6 Høyringa

6.1 Finansdepartementet sitt høyringsnotat

Finansdepartementet sendte 28. februar 1996 ut eit høyringsnotat med framlegg til lovendring om innføring av særlege reglar om lågare utrekningsgrunnlag ved omsetning av brukte varer, kunstverk, samleobjekt og antikvitetar. Høyringsfristen blei sett til 28. mai 1996. Høyringsnotatet blei sendt til følgjande adressatar:

Alle departementa

Akademikernes Fellesorganisasjon

Bilimportørenes Landsforening

Den Norske Advokatforening

Den norske Bankforening Forening for banker og kredittforetak

Den norske Bokhandlerforening

Den norske Dataforening

Den Norske Fagpresses Forening

Forbrukerrådet

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Handelshøyskolen BI

Hurtigbåtenes Rederiforbund

IT - Industriens Forening

Kongelig Norsk Automobilklub

Kongelig Norsk Motorbåt-Forbund

Kongelig Norsk Seilforening

Landbrukssamvirkets Felleskontor

Landslaget for regnskapskonsulenter

Landsorganisasjonen i Norge

Ligningsetatens Landsforening

Norges Automobil-Forbund

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

Norges Bank

Norges Bilbransjeforbund

Norges Bondelag

Norges Fiskarlag

Norges Husflidslag

Norges Kooperative Landsforening

Norges Kunst- og Antikvitetshandlers forening

Norges Lastebileier-Forbund

Norges Røde Kors

Norges Registrerte Revisorers Forening

Norges Registrerte Revisorers Servicekontor

Norges Rutebileierforbund

Norges Skatterevisorers Landsforening

Norges Statsautoriserte Revisorers Forening

Norsk bedriftsforbund - NBF

Norsk Folkehjelp

Norsk Kommuneforbund

Norsk Skattebetalerforening

Næringslivets Hovedorganisasjon

Prisdirektoratet

Redd Barna

Regjeringsadvokaten

Riksrevisjonen

Skattedirektoratet

Skatteetatens Landsforening

Skatterevisorenes Forening

Sparebankforeningen i Norge

Toll- og avgiftsdirektoratet

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

6.2 Høyringsinstansane sitt syn

Departementet har motteke til saman 41 høyringsfråsegner. Følgjande adressatar har komme med fråsegner:

Administrasjonsdepartementet

Barne- og familiedepartementet

Fiskeridepartementet

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Kulturdepartementet

Justisdepartementet

Landbruksdepartementet

Miljøverndepartementet

Nærings- og energidepartementet

Utenriksdepartementet

Bilimportørenes Landsforening

Den Norske Advokatforening

Den norske Bankforening Forening for banker og kredittforetak

Forbrukerrådet

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Kongelig Norsk Seilforening

Landslaget for regnskapskonsulenter

Norges Automobil-Forbund

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

Norges Bank

Norges Bilbransjeforbund

Norges Kooperative Landsforening

Norges Kunst- og Antikvitetshandlers forening

Norges Lastebileier-Forbund

Norges Skatterevisorers Landsforening

Norges Statsautoriserte Revisorers Forening

Norsk Kommuneforbund

Norsk Skattebetalerforening

Næringslivets Hovedorganisasjon

Regjeringsadvokaten

Riksrevisisjonen

Skattedirektoratet

Toll- og avgiftsdirektoratet

I tillegg har Ernst & Young, Norsk Frimerkehandlerforeningog Norges Mynthandler Forening v/advokat Kjell Andersen, Hans J. Enger, Norges Båtbransje Forbund, TUBFRIM, Norsk Numismatisk Forening og Institutt for arkeologi, kunsthistorie og numismatikk ved Universitetet i Oslo komme med fråsegner.

16 høyringsinstansar opplyser at dei ikkje har merknader til framlegget. Dette gjeld:

Fiskeridepartementet

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Justisdepartementet

Landbruksdepartementet

Bilimportørenes Landsforening

Den Norske Advokatforening

Den norske Bankforening Forening for banker og kredittforetak

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Kongelig Norsk Seilforening

Norges Automobil-Forbund

Norges Kooperative Landsforening

Norges Lastebileier-Forbund

Norsk Kommuneforbund

Næringslivets Hovedorganisasjon

Regjeringsadvokaten

Høyringsinstansane er positive til framlegget om å innføre særlege reglar for omsetning av brukte varer mv. Høyringsinstansane er med få unntak og einige i departementet sitt framlegg til val av særordning.

