2 Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/36/EF av 30. juni 1997 om endring av rådsdirektiv 89/552/EØF om samordning av visse bestemmelser om utøvelse av fjernsynsvirksomhet, fastsatt ved lov eller forskrift i medlemsstatene

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 57 nr. 2 og artikkel 66,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen, 1

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité, 2

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 189 B, 3 på grunnlag av Forlikskomiteens felles forslag av 16. april 1997, og

ut fra følgende betraktninger:

1. Rådsdirektiv 89/552/EØF 4 utgjør den rettslige rammen for fjernsynsvirksomheten i det indre marked.

2. I henhold til artikkel 26 i direktiv 89/552/EØF skal Kommisjonen senest ved utgangen av det femte året etter at nevnte direktiv ble vedtatt, framlegge for Europaparlamentet, Rådet og Den økonomiske og sosiale komité en rapport om gjennomføringen av direktivet og eventuelt framsette ytterligere forslag med sikte på å tilpasse direktivet til utviklingen på fjernsynsområdet.

3. Iverksettingen av direktiv 89/552/EØF samt rapporten om gjennomføringen av det har vist at det er nødvendig å klargjøre visse definisjoner eller forpliktelser som i henhold til direktivet påhviler medlemsstatene.

4. Kommisjonen understreket i sin melding av 19. juli 1994 kalt «Europa på vei mot informasjonssamfunnet: en handlingsplan» betydningen av at det finnes rammeregler for innholdet av audiovisuelle tjenester som kan sikre fri bevegelighet for slike tjenester i Fellesskapet og ivareta vekstmulighetene som ny teknologi representerer i denne sektoren, samtidig som det tas hensyn til særtrekkene ved de audiovisuelle programmene, særlig deres kulturelle og sosiologiske innvirkning, uansett hvordan de sendes.

5. Rådet hilste denne handlingplanen velkommen på sitt møte 28. september 1994 og la vekt på at den europeiske audiovisuelle industriens konkurranseevne må styrkes.

6. Kommisjonen har framlagt en grønnbok om beskyttelse av mindreårige og den menneskelige verdighet i forbindelse med audiovisuelle tjenester og informasjonstjenester og har forpliktet seg til å framlegge en grønnbok om utviklingen av de kulturelle sidene ved disse nye tjenestene.

7. Enhver rettslig ramme for de nye audiovisuelle tjenestene må være forenlig med hovedmålet for dette direktiv, som er å fastsette den rettslige rammen for fri bevegelighet for tjenester.

8. Det er av avgjørende betydning at medlemsstatene griper inn overfor tjenester som ligner fjernsynsvirksomhet, for å unngå enhver krenkelse av de grunnleggende prinsipper som må gjelde for informasjon, og for å hindre at det oppstår betydelige skjevheter med hensyn til fri bevegelighet og konkurranse.

9. Under Det europeiske råds møte i Essen 9. og 10. desember 1994 oppfordret stats- og regjeringssjefene Kommisjonen til å framlegge et forslag til endring av direktiv 89/552/EØF før deres neste møte.

10. Iverksettingen av direktiv 89/552/EØF har vist at begrepet jurisdiksjon slik det anvendes på det audiovisuelle området, må presiseres. På bakgrunn av rettspraksis ved De europeiske fellesskaps domstol bør etableringskriteriet være det grunnleggende kriterium for å fastsette den enkelte medlemsstats myndighet.

11. I samsvar med kriteriene Domstolen har fastsatt i dom av 25. juli 1991 i Factortame-saken, 5 innebærer begrepet etablering den faktiske utøvelsen av økonomisk virksomhet gjennom et fast forretningssted i et ubestemt tidsrom.

12. Etableringen av et fjernsynsselskap kan fastslås på grunnlag av en rekke praktiske kriterier, f.eks. stedet der tjenesteyterens hovedkontor ligger, stedet der avgjørelser om politikken for programsammensetningen vanligvis treffes, stedet der den endelige utgaven av programmet som skal sendes til allmennheten, redigeres og settes sammen, og stedet der en betydelig del av den arbeidsstyrken som er nødvendig for å utøve fjernsynsvirksomheten, befinner seg.

13. Ved å fastsette en rekke praktiske kriterier bør det på en uttømmende måte kunne fastlås at et fjernsynsselskap er underlagt én og bare én medlemsstats myndighet i forbindelse med tjenesteyting som omfattes av dette direktiv. På bakgrunn av Domstolens rettspraksis og for å unngå tilfeller der det er et tomrom med hensyn til myndighet, bør likevel etableringskriteriet i henhold til artikkel 52 og etterfølgende artikler i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap være det endelige kriterium for å avgjøre en medlemsstats myndighet.

14. I samsvar med Domstolens faste rettspraksis 6 beholder en medlemsstat retten til å treffe tiltak overfor et fjernsynsselskap som er etablert i en annen medlemsstat, men som retter hele eller størstedelen av sin virksomhet mot førstnevnte medlemsstats territorium, dersom etableringen har funnet sted med sikte på å unndra seg reglene som ville få anvendelse på selskapet dersom det var etablert på førstnevnte medlemsstats territorium.

