Del 5
Merknader til de enkelte bestemmelsene

16 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1 lovens formål

Paragrafen fastslår at lovens formål er å innføre et system med bruk av utslippskvoter for CO₂ i klimapolitikken, for gjennom dette å begrense utslippene på en kostnadseffektiv måte. Kvotesystemet innebærer at den kvotepliktige lovlig bare kan slippe ut CO₂ tilsvarende det antall kvoter som innleveres til oppgjør hvert år. Utslippskvotene er fritt omsettelige og kan kjøpes og selges av enhver, uavhengig av om disse skal brukes i en kvotepliktig virksomhet. Dette innebærer at forurenseren står overfor en kostnad knyttet til bruk eller produksjon av varer med CO₂-utslipp, enten ved å måtte kjøpe kvoter eller gjennom kostnadene ved å bruke kvoter som alternativt kunne ha vært solgt. Et velfungerende kvotesystem uten restriksjoner på omsetningen av kvoter vil gi aktørene i markedet incentiver til å omsette kvoter helt til kostnadene ved ytterligere tiltak for å redusere utslippene er utjevnet.

Avgrensningen av kvotesystemets omfang i lovforslaget § 3 innbærer at loven omhandler CO₂-utslipp fra en del kilder som i dag i liten grad er omfattet av klimavirkemidler. I perioden 2005-2007 har ikke Norge noen tallfestet utslippsforpliktelse etter Kyotoprotokollen. Reguleringen i lovforslaget § 3 av hvilke utslipp som er kvotepliktige vil bli gjenstand for en revisjon i forhold til neste periode, mens bestemmelsene i lovforslaget kapittel 2 om fastsettelse av samlet kvotemengde og tildeling av kvoter til de kvotepliktige er begrenset til å gjelde for perioden 2005-2007. Regjeringen vil komme tilbake til virkemiddelbruken for perioden 2008-2012.

Lovforslagets bestemmelser er i all hovedsak sammenfallende med reguleringen for 2005-2007 i EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF), både når det gjelder hvilke utslipp som er kvotepliktige, tildeling, registrering og overføring av kvoter, og når det gjelder systemet for kontroll, rapportering og sanksjoner for brudd på kvoteplikten samt bruk av Kyoto-mekanismene. Dette er en viktig forutsetning for at det norske kvotesystemet skal kunne knyttes opp mot EUs kvotemarked, slik at dette systemet kan bli en del av et felleseuropeisk marked for handel med utslippskvoter.

Til § 2 lovens stedlige virkeområde

Det følger av denne paragrafen at loven gjelder for utslipp i riket. Loven skal også gjelde for utslipp fra virksomhet på den norske delen av kontinentalsokkelen, med de begrensningene som følger av folkeretten. Loven gjelder i utgangspunktet ikke for utslipp fra virksomhet på Svalbard, jf. lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 2 annet ledd. I annet ledd er det hjemmel for å gi forskrift om at utslipp fra virksomhet på Svalbard helt eller delvis skal inkluderes i lovens stedlige virkeområde. Hvorvidt loven likevel bør gjelde for disse utslippene vil bli underlagt en nærmere vurdering.

Til § 3 utslipp som omfattes av denne loven

I denne paragrafen reguleres hvilke utslipp som får kvoteplikt etter loven. Bestemmelsen innebærer at det innføres kvoteplikt for CO₂-utslipp som ikke har CO₂-avgift, og som ville fått kvoteplikt etter EUs kvotedirektiv. I første ledd bokstav a til e er det oppregnet hvilke bransjer som omfattes av kvotesystemet. Unntaket i forhold til utslipp som har CO₂-avgift følger av annet ledd bokstav c.De viktigste utslippene som ikke vil bli omfattet av kvotesystemet fordi de har CO₂-avgift, men som inngår i EUs kvotesystem, er utslipp fra energianleggene på kontinentalsokkelen og fra treforedlingsindustrien, samt utslipp fra en del andre energianlegg på fastlandet som bruker mineralolje. Begrunnelsen for ikke å innføre kvoteplikt for utslipp fra virksomhet som i dag er ilagt CO₂-avgift er nærmere redegjort for i kapittel 8.1.

For flere av de virksomhetene som omfattes av kvoteplikten etter § 3 første ledd bokstav a til e, vil det i tråd med EUs kvotedirektiv være aktuelt å innføre kapasitetsgrenser slik at bare anlegg som overstiger en viss minstekapasitet omfattes av kvoteplikten. Det er i tredje ledd gitt hjemmel for å fastsette slike grenser ved forskrift. Konkurransemessige hensyn bør tillegges vekt ved fastsettelsen av disse grensene. Miljøverndepartementet vil derfor legge opp til at forskriften i all hovedsak følger tilsvarende bestemmelser i EUs kvotedirektiv. Hensynet til forutsigbarhet for de aktuelle bedriftene innebærer at en forskrift om kapasitetsgrenser må foreligge i rimelig tid før utløpet av fristen for å søke om utslippstillatelse og kvoter etter lovforslaget § 5.

Første ledd bokstav a innfører kvoteplikt for CO₂-utslipp fra energiproduksjon. Dette alternativet vil i praksis være avgrenset til å gjelde utslipp fra bruk av gass og kull til energiformål. Årsaken til dette er at bruk av mineralske oljer til energiformål i hovedsak er avgiftsbelagt og dermed unntatt etter lovforslagets anvendelsesområde i medhold av annet ledd bokstav c, mens utslipp fra forbrenning av biomasse, farlig avfall og kommunalt avfall er unntatt i medhold av annet ledd bokstav a og b. Med kommunalt avfall menes her kommunalt avfall i kvotedirektivets forstand, det vil si husholdningsavfall og liknende avfall, for eksempel avfall fra kontorer og forretningsvirksomhet.

Bestemmelsen i bokstav a innebærer at det blant annet vil bli kvoteplikt for energirelaterte utslipp av CO₂ som ikke er avgiftsbelagt fra gasskraftverk, gassraffinerier, ilandføringsanlegg, petrokjemibedrifter, bedrifter innenfor kjemisk industri og metallindustrien.

Det legges opp til at Norge skal følge EU direktivets kapasitetsgrenser, noe som vil innebære at kvoteplikt i utgangspunktet bare skal gjelde for energianlegg med kapasitet over 20 megawatt. I enkelte tilfeller vil kvoteplikten kunne omfatte utslipp fra energianlegg som en bedrift har til reserve- eller beredskapsformål.

Første ledd bokstav b innfører kvoteplikt for utslipp av CO₂ i forbindelse med raffinering av mineralolje. De to oljeraffineriene som er i drift i Norge, forventes på denne bakgrunn å få kvoteplikt for alle sine ikke-avgiftsbelagte CO₂-utslipp.

Første ledd bokstav cinnfører kvoteplikt for utslipp av CO₂ i forbindelse med produksjon av koks. Paragrafen er en tilpasning til EUs kvotedirektiv. Det er for tiden ingen koksverk i Norge.