Fleire høyringsinstansar har hatt merknader til den nærmare utforminga av avansesystemet.

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) uttaler:

«Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) er helt klart positive til intensjonen bak forslaget. Det er et faktum at det ved omsetning av brukte varer mv. kjøpt av privatpersoner og andre som ikke er avgiftsregistrerte, kan skje en uheldig dobbel avgiftsbelastning.

Når det gjelder departementets konkrete forslag om innføring av et avansesystem er vi langt mer skeptiske. Sett fra brukernes synspunkt er det vår oppfatning at et slikt system vil være svært vanskelig å praktisere. Et forhold som kan nevnes i så måte er samlede innkjøp, eks. dødsbo, der det ikke er mulig å identifisere den enkelte gjenstands kostpris. Departementets forslag om terminvise oppgjør i slike tilfeller er etter vår mening ikke tilstrekkelig for å avhjelpe problemet, rett og slett fordi gjenstander i samlede innkjøp gjerne selges over flere terminer.

Vi opplever det videre som spesielt kompliserende at forslaget legger opp til at brukthandlere må håndtere en kombinasjon mellom både avgiftsbehandling etter avansesystemet og avgiftsbehandling etter de alminnelige avgiftsregler.

De praktiske problemene ved det foreslåtte systemet gjør at vi på det sterkeste vil anmode departementet om å finne andre løsninger for å unngå dobbel avgiftsbelastning ved omsetning av brukte varer mv. Etter vår mening vil en ordning der det beregnes og fradragsføres en inngående avgift være den beste løsningen. I forslaget refereres det til denne ordningen som fiktiv fradragsrett. Vi mener dette er et misvisende begrep, og foreslår derfor istedet brukt fradragsrett for beregnet inngående avgift.

Under avsnittet Departementets vurderinger på side 12 i høringsbrevet, vises det til erfaringer fra Sverige om at reglene om beregnet inngående avgift i visse tilfeller har blitt misbrukt av de næringsdrivende ved at de uriktig har fått utbetalt merverdiavgift fra statskassen. Vi tror riktignok at denne risikoen er overvurdert, men ser som en løsning at reglene setter begrensninger for utbetaling av avgift tilgode.»

Norges Statsautoriserte Revisorers Forening (NSRF) uttaler:

«Ad. 1 Behovet og ønskeligheten av å innføre særlige avgiftsregler ved salg av brukte varer mv.

NSRF har ikke noe sterkt syn på spørsmålet om det i seg selv er rimelig og riktig innenfor et merverdiavgiftssystem å avgiftsbelegge brukte varer med full avgift basert på salgspris eller ut ifra en redusert sats eller basert på et lavere avgiftsgrunnlag enn salgsprisen.

Foreningen er imidlertid i likhet med departementet på det rene med at dagens regler kan lede til kumulative avgiftseffekter. Slike effekter må anses å være i strid med prinsippene i merverdiavgiftssystemet, men må likevel kunne aksepteres i noen grad såfremt de kumulative effektene antas å ramme likt.

I dagens situasjon antas avgiftskumulative effekter vedrørende omsetning av brukte varer mv. ikke å ramme likt forsåvidt som selgers omsetning via mellommann ikke rammes av avgiftsplikt. Det foreligger forsåvidt også en avgiftsmessig usikkerhet for mellommannen idet partene ikke nødvendigvis opptrer med stor nok juridisk klarhet med hensyn til hvorvidt salget skjer for selgers regning og risiko eller for mellommannens. Usikkerhet på dette punkt kan lede til at avgiftsbelastning i form av etterberegning, kan ramme den som har ment å opptre som mellommann mens prinsippet forøvrig er at avgiften er innkalkulert i prisen og skal ramme kjøperen/forbrukeren.

NSRF er enig i at man må anta at den avgiftsmessige forskjell ved å selge ved mellommann og salg via registrerte næringsdrivende som selger i eget navn, og som derved plikter å avgiftsberegne hele sin omsetning, kan lede til at en større del av omsetningen av brukte varer mv. ledes mot mindre seriøse omsetningskanaler.

I den grad en stor del av denne omsetningen ivaretas av mindre seriøse virksomheter gir dette grunn til å anta at deler av omsetningen ikke blir innberettet til skatte- og avgiftsmyndigheten på forskriftsmessig måte.

NSRF anser det for sin del som en viktig stimulans for å trekke større deler av bruktvaremarkedet over til mer seriøse næringsutøvere at det gis lempning i omfaget av avgiftsplikten vedrørende omsetning av brukte varer mv.