15. I henhold til artikkel F nr. 2 i traktaten om Den europeiske union skal Unionen respektere de grunnleggende rettigheter, slik de er sikret i konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, som generelle prinsipper i fellesskapsretten. Ethvert tiltak som har som mål å begrense mottaking og/eller utsette videresending av fjernsynssendinger, og som treffes i henhold til artikkel 2a i direktiv 89/552/EØF, som endret ved dette direktiv, må være forenlig med ovennevnte prinsipper.

16. Bestemmelsene i direktiv 89/552/EØF, som endret ved dette direktiv, må gjennomføres effektivt i hele Fellesskapet for å sikre rettferdig konkurranse på kommersielt grunnlag mellom foretak innen samme sektor.

17. Direkte berørt tredjemann, herunder borgere i andre medlemsstater, må kunne gjøre sin rett etter nasjonal lovgivning gjeldende overfor vedkommende rettsmyndighet eller andre myndigheter i den medlemsstat hvis myndighet det fjernsynsselskapet er underlagt som ikke overholder de nasjonale bestemmelsene som er fastsatt ved gjennomføringen av direktiv 89/552/EØF, som endret ved dette direktiv.

18. Det er av avgjørende betydning at medlemsstatene kan treffe tiltak for å beskytte retten til informasjon og sikre allmennheten bred adgang til videresendte fjernsynssendinger av nasjonale eller ikke-nasjonale begivenheter som har vesentlig samfunnsmessig betydning, f.eks. olympiske leker og verdensmesterskap eller europamesterskap i fotball. For dette formål beholder medlemsstatene retten til å treffe tiltak som er forenlige med fellesskapsretten, med henblikk på å regulere utøvelsen av eneretten til å kringkaste slike begivenheter gjennom fjernsynsselskaper som er underlagt deres myndighet.

19. Det bør treffes tiltak innenfor en fellesskapsramme for å unngå eventuell juridisk usikkerhet og vridning av markedsvilkårene og for å forene fri bevegelighet for fjernsynstjenester med behovet for å hindre en eventuell omgåelse av nasjonale tiltak som er truffet for å beskytte en rettmessig allmenn interesse.

20. I dette direktiv bør det særlig fastsettes bestemmelser om fjernsynsselskapenes utøvelse av den enerett de måtte ha kjøpt til å kringkaste begivenheter som anses å ha vesentlig samfunnsmessig betydning i en annen medlemsstat enn den medlemsstat hvis myndighet fjernsynsselskapene er underlagt. For at spekulativt oppkjøp av rettigheter med henblikk på å omgå nasjonale tiltak skal kunne forhindres, bør de aktuelle bestemmelsene få anvendelse på avtaler som er inngått etter kunngjøringen av dette direktiv, og som gjelder begivenheter som finner sted etter at det er trådt i kraft. Dersom avtaler inngått før kunngjøringen av dette direktiv fornyes, anses de som nye avtaler.

21. Begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning bør for dette direktivs formål oppfylle visse kriterier, det vil si de må være ekstraordinære begivenheter som er av interesse for allmennheten i Den europeiske union eller i en bestemt medlemsstat eller i en betydelig del av en bestemt medlemsstat, og som på forhånd er tilrettelagt av en arrangør som etter loven har rett til selge rettigheter i forbindelse med denne begivenheten.

22. I dette direktiv menes med «vederlagsfritt fjernsyn» kringkasting gjennom en offentlig eller kommersiell kanal av programmer som er tilgjengelige for allmennheten uten annen betaling enn den kringkastingsfinansiering som er mest utbredt i den enkelte medlemsstat (f.eks. kringkastingsavgift og/eller abonnementsavgift til et kabelselskap).

23. Medlemsstatene kan fritt treffe alle tiltak de anser nødvendige når det gjelder programmer som kringkastes fra tredjestater og ikke oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 2 i direktiv 89/552/EØF, som endret ved dette direktiv, forutsatt at de er forenlige med fellesskapsretten og Fellesskapets internasjonale forpliktelser.

24. For å fjerne hindringene som skyldes forskjeller mellom de nasjonale lovgivninger om fremme av europeiske verker, inneholder direktiv 89/552/EØF, som endret ved dette direktiv, bestemmelser hvis siktemål er å harmonisere disse lovgivningene. Bestemmelsene, som først og fremst har som formål å liberalisere handelen, må omfatte bestemmelser om harmonisering av konkurransevilkårene.

25. I henhold til artikkel 128 nr. 4 i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap skal Fellesskapet dessuten ta kulturelle forhold i betraktning når det utøver sin virksomhet i henhold til andre bestemmelser i traktaten.

26. I grønnboken om «strategivalg for å styrke programindustrien i sammenheng med Den europeiske unions politikk på det audiovisuelle området», som ble vedtatt av Kommisjonen 7. april 1994, foreslås det bl.a. tiltak for å fremme europeiske verker med henblikk på å styrke sektorens utvikling. Også programmet Media II, hvis siktemål er å støtte utdanning, utvikling og distribusjon innen den audiovisuelle sektor, er utarbeidet for å muliggjøre utvikling av europeiske verker. Kommisjonen har foreslått at produksjon av europeiske verker i tillegg bør fremmes gjennom en fellesskapsordning som f.eks. et garantifond.