Første ledd bokstav dinnfører kvoteplikt for utslipp av CO₂ fra produksjon og bearbeiding av jern og stål, herunder røsting og sintring av jernmalm. Dette alternativet forventes å medføre kvoteplikt for bare én bedrift i Norge, og vil gjelde alle ikke-avgiftsbelagte CO₂-utslipp fra denne bedriften. Bestemmelsen omfatter ikke produsenter av ferrolegeringer. Disse vil derfor bare få kvoteplikt hvis de har energianlegg som er større enn 20 megawatt, slik at de kommer inn under bestemmelsen i bokstav a. Per i dag har imidlertid ingen ferrolegeringsprodusenter i Norge slike energianlegg.

Første ledd bokstav einnfører kvoteplikt for alle ikke-avgiftspliktige utslipp av CO₂ fra produksjon av sement, kalk, glass, glassfiber og keramiske produkter.

Det legges til grunn at ca. 30 bedrifter vil bli kvotepliktige etter bestemmelsene i denne paragrafens første og annet ledd. Vedlegg 2 gir en oversikt over hvilke bedrifter dette er. I dette vedlegget er det også gitt en oversikt over hvilke bedrifter som er omfattet av overenskomsten med PIL.

Fjerde leddregulerer det forhold at en og samme produksjonsinstallasjon ved en bedrift både har CO₂-utslipp som omfattes av kvotesystemet, og utslipp av CO₂ som ikke er kvotepliktige. I slike tilfeller kan det være uhensiktsmessig å skille disse utslippene fra hverandre. Gassraffinerier, ilandføringsanlegg og petrokjemibedrifter er eksempler på virksomheter hvor dette kan være aktuelt. I denne bestemmelsen åpnes det derfor for å gi forskrifter om at samtlige CO₂-utslipp fra en produksjonsinstallasjon skal være kvotepliktige. Dette vil likevel ikke gjelde for de CO₂-utslippene fra slike petroleumsinstallasjoner som er ilagt CO₂-avgift.

Til § 4 kvoteplikt

Paragrafen omhandler det helt grunnleggende prinsippet i kvotesystemet; at kvotepliktig virksomhet bare kan slippe ut CO₂ tilsvarende den mengden det innleveres kvoter for. Dette følger også av lovforslaget § 13 om plikten til å overføre kvoter til oppgjør og av forslaget til § 11 nytt annet ledd i forurensningsloven. Paragraf 13 er imidlertid en bestemmelse som i hovedsak regulerer den tekniske gjennomføringen av kvoteoppgjøret. Departementet finner det derfor hensiktsmessig å fokusere på denne sentrale forutsetningen allerede i lovens innledende bestemmelser. Utslipp som det ikke overføres kvoter for vil være ulovlige, både etter klimakvoteloven og etter forurensningsloven. Det vises til merknaden til forurensningsloven § 11 nytt annet ledd. Brudd på plikten til å innlevere kvoter sanksjoneres med overtredelsesgebyr i medhold av lovforslaget § 21. Utslipp som det ikke innleveres kvoter for vil imidlertid også utgjøre ulovlig forurensning som rammes av forurensningsforbudet i forurensningsloven § 7. Ulovlig forurensning kan straffes etter forurensningsloven § 78.

Den kvotepliktige etter loven skal være sammenfallende med den ansvarlige for utslippene etter systemet i forurensningsloven. Plikten til å innlevere kvoter til oppgjør etter lovforslaget § 13, samt andre rettigheter og plikter den kvotepliktige har etter lovforslaget, vil derfor følge den som har utslippstillatelse etter forurensningsloven. I tillegg til å innlevere kvoter tilsvarende utslippene, må den kvotepliktige virksomheten ha utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11. De kvotepliktige utslippene er derfor både regulert av klimakvoteloven og av forurensningsloven. Alle kvotepliktige må søke om utslippstillatelse for CO₂ etter denne bestemmelsen, også kvotepliktige som i dag har utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11 første ledd. Forholdet mellom forurensningsloven og klimakvoteloven er nærmere behandlet i kapittel 9 og i merknader til § 23 endringer i andre lover.

Til § 5 søknad om utslippstillatelse og kvoter

Paragrafen er innrettet mot tildelingen av kvoter for perioden 2005-2007. Fordi det skal fastsettes en samlet kvotemengde etter lovforslaget § 6, som så tildeles de kvotepliktige gratis etter en søknadsprosess, er det behov for å fastsette et skjæringstidspunkt for når en slik søknad må foreligge for at den kvotepliktige skal kunne komme i betraktning ved denne tildelingen. Det må både søkes om utslippstillatelse etter § 11 nytt annet ledd og om kvoter. Systemet legger opp til at det søkes under ett om dette. Søknadsfristen er satt til 15. januar 2005. Departementet mener at dette vil gi de aktuelle bedriftene tilstrekkelig tid til å utarbeide sine søknader, sett hen til at de bedriftene som vil bli omfattet av kvoteplikten forutsettes å være kjent med at kvotesystemet vil bli innført fra 1. januar 2005 og den søknadsprosessen som skal finne sted i den forbindelse.

Kvotepliktige som ikke har søkt om utslippstillatelse innen fristen i lovforslaget § 5, kommer ikke i betraktning ved tildelingen av kvoter etter § 8. Disse må kjøpe kvoter i markedet tilsvarende sine utslipp, og de må søke om utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11 nytt annet ledd. De øvrige bestemmelsene i denne loven vil også gjelde for dem.

Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 36-1 inneholder nærmere krav til innholdet i søknader om utslippstillatelse. Det følger av lovforslaget § 5 at søkeren i tillegg må framlegge de opplysningene som er relevante for at forurensningsmyndigheten skal ha det nødvendige grunnlag for å tildele kvoter etter lovforslaget § 8. Det vil normalt være i søkerens egen interesse at de korrekte opplysningene kommer fram. Forurensningsmyndigheten vil likevel kunne ha behov for tilleggsopplysninger og annen informasjon som er nødvendig for å kontrollere søknadene, i tillegg til at det kan være behov for at søkeren gjør undersøkelser for å framskaffe nye, relevante opplysninger. Bestemmelsen gir derfor forurensningsmyndigheten hjemmel for i det enkelte tilfellet å kreve dette av søkeren.

Til § 6 fastsettelse av det samlede antall kvoter

Paragrafen fastslår at det samlede antall kvoter for tildeling i perioden 2005-2007 skal fastsettes av Kongen. Beslutningen vil være uttrykk for den miljømessige målsettingen for kvotesystemet. Slik beslutning kan ikke anses som et vedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a.