Etter NSRFs oppfatning er imidlertid det viktigste og mest avgjørende grunnlag for å etablere en særordning på dette området at alle våre naboland som er EU-medlemmer har innført slike avgiftsmessige særregler.

Etter foreningens oppfatning er det viktig at man i Norge innfører regler slik at det ikke foreligger betydelige avgiftsmessige forskjeller i forhold til våre nærmeste naboland.

Ad. 2 Valg av metode og lovteknisk plassering for å innføre en redusert avgiftsbelastning ved salg av brukte varer mv.

Det synes som om Finansdepartementet i det vesentlige har konsentrert sin vurdering om to metoder. Den ene metoden går ut på å gi videreforhandleren en fiktiv fradragsrett for inngående avgift, mens den annen metode går ut på å redusere avgiftsgrunnlaget til videreforhandlerens avanse.

Finansdepartementet har utfra en totalvurdering funnet at løsningen med å avgiftsbelegge avansen gir den beste løsning.

NSRF er enig i at spesielle avgiftsregler for salg av brukte varer mv. som baseres på fiktiv fradragsrett antagelig både kan gi vanskelige praktiseringsspørsmål og ikke minst være vanskelige å kontrollere for avgiftsmyndigheten. Fiktiv fradragsrett øker formodentlig også mulighetene for misbruk.

NSRF er i likhet med departementet enig i at man må tillegge negative erfaringer med ordningen i andre land betydelig vekt. Det er således etter foreningens oppfatning lite som tilsier at ordningen med fiktiv fradragsrett vurderes nærmere som et fremtidig alternativ.

Når det gjelder den ordning som Finansdepartementet legger til grunn er den beste løsning (merverdiavgiftsberegning basert på avansen), har foreningen ikke noen bestemt oppfatning av at dette nødvendigvis er det beste alternativ. Man er imidlertid enig i at denne løsningen synes å ha færre ulemper enn ordningen basert på fiktiv inngående avgift, og det fremstår for foreningen som et helt avgjørende moment for spørsmålet i valg av metode at avansen som avgiftsgrunnlag er det system som er valgt og innført i medlemslandene i EU.

Man er således enig i at en særordning for brukthandel mv. bør bygge en avgiftsberegning som i prinsippet avgiftsbelegger avansen, dvs. et lavere grunnlag enn vederlaget som i avgiftsretten forøvrig. Foreningen antar imidlertid at en slik ordning ikke nødvendigvis må bygge på en konkret avanseberegning for hver konkret vare eller på en totalvurdering av avansen for en viss periode/avgiftstermin. Det påpekes i denne forbindelse at man finner det noe avgrensende for vurderingen av valg av metode at departementet ikke nærmere har vurdert lavere avgiftssats eller en sjablonmessig fastsatt avanse som aktuelle løsninger.

Innenfor den modell som Finansdepartementet har foreslått har man intet å bemerke til den foreslåtte lovtekniske løsning med å samle særbestemmelsene om brukthandel i et eget kapittel og i tillegg foreta nødvendige tilpasninger av andre bestemmelser. Etter foreningens oppfatning vil dette være den mest brukervennlige lovtekniske utforming.

Ad. 3 Særlig om kompliserende faktorer i de foreslåtte regler

Avansesystemet er ikke problematisk i de tilfeller hvor omsetningen gjelder et begrenset antall enkeltgjenstander av betydelig verdi, jfr. Finansdepartementets eksempel med salg av brukt båt. Store deler av brukthandelen vil imidlertid gjelde mindre gjenstander f.eks. salg av et sølv spisebestikk i ett mønster hvor innkjøpet av den enkeltes bestikkdel har skjedd til forskjellig tid og forskjellig pris. I sistnevnte tilfelle vil det selvsagt være relativt komplisert å beregne den eksakte avansen ved salg av bestikket.

Dersom omsetningen gjelder slike sammensatte objekter av bruktgjenstander eller enkeltdeler av større innkjøp, hvor det vil være umulig å få fastsatt noen individuell kostpris, vil brukthandleren i praksis være henvist til å benytte den foreslåtte ordningen med terminvis beregnet avanse som også kan overføres til neste termin dersom avansen blir negativ.

De foreslåtte regler på dette punkt er etter foreningens oppfatning i og for seg ikke kompliserte, men representerer etter foreningens syn likevel en kompliserende faktor fordi man må anta at regelverket vil komme til anvendelse for en gruppe av næringsdrivende som tradisjonelt ikke har nedlagt betydelige ressurser på regnskapssiden.

