloven § 13 første ledd.

Når det gjelder taushetsplikt for detaljerte beskrivelser av atomanlegg og detaljerte opplysninger om tiltak for fysisk beskyttelse av atomanlegg eller atomsubstans, og detaljerte opplysninger om transport av atomsubstans, som om de ble kjent ville kunne skade sikkerheten ved atomanlegg eller øke faren for tyveri eller ulovlig spredning av nukleært materiale eller teknologi eller øke faren for sabotasje eller spionasje (forslag til ny § 53 første ledd punkt b), skriver Natur og Ungdomat:

«Begrepene «detaljerte opplysninger», og «detaljerte beskrivelser» gir for stort tolkningsrom. I kombinasjon med at vilkårene for taushet også er relativt vide frykter vi for at forslaget til lovendring ikke nødvendigvis vil bety mer offentlighet».

Av samme grunn synes Natur og ungdomat bestemmelsen om taushetsplikt knyttet til transport ikke er begrenset nok. I uttalelsen står det:

«Natur og ungdom mener det bør være et krav at man vet hvilke veier som blir brukt til å transportere atomsubstans, når de blir brukt, og hva transporten inneholder».

Andre høringsinstanser som Fylkesmannen i Finnmarker positive til forslagene. I sin høringsuttalelse skriver Fylkesmannen i Finnmark bl.a.:

«Det har vært et mål å harmonisere bestemmelsene om taushetsplikt i atomenergiloven med bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven. Vi er enige i prinsippet og er fornøyde med den løsning som er valgt».

Kjemisk institutt ved Universitetet i Osloanser at det er behov for å taushetsbelegge en viss type informasjon og skriver blant annet at den økte åpenhet som skisseres, rimeligvis må ha sine begrensninger. Ingen ønsker ordninger der en hvilken som helst privatperson, klubb eller organisasjon når som helst skal kunne kontakte operatøren av et atomanlegg og med loven i hånd forlange omvisning.

Institutt for energiteknikkhar ingen innvendinger mot forslagene, såfremt det avsettes midler til økt fysisk sikring. Instituttet har imidlertid fremmet følgende spørsmål i tilknytning til høringsnotatets forslag:

«Det fremgår også at paragraf 53 pålegger taushetsplikt om detaljerte opplysninger om transport av atomsubstans, men at denne taushetsplikten, etter departementets vurdering, blant annet ikke skal gjelde informasjon om transportruter. Instituttet tolker departementet slik at det kun er den innenlandske del av transportruter som eventuelt skal unntas fra taushetsplikten.»

Forsvarets overkommandomener at trusselkategorien terrorhandlinger bør nevnes i § 53 bokstav c for å gi et fullstendig bilde av forskjelligartede trusselkategorier. Videre mener Forsvarets overkommando at taushetsplikten ikke bare bør gjelde tiltak for fysisk beskyttelse, og skriver at det kan være like viktig å beskytte detaljerte opplysninger om hvordan datamaskinbaserte informasjonssystemer eller styringssystemer er sikret, både mht. å sikre annen taushetsbelagt informasjon og å sikre at anlegget ikke manipuleres av utenforstående eller egne ansatte med sikkerhetstruende adferd. Forsvarets overkommandoforeslår derfor at forslaget i ny § 53 c endres fra «tiltak for fysisk beskyttelse av» til «forebyggende sikkerhetstiltak til beskyttelse av».

Norsk presseforbundanser at forslaget om taushetsplikt må vurderes på nytt, etter at Miljøverndepartementets lovutvalg for miljøinformasjon har lagt fram sitt forslag.

3.1.4 Departementets vurdering og forslag

Departementethar vurdert de endringsforslag høringsinstansene har kommet med.

Det første punktet Natur og Ungdomtar opp i sin høringsuttalelse, er at taushetsplikt omkring drifts- og forretningsforhold må være snevrere for Institutt for energiteknikk enn for andre. Departementet vil presisere at lovforslaget kun fastsetter taushetsplikt for forhold som det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde, og kan vanskelig se hvorfor Institutt for energiteknikk på dette punkt skal behandles annerledes enn andre virksomheter. Lovforslaget er formulert slik at det overensstemmer med hovedregelen i forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2. Det skal sterke grunner til for å fravike den forvaltningsrettslige hovedregel. Departementetkan ikke se at det er godtgjort at slike grunner foreligger.