I annet leddgis det nærmere retningslinjer for fastsettelsen av den samlede kvotemengden. Det er lagt opp til at disse skal være i samsvar med de kriteriene som følger av EUs kvotedirektiv vedlegg III. Et utgangspunkt for vedtaket vil være Norges internasjonale forpliktelse til å redusere utslippene av klimagasser. Når ambisjonsnivået for kvotesystemet skal fastsettes er det derfor nødvendig å se på de faktiske og forventede klimagassutslippene i Norge, både fra virksomheter underlagt kvoteplikt og fra kilder som ikke omfattes av kvotesystemet. Ved fastsettelsen av kvotemengden skal det videre legges vekt på de teknologiske mulighetene de kvotepliktige har for å begrense utslippene, herunder kostnadene ved dette. Fastsettelsen av samlet kvotemengde for 2005-2007 er det nærmere redegjort for i kapittel 10.1.

Som omtalt i merknaden til lovutkastet § 3 ser det ut til at kvotesystemet vil omfatte ca. 30 identifiserte bedrifter. Det legges opp til en stramhet i kvotesystemet (prosentvis kvotemengde i forhold til antatt utslippsmengde) i perioden 2005-2007 på 95 prosent, se nærmere om dette i kapittel 10.3 og merknaden til lovutkastet § 8. På bakgrunn av en grundig gjennomgang av de antatt kvotepliktige og deres CO₂-utslipp anslås den samlede kvotemengden for perioden 2005-2007, gitt en stramhet på 95 prosent, til å utgjøre om lag 19,7 millioner tonn CO₂, fordelt på henholdsvis 6,3 millioner tonn i 2005, 6,5 millioner tonn i 2006 og 6,9 millioner tonn i 2007.

Når den samlede kvotemengden for 2005-2007 er endelig fastsatt vil det ikke kunne tildeles ytterligere kvoter til nye søkere. På denne bakgrunn anses det uhensiktsmessig å fastsette den samlede kvotemengden i loven. Det er flere grunner til dette. Inntil det er fastsatt forskrifter om kapasitetsgrenser i medhold av lovforslaget § 3 tredje vil det foreligge en viss usikkerhet om hvilke utslipp som omfattes av kvoteplikten. Videre kan det ikke utelukkes at det kan være flere bedrifter som vil søke om kvoter enn de man nå har oversikt over. På denne bakgrunn er det etter departementets syn mest hensiktsmessig at beslutningen om samlet kvotemengde først treffes etter at fristen for å søke om kvoter for perioden 2005-2007, jf. lovforslaget § 5, er utløpt. Det legges opp til at Statens forurensningstilsyn (SFT) foretar en nærmere vurdering av de innkomne søknadene, og på dette grunnlag utarbeider en innstilling som legges fram for Miljøverndepartementet. På bakgrunn av innstillingen og kriteriene i denne paragrafen beslutter så Kongen den samlede kvotemengden for 2005-2007.

Til § 7 tildelingsmetode

Paragrafen slår fast at samtlige kvoter for perioden 2005-2007 skal tildeles vederlagsfritt til de kvotepliktige. Den nærmere begrunnelsen for at kvotene skal tildeles vederlagsfritt og ikke helt eller delvis gjennom salg eller auksjonering, er behandlet i kapittel 10.2. Det antallet kvoter den enkelte kvotepliktige vil få tildelt reguleres av forslaget § 8. Det er bare kvotepliktige som har søkt om utslippstillatelse og kvoter innen fristen fastsatt i § 5 som kan bli tildelt kvoter gratis.

Paragraf 7 gjelder bare tildelingsmetoden for perioden 2005-2007. Når det gjelder tildelingsmetoden for de etterfølgende periodene, vil Regjeringen komme tilbake med et revidert lovforslag til Stortinget i god til før perioden 2008-2012.

Til § 8 tildeling av kvoter

Paragrafen gir bestemmelser om tildelingen av de vederlagsfrie kvotene for perioden 2005-2007. Det er forurensningsmyndigheten, i praksis SFT, som skal forestå denne tildelingen. Tildelingen vil skje på bakgrunn av den enkelte kvotepliktiges søknad om kvoter, jf. lovforslaget § 5. Det skal tildeles kvoter samlet for hvert av de tre årene, men den kvotepliktige vil bare få utdelt kvoter for ett år av gangen, jf. bestemmelsen i lovforslaget § 9. Tildelingen av kvoter til den enkelte kvotepliktige vil være et enkeltvedtak. Det følger av forvaltningsloven § 28 at Miljøverndepartementet vil være klageinstans for SFTs tildelingsvedtak etter denne paragrafen. I annet ledder det gitt nærmere retningslinjer som skal legges til grunn for tildelingsvedtaket.

Annet ledd bokstav afastslår utgangspunktet for tildeling av kvoter. Det følger av bestemmelsen at den kvotepliktige som hovedregel skal tildeles kvoter basert på virksomhetens gjennomsnittlige utslipp i perioden fra og med 1998 til og med 2001. Kvotetildelingen skjer således på bakgrunn av bedriftens historiske utslipp i disse bestemte basisårene. For valg av basisår vises det til fremstillingen i kapittel 10.3. For å sikre den nødvendige stramheten i kvotesystemet vil ikke de kvotepliktige få tildelt kvoter svarende til deres gjennomsnittlige utslipp i basisårene. Det legges til grunn at den enkelte kvotepliktige vil bli tildelt kvoter på grunnlag av en tildelingskoeffisient på 95 prosent. Valget av tildelingskoeffisient er nærmere redegjort for i kapittel 10.3.

Annet ledd bokstav båpner for at hovedregelen om tildeling på basis av de gjennomsnittlige utslippene i basisperioden kan fravikes dersom en virksomhet ikke har vært i drift i et eller flere av årene i basisperioden, eller av andre grunner har hatt et atypisk utslippsforhold. Unntaket i annet ledd bokstav b innebærer for det første at dersom en virksomhet bare har vært i drift enkelte av årene i basisperioden, kan gjennomsnittet for disse årene legges til grunn for tildelingen etter § 8 annet ledd bokstav a.

Når det gjelder unntaket i forhold til virksomhet som har hatt atypiske utslipp i basisperioden, så vil dette bare omfatte utslippsår hvor utslippene fra virksomheten avviker mer enn 25 prosent fra gjennomsnittet av de øvrige årene i basisperioden. Dersom avviket her er mindre enn 25 prosent, skal dette ikke regnes som atypisk etter loven. Utslippsåret skal da inngå i beregningsgrunnlaget for tildeling av kvoter etter § 8 annet ledd bokstav a. Begrunnelsen for dette er det nærmere redegjort for i kapittel 10.3. At det foreligger et avvik på 25 prosent et utslippsår vil imidlertid ikke være tilstrekkelig for at dette skal anses for å være atypisk i lovens forstand, og bestemmelsen gir ikke noe krav om at atypiske utslippsår skal uttas fra beregningsgrunnlaget. Hvorvidt dette skal gjøres må bygge på en helhetlig vurdering hvor blant annet årsaken til at utslippene er blitt atypiske må tillegges vekt. Hvilke forhold som vil være av betydning i den forbindelse er det nærmere redegjort for i kapittel 10.3.