Dette innebærer at man ikke kan se bort fra at ordningen kan medføre avgiftsmessige problemer for de næringsdrivende som ordningen er aktuell for, og at avgiftsmyndigheten derfor må sette inn ekstra ressurser for å kontrollere at ordningen fungerer etter sin hensikt.

Foreningen mener likevel ikke at regelverket som er foreslått på dette punkt ikke vil bli så komplisert at man av denne grunn vil fraråde en innføring av en avansebasert avgiftsberegning.

Etter foreningens oppfatning er hovedgrunnen for systemets kompliserende faktorer at avgiftsberegningen etter forslaget skal følge den konkrete avanse på hver enkelt gjenstand eller en terminvis avanse basert på samlet kjøp og salg i terminen.

Foreningen vil i denne forbindelse ikke unnlate å påpeke at en ordning med redusert avgiftssats eller avgiftsberegning basert på en sjablonmessig fastsatt avanse kunne gi enklere løsninger. Det nevnes i denne forbindelse at dette også synes å være en god løsning for salg av brukte varer fra veldedige organisasjoner som i det alt vesentlige mottar de brukte gjenstandene som gaver.»

Norges Skatterevisorers Landsforening uttaler:

«Etter lovforslaget vil en videreforhandler kunne velge om han skal avgiftsberegne salget etter de alminnelige regler eller kun å avgiftsberegne avansen. I sistnevnte tilfelle er avgiften ikke anført i salgsdokumentet, og heller ikke fraragsberettiget som inngående avgift for kjøper. Da vil det heller ikke være snakk om investeringsavgift. Hva som da blir mest lønnsomt for kjøper vil avhenge av avansens størrelse. En næringsdrivende kjøper (som har fradragsrett for inngående avgift og skal beregne investeringsavgift av gjenstanden) vil derfor måtte bringe på det rene hvilken avanse selger sitter igjen med for å kunne ta stilling til om han vil ha varen anført med merverdiavgift etter de ordinære regler eller om avgift kun skal beregnes av avansen. Vi kan tenke oss at dette blir en uholdbar situasjon blant handlende, og vil derfor foreslå at det vurderes ikke å gi videreforhandler denne valgfrihet fra kunde til kunde. Har han først valgt å bruke avansesystemet, må han bruke dette overfor alle sine kunder.»

Forbrukerrådet uttaler:

Forbrukerrådet mener det kan synes urimelig, slik merverdiavgiftsloven fungerer idag, at avgiftsplikten for salg av varer i en viss utstrekning fører til dobbel avgiftsbelastning for brukte varer. Når bruktforhandleren videreselger varen skal han etter gjeldende regler kreve avgift av det fulle salgsvederlag på ny.

Etter det foreliggende lovforslaget skal avgiftspliktige videreforhandlere på visse vilkår bare betale avgift av avansen i motsetning til det fulle salgsvederlag. Dette vil bidra til å redusere den kumulative avgiftseffekten.

Dette vil etter Forbrukerrådets synspunkt kunne medføre rimeligere varer ut til forbrukerne og være med på å oppmuntre til ressurssirkulering. Vi mener videre det kan være positivt å harmonisere våre regler til resten av Europa. I tillegg vil reduserte avgifter på bruktvarer kunne redusere «svart salg.» Dessuten kan det synes som om den foreslåtte endringen også er den beste og enkleste å administrere og kontrollere.

Det foreslåtte lovforslaget vil, slik Forbrukerrådet har forstått det, gi redusert avgift på brukte varer og antikviteter og kunst solgt på auksjon, men forslaget går i sin helhet ut på å utvide selve avgiftsgrunnlaget for staten ved at man foreslår avgift også på omsetning av frimerker, mynter og sedler fra videreforhandlere i likhet med samleobjekter som kan avgiftsbelegges med avansen som beregningsgrunnlag.»

Norges Kunst- og Antikvitetshandlers Forening meiner at avansesystemet i hovudsak kan gjennomførast slik det er gjort framlegg om i høyringsnotatet. Det er likevel vist til at reglane om eksport og import etter framlegget vil slå uheldig ut, og derfor må endrast.

Ernst & Young og Skattebetalerforeningen viser i sine høyringsfråsegner til at reglane om samla kjøp og/eller sal kan bli vanskelege å praktisere og at det derfor må fastsetjast forskrift med detaljerte reglar for korleis seljarane skal innrette seg med tanke på bokføring og registrering av varene.

