4 VIDEO- OG LYDOPPTAK AV DOMMERAVHØR OG OBSERVASJON

Etter dagens regler skal avhør av barn utenfor rettsmøte tas opp på video eller på lydbånd, jf straffeprosessloven § 239 første ledd.

Rådgivningsgruppen foreslo at dommeravhør skal tas opp både på video og lybånd.

Rådgivningsgruppen uttalte om dette i sin innstilling (s 17 flg):

«Bruk av video gir ... best grunnlag for bevisbedømmelse fordi opptaket kan vise barnets adferd, kroppsspråk og mimikk. Dessuten får man også et inntrykk av avhørssituasjonen generelt. Videoopptak bør derfor være det primære alternativ og ikke sidestilt med ordinært lydbåndopptak som etter ordlyden i någjeldende straffeprosesslov § 239 første ledd tredje punktum. Av hensyn til lydkvalitet og eventuelle feil i forbindelse med videoopptaket, er det imidlertid nødvendig at man samtidig tar opp barnets forklaring på lydbånd. Også av hensyn til senere utskrift av opptaket, vil det være viktig at man benytter lydbåndopptaker i tillegg til video. Rådgivningsgruppen har på denne bakgrunn foreslått et nytt tredje punktum i straffeprosessloven § 239 første ledd, ... .

Unntaksvis kan videoopptak virke forstyrrende på barnet eller barnet har sterk uvilje mot å bli filmet, f.eks. kan barnet ha blitt filmet i en overgrepssituasjon. I enkelte saker foretas avhøret et sted hvor det er lite aktuelt å benytte videoopptak, ... . Det må derfor være mulighet til å gjøre unntak fra hovedregelen om at avhøret skal tas opp på video. I slike tilfeller bør forklaringen tas opp på lydbånd.

I tilknytning til de foreslåtte reglene finner rådgivningsgruppen grunn til å bemerke at det er viktig at avhørsutstyret er av god kvalitet da det ikke er uvanlig at barna snakker lavt og utydelig. Dessuten bør utstyret installeres diskret slik at barnet ikke distraheres. Om mulig bør de fysiske forhold være slik tilrettelagt at samtlige personer i avhørsrommet blir avbildet på videoen. Det er viktig at barnets og avhørspersonens ansiktsuttrykk og bevegelser kommer med. Det bør også skapes sikkerhet for at det ikke urettmessig redigeres i videoen. Rådgivningsgruppen fremhever også betydningen av at utstyret betjenes av personer som har tilstrekkelig erfaring med dette, slik at kvaliteten på opptaket blir tilfredsstillende.

Avhøret tas opp i sin helhet, inklusive eventuelle innledende samtaler og pauser. Gruppen er av den oppfatning at opptak bør skje uten avbrudd. Hvis lyd- og bildeopptaket har vært stoppet, skal dette protokolleres jf forskriftutkastet § 15 g)».

Ingen av høringsinstansene er uenig i at videoopptak bør være det primære alternativ når forklaringen skal tas opp. Høringsinstansene er imidlertid noe delt i synet på om det er nødvendig at forklaringen tas opp både på videokassett og lydbånd. Det blir særlig vist til at det muligens ikke er nødvendig med lydopptak i tillegg til videoopptak dersom det disponeres videoutstyr som gjør avskriving uproblematisk.

Senja sorenskriverembete uttaler:

«Det må være unødvendig at forklaringen tas opp både på videobånd og lydbånd. Med den teknologi som finnes i dag vil videoopptakere gi god nok lyd. De dommeravhør som er foretatt her på kontoret siden vi i februar 1993 kjøpte videoutstyr, har hatt utmerket lydkvalitet, uten at det er vært brukt lydbånd. Ved tidligere opptak på bånd, kunne det være vanskelig å oppfatte hva som ble sagt. Også de gangene jeg har vært med i lagmannsretten og videobåndet er spilt av har lydkvaliteten vært god, men det krever en god videoopptaker og en god avspillingsmaskin.»

Trondheim statsadvokatembete er enig i rådgivningsgruppens forslag om at forklaringen også skal tas opp på lydbånd. Det uttales:

«Avhørsutstyret må være av god kvalitet og må brukes slik at barnet ikke forstyrres. Videoopptakeren må ikke ha en linse som beveger seg, da dette tar barnets oppmerksomhet. Opptaket må vise samtlige personer i avhørsrommet, og man må unngå å fokusere barnets ansikt alene. Avhøret må tas opp i sin helhet med innledende samtaler og pauser, dog vil det være lite hensiktsmessig at lengre pauser blir tatt opp».

Forsvarergruppen av 1977 uttaler at den legger meget sterk vekt på at påbudet om opptak av forklaringen på videokassett og lydbånd gjøres unntaksfritt. Det uttales:

«De grunner som er anført i høringsnotatet for reservasjonen i forskriftsutkastets § 12, første ledd er ikke tilstrekkelig tungtveiende til at man kan svekke en så viktig rettssikkerhetsgaranti som video og lydopptak representerer ved en bevisføringsform som allerede i utgangspunktet har sterkt betenkelige sider sett fra et rettssikkerhetsmessig synspunkt».

Departementet er enig med rådgivningsgruppen og høringsinstansene i at videoopptak bør være det primære alternativ når forklaringen skal tas opp, og viser til rådgivningsgruppens begrunnelse for dette.

I spørsmålet om forklaringen også bør tas opp på lydbånd, er departementet av den oppfatning at dette ikke er nødvendig eller hensiktsmessig dersom det disponeres videoutstyr som gjør avskriving uproblematisk. Det utstyr som disponeres er av ulik kvalitet, og departementet mener det ved utformingen av reglene må tas hensyn til dette. Hvorvidt det er nødvendig at forklaringen tas opp både på video og lydbånd vil derfor bero på en konkret vurdering i den enkelte sak. Rådgivningsgruppens forslag på dette punkt er derfor noe modifisert i lovforslaget i proposisjonen her.

Til uttalelsen fra Forsvarergruppen av 1977 om at påbudet om opptak av forklaringen på videokassett og lydbånd må gjøres unntaksfritt, viser departementet til de grunner rådgivningsgruppen har anført for at videoopptak må kunne unnlates i særlige tilfelle, f eks dersom barnet har vært filmet i en overgrepssituasjon. Departementet er enig med Forsvarergruppen i at videoopptak av forklaringen er en viktig rettssikkerhetsgaranti, men holdt opp mot den påkjenning det kan være for barnet å bli filmet, finner departementet ikke at påbudet kan gjøres helt unntaksfritt. Departementet peker videre på at forklaringen skal tas opp på et egnet sted der det er videoteknisk utstyr når det er mulig, slik at det bare i unntakstilfelle vil være snakk om at videoopptak unnlates av denne grunn. I de få tilfellene der det ikke er mulig å ta opp forklaringen på video, vil det nesten alltid være mulig med lydopptak.

På denne bakgrunn foreslår departementet at forklaringen når det er mulig skal tas opp på video og om nødvendig på lydbånd, såfremt ikke hensynet til vitnet eller formålet med forklaringen taler mot det.