27. Fjernsynsselskaper, programskapere, produsenter, opphavsmenn og andre sakkyndige bør oppmuntres til å utarbeide mer detaljerte konsepter og strategier med sikte på å utvikle europeisk audiovisuell produksjon i form av spillefilm rettet mot et internasjonalt publikum.

28. I tillegg til betraktningene ovenfor må forholdene legges til rette for å forbedre programindustriens konkurranseevne. Meldingene om anvendelsen av artikkel 4 og 5 i direktiv 89/552/EØF, som ble vedtatt av Kommisjonen 3. mars 1994 og 15. juli 1996 i samsvar med artikkel 4 nr. 3 i nevnte direktiv, konkluderer med at tiltak for å fremme europeiske verker kan bidra til slik forbedring, men at de må ta hensyn til utviklingen på fjernsynsområdet.

29. Bestemmelsene i artikkel 4 og 5 bør ikke få anvendelse på kanaler som sender programmer utelukkende på et språk som ikke er et av medlemsstatenes språk. Når ett eller flere slike språk dekker en del av, men ikke hele kanalens sendetid, bør bestemmelsene i artikkel 4 og 5 ikke få anvendelse på sistnevnte del av sendetiden.

30. Andelen av europeiske verker må oppnås samtidig som økonomiske realiteter tas i betraktning. Det er derfor nødvendig med et system som sikrer at dette målet gradvis kan nås.

31. Med henblikk på å fremme produksjonen av europeiske verker er det av avgjørende betydning at Fellesskapet støtter uavhengige produsenter, samtidig som det tas hensyn til den enkelte medlemsstats audiovisuelle kapasitet og behovet for å beskytte de minst utbredte språkene i Unionen. Når medlemsstatene definerer begrepet «uavhengig produsent», bør de ta behørig hensyn til kriterier som eiendomsrett til produksjonsselskapet, hvor mange programmer som leveres til samme fjernsynsselskap, og innehav av sekundære rettigheter.

32. Spørsmålet om fastsettelse av særlige frister for de ulike former for visning av kinematografiske verker i fjernsyn må i første rekke avgjøres i avtalene mellom de berørte parter eller de aktuelle representanter for bransjen.

33. Reklame for legemidler til mennesker hører inn under direktiv 92/28/EØF. 7

34. Den daglige sendetiden som er avsatt til meldinger fra fjernsynsselskap i forbindelse med dets egne programmer og tilleggsprodukter direkte avledet av disse programmene eller til meldinger om offentlige tjenester og til vederlagsfrie innslag om veldedige formål, skal ikke inngå i den maksimale sendetid per dag eller per time som kan avsettes til reklame og telekjøp.

35. For å unngå konkurransevridning er dette unntaket begrenset til å gjelde meldinger om produkter som på samme tid oppfyller vilkåret om å være et tilleggsprodukt og vilkåret om å være direkte avledet av de berørte programmene. Uttrykket «tilleggsprodukt» betegner produkter som uttrykkelig er beregnet på å la seerne utnytte alle fordelene ved disse programmene, eventuelt på interaktivt grunnlag.

36. Med henblikk på utviklingen innen telekjøp, som utgjør en betydelig økonomisk virksomhet for samtlige markedsdeltakere og en reell avsetningsmulighet for varer og tjenester i Fellesskapet, er det viktig å endre reglene om sendetid og sikre et høyere nivå for forbrukervern ved at det innføres egnede standarder for disse sendingenes form og innhold.

37. Når vedkommende nasjonale myndigheter overvåker gjennomføringen av relevante bestemmelser, må de når det gjelder kanaler som ikke utelukkende er viet telekjøp, kunne skille mellom på den ene side sendetiden avsatt til telekjøp, reklameinnslag og andre former for reklame, og på den annen side sendetiden avsatt til telekjøpvinduer. Det er derfor nødvendig og tilstrekkelig at hvert telekjøpvindu klart kan identifiseres ved optiske og akustiske midler, i det minste ved vinduets begynnelse og slutt.

38. Direktiv 89/552/EØF, som endret ved dette direktiv, får anvendelse på kanaler som utelukkende er viet telekjøp eller selvfremmende virksomhet, uten tradisjonelle programmer som nyheter, sport, film, dokumentarfilm og drama, bare for disse direktivers formål og med forbehold for at slike kanaler hører inn under virkeområdet for andre fellesskapsbestemmelser.

39. Det er nødvendig å presisere at selvfremmende virksomhet er en særskilt form for reklame som fjernsynsselskapet bruker til å fremme sine egne produkter, tjenester, programmer eller kanaler. Særlig forhåndsklipp («trailers») som består av utdrag av programmer, bør behandles som programmer. Ettersom selvfremmende virksomhet er et nytt og relativt ukjent fenomen, kan det ved framtidige endringer av dette direktiv i særlig grad bli behov for å revidere bestemmelsene om denne virksomheten.

40. Reglene for å beskytte mindreåriges fysiske, mentale og moralske utvikling bør gjøres klarere. Det hensynet til offentlighetens interesse som medlemsstatene og Fellesskapet ønsker å ivareta, bør kunne imøtekommes ved at det skilles klart mellom programmer som er helt forbudt, og programmer som kan tillates forutsatt at det treffes passende tekniske tiltak.

