5 Merknader til bestemmelsene

Til ny § 53

Første ledd

Uttrykket «med de begrensninger som følger av denne lov», innebærer at bestemmelsen ikke er til hinder for å gi Statens strålevern alle de opplysninger som de trenger i sitt tilsynsarbeid. Skulle det oppstå tilfeller der § 53 og de nye bestemmelsene om informasjonsplikt i atomenergiloven § 16 annet ledd og strålevernloven § 15 tredje ledd skaper motstridende plikter, skal informasjonsplikten ha forrang.

Taushetsplikten gjelder enhver offentlig ansatt og alle ansatte på et atomanlegg, også personer som mer tilfeldig kommer over taushetsbelagt informasjon (for eksempel rengjøringsansatte, ansatte i budtjeneste og lignende). Utenforstående personer, som besøker et atomanlegg, er ikke omfattet av taushetsplikten. I slike tilfeller kan det avkreves taushetsplikterklæringer.

Bokstav a) harmonerer med forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 og må tolkes tilsvarende.

Opplysninger som omfattes av bokstav b), er eksempelvis detaljerte konstruksjonstegninger av atomanlegg og eventuelt beskrivelse av sådanne med ord og konkrete opplysninger om beskyttelses- og alarmsystemer samt vaktrutiner. Generelle utsagn om sikkerhetstiltak for eksempel «det er installert alarmsystem», er ikke omfattet av taushetsplikt. Detaljerte opplysninger om transport av atomsubstans gjelder all transport uavhengig om dette skjer til sjøs, lands eller i luften. For eksempel er opplysninger om transporttider, hvilket innhold den konkrete transporten har og detaljerte opplysninger om sikringen av transportmiddelet, omfattet av taushetsplikten. Opplysninger som ikke er omfattet av taushetsplikt, er generelle opplysninger om hvilket transportmiddel som brukes, transportruter, dvs. hvilke traseer som kan være aktuelle, innhold av transportene (hvilke typer stoffer det er aktuelt å transportere) og generelle opplysninger om sikkerhetstiltak i transportmiddelet. Det vises til forskrift 2. november 1984 nr. 1809 om fysisk beskyttelse av nukleære materialer som i § 17 fastsetter at transport av nukleært materiale ikke skal gjennomføres på faste, forut kjente tidspunkter, at transporter skal gjennomføres så diskret som mulig og at opplysninger vedrørende transporter av nukleært materiale i klasse I skal behandles konfidensielt i henhold til Sikkerhetsinstruksen (kgl. res. av 17. mars 1972).

Med begrepet ulovlig spredning av atomsubstans og teknologi menes spredning som er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av norsk lovgivning, jfr. lov 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. og forskrift 10. januar 1989 til gjennomføring av utførselsreguleringen for strategiske varer, tjenester og teknologi. Det vises også til løyveplikten i atomenergiloven § 5.

Det er et vilkår for taushetsplikt at opplysninger om de ble kjent, ville kunne skade sikkerheten ved atomanlegg, øke faren for tyveri og ulovlig spredning av atomsubstans og teknologi eller øke faren for sabotasje eller spionasje. Opplysninger som helt hypotetisk kan redusere sikkerheten, er ikke omfattet av taushetsplikten.

Femte ledd

Femte ledd gjelder alle typer utslipp (til luft, til vann osv.) og omfatter radioaktive utslipp så vel som andre typer utslipp. Bestemmelsen gjelder også for utslipp som er tillatt etter lov eller etter tillatelse i medhold av lov. Bestemmelsen vil ikke bare gjelde informasjon om innholdet av selve utslippet, men også nødvendig informasjon om årsaken til utslippet og virkningene av utslippet. Departementet antar at denne type opplysninger sjelden omfattes av § 53, 1. ledd. Dersom dette likevel skulle være tilfelle, for eksempel fordi en gjennom opplysningene om det stoff som har sluppet ut kan si noe om produksjonsmetoder eller lignende, vil § 53, 5. ledd føre til at taushetsplikten oppheves.

Faktiske opplysninger om slike utslipp vil dermed være offentlige, selv om dokumentet hvor disse opplysningene finnes, kan unntas fra offentlighet med hjemmel i annen lovgivning. Det stilles ikke krav til hvordan opplysningene skal offentliggjøres. Offentlighetslovens prinsipper kan brukes analogisk. Foruten faktiske utslipp omfatter bestemmelsen fare for utslipp. Dette på bakgrunn av at det for befolkningen kan være like viktig å kunne få tilgang til opplysninger om sannsynligheten for utslipp, som opplysninger om faktiske nåværende og historiske utslipp.