Desse høyringsinstansane er vidare ueinige i departementet sitt framlegg til lovteknisk plassering av særreglane for omsetning av brukte varer mv.

Skattebetalerforeningenuttaler:

«Skattebetalerforeningen er forøvrig ikke enig i den systematikk som Finansdepartementet anvender, når det vil knytte det nye kapittelet med dets bestemmelser til merverdiavgiftsloven § 66 og dermed kapittel XVI. De foreslåtte bestemmelsene om innenlands omsetning av varer har ingen tilknytning til innholdet i merverdiavgiftsloven kap. XVI, som bare har bestemmelser om avgift på vareimport.

Det foreslåtte kapittel inneholder materiellrettslige regler om vareomsetning og om fastsettelse av grunnlaget for beregning av avgift av salg av brukte varer. Disse bestemmelser har derfor sin naturlige plass i nær tilknytning til bestemmelsene om vareomsetning i lovens kapittel IV eller til bestemmelsene i kapittel V om fastsettelse av grunnlaget for beregning av avgift.

Vi foreslår at det nye kapittelet innføres i merverdiavgiftloven som kapittel IVa og at paragrafene får betegnelsene § 17a, § 17b og § 17c. Subsidiært foreslår vi kapittel Va og §§ 20 a, 20b og 20c.»

Fleire høyringsinstansar har hatt merknader til departementet si vurdering av gjeldande særreglar for omsetning av brukte varer mv i høyringsnotatet.

Norges Statsautoriserte Revisorers Forening (NSRF)uttaler:

«I prinsippet finner man det uheldig at bruktbilsalg skal følge særregler slik at avgiftsberegningen for denne ene bransjen bygger på en særavgift (omregistreringsavgift).

På den annen side er dagens system innarbeidet over lang tid og er vel kjent og velprøvet både av bransjen og av det kjøpende publikum. Man har på denne bakgrunn ikke merknader til at ordningen beholdes.

Når det gjelder kunstneres salg av egne kunstverk er man helt ut enige i at kunstnere bør beholde sin særstilling i relasjon til avgiftsregleverket. Man er dessuten enig i at det i forskrifter nærmere defineres og klarlegges hva som ligger i begrepet kunstverk idet dagens henvisning til tolltariffen fremstår som noe tungvint. Tolltariffen er dessuten en rettskilde som er lite kjent og relativt vanskelig tilgjengelig.

Foreningen er dessuten helt ut enig i Finansdepartementets vurdering av at reglene vedrørende salg av frimerker, sedler og mynter, har vært særdeles vanskelige å praktisere etter siste lovendring. Man anser det således både naturlig og riktig at disse regler oppheves, og at salg av brukte frimerker, sedler og mynter faller inn under den alminnelige ordning med avgiftsberegning basert på avansen.

Foreningen er helt ut enig i at hovedregelen i merverdiavgiftslovens § 16 nr. 4 opprettholdes slik at bedrifter som har anskaffet varer/driftsmidler uten avgiftsfradrag senere kan selge disse uten på ny å kreve inn avgift. Man vil imidlertid fremheve at særregelen eller unntaket i merverdiavgiftslovens § 16 nr. 4 siste punktum bør vurderes opphevet. Det påpekes i denne forbindelse at regelen utvilsomt har en klar kumulativ effekt, og de næringsdrivende som regelverket på dette punkt har fått anvendelse for har etter vår erfaring alltid oppfattet regelen som klart urimelig.

En opphevelse av særregelen i § 16 nr. 4 siste punktum vil formodentlig ikke spille noen særlig provenymessig rolle, og man kan heller ikke se at opphevelsen av denne bestemmelsen skulle skape ekstraordinære kontroll-problemer.

Basert på vår erfaring med effekten av særregelen i merverdiavgiftslovens § 16 nr. 4 siste punktum er det vår oppfatning at en opphevelse av denne bestemmelse ville bli møtt med stor tilfredshet hos de næringsdrivende som regelen hittil har rammet.

Ordningen med fiktiv fradragsrett jfr. merverdiavgiftslovens § 44 a jfr. forskrift nr. 26 har sin berettigelse ut i fra omsetnings- og avregningsformene i visse bransjer. Ordningen synes å ha fungert uten at dette har skapt større komplikasjoner i avgiftssystemet, og foreningen kjenner ikke til forhold som tilsier at det er grunn til å anta at det foreligger misbruk hos de mottakere av varer som foretar avregning med fiktiv avgift.