41. Ingen av bestemmelsene i dette direktiv om beskyttelse av mindreårige og den offentlige orden krever at de aktuelle tiltak iverksettes ved hjelp av forhåndskontroll av fjernsynssendingene.

42. I samarbeid med vedkommende myndigheter i medlemsstatene skal Kommisjonen foreta en undersøkelse av mulige fordeler og ulemper ved andre tiltak med sikte på å lette foreldres eller andre foresattes kontroll med hvilke programmer mindreårige kan se, der det særlig skal vurderes om det er ønskelig

    • å kreve at nye tv-apparater utstyres med en teknisk innretning som gjør det mulig for foreldre eller andre foresatte å sile ut visse programmer,

    • å innføre passende klassifiseringssystemer,

    • å fremme en familievennlig fjernsynspolitikk og andre pedagogiske og bevisstgjørende tiltak,

    • å ta i betraktning erfaringene som er gjort på dette området i og utenfor Europa, samt synspunkter fra de berørte parter, f.eks. fjernsynsselskaper, produsenter, pedagoger, medieeksperter og relevante organisasjoner,

    med henblikk på å framlegge passende forslag til regelverk eller andre tiltak, om nødvendig før fristen fastsatt i artikkel 26.

43. Direktiv 89/552/EØF bør endres for å gjøre det mulig for fysiske eller juridiske personer hvis virksomhet bl.a. omfatter framstilling eller salg av reseptpliktige legemidler og reseptpliktig medisinsk behandling, å sponse fjernsynsprogrammer, forutsatt at slik sponsing ikke er en omgåelse av forbudet mot fjernsynsreklame for reseptpliktige legemidler og reseptpliktig medisinsk behandling.

44. Målet med framgangsmåten vedtatt i direktiv 89/552/EØF og dette direktiv er å gjennomføre den grunnleggende harmonisering som er nødvendig og tilstrekkelig for å sikre fri bevegelighet for fjernsynssendinger i Fellesskapet. Medlemsstatene kan fritt anvende mer detaljerte eller strengere regler på fjernsynsselskaper underlagt deres myndighet på de områder som samordnes ved dette direktiv, herunder bl.a. regler for gjennomføring av språkpolitiske mål og beskyttelse av offentlighetens interesser med hensyn til fjernsynets rolle som formidler av informasjon, utdanning, kultur og underholdning samt regler som ivaretar behovet for å sikre pluralisme i informasjonsindustrien og i media og for å beskytte konkurransen med henblikk på å unngå misbruk av en dominerende stilling og/eller opprettelse eller styrking av en dominerende stilling gjennom fusjon, avtaler, overtakelser eller lignende tiltak. Slike regler må være forenlige med fellesskapsretten.

45. Målet om støtte til europeisk audiovisuell produksjon kan nås i medlemsstatene innen rammen av organiseringen av deres fjernsynstjenester, bl.a. ved å pålegge visse fjernsynsselskaper å ivareta offentlighetens interesser, bl.a. plikt til å bidra betydelig til investering i europeiske produksjoner.

46. Artikkel B i traktaten om Den europeiske union fastslår at Unionen har som mål bl.a. å opprettholde gjeldende fellesskapsrett fullt ut -

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Artikkel 1

I direktiv 89/552/EØF gjøres følgende endringer:

1. I artikkel 1 gjøres følgende endringer:

   1. ny bokstav b) skal lyde:

      «b) fjernsynsselskap, fysisk eller juridisk person som har redaksjonelt ansvar for sammensetningen av tilbudet av fjernsynsprogrammer i henhold til bokstav a), og som sender dem eller lar en tredjemann sende dem,»,

   2. tidligere bokstav b) blir bokstav c) og skal lyde:

      «c) fjernsynsreklame, enhver meddelelse uansett form som sendes over fjernsyn, enten mot betaling eller lignende vederlag eller for å fremme egen virksomhet, av et offentlig eller privat foretak i forbindelse med handels-, industri- og håndverksvirksomhet eller virksomhet i frie yrker for å markedsføre levering av varer eller tjenester, herunder fast eiendom, rettigheter og forpliktelser, mot betaling,»,

   3. tidligere bokstav c) og d) blir bokstav d) og e),

   4. ny bokstav f) skal lyde:

      «f) telekjøp, kringkasting av direkte tilbud til seerne med henblikk på levering av varer og tjenester, herunder fast eiendom, rettigheter og forpliktelser, mot betaling.».

2. Artikkel 2 skal lyde:

   «Artikkel 2

   1. Hver medlemsstat skal sikre at alle fjernsynsprogrammer sendt av fjernsynsselskaper underlagt denne medlemsstats myndighet er i samsvar med reglene i gjeldende lovgivning for sendinger beregnet på allmennheten i denne medlemsstat.

   2. For dette direktivs formål skal fjernsynsselskaper være underlagt en medlemsstats myndighet dersom

      • de er etablert i denne medlemsstaten i samsvar med nr. 3,

      • de omfattes av nr. 4.