Annet ledd bokstav char bestemmelser om kvotetildeling til virksomhet som omfattes av annet ledd bokstav a, men som har vært gjenstand for vesentlige utslippsendringer etter utløpet av basisperioden, eller som forventes å bli gjenstand for slike endringer i perioden 2005-2007. Slike forhold kan etter bestemmelsen tillegges vekt ved kvotetildelingen forutsatt at utslippene med rimelig sikkerhet forventes å bli vesentlig redusert eller økt som følge av vesentlige endringer av virksomhetens art eller omfang. Vesentlige endringer i utslipp som følge av andre årsaker skal derfor ikke vektlegges ved kvotetildelingen. I kapittel 10.3 er det nærmere redegjort for hva som ligger i begrepet «virksomhetens art eller omfang», herunder hvilke situasjoner som typisk vil falle inn under dette alternativet.

Annet ledd bokstav dgir bestemmelser om tildeling av kvoter til virksomhet som er etablert etter 2001, eller som kan forventes å vil bli igangsatt i perioden 2005-2007.

Kravet i annet ledd bokstav c og d om at det må foreligge «rimelig sikkerhet» for at endringen vil finne sted eller at virksomheten vil bli igangsatt, innebærer at en potensiell endring, utvidelse og nyetablering bare skal tillegges vekt ved kvotetildelingen når det som et minimum framlegges konkrete planer om dette, så som et styrevedtak om investeringer, ombygginger etc. SFT vil måtte foreta en konkret vurdering i det enkelte tilfellet av hvorvidt de planene som framlegges med sannsynlighet vil bli gjennomført.

For tildelingen av kvoter på grunnlag av utvidelser eller nyetableringer etter 1. januar 2001, jf. annet ledd bokstav c og d, vil det være rimelig å legge vekt på den kvotepliktiges muligheter, herunder de teknologiske mulighetene, for å begrense utslippene av CO₂. Adgangen til å legge vekt på dette hensynet ved kvotetildelingen er derfor kommet til uttrykk i begge disse bestemmelsene.

Også for virksomhet som omfattes av alternativene i bokstav c og d legges det til grunn at kvotetildelingen vil skje på grunnlag av en tildelingskoeffisient på 95 prosent, slik at virksomheten tildeles kvoter tilsvarende 95 prosent av det utslippsgrunnlaget SFT kommer fram til på bakgrunn av retningslinjene i disse bestemmelsene.

Mens kvotetildelingen etter annet ledd bokstav a og b vil være basert på relativt fastlagte kriterier, vil tildelingen for virksomhet som omfattes av alternativene i bokstav c og d i større grad være basert på en skjønnsutøvelse fra SFTs side. Selv om det ville vært ønskelig med klare kriterier for tildelingen også etter disse alternativene, har det vist seg vanskelig å komme fram til ensartede kriterier. På bakgrunn av den kjennskapen man har til hvilke virksomheter som vil omfattes av alternativene i bokstav c og d, er det grunn til å tro at deres faktiske situasjon vil framstå som relativt forskjelligartet. Dersom det fastsettes mer spesifikke retningslinjer for denne kvotetildelingen, er det derfor en viss mulighet for at dette vil kunne medføre utilsiktede konsekvenser når disse skal praktiseres i forhold til den enkelte bedriften. Av hensyn til behovet for forutsigbarhet for de aktuelle bedriftene er det i fjerde ledd åpnet for at det gjennom forskrifter fastsettes nærmere regler for kvotetildelingen, som en utfylling av bestemmelsen i denne paragrafen. Departementet vil enten nedfelle disse i retningslinjer til SFT eller i en forskrift.

Som grunnlag for kvotetildelingen etter lovforslaget § 8 må den kvotepliktige framskaffe alle relevante opplysninger for behandlingen av søknaden. Dette er regulert i § 5, og opplysningsplikten for søkeren av kvoter er nærmere omtalt i merknadene til den bestemmelsen.

Tildelingsvedtaket etter § 8 annet ledd vil bygge på en del forutsetninger om hvordan virksomheten vil utvikle seg i tildelingsperioden, så som at denne videreføres og at eventuelle planer om utvidelser og nyetableringer faktisk blir gjennomført. Det følger av § 8 tredje ledd at tildelingen av kvoter er betinget av at virksomhetens art og omfang ikke utvikler seg på en måte som medfører et vesentlig avvik i forhold til de forutsetningene som lå til grunn da vedtaket ble truffet. Hvilke forutsetninger det enkelte tildelingsvedtaket bygger på må derfor fremgå klart og entydig av vedtaket.

I forbindelse med den årlige utdelingen av kvoter etter lovforslaget § 9 må SFT foreta en konkret vurdering av om forutsetningene i vedtaket er oppfylt. Det som skal prøves er om virksomhetens art og omfang avviker vesentlig i forhold til de forutsetningene som tildelingsvedtaket bygger på, slik at virksomheten vil få et uberettiget stort antall kvoter dersom tildelingsvedtaket legges til grunn for utdelingen etter § 9. Det må ved denne vurderingen blant annet legges vekt på hvor sentral den forutsetningen som ikke blir innfridd var for tildelingsvedtaket og betydningen av denne for størrelsen på den tildelte kvotemengden. Det vil aldri kunne bli aktuelt å øke mengden tildelte kvoter på grunnlag av endringer i forutsetningene for tildelingsvedtaket.

Dersom SFT etter en slik gjennomgang kommer til at den faktiske situasjonen ved virksomheten avviker vesentlig i forhold til de forutsetningene som lå til grunn for tildelingsvedtaket slik at den kvotepliktige er tildelt for mange kvoter, omgjør SFT det tidligere tildelingsvedtaket og nedjusterer kvotemengden i samsvar med de nye forutsetningene. Omgjøringsvedtaket er et enkeltvedtak og vil kunne påklages etter de alminnelige regelen i forvaltningsloven. Omgjøringsvedtaket legges til grunn for den årlige utdelingen av kvoter etter lovforslaget § 9.

En omgjøring av vedtaket på grunnlag av denne bestemmelsen vil bare være aktuell i forbindelse med den årlige utdelingen av kvoter etter lovforslaget § 9. Det vil såleses ikke være aktuelt å trekke tilbake kvoter som allerede er utdelt det enkelte år i henhold til vedtak etter § 8, selv om det i løpet av året skulle vise seg at forutsetnignene for tildelingsvedtaket ikke oppfylles. Dette forholdet vil imidlertid få betydning for vurderingen av tildelingsvedtaket, herunder utdelingen av kvoter, det påfølgende året.