Natur og ungdomhar videre foreslått å bruke ordlyden i forvaltningsloven § 19 fremfor ordlyden i § 13. Departementethar også vurdert dette. I henhold til forvaltningsloven § 18 har en part i en forvaltningssak krav på å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, med mindre annet følger av § 19. Av § 19 første ledd bokstav b fremgår at part i en sak ikke har krav på å få gjøre seg kjent med bl.a. produksjonsmetoder, berekninger og forretningshemmeligheter ellers, når de er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin egen næringsvirksomhet. Etter departementets vurdering vil ikke bruk av ordlyden i § 19 føre til noen vesentlig forskjell i adgangen til opplysninger enn det som følger av departementets lovendringsforslag. Departementet har derfor ikke foreslått endringer på dette punktet.

Natur og ungdom synes også at ordlyden i begrepene «detaljerte opplysninger» og «detaljerte beskrivelser» gir for stort tolkningsrom. Til dette vil departementet bemerke at lovforslaget innebærer en betydelig innsnevring av taushetsplikten. Lovforslaget er formulert mye mer presist enn gjeldende bestemmelse, men departementet mener det er nødvendig at lovteksten gir rom for et visst skjønn. Det er praktisk umulig å sette opp en uttømmende liste over opplysninger som er taushetsbelagt, og departementet har ikke funnet noe bedre skjønnsmessig begrep å bruke i lovteksten enn ordet «detaljerte». Hensikten med lovforslagene er å utvide åpenheten. Det blir da et vesentlig tolkningsmoment ved utøvelsen av skjønnet.

Avslutningsvis påpeker Natur og ungdom at det bør være et krav at man vet hvilke veier som blir brukt til å transportere atomsubstans, når de blir brukt og hva transporten inneholder. Departementethar ikke fulgt opp dette forslaget fra Natur og Ungdom. Under transport er de praktiske mulighetene for å ivareta fysisk sikring ikke så gode som i et fast anlegg. Dersom detaljerte opplysninger om når og hvor transport av atomsubstans vil skje, er alment tilgjengelige, vil det kunne forenkle tyveri eller sabotasje.

Forsvarets overkommando mener at trusselkategorien terrorhandlinger bør nevnes i den nye bestemmelsen slik at det gis et fullstendig bilde av forskjelligartede trusselkategorier. Sosial- og helsedepartementethar på denne bakgrunn tilføyd ordet terrorhandlinger i lovforslaget.

Videre mener Forsvarets overkommando at taushetsplikten ikke bare bør gjelde tiltak for fysisk beskyttelse, men også detaljerte opplysninger om hvordan datamaskinbaserte informasjonssystemer og styringssystemer er sikret. De foreslår derfor at forslaget i ny § 53 c endres fra «tiltak for fysisk beskyttelse av» til «forebyggende sikkerhetstiltak til beskyttelse av». Sosial- og helsedepartementet er enig i behovet for å ha taushetsplikt om sikring av systemer som kan brukes til å manipulere anlegget. I henhold til opplysninger fra Institutt for energiteknikk har ikke de norske anleggene pr. i dag datamaskinbaserte styringssystemer som kan anvendes til å manipulere driften av anlegget. Dette er dermed ikke et problem idag. Dersom slike styringssystemer ble innført og det ville kunne skade sikkerheten ved anlegget eller øke faren for sabotasje og terrorhandlinger om detaljerte opplysninger om de datamaskinbaserte styringssystemer ble kjent, ville forslaget til formulering av § 53 første ledd bokstav a) om taushetsplikt for detaljerte beskrivelser av atomanlegget kunne anvendes som hjemmel. Hensikten med lovendringen har vært å avgrense og klargjøre rammene for taushetsplikten. Den formulering Forsvarets overkommando foreslår, vil etter departementets skjønn være mer skjønnsmessig enn nåværende forslag slik at en endring vil svekke litt av formålet med lovendringen. Høringsnotatets forslag er derfor opprettholdt.

Sosial- og helsedepartementet er enig i uttalelsen fra Norsk presseforbund om at oppfølgingen av utredningen om retten til miljøinformasjon bør inkludere en vurdering av forholdet mellom taushetsplikt i særlovgivning og generelle regler om retten til miljøinformasjon. Departementetvil for helhetens del opplyse at Lovutvalget for miljøinformasjon la frem sin utredning den 19. desember 2000, som NOU 2001:2 Retten til miljøopplysninger.

Institutt for energiteknikkopplyser at de tolker forslaget slik at det kun er den innenlandske del av transportruter som eventuelt unntas fra taushetsplikten. Dette er en riktig forståelse. Atomenergilovens virkeområde er Norge, herunder Svalbard, Jan Mayen og de norske biland, jfr. loven § 58. For transport i andre stater blir det lovgivningen på stedet som er avgjørende.