   3. For dette direktivs formål skal et fjernsynsselskap anses som etablert i en medlemsstat i følgende tilfeller:

      1. fjernsynsselskapet har sitt hovedkontor i denne medlemsstaten, og redaksjonelle avgjørelser om programsammensetningen tas i den aktuelle medlemsstaten,

      2. dersom fjernsynsselskapets hovedkontor ligger i en medlemsstat, men redaksjonelle avgjørelser om programsammensetningen tas i en annen medlemsstat, skal selskapet anses som etablert i den medlemsstaten der en betydelig del av arbeidsstyrken som er engasjert i fjernsynsvirksomheten, er beskjeftiget. Dersom en betydelig del av arbeidsstyrken som er engasjert i fjernsynsvirksomheten, er beskjeftiget i hver av medlemsstatene, skal fjernsynsselskapet anses som etablert i den medlemsstaten der hovedkontoret ligger. Dersom en betydelig del av arbeidsstyrken som er engasjert i fjernsynsvirksomheten, ikke er beskjeftiget i noen av medlemsstatene, skal fjernsynsselskapet anses som etablert i den medlemsstaten der det først begynte kringkastingen i samsvar med denne medlemsstatens lovgivning, forutsatt at det fortsatt har en stabil og reell økonomisk tilknytning til denne medlemsstaten,

      3. dersom et fjernsynsselskap har sitt hovedkontor i en medlemsstat, men avgjørelsene om programsammensetningen tas i en tredjestat, eller omvendt, skal det anses som etablert i den berørte medlemsstat dersom en betydelig del av arbeidsstyrken som er engasjert i fjernsynsvirksomheten, er beskjeftiget i denne medlemsstaten.

   4. Fjernsynsselskaper som ikke omfattes av bestemmelsene i nr. 3, skal anses som underlagt en medlemsstats myndighet i følgende tilfeller:

      1. når de nytter en frekvens som vedkommende medlemsstat har gitt tillatelse til å bruke,

      2. selv om de ikke nytter en frekvens som vedkommende medlemsstat har gitt tillatelse til å bruke, når de bruker en satellittkapasitet som hører inn under medlemsstaten,

      3. selv om de ikke nytter en frekvens som vedkommende medlemsstat har gitt tillatelse til å bruke, eller en satellittkapasitet som hører inn under medlemsstaten, når de bruker en satellittjordstasjon i denne medlemsstaten.

   5. Dersom spørsmålet om hvilken medlemsstat som har jurisdiksjon, ikke kan avgjøres i samsvar med nr. 3 og 4, skal vedkommende medlemsstat være den medlemsstat der fjernsynsselskapet er etablert i henhold til artikkel 52 og etterfølgende artikler i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap.

   6. Dette direktiv får ikke anvendelse på fjernsynssendinger som utelukkende er beregnet på å mottas i tredjestater, og som verken mottas direkte eller indirekte av seerne i én eller flere medlemsstater.».

3. Ny artikkel 2a skal lyde:

   «Artikkel 2a

   1. Medlemsstatene skal sikre fri mottaking og skal ikke hindre videresending på sitt territorium av fjernsynssendinger fra andre medlemsstater på grunn av forhold som faller inn under områder som samordnes ved dette direktiv.

      1. Medlemsstatene kan midlertidig gjøre unntak fra nr. 1 dersom følgende forhold foreligger:

         1. en fjernsynssending fra en annen medlemsstat utgjør et åpenbart, vesentlig og alvorlig brudd på artikkel 22 nr. 1 eller 2 og/eller artikkel 22a,

         2. fjernsynsselskapet har i løpet av de tolv foregående månedene allerede overtrådt én eller flere av bestemmelsene nevnt i bokstav a) ved minst to anledninger,

         3. vedkommende medlemsstat har gitt fjernsynsselskapet og Kommisjonen skriftlig melding om de påståtte overtredelsene og om de tiltak den har til hensikt å treffe dersom overtredelse skjer igjen,

         4. konsultasjoner med sendermedlemsstaten og Kommisjonen har ikke ført til en minnelig løsning innen 15 dager etter at meldingen omhandlet i bokstav c) ble gitt, og den påståtte overtredelsen fortsetter.

         Kommisjonen skal innen to måneder etter at det ble gitt underretning om tiltakene medlemsstaten har truffet, avgjøre om tiltakene er i samsvar med fellesskapsretten. Dersom Kommisjonen avgjør at tiltakene ikke er i samsvar med fellesskapsretten, skal medlemsstaten anmodes om straks å stanse tiltakene.

   2. Nr. 2 er ikke til hinder for at det innledes saksbehandling, treffes forholdsregler eller sanksjoner i forbindelse med de aktuelle overtredelsene i den medlemsstat hvis myndighet fjernsynsselskapet er underlagt.

4. Artikkel 3 skal lyde:

   «Artikkel 3

   1. Når det gjelder fjernsynsselskaper underlagt deres myndighet, skal medlemsstatene ha adgang til å fastsette nærmere eller strengere regler på områder omfattet av dette direktiv.

   2. Medlemsstatene skal med høvelige midler innen rammen av sin egen lovgivning påse at fjernsynsselskaper underlagt deres myndighet faktisk etterkommer bestemmelsene i dette direktiv.

