2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Gjeldende rett

I norsk rett er det i dag to hovedformer for selskaper med begrenset ansvar: aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Selskaper som har sitt hovedkontor i Norge, er regulert av norsk selskapslovgivning, og skal være registrert i Foretaksregisteret. Utgangspunktet etter norsk rett er at dersom et selskap ønsker å flytte hovedkontor til en annen stat, må det gå veien om oppløsning i Norge og nystiftelse i den nye staten etter denne statens selskapslovgivning.

2.2 EUs forordning om europeiske selskaper

SE-forordningen inneholder regler for en ny selskapsform, europeisk selskap, forkortet SE etter betegnelsen «societas europaea». Formålet er å legge til rette for at et selskap skal kunne flytte sitt hovedkontor eller omorganiseres uten at det må oppløses og nystiftes fordi flyttingen eller omorganiseringen vil innebære at en nasjonal grense innen EØS overskrides. Selskapsformen kan betraktes som et tilbud til selskaper som ser mer enn én medlemsstat som sitt marked, om å lette deres muligheter til å drive grenseoverskridende virksomhet.

Forordningen innebærer at et europeisk selskap som er registrert og har hovedkontor i Norge, som et utgangspunkt skal følge allmennaksjelovens regler om allmennaksjeselskaper, jf. artikkel 9 nr. 1 bokstav c ii. Dette gjelder likevel bare såfremt ikke noe annet følger av forordningen, selskapsvedtekter gitt i medhold av forordningen eller av særskilte nasjonale regler om europeiske selskaper.

Forordningen forutsetter at en rekke direktiver er gjennomført i nasjonal rett. Alle disse direktivene er gjort til en del av EØS-avtalen gjennom innlemmelse i vedlegg IX Finansielle tjenester og vedlegg XXII Selskapsrett, og er gjennomført i norsk rett.

Forordningen inneholder i avdeling I generelle regler. Selskapet må etter artikkel 4 nr. 2 ha en aksjekapital på minst 120 000 euro, som tilsvarer ca. 1 million norske kroner. Selskapet må være registrert i samme medlemsstat som det har sitt hovedkontor og forretningskontor i, jf. artikkel 7 og 12. I artikkel 8 slås det fast at et SE-selskaps forretningskontor kan flyttes til en annen medlemsstat uten at flyttingen medfører at det må oppløses og nystiftes.

Forordningen avdeling II regulerer uttømmende hvilke måter et SE-selskap kan stiftes på. Det er ved fusjon, ved opprettelse av et holdingselskap eller datterselskap, eller ved omdanning.

For øvrig inneholder forordningen avdeling III regler om selskapsorganene, avdeling IV regnskapsregler og avdeling V regler om opphør av selskapsforholdet.

Reglene kan også deles inn etter hvilken rettsvirkning de har:

• regler som direkte gir selskapene rettigheter og pålegger dem plikter. Disse skal uten videre gjøres til en del av norsk rett,

• regler som pålegger medlemsstatene å iverksette nærmere bestemte tiltak, og

• bestemmelser der det overlates til medlemsstatene om det skal fastsettes særskilte regler i nasjonal rett.

I proposisjonen her redegjøres det ikke for samtlige bestemmelser i forordningen, da disse som nevnt langt på vei uten videre skal gjøres til en del av norsk rett. Proposisjonen vil først og fremst behandle bestemmelser der det er et spørsmål om den nærmere gjennomføringen i norsk rett.

Forordningen suppleres av rådsdirektiv (EF) nr. 86/2001 av 8. oktober 2001 om utfylling av vedtektene for det europeiske selskap med hensyn til arbeidstakernes innflytelse (SE-direktivet). Direktivet er tenkt gjennomført i norsk rett ved en forskrift om arbeidstakernes innflytelse i europeiske selskaper. Forskriften skal etter forslaget gis med hjemmel i SE-loven og settes i kraft samtidig, se nærmere om dette nedenfor under punkt 6.4.2.

Det følger av artikkel 70 at forordningen trådte i kraft 8. oktober 2004.

2.3 Gjennomføringen av SE-forordningen i de andre nordiske landene

I alle de nordiske landene er SE-forordningen gjennomført ved særlov. Grunnet noe forskjellig selskapsrettslig regelverk og rettstradisjon er lovene ulikt utformet.

I Danmark gjennomføres forordningen ved lov om det europæiske selskap (SE-loven) av 19. mai 2004 nr. 363.

I Finland ble lag om europabolag vedtatt 13. august 2004 som nr. 742/2004.

I Island er forordningen gjennomført ved lov 27. april 2004 nr. 26 om europeiske selskap. Loven er i hovedsak basert på den svenske loven.

I Sverige er forordningen gjort til en del av nasjonal rett ved lag 10. juni 2004 om europabolag (2004:575).

2.4 Høringen

Justisdepartementet sendte 13. mai 2004 ut et høringsnotat med forslag til en ny lov om europeiske selskaper. Notatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Alle departementene

• Banklovkommisjonen

• Brønnøysundregistrene

• Folketrygdfondet

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Konkurransetilsynet

• Kredittilsynet

• Norges Bank

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Riksrevisjonen

• Statistisk sentralbyrå

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• Verdipapirsentralen

• ØKOKRIM

• Akademikerne

• AksjeNorge

• Aksjesparerforeningen i Norge

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Revisorforening

• Det norske Veritas

• Eiendomsmeglerforetakenes Forening

• Finansforbundet

• Finansieringsselskapenes forening

• Finansnæringens Hovedorganisasjon

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Handelshøyskolen BI

• Kommunenes Sentralforbund

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

• Norges Fondsmeglerforbund

• Norges Handelshøyskole

• Norges Juristforbund

• Norges Kreditorforbund

• Norges Rederiforbund

• Norsk Investorforum

• Norsk senter for menneskerettigheter

• Norske Finansanalytikeres Forening

• Norske Forsikringsmegleres Forening

• Norske Inkassobyråers Forening

• Norske Sivilingeniørers Forening

• Norske Siviløkonomers Forening

• Norske Skatterevisorers Landsforening

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Oslo Børs

• Sparebankforeningen i Norge

• Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet

• Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet

• Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet

• Verdipapirfondenes Forening

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

I alt 29 instanser har uttalt seg. Følgende 16 hadde ingen merknader: Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Utenriksdepartementet, Riksadvokaten, Forbrukerrådet, Konkurransetilsynet og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon.

13 instanser har kommet med realitetsmerknader: Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet, Brønnøysundregistrene, Kredittilsynet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå, Den Norske Advokatforening, Den norske Revisorforening, Finansforbundet, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Landsorganisasjonen i Norge, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening og Næringslivets Hovedorganisasjon.