1 PROPOSISJONENS HOVEDINNHOLD

I proposisjonen fremmes det forslag om enkelte endringer i straffeprosesslovens regler om hvordan man skal gå fram når små barn skal være vitne i en straffesak.

For å skåne barn fra den store belastningen det kan være å forklare seg i retten, har ordningen i Norge helt siden 1926 vært at i sedelighetssaker hvor barn under 16 år er vitne, skal utskrift eller opptak av et utenrettslig avhør foretatt av en dommer (dommeravhør), som hovedregel tre i stedet for barnets forklaring direkte for den dømmende rett. Ved straffeprosessloven fra 1981 ble aldersgrensen satt til 14 år.

Dommeravhøret kan imidlertid være et utilstrekkelig bevismiddel, særlig når det gjelder små barn under skolealder. Små barn er seg ikke bevisst at de avhøres. De har ofte liten evne til verbal kommunikasjon, og kroppsspråk spiller som regel en vesentlig rolle i deres måte å uttrykke seg på. Små barn trenger dessuten som regel å bli forelagt det aktuelle tema på annen måte enn ved tradisjonelle avhørsteknikker.

På denne bakgrunn foreslår Justisdepartementet at når vitnets alder eller særlige omstendigheter ellers tilsier det, kan bevisopptak skje i form av observasjon ved sakkyndig. Forslaget innebærer at en person med særlig kjennskap til barns væremåte observerer barnet gjennom en kombinasjon av lek og samtale, og gir en samlet vurdering av det som fremkommer under observasjonen. Observasjonen vil kunne gå over flere ganger slik at det kan bygges opp et tillitsforhold mellom barnet og den som foretar observasjonen, og slik at man kan unngå at barnet blir for trett. Reglene om gransking i straffeprosessloven §§ 152, 153 og 159 foreslås gitt anvendelse på observasjon. De nærmere regler om fremgangsmåten foreslås fastsatt i forskrift.

Videre foreslås at utenrettslig avhør og observasjon av barn som hovedregel skal tas opp på videokassett og om nødvendig ved eget lydopptak. Til nå har regelen vært at slike avhør skal tas opp på videokassett eller på lydbånd. Videoopptak gir et bedre grunnlag for rettens bevisvurdering ved en eventuell senere rettssak og bør derfor være den primære opptaksmåten.