Til § 9 utdeling av kvoter

Første ledd i denne paragrafen er en konsekvens av at den kvotepliktige ikke vil få utdelt den samlede kvotemengden for perioden 2005-2007 ved starten av 2005. Bakgrunnen for dette er blant annet at den kvotepliktige virksomheten i denne perioden kan bli gjenstand for endringer som har betydning for omfanget av de kvotepliktige utslippene. Forurensningsmyndigheten, i praksis SFT, skal derfor forestå en årlig utdeling av kvoter til den enkelte kvotepliktige. Denne årlige utdelingen av kvoter vil være en beslutning om tildeling i tråd med det tidligere tildelingsvedtaket fattet i medhold av lovforslaget § 8 og er således ikke et enkeltvedtak. Den kvotepliktige vil årlig få utdelt kvoter i overensstemmelse med dette vedtaket, forutsatt at virksomhetens art eller omfang ikke avviker vesentlig i forhold til de forutsetningene vedtaket bygger på. Hva som ligger i begrepene «art og omfang» er nærmere redegjort for i merknaden til lovforslaget § 8. Det skal framgå av tildelingsvedtaket at den årlige utdelingen av kvoter er betinget av at for eksempel planlagte endringer eller nyetableringer faktisk blir gjennomført. I forbindelse med den årlige utdelingen av kvoter må SFT foreta en konkret vurdering av om betingelsene for tildelingsvedtaket faktisk er oppfylt. Dersom SFT kommer til at dette ikke er tilfellet, vil virksomheten få redusert sin utdelte kvotemengde i samsvar med dette. De kvotene som eventuelt blir holdt tilbake på dette grunnlaget skal slettes.

Utdelingen av kvoter skjer ved at SFT innen 1. mars hvert år overfører kvoter til den kvotepliktiges konto i Det norske registeret for klimakvoter, opprettet i medhold av lovforslaget § 11. Den kvotepliktige vil derfor på oppgjørstidspunktet for foregående års utslipp, innen 1. mai hvert år, ha fått utdelt kvoter for minst to år. Dette gir den kvotepliktige fleksibilitet ved at det vil kunne benyttes kvoter som for eksempel er utdelt i 2006 ved oppgjør for utslipp i 2005.

Fristen for utdeling av kvoter for 2005 er av hensyn til søknadsfristen for utslippstillatelse og tildeling av kvoter i lovforslaget § 5, satt til 15. mars 2005 slik at SFT skal få noe lengre tid dette året til å behandle de innkomne søknadene.

Bestemmelsen i andre leddomfatter det tilfellet at en kvotepliktig i forbindelse med den årlige utdelingen av kvoter får overført et større antall kvoter til sin konto enn vedkommende er berettiget til i henhold til vedtak om tildeling av kvoter etter lovforslaget § 8. Denne situasjonen kan ha sin bakgrunn i flere forhold. For eksempel kan tildelingsvedtaket ha blitt endret som et resultat av en klageprosess, eller det kan ha blitt gjort feil i forbindelse med selve kvoteutdelingen. Den kvotepliktige vil i begge tilfeller kunne ha fått utdelt for mange kvoter. Bestemmelsen innebærer at man kan gå inn å slette disse kvotene direkte på den kvotepliktiges konto i registeret, og således ikke trenger å gå veien om de alminnelige reglene om tvangsinndrivelse. Når forholdet har oppstått fordi det etter en avsluttet klagebehandling viser seg at den kvotepliktige har fått utdelt for mange kvoter, vil vedkommende allerede være kjent med det underliggende forhold og varsel om sletting vil da normalt ikke være nødvendig.

Til § 10 meldeplikt

Paragrafen pålegger den kvotepliktige å forhåndsmelde til SFT alle endringer i virksomhetens art eller omfang som vil kunne ha betydning for den årlige utdelingen av kvoter etter § 9. Dette vil lette SFTs arbeid når betingelsene for tildelingsvedtaket skal prøves ved den årlige kvoteutdelingen. SFT må imidlertid likevel foreta en selvstendig vurdering av om betingelsene i dette vedtaket faktisk er oppfylt. Meldeplikten etter denne paragrafen kommer i tillegg til meldeplikten etter forurensningsloven § 19 som har et noe annet innhold.

Til § 11 Det norske registeret for klimakvoter

Paragrafen har bestemmelser om etableringen av Det norske registeret for klimakvoter. I første ledder det gitt nærmere bestemmelser om hvilke opplysninger registeret skal inneholde. Registeret skal blant annet inneholde opplysninger om hvem som har konto i registeret og hvor mange kvoter, herunder hvilke type kvoter, den enkelte kontohaveren til enhver tid har på sin konto. Det følger av § 12 første ledd at enhver fysisk eller juridisk person har rett til å opprette konto i registeret. Kvoteregisteret er således ikke forbeholdt de kvotepliktige etter denne loven. Kontohaveren skal selv foreta transaksjonene i registeret og vil gjennom registeret kunne overføre kvoter fra egen konto til andre konti i registeret, herunder slette kvoter på sin egen konto. Dersom Norge etablerer et felles kvotemarked med EU slik det legges opp til, vil kontohaveren også kunne overføre kvoter fra sin konto i registeret til konti i registre i andre EU-land. Dette vil det bli gitt nærmere forskrifter om i medhold av annet ledd.

Kvoteregisteret vil bare inneholde opplysninger om de overføringene av kvoter som foretas gjennom bruk av dette registeret, og vil således ikke vise eventuelle privatrettslige avtaler om overføringer av kvoter som ikke samtidig medfører overføringer mellom konti i registeret

Alle kvotepliktige må ha en egen konto i dette registeret. Kvoteregisteret vil ha en sentral funksjon i forhold til de kvotepliktige ved at den årlige utdelingen av kvoter etter lovforslaget § 9 skjer ved at disse plasseres på den kvotepliktiges konto i registeret. Samtidig vil det være slik at den kvotepliktige må foreta det årlige kvoteoppgjøret ved å plassere kvoter på en konto som staten oppretter i registeret for dette formål.

Det er lagt opp til at SFT skal ha ansvaret for og stå for driften av Det norske registeret for klimakvoter. Den pågående prosessen rundt etableringen av dette registeret er det gjort nærmere rede for i kapittel 12.1. Det følger av framstillingen der at det legges opp til at dette registeret skal følge de kravspesifikasjonene som er nedfelt i EUs kommisjonsforordning vedrørende krav til nasjonale kvoteregistre, og at dette registeret skal være i overensstemmelse med de rammene og kravene for slike registre som følger av regelverket under Kyotoprotokollen. Det vil bli vurdert å nedfelle disse kravene i en egen forskrift, gitt i medhold av § 11 annet ledd. De nødvendige sikkerhets- og funksjonskravene til registeret vil derfor bli oppfylt gjennom at EUs regelverk i all hovedsak gjøres gjeldende også for det norske registeret.