I all hovedsak opprettholder således departementet forslagene i høringsnotatet. På ett punkt er det gjort en vesentlig endring. I høringsnotatet ble det foreslått at enhver plikter å bevare taushet om det vedkommende i stillings medfør etter loven får kjennskap til om noens personlige forhold. Departementethar ikke opprettholdt dette. Forslaget har ingen sammenheng med åpenhet om atomvirksomhet. Realiteten i forslaget ville vært å innføre en særskilt taushetsplikt for ansatte ved Institutt for energiteknikk. Dette har ikke vært tilsiktet.

3.2 Forslaget om informasjonsplikt i atomenergiloven og lov om strålevern og bruk av stråling

3.2.1 Gjeldende rett

Både lov om atomenergivirksomhet § 16 og lov om strålevern og bruk av stråling § 15 inneholder bestemmelser om meldingsplikt ved hendelser og ulykker.

Atomenergiloven § 16 pålegger innehaver av atomanlegg og enhver som transporterer atomsubstans uten opphold å melde fra til Statens strålevern om ethvert uhell og enhver driftsforstyrrelse som kan ha betydning for sikkerheten. Loven pålegger ikke virksomhetene å varsle befolkningen direkte, men krever at Statens strålevern umiddelbart skal varsles. I lov om strålevern og bruk av stråling § 15 er det fastsatt at departementet i forskrift eller enkeltvedtak kan pålegge virksomheter en planleggingsplikt for håndtering av uhell og ulykker. I forarbeidene, Ot. prp. nr. 88 (1998-99) side 67, fremgår det:

«I planleggingsplikten må det kunne inngå krav om at andre som kan bli berørt av ulykker, blir varslet. Slik varslingsplikt vil kunne gjelde overfor naboer og virksomheter i nærområdet som for eksempel skoler, barnehager, arbeidsplasser, samt overfor offentlige myndigheter med ansvar for ulykkeshåndtering. En varslingsplikt bør ikke knytte seg utelukkende til at en ulykke har inntrådt, men det bør foreligge et rettslig grunnlag for å kreve varsling om den risiko som kan oppstå ved en eventuell ulykke».

Dette gir departementet hjemmel for å pålegge Institutt for energiteknikk å varsle både om aktuelle og potensielle farer som kan ramme befolkningen i nærområdet, dersom en hendelse eller ulykke skulle inntre. Instituttet har etablerte beredskapsplaner for anleggene i Halden og på Kjeller. Fornyet konsesjon for drift av IFE´s anlegg ble gitt under forutsetning av at beredskapsplanene løpende oppdateres, at det avsettes nødvendige ressurser og at rapportering av ulykker følger Strålevernets rutiner og skjer uten opphold.

3.2.2 Høringsnotatets forslag

I høringsnotatet ble det foreslått å innføre nye likelydende bestemmelser om informasjonsplikt i atomenergiloven§ 53 A og i lov om strålevern og bruk av stråling § 15. Forslaget innebar en plikt til å informere befolkningen ved ulykke eller hendelse ved atomanlegg eller under transport av atomsubstans, som medfører en nær forestående trussel mot folkehelsen eller miljøet. Hensikten var at befolkningen straks skal få informasjon, som gjør det mulig for dem å treffe forebyggende eller skadereduserende tiltak.

3.2.3 Høringsinstansenes syn

Gjennomgående er høringsinstansene positive til forslaget om informasjonsplikt.

Fylkesmannen i Finnmarkviser til den atomulykkeberedskapsorganisasjonen som er etablert, og skriver:

«Kriseutvalget ved atomulykker innarbeides som et kjent begrep i informasjonssammenheng for befolkningen. For å etablere Kriseutvalget enda sterkere i befolkningens bevissthet mener vi det er viktig at Strålevernet som Kriseutvalgets sekretariat eller Kriseutvalget er de som kommer med informasjon i en slik situasjon. Supplerende informasjon kan eventuelt komme fra lokalt hold.

Det er svært viktig at når det gis informasjon om f.eks. måleresultater, må disse følges av en opplysning om hva det betyr for befolkningen i området. Det er også viktig å være grundige med informasjon om skadeforebyggende handlinger for befolkningen.

Det er i dag stor interesse i massemedia om atomulykker. Det er derfor svært viktig at den offentlige strålevernmyndigheten er raskt på banen og forteller at de arbeider med saken. Informasjonen må gis så snart som overhodet mulig. Selv om informasjonen i første rekke har en skadeforebyggende virkning for befolkningen i lokalmiljøet til ulykken, vil den ganske snart også være en landsdekkende nyhet».