   3. Tiltakene skal omfatte passende framgangsmåter for å gjøre det mulig for direkte berørt tredjemann, herunder borgere i andre medlemsstater, å henvende seg til vedkommende rettsmyndighet eller andre myndigheter for at disse bestemmelsene faktisk skal bli overholdt i samsvar med gjeldende nasjonale bestemmelser.

   Artikkel 3a

   1. Den enkelte medlemsstat kan treffe tiltak i samsvar med fellesskapsretten for å sikre at fjernsynsselskaper underlagt dens myndighet ikke utnytter sin enerett til å videresende begivenheter som anses å ha vesentlig samfunnsmessig betydning, på en slik måte at en betydelig del av seerne i nevnte medlemsstat hindres i å kunne følge slike begivenheter sendt direkte eller i opptak over vederlagsfritt fjernsyn. Dersom det er tilfellet, skal den berørte medlemsstat utarbeide en liste over de aktuelle begivenheter, nasjonale eller ikke-nasjonale, som den anser for å ha vesentlig samfunnsmessig betydning. Listen skal utarbeides på en klar og oversiktlig måte og til rett tid. I denne sammenheng skal den berørte medlemsstat også avgjøre om disse begivenhetene helt eller delvis skal kunne sendes direkte, eller, i de tilfeller der det i offentlighetens interesse av objektive grunner er nødvendig eller hensiktsmessig, helt eller delvis skal kunne sendes i opptak.

   2. Medlemsstatene skal umiddelbart underrette Kommisjonen om ethvert tiltak som er truffet eller planlagt i henhold til nr. 1. Innen en frist på tre måneder etter at underretningen ble gitt, skal Kommisjonen kontrollere at disse tiltakene er i samsvar med fellesskapsretten, og underrette de andre medlemsstatene om dem. Den skal anmode om en uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 23a. Den skal umiddelbart offentliggjøre tiltakene som er truffet, i De Europeiske Fellesskaps Tidendeog skal minst én gang i året offentliggjøre en konsolidert liste over tiltakene medlemsstatene har truffet.

   3. Medlemsstatene skal med høvelige midler og innen rammen av sin lovgivning sikre at fjernsynsselskaper underlagt deres myndighet ikke utøver eneretten de har kjøpt etter den dato dette direktiv ble kunngjort, på en slik måte at en betydelig del av seerne i en annen medlemsstat hindres i å kunne følge begivenhetene som sistnevnte medlemsstat har definert i samsvar med numrene ovenfor, helt eller delvis sendt direkte, eller, i de tilfeller der det i offentlighetens interesse av objektive grunner er nødvendig eller hensiktsmessig, helt eller delvis sendt i opptak over vederlagsfritt fjernsyn, som fastsatt av den andre medlemsstaten i samsvar med nr. 1.».

5. I artikkel 4 nr. 1 endres «og tekst-tv-tjenester» til «, tekst-tv- og telekjøptjenester».

6. I artikkel 5 endres «og tekst-tv-tjenester» til «, tekst-tv- og telekjøptjenester».

7. I artikkel 6 gjøres følgende endringer:

   1. I nr. 1 skal bokstav a) lyde:

      «a) verker som har sin opprinnelse i medlemsstatene,».

   2. I nr. 1 tilføyes følgende ledd:

      «Bokstav b) og c) får anvendelse under forutsetning av at verker som har sin opprinnelse i medlemsstatene, ikke blir utsatt for diskriminerende tiltak i de berørte tredjestater.».

   3. Nr. 3 skal lyde:

      «3. Verker nevnt i nr. 1 bokstav c) er verker laget enten utelukkende med medvirkning av eller i koproduksjon med produsenter etablert i én eller flere medlemsstater, av produsenter etablert i én eller flere europeiske tredjestater som Fellesskapet har inngått avtaler med som omfatter den audiovisuelle sektor, dersom verkene hovedsakelig er laget med medvirkning av opphavsmenn og medarbeidere som er bosatt i én eller flere europeiske stater.».

   4. Tidligere nr. 4 blir nr. 5, og nytt nr. 4 skal lyde:

      «4. Verker som ikke er europeiske verker i henhold til nr. 1, men som er produsert innen rammen av bilaterale avtaler om koproduksjon inngått mellom medlemsstater og tredjestater, skal anses som europeiske verker, forutsatt at koprodusenter i Fellesskapet dekker størstedelen av de totale produksjonskostnadene, og at produksjonen ikke kontrolleres av én eller flere produsenter etablert utenfor medlemsstatenes territorium.».

   5. I nr. 5 endres «nr. 1» til «nr. 1 og 4».

8. Artikkel 7 skal lyde:

   «Artikkel 7

   Medlemsstatene skal påse at fjernsynsselskaper underlagt deres myndighet ikke sender kinematografiske verker utenom tidsrommene som er avtalt med rettighetshaverne.».

9. Artikkel 8 oppheves.

10. Artikkel 9 skal lyde:

    «Artikkel 9

    Dette kapittel får ikke anvendelse på fjernsynssendinger som er beregnet på lokale seere, og som ikke inngår i et riksnett.».

