1 Innledning og bakgrunn for endringene

Departementet vil med forslagene i denne proposisjonen bidra til å fremme en mer effektiv bruk av arbeidskraften. Effektiv bruk av arbeidskraften er viktig for vårt høye velferdsnivå. På noe lengre sikt, ut over dagens lavkonjunktursituasjon, forventes tilgangen på arbeidskraft å være en begrensing for produksjonsmulighetene i samfunnet. Behovet for arbeidskraft må ses i sammenheng med at stadig flere tjenester etterspørres med økende velferdsnivå. Disse er ofte arbeidskrevende å produsere.

Ved utforming av regelverk på arbeidsmarkedet stilles myndighetene overfor en avveining mellom de effektivitetsegenskapene som ligger i en godt fungerende markedsøkonomi og trygge, gode og forutsigbare arbeidsbetingelser for arbeidstakerne. Regelverket på arbeidsmarkedet må balansere disse hensynene.

Bedriftene står ofte overfor usikkerhet om framtidig salg og inntjening og har behov for å kunne tilpasse arbeidskraftbehovet etter etterspørselen. Gjennom reguleringene av arbeidsmarkedet vil myndighetene kunne påvirke både samlet sysselsetting og hvilke tilpasningsmåter bedriftene velger. Tilgang til statlige støtteordninger bør i denne sammenheng vurderes ut i fra samfunnsmessige gevinster av bruk av midlene.

Dagens permitteringsregelverk, hvor bedriftene gis mulighet til å permittere ansatte på dagpenger, må også sees i sammenheng med regelverket om adgangen til midlertidig ansettelse.

Departementet foreslår i denne proposisjonen at mer av ansvaret for finansieringen av permitteringsordningen overtas av bedriftene. Departementet foreslår å øke antall dager hvor bedriften har lønnsplikt i starten av en permitteringsperiode fra 3 til 30 dager.

Permitteringer brukes også i tilfeller hvor bedriften har små muligheter til å forutse eller motvirke driftsstansen. Denne risikoen er det naturlig at staten påtar seg. Departementet foreslår derfor at når permitteringen skyldes brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode.

For å lette bedriftenes muligheter til å tilpasse sitt arbeidskraftbehov på en annen måte enn gjennom permitteringer, fremmes det forslag om større adgang til å benytte midlertidige ansettelser. Forslaget innebærer at det åpnes for en generell adgang til å inngå midlertidige ansettelser for til sammen 12 måneder over en periode på 3 år for en og samme arbeidstaker. Etter modell av det som gjelder for staten gjennom tjenestemannsloven, foreslås det i tillegg en skjønnsmessig adgang til midlertidig ansettelse der arbeidstaker bare trengs for et bestemt oppdrag. Videre foreslår departementet en generell adgang til å inngå tariffavtale om midlertidig ansettelse. Det foreslås også at arbeidstaker som har vært midlertidig ansatt i mer enn 4 år sammenhengende får det samme oppsigelsesvernet som fast ansatte.

Adgangen til innleie av arbeidstakere fra virksomheter som har til formål å drive utleie, er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse. Når adgangen til å ansette midlertidig utvides, vil derfor også adgangen til å leie inn utvides tilsvarende.

Det er departementets vurdering at disse endringene vil gi mer effektiv utnytting av arbeidskraftressursene, lette innpassingen i arbeidslivet for mange nykommere på arbeidsmarkedet, bl.a. ungdom og innvandrere, og bedre bruken av offentlige midler. Dette vil fremme velstandsutviklingen.

Et regelverk som åpner for at arbeidstakere i enkelte næringer gis adgang til å motta dagpenger ved permittering i lengre perioder enn andre, er trolig i strid med forbudet mot statsstøtte i EØS-avtalen. Departementet fremmer derfor i denne proposisjonen også forslag om å fjerne adgangen til å forlenge permitteringsperioden med rett til dagpenger ut over 26 uker innen bestemte næringer.

Som ledd i oppfølgingen av Stortingsmelding nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn skal Petroleumstilsynet være opprettet fra 1. januar 2004. Petroleumstilsynet skal overta tilsynet med sikkerhet og arbeidsmiljø blant annet fra Arbeidstilsynet, for bestemte petroleumsanlegg på land. Det foreslås derfor at arbeidsmiljølovens bestemmelser om tilsyn endres, for å legge til rette for dette.

Det fremmes videre forslag om at maksimal dagpengeperiode for arbeidssøkere med inntekt under to ganger folketrygdens grunnbeløp endres fra 76 til 52 uker. Bakgrunnen for dette er at departementet ønsker å harmonisere regelverket og gjenopprette prinsippene bak utformingen av lange og korte stønadsperioder.