Justisdepartementetskriver:

«Vi har merket oss at forslagene ikke regulerer hvilke organer som skal være ansvarlig for at informasjonsplikten oppfylles, og at det forutsettes at dette skal avklares under beredskapsplanleggingen og gjennom forskrifter som gis i medhold av lovene.

Etter vår oppfatning er slike bestemmelser så sentrale at de bør inntas i lovene. Selv om lovene nevner hvilke organer som er ansvarlige for at informasjonsplikten oppfylles, vil den nærmere samordning og avgrensning av organenes ansvarsområde kunne reguleres i forskrift».

Trondheim politidistrikter enig i at befolkningen har krav på informasjon om ulykken og hvordan man på best mulig måte kan verne seg og miljøet mot virkningene av denne. De anser at informasjonen må komme raskt, og at man ikke bør vente til man har full oversikt over omfanget. Politidistriktet anser at informasjonen som gis, må komme fra kompetent myndighet, være faglig underbygget, saklig og nøktern. Den må fremføres på en slik måte at den fremstår som troverdig og forståelig for folk flest, samt at beskyttelsestiltakene som beskrives, er slik at befolkningen kan forholde seg til dem. Man bør f.eks. unngå å foreslå beskyttelse med utstyr som folk vanligvis ikke har. Med dette utgangspunkt skriver Trondheim politidistrikt:

«vekker det grunn til alvorlig bekymring om man velger å unnlate i loven å bestemme hvem som i det enkelte tilfelle har ansvaret for at adekvat informasjon blir gitt, og at det skjer raskt.»

Det påpekes videre at den som skal informere på forhånd må være beredt, og ha faglige kvalifikasjoner. Det påpekes hvilken betydning det har å unngå rykteflom og informasjon fra selvbestaltede kapasiteter som gjør mer skade enn nytte.

Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslopåpeker i sin uttalelse også at kravet til faglig standard, stringens og substans på informasjonen om atomspørsmål er sterkt, og det kan ha alvorlige konsekvenser dersom det ikke er oppfylt. Instituttet foreslår at man for å sikre befolkningen ikke bare den informasjonsmengde, men også den informasjonskvalitet den har krav på i atomspørsmål, bør opprette en statlig informasjonskomite for disse spørsmålene. Instituttet beskriver også hvordan en slik komite kan organiseres.

Forsvarets overkommandopåpeker at det i gitte tilfeller kan ha uheldige sider å la informasjonsplikten gå foran taushetsplikten. Som eksempel kan informasjon bli gitt selv om det kan skade sikkerheten ved atomanlegget, eller øke faren for tyveri, sabotasje mv. hvilket kan utløse en annen og større fare for folkehelsen eller miljøet. De ønsker at bestemmelsen om informasjonsplikt skal inneholde en reservasjon i form av følgende formulering:

«Opplysninger omfattet av taushetspliktbestemmelsen skal likevel ikke offentliggjøres med mindre offentliggjøring etter en risikovurdering reduserer faren for folkehelsen eller miljøet i sin helhet».

Statens strålevernhar intet å bemerke til endringsforslagene i atomenergiloven, men anser at forslaget om også å pålegge informasjonsplikt etter strålevernloven ikke er nødvendig. Begrunnelsen er at for de virksomheter som kun omfattes av strålevernloven, er ikke informasjonsplikt aktuelt.

Norsk presseforbundstøtter høringsnotatets forslag om aktiv informasjonsplikt, men går imot at regelen kun skal omfatte aktiv informasjonsplikt ved ulykke eller hendelse ved atomanlegg eller under transport av atomsubstans. De mener at hensynet bak plikten taler for at den må gjelde uinnskrenket ved alle eventuelle miljøkriser på atomenergiområdet.

Natur og ungdomer positive til bestemmelsen om opplysningsplikt, men anser at opplysningsplikten ikke kan begrenses til tilfeller der ulykker og hendelser medfører en nær forestående trussel mot folkehelsen. Natur og ungdomskriver:

«Man kan tenke seg at operatørene av atomanlegget undervurderer trusselen av en hendelse, og således går ut med informasjon på et seint tidspunkt. Man kan også tenke seg en hendelse som medfører en slik trussel, men som operatøren klarte å stanse før den utviklet seg til det verre. Da bør befolkningen informeres om at det har vært en hendelse, men at man fikk denne under kontroll».