11. I kapittel IV skal tittelen lyde:

    «Fjernsynsreklame, sponsing og telekjøp».

12. Artikkel 10 skal lyde:

    «Artikkel 10

    1. Fjernsynsreklame og telekjøp skal klart kunne identifiseres som sådanne og holdes tydelig atskilt fra resten av programmet ved optiske og/eller akustiske hjelpemidler.

    2. Isolerte reklameinnslag og telekjøp skal bare forekomme unntaksvis.

    3. Reklame og telekjøp skal ikke nytte metoder som påvirker underbevisstheten.

    4. Skjult reklame og skjult telekjøp er forbudt.».

13. Artikkel 11 skal lyde:

    «Artikkel 11

    1. Reklame og telekjøp skal settes inn mellom programmene. Med forbehold for vilkår som fastsatt nedenfor i nr. 2-5 kan reklame og telekjøp også forekomme i programmene når det skjer slik at programmenes integritet og verdi ikke berøres fordi det tas hensyn til naturlige opphold i programmet samt programmets varighet og art, og slik at rettighetshavernes rettigheter ikke berøres.

    2. I programmer som består av selvstendige enheter, eller i sportsprogrammer og sendinger fra begivenheter og forestillinger med lignende oppbygning der det forekommer pauser, skal reklame og telekjøp settes inn bare mellom de uavhengige delene av programmet eller i pausene.

    3. Sending av audiovisuelle verker som spillefilmer og filmer laget for fjernsyn (med unntak av serier, føljetonger, lette underholdningsprogrammer og dokumentarfilmer) kan, dersom den oppsatte varigheten overskrider 45 minutter, avbrytes én gang for hver periode på 45 minutter. Ytterligere ett avbrudd er tillatt dersom den oppsatte varigheten overskrider to eller flere hele perioder på 45 minutter med minst 20 minutter.

    4. Dersom andre programmer enn dem som faller inn under nr. 2, avbrytes av reklame eller telekjøp, skal det gå minst 20 minutter mellom hvert påfølgende reklameavbrudd i programmene.

    5. Reklame og telekjøp skal ikke settes inn i overføringer av gudstjenester. Nyhets-, aktualitets- og dokumentarsendinger, religiøse programmer og barneprogrammer skal ikke avbrytes av reklame eller telekjøp dersom den oppsatte varigheten er kortere enn 30 minutter. Dersom den oppsatte varigheten er 30 minutter eller lengre, skal bestemmelsene i de foregående ledd få anvendelse.».

14. I artikkel 12 skal de innledende ordene lyde:

    «Fjernsynsreklame og telekjøp skal ikke:».

15. Artikkel 13 skal lyde:

    «Artikkel 13

    All form for fjernsynsreklame og telekjøp som gjelder sigaretter og andre tobakksvarer, er forbudt.».

16. I artikkel 14 blir nåværende tekst nr. 1, og nytt nr. 2 skal lyde:

    «2. Telekjøp som gjelder legemidler som omfattes av en markedsføringstillatelse i henhold til rådsdirektiv 65/65/EØF av 26. januar 1965 om tilnærming av lover og forskrifter om farmasøytiske spesialpreparater, 8 samt telekjøp som gjelder medisinsk behandling, er forbudt.

17. I artikkel 15 skal den innledende setningen lyde:

    «Fjernsynsreklame og telekjøp som gjelder alkoholholdige drikker, skal være i samsvar med følgende kriterier:».

18. I artikkel 16 blir nåværende tekst nr. 1, og nytt nr. 2 skal lyde:

    «2. Telekjøp skal være i samsvar med kravene i nr. 1 og skal i tillegg ikke påvirke mindreårige til å inngå avtaler om salg eller leie av varer eller tjenester.».

19. I artikkel 17 gjøres følgende endringer:

    1. Nr. 2 skal lyde:

       «2. Fjernsynsprogrammer kan ikke sponses av foretak som har som hovedvirksomhet å framstille eller selge sigaretter og andre tobakksvarer.».

    2. Tidligere nr. 3 blir nr. 4, og nytt nr. 3 skal lyde:

       «3. Når fjernsynsprogrammer sponses av foretak hvis virksomhet bl.a. omfatter framstilling eller salg av legemidler og medisinsk behandling, kan sponsingen fremme foretakets navn eller image, men kan ikke fremme særskilte reseptpliktige legemidler eller særskilt reseptpliktig medisinsk behandling i den medlemsstat hvis myndighet fjernsynsselskapet er underlagt.».

20. Artikkel 18 skal lyde:

    1. «Prosentandelen av sendetid avsatt til telekjøp, reklameinnslag eller andre former for reklame, med unntak av telekjøpvinduer i henhold til artikkel 18a, skal ikke overstige 20 % av den daglige sendetiden. Sendetiden avsatt til reklameinnslag skal ikke overstige 15 % av den daglige sendetiden.

    2. Prosentandelen av sendetid avsatt til reklameinnslag og telekjøp skal innenfor et gitt tidsrom av én klokketime ikke overstige 20 %.

    3. For denne artikkels formål skal reklame ikke omfatte

       • meldinger fra fjernsynsselskapet i forbindelse med dets egne programmer og tilleggsprodukter direkte avledet av disse programmene,

       • meldinger om offentlige tjenester og vederlagsfrie innslag om veldedige formål.».