Foreningen er følgelig enig i at ordningen bør beholdes idet en omlegging på dette punkt ville kunne skape betydelige omstillingsproblemer og administrative byrder for de involverte parter.»

Ernst & Younguttaler:

«Bruktbilavgiften ble innført som en supplerende del av avgiftssystemet så tidlig som i 1956. Det var bare én begrunnelse for at denne avgiften ble innført, og for at vi fortsatt har den. Målet med særordningen for bruktbilomsetningen var at denne omsetningen skulle kunne skje gjennom avgiftspliktige bilforhandlere. Bileierne kunne selge sine biler avgiftsfritt, men skjedde salget gjennom avgiftspliktige næringsdrivende, ble det avgift på omsetningen. Dette førte til at bruktbilomsetningen ble presset ut av de naturlige omsetningskanaler, og det resulterte også i kamuflering av salg fra bilforhandlere som formidling av omsetning for å unngå avgiftsplikt. Dette ble det brakt til opphør gjennom ordningen med bruktbilavgiften.

På den annen side blir private bileiere berøvet en del av verdien av sine biler. Selv når de selv selger sine brukte biler, kommer de ikke utenom bruktbilavgiften, og avgiften reduserer nettovederlaget for salg av bilene. Dette gjelder bare for salg av biler. Alle andre privateide varer, for eksempel kunstverk og smykker av høy verdi, kan selges avgiftsfritt. Det er lite rettferdig sett i denne sammenheng at bare bileiere skal fratas en del av verdien ved salg av privat løsøre, og det er alene den omstendighet at bilene finnes i et eget register, motorvognregisteret, som gjør denne forskjellsbehandling mulig. Private bileiere betaler en betydelig pris for den iverksatte ordningen med bruktbilavgift istedenfor merverdiavgift. Resultatet er urettferdig, og Norge hadde om vi hadde blitt medlem av EU, måttet avvikle bruktbilavgiftsordningen som en del av merverdiavgiftssystemet.

Når det nå innføres særregler om omsetning av brukte varer generelt, mener vi at tiden er inne for å avvikle bruktbilavgiften og avgiftsunntaket i merverdiavgiftsloven § 16, nr. 10 for salg av brukte biler, og for å innføre samme regler for omsetning av brukte biler som for alle andre slags varer. Med den foreslåtte omlegging er det ikke mulig å finne noen forsvarlig begrunnelse for bruktbilavgiften. Det provenymessige hensyn kan selvsagt ikke tillegges vekt i denne sammenheng. Det var ikke for å bringe penger i statskassen at avgiften i sin tid ble innført.

Vi vil tilføye at avgiftsunntaket for omsetning av brukte biler og ordningen med bruktbilavgift har ytterligere en betenkelig side. Gjeldende regler fører til at dersom en bilforhandler tar inn en sterkt ødelagt bil, vil forhandleren avgiftsfritt kunne bygge opp en nærmest ny bil. Alle deler som anskaffes for å bringe bilen opp til den standard den hadde som ny vil gi rett til fradrag for inngående avgift. Det blir heller ikke avgift på oppbyggingsarbeidet, og den ferdige bilen kan selges avgiftsfritt. Dette følger av forskrift nr. 78 § 2. Det kan stilles et spørsmål til rimeligheten i dette. Ved eiers reparasjon i tilsvarende tilfeller vil det bli merverdiavgift, eventuelt investeringsavgift, både på nye deler som anskaffes og på reparasjonsarbeidet etter de alminnelige avgiftsregler.»

Norges Mynthandler Forening, Norsk Frimerkehandlerforening, Norges Kunst- og Antikvitetshandlers Forening, TUBFRIM, Norsk Numismatisk Forening, Institutt for arkeologi, kunsthistorie og numismatikk ved Universitetet i Oslo og Hans J. Enger går imot departementet sitt framlegg i høyringsnotatet om å oppheva avgiftsunntaket for frimerke, setlar og myntar.

Norsk Frimerkehandlerforening og Norges Mynthandler Forening v/advokat Kjell Andersen uttaler blant anna:

«Unngå kumulativ avgift.

Man er helt enig i at det er uheldig med et regelverk hvor en avgiftsbelastning ilegges flere ganger på samme vare (kumulativ avgift). Ved tidligere unntak er dette moment ivaretatt for frimerker/mynter slik at man ikke kan se noe grunnlag nå for å foreta et tilbakeskritt. Den kumulative effekten virker sterkere når varene stiger i verdi enn når den faller. Prisen på typiske samlerting som mynter og frimerker utmerker seg med å stige over tid, mens prisen på typiske forbruksting synker forholdsvis raskt. Det er derfor reelt behov for forskjellig behandling av varetypene. Et avansesystem vil avdempe de uheldige virkningene, mens det eksisterende generelle fritaket sørger for at den kumulative ulempen oppheves helt.