3.2.4 Departementets vurdering og forslag

At befolkningen som kan bli berørt av en atomulykke, har krav på informasjon om ulykken og hvordan man på best mulig måte kan verne seg og miljøet mot virkningene av ulykken, er innlysende. Dette prinsippet er også slått fast i Århuskonvensjonen og i direktivet om miljøinformasjon. Rettslig kan høringsnotatets forslag om aktiv informasjonsplikt langt på vei dekkes av eksisterende hjemler, men forslaget har en viss selvstendig betydning som prinsipp. Sosial- og helsedepartementetser det som ønskelig at plikten til å informere befolkningen slås utvetydig fast i lovene, og foreslår en likeartet bestemmelse om informasjonsplikt i begge lover. Departementetopprettholder innholdet i høringsnotatets forslag, men har endret bestemmelsenes plassering. Departementetmener bestemmelsene bør plasseres sammen med de øvrige varslingspliktbestemmelsene i atomenergiloven § 16 og i lov om strålevern og bruk av stråling § 15.

Det er ved ulykke eller hendelse ved et atomanlegg eller under transport av atomsubstans at informasjonsplikten inntrer. Bestemmelsen gjelder uansett hva som er årsaken til ulykken eller hendelsen. Informasjonsplikten inntrer bare dersom ulykken eller hendelsen medfører en nær forestående trussel mot folkehelsen eller miljøet. Bestemmelsen gjelder hendelser ved atomanlegg og transporter av atomsubstans som foregår i Norge, samt ved hendelser i utlandet. Bestemmelsen innebærer ingen aktiv plikt til å innhente slik informasjon.

Natur og ungdomhar i sin uttalelse påpekt at operatørene av atomanlegget kan undervurdere trusselen av en hendelse, og således gå ut med informasjon på et sent tidspunkt. Natur og Ungdom frykter at det ikke blir opplyst om hendelser som operatøren klarte å stanse før den utviklet seg til det verre. Til dette vil departementetbemerke at atomenergiloven, som påpekt i punkt 3.2.1, inneholder et krav om å melde ethvert uhell eller driftsforstyrrelse til Statens strålevern, som vil vurdere behovet for varsling. Vurderingen er dermed ikke overlatt til operatøren eller driftsansvarlig.

Forsvarets overkommandohar i sin uttalelse beskrevet en mulig konflikt mellom taushetsplikt og informasjonsplikten, og har foreslått en reservasjon. Departementetantar at det bare unntaksvis vil kunne oppstå slik konflikt. I all hovedsak vil informasjonsplikten kunne ivaretas uten å skade sikkerheten ved atomanlegget eller øke faren for tyveri, sabotasje mv. Departementethar imidlertid endret forslaget til ny § 16 annet ledd i atomenergiloven og ny § 15 tredje ledd i strålevernloven. Det fremgår nå i lovforslaget at taushetsplikt skal opprettholdes i den utstrekning dette ikke er til hinder for at informasjonsplikten oppfylles.

Fylkesmannen i Finnmarkhar påpekt at Kriseutvalget ved atomulykker og Statens strålevern bør være informasjonsansvarlige. På grunnlag av dette og uttalelsene fra Justisdepartementetog Politimesteren i Trondheimhar departementet endret lovforslagene. I forslag til ny § 16 annet ledd i atomenergiloven er det tilføyd at Statens strålevern eller det organ som har ansvar for atomulykkeberedskapen, har plikt til å sikre at befolkningen får informasjon. Det innebærer at Statens strålevern enten påser at Institutt for energiteknikk treffer adekvate informasjonstiltak eller at Statens strålevern eller Kriseutvalget ved atomulykker selv informerer. Ved mindre uhell er det naturlig at eier av atomanlegget eller transportøren selv informerer med mindre det ved melding om hendelsen eller ulykken avtales at Statens strålevern overtar informasjonsansvaret. Forslaget til ny § 15 tredje ledd i strålevernloven er endret ved at informasjonsplikten er lagt til organ for atomulykkeberedskap, dvs. Kriseutvalget ved atomulykker, eller Statens strålevern. Ved en atomulykke har Kriseutvalget ved atomulykker allerede i medhold av kgl. res. av 24. juni 1998 informasjonsansvaret. Da Statens strålevern leder Kriseutvalget ved atomulykker og i tillegg ivaretar sekretariatsfunksjonen, forutsettes det at det ikke oppstår noen uklare ansvarsgrenser. Det er en av Statens stråleverns sentrale funksjoner å gi befolkningen hurtig og adekvat informasjon om forebyggende og skadereduserende tiltak, dersom befolkningen risikerer å bli rammet av en strålingsulykke eller - hendelse. Plasseringen av informasjonsansvaret hos Statens strålevern ivaretar også det hensyn som Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo og enkelte andre høringsinstanser påpeker, nemlig behovet for enhetlig og faglig adekvat informasjon.