Tredje leddhar bestemmelser om at offentlige myndigheter, som for eksempel skatte- og avgiftsmyndigheten, skal ha tilgang til informasjon fra registeret til bruk for den virksomheten disse i henhold til eget regelverk er pålagt å utføre. Når det gjelder allmennhetens tilgang til informasjon fra registeret, vil dette være regulert i lov 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser (miljøinformasjonsloven) og i lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven). Departementet ser det slik at denne lovgivningen på en tilstrekkelig måte vil regulere allmennhetens rett til innsyn i registeret og har derfor ikke funnet grunn til å gi egne bestemmelser om dette i loven.

Til § 12 opprettelse av konto, overføring og sletting av kvoter

Paragrafens første og annet ledd er i all hovedsak omtalt i merknaden til lovforslaget § 11. Forskriftshjemmelen i § 12 annet ledd annet punktum er ment å fange opp Kyotoprotokollens krav til en nasjonal kvotereserve («commitment period reserve») i perioden 2008-2012. Dette kravet kan i særlige tilfeller medføre at adgangen til å overføre kvoter fra det norske registeret til andre lands registre må kunne begrenses.

Tredje leddfastslår at enhver kontohaver kan kreve at de kvotene som står på vedkommendes konto i registret skal slettes. Dette vil medføre at kvotene kanselleres og således trekkes ut av kvotemarkedet. Det vil i praksis være kontohaveren selv som gjennomfører slettingen av kvotene ved å utføre denne kommandoen i registeret.

Fjerde leddåpner for å gi forskrift om at nærmere angitte transaksjoner i registeret skal gebyrlegges. Hva en slik forskrift nærmere bør inneholde, og hvilke transaksjoner som skal ilegges gebyr, er omtalt i kapittel 12.2.

Til § 13 plikt til å overføre kvoter til oppgjør

Paragrafen regulerer den sentrale forutsetningen for at de kvotepliktige utslippene er lovlige; at den kvotepliktige hvert år innleverer kvoter til oppgjør tilsvarende sine faktiske utslipp. Fristen i første ledd innebærer at kvotene senest må ha kommet inn på statens oppgjørskonto i Det norske registeret for klimakvoter klokken 24.00 den 30. april hvert år. Oppgjøret skal skje i henhold til den kvotepliktiges rapporterte og godkjente utslipp, jf. lovforslaget §§ 16 og 17. Utslippstallene for den enkelte bedrift vil framgå av tabeller i Det norske registeret for klimakvoter.

Til oppgjør av kvoteplikten for perioden 2005-2007 vil den kvotepliktige kunne bruke kvoter som er utstedt i Det norske registeret for klimakvoter i medhold av loven kapittel 2. Videre åpner lovforslaget §§ 14 og 15 for at også kvoter utstedt på annet grunnlag kan leveres til oppgjør. Det vises til merknadene til disse to bestemmelsene.

Det følger av annet leddat en kvotepliktig som ikke innleverer kvoter til oppgjør i overensstemmelse med lovens krav det enkelte år, senest innen 1. mai året etter må innlevere kvoter for å dekke opp dette underskuddet. Bestemmelsen innbærer således at en kvotepliktig som per 1. mai 2006 ikke har levert kvoter til oppgjør tilsvarende sine rapporterte og godkjente utslipp for 2005, senest innen 1. mai 2007 må innlevere kvoter for å dekke opp dette underskuddet. I tillegg vil det bli ilagt overtredelsesgebyr i medhold av lovforslaget § 21.

Tredje leddslår fast at kvoter som er innlevert til oppgjør for perioden 2005-2007 skal slettes. Dette innebærer at kvoter som leveres til oppgjør for kvoteplikten i hvert av årene 2005-2007 vil bli behandlet på tilsvarende måte som man gjør i EU. Kvoter som leveres til oppgjør i forhold til kvoteplikten for 2008-2012 skal også brukes i forhold til Norges utslippsforpliktelse under Kyotoprotokollen.

Til § 14 godkjenning av kvoter som ikke er utstedt i Det norske registeret for klimakvoter

Paragrafen gir hjemmel for at det i forskrift åpnes for at andre kvoter enn de som er utstedt i Det norske registeret for klimakvoter kan benyttes i oppgjøret av kvoteplikten etter lovforslaget § 13. Blant annet fordi Norges tilknytning til EUs kvotesystem ennå ikke er avklart, kan det ikke gis bestemmelser om dette direkte i loven. Det forutsettes imidlertid at kvoter utstedt i EUs kvotesystem skal kunne benyttes til oppgjøret, og at det vil bli gitt nærmere forskrifter om hvordan dette skal gjennomføres.

Det forutsettes videre at det gjennom forskrift vil bli åpnet for at sertifiserte utslippsenheter fra Den grønne utviklingsmekanismen, etter nærmere gitte bestemmelser, skal kunne nyttes i det norske kvotesystemet fra starten av. Regjeringen tar videre sikte på at utslippsenheter fra såkalt «felles gjennomføring» skal kunne nyttes i kvotesystemet fra 2008.

Til § 15 utstedelse av kvoter på grunnlag av utslippsreduksjoner innenlands i prosjekter i sektorer som ikke har kvoteplikt

Tilleggsmeldingen på klima legger opp til at også innenlandske utslippsreduserende prosjekter skal kunne gi opphav til kvoter som kan brukes til oppgjør mot kvoteplikten etter lovforslaget § 13. Denne paragrafen åpner for at det i forskrift kan gis nærmere bestemmelser om dette. En eventuell slik forskrift vil blant annet måtte inneholde bestemmelser om godkjenning av denne typen prosjekter. EUs kvotedirektiv gir ikke adgang til å bruke kvoter fra slike prosjekter fra 2005, men Kommisjonen skal vurdere om det er behov for endringer på dette punkt i forbindelse med den evalueringen av kvotedirektivet som skal foretas i 2006. Adgangen til bruk av kvoter fra prosjekter i Norge vil måtte bli et tema under forhandlingene med EU om norsk tilknytning til EUs kvotemarked i medhold av artikkel 25 i EUs kvotedirektiv.

Til § 16 rapportering

Paragrafene 16 og 17 om rapportering og kontroll av den kvotepliktiges utslipp bygger på tilsvarende regulering i EUs kvotedirektiv. Utslippsrapportene skal brukes til å fastslå hvor mange kvoter de enkelte kvotepliktige skal levere inn til oppgjør etter bestemmelsen i lovforslaget § 13, og skal også brukes i forbindelse med Norges utslippsregnskap. Det legges opp til et system med en utstrakt egenkontroll fra den kvotepliktiges side. Det vil således være den kvotepliktige som har ansvaret for måling og beregning av utslippene, kontroll av dataene og for at rapporteringen skjer på en korrekt måte. Ansvaret for å rette opp feil ved rapporteringen og for eventuelle avvik i forhold til gjeldende krav på dette punkt, ligger derfor i utgangspunktet hos den kvotepliktige og ikke hos forurensningsmyndigheten.