Konkurransemessig nøytralt system.

Man er videre helt enig i at avgiftssystemet skal virke konkurransemessig nøytralt. Det gjorde det ikke tidligere, jfr. begrunnelse for lovendringen i 1983. Vi ser det nå som et tilbaketog å endre reglene for frimerker/mynter, riktignok ikke helt tilbake til forholdene før 1983, men i gal retning med muligheter for konkurransevridning mot øket svart handel. Forslaget gir så langt vi kan se full mva ved import og kjøp fra andre enn private. Dette er en dramatisk forverring av situasjonen for offisielle handlere da enkelte større firma har betydelige innkjøp fra utlandet og andre handlere. Muligheten for økt smugling/svart handel er åpenbar, jfr. de faktiske forhold som beskjeden størrelse på objektet, høy verdi på enkeltobjekter, alle objekter prissatt ifølge tilgjengelige kataloger. Dette skiller vesentlig mynt og frimerkehandel fra annen omsetning av brukte gjenstander som det ikke finnes tilgjengelig «listepris» på. Selv med avansemerverdiavgift vil forskjellen i fortjeneste mellom private handlere og offisielle handlere være så stor at det er en stor fordel å drive utenfor systemet. Fordelen bør være åpenbar, idet avgiftstillegget er på hele 23%. Denne % er betydelig enten vi snakker om avgift på salgssummen eller på avansen. Avansen vil i disse bransjene variere sterkt, men forskjellen mellom offisiell handel og svart handel vil i utgangspunktet være 23%. Mulighetene for at «svarte handlere» kan gi «rabatt» på listeprisen var jo nettopp det vesentligste grunnlaget for avgiftsfritaket i 1983.

Kontrollmuligheter.

Kontrollmulighetene har man tidligere, jfr. det som ble sagt i 1983, akseptert som små. I tillegg til de kontrollproblemene som ble nevnt i 1983, jfr. foran, og som ligger i bl.a. størrelsen på objektene, kan det nevnes at kvaliteten på objektene er avgjørende for prisen. Man må ha bransjekunnskap for å kunne vurdere objektenes kvalitet og derav riktig pris i forhold til katalogene.

-------

1.2 Sammendrag av forslaget.

Formålet er prisverdig for alle de nye områdene de foreslås innført for. For frimerker/mynter hvor man tidligere har akseptert en løsning med innarbeidede regler foreslås det nå et nytt system med nye definisjoner og tolkningsproblemer.

----------

2.1 St.Meld.nr. 54 (1984 - 85).

At man kan leve med en forskjell på avgiftsreglene for brukte varer generelt og samleobjekter, har man tidligere akseptert fullt ut, jfr. konklusjonen i pkt. 2. 1. side 6. Avslutningsbemerkninger fra F.d. på side 6 er ut fra vårt synspunkt en dekkende beskrivelse av konsekvensene. Spesielt vil dette gjelde for frimerker/mynter som idag har en innarbeidet og enkel avgrensning. Vi slutter oss til følgende avslutningsbemerkninger på side 6 punkt 9.4.3.

«En må i denne forbindelse også ta med i betraktning tap ved feiltolkning, unndragelse og omgåelse av bestemmelsene».

Det blir etter vår oppfating mer helhet i systemet dersom kunst og antikviteter behandles likt med samlerobjekter og unntas fra mva slik avgiftsforholdene i dag er for frimerker og mynter.

----

5. Departementets vurderinger.

Vi tror Finansdepartementet tar feil når de på side 13 øverst uttaler:

«Selv om det også ved å beregne avgiften av avansen fortsatt vil inntre en høyere avgiftsbelastning enn f.eks. ved ikke-avgiftspliktig formidling eller omsetning fra private, antar departementet at vridningseffekter pga dette vil være minimale».