Bestemmelsen omfatter bare informasjon som allerede finnes i det organ som mottar innsynskrav. Organet vil med andre ord ikke ha plikt til å aktivt innhente opplysninger på bakgrunn av et krav om innsyn.

Til ny bestemmelse om informasjonsplikt i atomenergiloven § 16 annet og tredje ledd og strålevernloven § 15 tredje ledd

Lovforslaget innebærer en plikt til å informere befolkningen i de tilfeller som beskrives. Dette gjelder i første rekke den befolkningen som vil bli berørt av ulykken eller hendelsen, og som må treffe de aktuelle tiltakene. Hvem som vil være berørt av en ulykke, vil kunne variere i stor grad, alt etter hvor omfattende ulykken er. For mindre uhell vil det være tilstrekkelig å informere lokalbefolkningen, mens det i store kriser kan være behov for å informere en større del av befolkningen.

Med uttrykket informasjon som gjør det mulig å treffe tiltak for å forebygge eller redusere skade, menes f. eks. informasjon om:

• hva man bør gjøre for å forebygge og/eller redusere skade,

• hvilke skader på folkehelsen og miljøet som kan inntreffe, og

• nødvendig informasjon om årsakene til trusselen.

Det siste punktet innebærer ikke plikt til å gi detaljert informasjon om årsakene til ulykken, men bare den informasjon som er nødvendig for at man skal forstå bakgrunnen for de tiltakene man bør gjennomføre. Dette kan for eksempel være informasjon om at det har skjedd en ulykke, hvor den har skjedd og hvilke deler av befolkningen som eventuelt kan bli berørt. Denne aktive informasjonsplikten suppleres av plikten i offentlighetsloven til å gi ut informasjon på forespørsel. Dette gjør det mulig å avgrense den aktive informasjonsformidlingen til det som er nødvendig i en nødsituasjon, kombinert med en henvisning til hvor de som ønsker det kan få tilgang til mer utfyllende informasjon.

Informasjon skal gis «straks». For å sette befolkningen i stand til å treffe nødvendige forebyggende eller skadereduserende tiltak, er det en forutsetning at informasjonen gis så tidlig som mulig. Man kan ikke vente til man har full oversikt over situasjonen. Ønsket om ikke å forårsake unødvendig engstelse i befolkningen kan ikke tillegges vekt ved vurderingen av når man skal informere. Manglende informasjon vil ofte skape mer engstelse og usikkerhet enn det å få informasjon som kan virke skremmende. Informasjon må også gis underveis i krisehåndteringen. Den må om nødvendig gjentas og presiseres.

Informasjonen må være så klar og entydig som mulig. Den bør også være gitt gjennom kanaler som når de som trenger den. Man bør også unngå at befolkningen får motstridende informasjon, ved at flere aktører gir informasjon som er i strid med hverandre. Krav til informasjonsformidling ved kriser bør innarbeides i eksisterende eller nye beredskapsplaner, som bl.a. dekker spørsmål om hvem som skal informere, når og hva som skal være grunnlagsmaterialet for informasjonsformidlingen.

Bestemmelsene fastsetter at Statens strålevern eller det organ som er ansvarlig for atomulykkeberedskapen, dvs. Kriseutvalget ved atomulykker, er ansvarlig for å sikre at befolkningen får informasjon. Ved større ulykker er det naturlig at Kriseutvalget eller Statens strålevern selv ivaretar informasjonsplikten. Strålevernloven § 15 gir imidlertid hjemmel for at virksomheten kan pålegges selv å varsle befolkningen. Særlig er dette aktuelt i forbindelse med mindre uhell og hendelser. Det vises til beskrivelse i proposisjonens punkt 3.2.1.

Bestemmelsene fastslår at informasjonsplikten går foran taushetsplikt i den grad det oppstår konflikt mellom de to plikter. Taushetsplikten skal dermed opprettholdes i den grad det er forenelig med å ivareta informasjonsplikten. Bestemmelsene om informasjonsplikt skal ikke tolkes antitetisk, d.v.s. at det ikke foreligger informasjonsplikt for andre typer opplysninger på atomområdet.

Bestemmelsene gir departementet adgang til å treffe vedtak om gjennomføring av informasjonsplikten. Det innebærer at departementet både har myndighet til å treffe enkeltvedtak og til å fastsette forskrift som nærmere regulerer gjennomføring av denne typen tiltak.