Annet leddgir hjemmel for å gi nærmere regler om denne rapporteringen. Det legges opp til å gi forskrift om hvordan utslippene fra de ulike kildene skal beregnes, og hvordan de så skal rapporteres til myndighetene. Forskriften må på dette punkt være i overensstemmelse med internasjonale regler for beregning av klimagassutslipp. Av hensyn til norsk tilknytning til EUs kvotemarked bør dette regelverket også være i samsvar med EUs regelverk. De nærmere kravene til denne rapporteringen er behandlet i kapittel 13.1.

Framgangsmåten og kriteriene for beregning og måling av de kvotepliktige utslippene vil kunne endres over tid, blant annet på bakgrunn av den teknologiske utviklingen. I medhold av lovforslaget § 18 kan forurensningsmyndigheten pålegge den kvotepliktige å gi opplysninger, eller for egen regning bekoste undersøkelser eller liknende tiltak, som med rimelighet kan kreves for myndighetenes vurdering av om gjeldende rapporteringsregler må endres. Etter forslag til nytt § 11 annet ledd i forurensningsloven er det en forutsetning for at den kvotepliktige skal få utslippstillatelse at vedkommende godtgjør at et tilfredsstillende system for å beregne og måle de faktiske utslippene er etablert ved bedriften.

Til § 17 forurensningsmyndighetens kontroll

Det følger av paragrafen at forurensningsmyndigheten, i praksis SFT, skal føre kontroll med at den kvotepliktiges rapportering er gjennomført i tråd med bestemmelsene i lovforslaget § 16 og at SFT skal godkjenne den kvotepliktiges utslippsrapport. Det nærmere innholdet og gjennomføringen av denne kontrollen er beskrevet i kapittel 13.2.

Dersom SFT etter å ha gjennomgått en utslippsrapport i henhold til lovforslaget § 16 ikke har innsigelser mot den kvotepliktiges rapportering, godkjennes denne og utslippstallene i rapporten legges til grunn for den kvotepliktiges overføring av kvoter til oppgjør etter lovforslaget § 13. Hvis rapporten ikke er framsatt i tide eller har feil eller mangler, vil SFT måtte be den kvotepliktige om å rette opp dette forholdet. I den forbindelse kan det eventuelt bli aktuelt å ilegge vedkommende tvangsmulkt, jf, lovforslaget § 20. Departementet antar at man gjennom denne prosessen i de fleste tilfellene vil komme fram til en utslippsrapportering som kan legges til grunn for oppgjøret av kvoter etter § 13. Dersom den kvotepliktige likevel ikke innen fristen for suspensjon etter lovforslaget § 19 (1. april) har innlevert en tilfredsstillende rapportering til SFT, skal vedkommende suspenderes fra retten til å overføre kvoter i registeret.

Utslippsgrunnlaget for den kvotepliktiges oppgjør etter lovforslaget § 13 vil måtte fastsettes ved skjønn dersom SFT på oppgjørstidspunktet ikke har mottatt en tilfredsstillende utslippsrapport. Ved denne skjønnsutøvelsen er det naturlig å ta utgangspunkt i den angjeldende bedriftens utslipp tidligere år, samt beregnede utslipp per produksjonsenhet fra liknende virksomhet. En viktig premiss for skjønnsutøvelsen vil videre være at den kvotepliktige ikke skal tjene på mangelfull rapportering. På bakgrunn av dette skjønnet fastsetter SFT det antall kvoter vedkommende skal levere til oppgjør. Dersom utslippene etter SFTs skjønn overstiger det antallet kvoter vedkommende har levert til oppgjør, ilegger SFT et overtredelsesgebyr med hjemmel i lovforslaget § 21.

Annet ledd har bestemmelser om at SFT i særlige tilfeller kan gi pålegg om at en utslippsrapport skal verifiseres av en uavhengig tredjepart. Dette vil for eksempel kunne bli aktuelt i forhold til større bedrifter med flere ulike og kompliserte prosesser. Pålegget innebærer at den kvotepliktige skal innlevere en verifisert utslippsrapport til SFT, slik at den kvotepliktige selv må stå for gjennomføringen og kostnadene ved en slik prosess. Annet ledd gir videre hjemmel for i forskrift å fastsette nærmere bestemmelser om godkjennelse og akkreditering av instanser til å utføre denne oppgaven.

Tredje ledd har bestemmelser om at det i forskrift kan gis regler om at den kvotepliktige må dekke forurensningsmyndighetens omkostninger i forbindelse med kontrollen av de kvotepliktiges utslippsrapporter.

Til § 18 pålegg om opplysninger eller undersøkelser

Paragrafen har tidligere vært omtalt under behandlingen av lovforslaget § 16 og må sees i sammenheng med denne.

Til § 19 suspensjon

Paragrafen er i samsvar med tilsvarende bestemmelser i EUs kvotedirektiv. Det følger av bestemmelsen at brudd på rapporteringsplikten innebærer at den kvotepliktige skal suspenderes fra retten til å overføre kvoter i Det norske registeret for klimakvoter fram til forholdet er rettet opp, eller fram til oppgjørstidspunktet for kvoteplikten etter lovforslaget § 13.

Suspensjonen gjelder retten til å overføre kvoter fra vedkommendes egen konto i registeret til alle andre formål enn oppgjør etter lovforslaget § 13. Suspensjon skal benyttes dersom den kvotepliktige ikke innen 1. april har innlevert en utslippsrapport som SFT bedømmer som tilfredsstillende.

Forurensningsmyndigheten skal treffe et vedtak hvor det framgår at den enkelte kvotepliktige er suspendert. Suspensjonsvedtaket vil være et enkeltvedtak som vil kunne påklages til departementet.

Til § 20 tvangsmulkt

Rapporteringsplikten etter § 16 er så vidt grunnleggende for gjennomføringen av kvotesystemet at departementet har funnet det hensiktsmessig å gi hjemmel for bruk av tvangsmulkt for å håndheve denne plikten. Bruk av tvangsmulkt vil både kunne være aktuelt når den kvotepliktige ikke innen 1. mars det enkelte år har innlevert utslippsrapport etter § 16, eller når den rapporten som er levert ikke fyller lovens krav til slik rapportering. Tvangsmulkten fastsettes som en løpende mulkt frem til det ulovlige forholdet er rettet opp.