Særlig når det gjelder frimerker/mynter kan avansen være vesentlig. Prisforskjellen vil da lett medføre at salg med høy avanse holdes utenfor det offisielle systemet og handelen vil vris automatisk mot svart handel. Når det gjelder salg hvor avansen er liten, vil ønske om høyere avanse føre til at omsetningen ønskes holdt utenfor det offisielle system. Begge deler fører til konkurransevridning. Fradragsretten for inngående avgifter vil være meget beskjeden idet det for de fleste er «husleien» som er den vesentlige utgiften og den er ikke avgiftsbelagt. At videreforhandlerne vil få fradragsrett for inngående avgift er av bransjen oppfattet som minimale positive forandringer fordi de fleste har forholdsmessig fradrag i dag. Etter forespørsel til de største frimerke- og myntforretningene ble det oppgitt at av omsetningen utgjør kjøp og videresalg fra private ca 10 %. Det nye avansemomssystemet vil da for disse bl.a. bety at det blir tilnærmet full mva igjen. Da prisene er satt ut fra auksjoner og kataloger, er det ikke mulig å øke prisene med merverdiavgiften og det er de offisielle handlerne som blir sittende med tapet.

Særlig siste avsnitt side 13 markerer at frimerke/mynthandlere har samme syn som Finansdepartementet med unntak av valgfriheten som er beskrevet, idet regelendringene vil føre til en forvanskning og økt ressursbruk. Valgfriheten mellom avansesystemet og individualisering eksisterer kun som en teoretisk mulighet, da bransjene frimerker og mynter har en stor andel med kjøp i lotter (mange objekter med relativ liten enkelt verdi.)

------

6.5. Vilkår knyttet til anskaffelsen.

For at videreforhandler skal ha anledning til å benytte det foreslåtte avansesystemet, må det kun være kjøp fra en nærmere bestemt gruppe. Disse gruppene er viktige innkjøpssubjekter, men som nevnt tidligere foretas normalt en vesentlig del av innkjøpene fra andre subjekter enn de som er nevnt i punkt 6.5. Det vil si i klartekst at næringsdrivende i frimerke/myntbransjen vil bli stilt i samme stilling som før 1983 nemlig full avgiftsbelastning.

Så vidt vi kan se er det ikke foreslått noen mulighet for å benytte avansesystemet for en handler som har hovedsaklig et vanlig avgiftsforhold, nemlig kjøp og salg fra andre handlere og ved import.»

TUBFRIM uttaler:

«Foruten innsamling, kjøp og salg av kilovare/brevklipp, driver TUBFRIM også med kjøp og salg av enkeltmerker. Så lenge det ikke er moms på frimerker kan dette gjøres i konkurranse med det private marked. Dette var jo også bakgrunnen for at frimerker ble fritatt for moms på begynnelsen av 80-årene, idet de seriøse handlerne tapte fullstendig terreng overfor det mer eller mindre «private» marked. Hvis moms igjen blir innført, vil ikke handlerne lenger kunne konkurrere med de «momsfrie» aktørene, og markedet vil sannsynligvis bli fullstendig overtatt av private og «svart-handlere». - Vi vil påstå at de grunner som ble brukt da moms på frimerker ble fjernet, ref. høringsnotatet pkt. 7.3.2 (s. 24-25), er like tungtveiende i dag. Blir moms innført på ny, er det de seriøse handlerne som blir taperne.»

Forbrukerrådetuttaler:

«Forbrukerrådet kan se uheldige konsekvenser ved innføring av avgift på omsetning av frimerker, mynter og sedler. Blant annet kan man risikere at privathandelen vil blomstre opp igjen. Dessuten vil kundene merke prisoppgang på de nevnte produktene.

Forbrukerrådet mener imidlertid at handelen med frimerker, mynter og sedler er svært begrenset. Selv om vi ser enkelte negative konsekvenser av avgiftsinnføringen, mener vi at de positive sidene ved redusert avgift på brukte varer vil overstige de negative sidene for økt avgift på frimerker, mynter og sedler.»

Enkelte høyringsinstansar har uttalt seg om spørsmålet om det bør innførast særlege reglar for ideelle organisasjonar som tek i mot gåver, for å selje dei vidare.

Norges Skatterevisorers Landsforening (NSL) og Norges Statsautoriserte Revisorers Forening (NSRF) meiner slike reglar ikkje bør innførast.

NSLuttaler:

«Vi er enig i departementets syn om at det ikke bør etableres ytterligere særregler for ideelle organisasjoner. De særregler vi allerede har i dag (bl.a. høyere omsetningsgrense før avgiftsplikt inntrer) må være tilstrekkelig til å ivareta slike organisasjoners særinteresser. Hvis man likevel faller ned på det standpunkt at særregler skal innføres, vil en ordning med sjablonmessig reduksjon av beregningsgrunnlaget være det beste alternativet.»