Til § 21 overtredelsesgebyr

I overensstemmelse med anbefalingene i Tilleggsmeldingen på klima, og i samsvar med EUs kvotedirektiv, innfører paragrafen et system med overtredelsesgebyr dersom oppgjørsplikten etter lovforslaget § 13 ikke overholdes. Forurensningsmyndighetene skal ilegge overtredelsesgebyr for alle kvotepliktige som ikke har innlevert tilstrekkelig antall kvoter i forhold til sine utslipp innen fristen etter § 13 første ledd. I tråd med EUs kvotedirektiv åpnes det ikke for noe skjønn fra forurensningsmyndighetenes side. Betalingen av overtredelsesgebyr fritar ikke for plikten til å innlevere kvoter svarende til utslippene senest 1. mai året etter at oppgjøret skulle ha funnet sted, jf. lovforslaget § 16 annet ledd. Overtredelsesgebyret skal ilegges på objektivt grunnlag, der betingelsene for å ilegge gebyret kun er knyttet til det forhold at den kvotepliktige ikke har levert et tilstrekkelig antall kvoter til oppgjør innen lovens frist. Størrelsen på overtredelsesgebyret er fastsatt i samsvar med tilsvarende gebyr i EUs kvotedirektiv. Dette er bakgrunnen for at gebyret skal tilsvare 40 Euro (vel 300 kroner) per tonn CO₂. Paragrafen gir hjemmel for at størrelsen på dette gebyret kan endres. Det legges imidlertid til grunn at størrelsen på overtredelsesgebyret ikke vil bli endret i perioden 2005-2007.

Det følger av EUs kvotedirektiv at navnene på de kvotepliktige som ikke overholder kvoteplikten skal publiseres. Dette vil være informasjon som også er omfattet av kapittel 2 i miljøinformasjonsloven, slik at denne informasjonen skal gjøres allment tilgjengelig på bakgrunn av bestemmelsene der. Departementet har imidlertid funnet det hensiktsmessig av hensyn til helheten i dette systemet også å regulere dette i loven her.

Til § 22 straff

Paragrafen inneholder en egen straffebestemmelse for brudd på bestemmelsen i lovforslaget § 16 og forskrift gitt i medhold av denne. Det legges til grunn at det bare vil være de mer alvorlige overtredelsene som vil bli gjenstand for straffeforfølging.

Til § 23 endringer i andre lover

Til forslaget til endringer i forurensningsloven.

Til § 11 nytt annet ledd i forurensningsloven

Denne endringen i forurensningsloven er et resultat av at kvotepliktige utslipp av CO₂ fortsatt skal være omfattet av forurensningsloven. Forholdet mellom denne loven og forurensningsloven er nærmere omtalt i kapittel 9. I tillegg til å innlevere kvoter tilsvarende sine utslipp, må den kvotepliktige også ha utslippstillatelse for de kvotepliktige utslippene etter forurensningsloven § 11. Denne plikten følger av forurensningsloven § 7 og er i tillegg nedfelt i lovforslaget § 4, og er omtalt nærmere under merknadene til den bestemmelsen. Det forutsettes at konsesjonsbehandlingen for CO₂ samordnes med konsesjonsbehandlingen for andre forurensende utslipp fra samme virksomhet.

Paragrafen innbærer at den ansvarlige for kvotepliktige utslipp av CO₂ vil ha krav på utslippstillatelse så fremt vedkommende godtgjør at han er i stand til å overvåke og rapportere sine utslipp av CO₂ på en tilfredstillende måte. Plikten til å levere kvoter etter klimakvoteloven utgjør det sentrale virkemidlet for å begrense kvotepliktige utslipp av CO₂. Forurensningsloven § 11 fjerde ledd forutsetter at søknader om tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning, avgjøres på bakgrunn av en konkret og skjønnsmessig vurdering, der det legges vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre. I kvotesystemet er utgangspunktet at denne avveiningen vil bli foretatt i forbindelse med fastsettelsen av samlet kvotemengde, som er et uttrykk for hvor mye utslippene av CO₂ fra kvotepliktige totalt sett skal begrenses. I og med at utslipp av CO₂ ikke har lokale miljøvirkninger vil en slik overordnet vurdering være tilstrekkelig. Den foreslåtte bestemmelsen innebærer således at den avveiningen som forurensningsloven § 11 fjerde ledd gir anvisning på, ikke kommer til anvendelse i forhold til utslipp som er underlagt kvoteplikt. Avveiningskriteriene i § 11 fjerde ledd vil imidlertid komme til anvendelse i de tilfeller hvor det kan være aktuelt å sette vilkår i medhold av forurensningsloven § 16.

Det følger videre av denne paragrafen at det ikke skal settes noen utslippsgrenseverdier i medhold av forurensningsloven § 16 i utslippstillatelsen for kvotepliktig virksomhet. Å fastsette utslippsgrenseverdier ville verken være hensiktsmessig eller i tråd med den underliggende begrunnelsen for kvotesystemet. Departementet legger imidlertid ikke opp til å avskjære adgangen til å stille andre typer vilkår. I henhold til IPPC-direktivet skal medlemsstatene sikre at industrianlegg som omfattes av direktivet, drives på en slik måte at energien utnyttes effektivt, jf. artikkel 3 første ledd bokstav d. EUs kvotedirektiv lar det likevel være opp til den enkelte medlemsstaten å avgjøre om det skal fastsettes energieffektivitetskrav i utslippstillatelser til kvotepliktige, jf. artikkel 26 andre ledd. Departementet har kommet til at det er ønskelig å opprettholde adgangen til å stille energieffektivitetskrav. Departementet mener dessuten at adgangen til å stille teknologikrav bør opprettholdes. Departementet vil påpeke at hjemmelen i forurensningsloven § 16 til å stille teknologikrav har vært praktisert med varsomhet, og legger til grunn at det også i framtiden bør utvises forsiktighet med å stille teknologikrav. Som hovedregel bør det ikke stilles andre vilkår i utslippstillatelser til virksomhet som omfattes av kvotesystemet, enn vilkår som knytter seg til overvåking og rapportering av utslipp. Bruk av teknologikrav for å begrense utslipp av CO₂ fremstår i praksis bare som aktuelt i forhold til nye gasskraftverk. Avgjørelsesmyndigheten er lagt til Kongen. Det vises til den nærmere gjennomgangen av bruk av vilkår i tillatelsen i kapittel 9.3. Departementet presiserer at det ikke vil være aktuelt å stille teknologikrav til eksisterende bedrifter som må søke på nytt om tillatelse til utslipp av CO₂ i forbindelse med kvotesystemets oppstart i 2005.

Til ny § 18 annet ledd i forurensningsloven

Paragrafen slår fast at utslippstillatelsen for CO₂ etter forslag til nytt annet ledd i forurensningsloven § 11 kan tilbakekalles eller endres dersom kvoteplikten opphører. Kvoteplikten kan blant annet opphøre fordi virksomheten ilegges CO₂-avgift, jf. lovforslaget § 3 annet ledd bokstav c, eller ved at det kvotepliktige utslippet underlegges en annen virkemiddelbruk gjennom en endring av denne loven. I alle tilfeller hvor kvoteplikten opphører vil forutsetningen for utslippstillatelsen etter § 11 annet ledd være endret, og det vil være nødvendig å vurdere utslippstillatelsen på nytt etter de alminnelige reglene i forurensningsloven.

Til § 24 ikrafttredelse

Det følger av bestemmelsen at loven skal tre i kraft fra 1. januar 2005.