21. Ny artikkel 18a skal lyde:

    «Artikkel 18a

    1. Telekjøpvinduer som sendes av en kanal som ikke utelukkende er viet telekjøp, skal vare minst 15 minutter uten avbrudd.

    2. Det skal sendes høyst åtte vinduer per dag. Deres samlede varighet skal ikke overstige tre timer per dag. De skal klart kunne identifiseres som telekjøpvinduer ved optiske eller akustiske hjelpemidler.».

22. Artikkel 19 skal lyde:

    «Artikkel 19

    Kapittel I, II, IV, V, VI, VIa og VII får tilsvarende anvendelse på kanaler som utelukkende er viet telekjøp. Reklame er tillatt på slike kanaler med de daglige begrensninger som er fastsatt i artikkel 18 nr. 1. Artikkel 18 nr. 2 får ikke anvendelse.».

23. Ny artikkel 19a skal lyde:

    Kapittel I, II, IV, V, VI, VIa og VII får tilsvarende anvendelse på kanaler som utelukkende er viet selvfremmende virksomhet. Andre former for reklame er tillatt på slike kanaler med de begrensninger som er fastsatt i artikkel 18 nr. 1 og 2. Særlig denne bestemmelse skal tas opp til revisjon i samsvar med artikkel 26.».

24. Artikkel 20 skal lyde:

    «Artikkel 20

    Med forbehold for artikkel 3 kan medlemsstatene i behørig samsvar med fellesskapsretten fastsette andre vilkår enn dem som er fastsatt i artikkel 11 nr. 2-5 og i artikkel 18 og 18a, for sendinger som utelukkende er beregnet på å mottas innenlands, og som verken direkte eller indirekte kan mottas i én eller flere andre medlemsstater.».

25. Artikkel 21 oppheves.

26. I kapittel V skal tittelen lyde:

    «Beskyttelse av mindreårige og offentlig orden».

27. Artikkel 22 skal lyde:

    «Artikkel 22

    1. Medlemsstatene skal treffe passende tiltak for å sikre at fjernsynsselskaper underlagt deres myndighet ikke sender noen programmer som i alvorlig grad kan skade mindreåriges fysiske, mentale og moralske utvikling, særlig programmer som inneholder pornografiske scener eller umotivert vold.

    2. Tiltakene nevnt i nr. 1 skal også omfatte andre programmer som kan skade mindreåriges fysiske, mentale og moralske utvikling, med mindre det ved valg av sendetid eller ved andre tekniske tiltak sørges for at mindreårige som befinner seg i sendeområdet, vanligvis ikke kan se eller høre slike sendinger.

    3. Når slike programmer kringkastes i ukodet form, skal medlemsstatene i tillegg sørge for at det gis en akustisk advarsel før sending, eller at programmene under hele sendetiden kan identifiseres ved hjelp av et visuelt symbol.».

28. Ny artikkel 22a skal lyde:

    «Artikkel 22a

    Medlemsstatene skal påse at sendinger ikke inneholder elementer som sporer til hat på grunnlag av rase, kjønn, religion eller nasjonalitet.».

29. Ny artikkel 22b skal lyde:

    «Artikkel 22b

    1. I rapporten nevnt i artikkel 26 skal Kommisjonen særlig legge vekt på anvendelsen av dette kapittel.

    2. Innen ett år etter at dette direktiv er kunngjort, skal Kommisjonen i samarbeid med vedkommende myndigheter i medlemsstatene foreta en undersøkelse av mulige fordeler og ulemper ved andre tiltak som tar sikte på å lette foreldres eller andre foresattes kontroll med hvilke programmer mindreårige kan se. I denne undersøkelsen skal det særlig vurderes om det er ønskelig

       • å kreve at nye tv-apparater utstyres med en teknisk innretning som gjør det mulig for foreldre eller andre foresatte å sile ut visse programmer,

       • å innføre passende klassifiseringssystemer,

       • å fremme en familievennlig fjernsynspolitikk og andre pedagogiske og bevisstgjørende tiltak,

       • å ta i betraktning erfaringene som er gjort på dette området i og utenfor Europa, samt synspunkter fra de berørte parter, f.eks. fjernsynsselskaper, produsenter, pedagoger, medieeksperter og relevante organisasjoner.».

30. I artikkel 23 skal nr. 1 lyde:

    «1. Med forbehold for andre sivilrettslige, forvaltningsrettslige eller strafferettslige bestemmelser vedtatt av medlemsstatene skal enhver fysisk eller juridisk person uansett nasjonalitet hvis rettmessige interesser, særlig vedkommendes ære og omdømme, er blitt krenket ved framsettelse av uriktige faktiske opplysninger i et fjernsynsprogram, ha rett til å beriktige påstandene eller til tilsvarende tiltak. Medlemsstatene skal påse at den faktiske uøvelsen av retten til beriktigelse eller til tilsvarende tiltak ikke hindres av urimelige vilkår. Beriktigelsen skal sendes innen rimelig tid etter at anmodningen er dokumentert, på et tidspunkt og på en måte som er hensiktsmessig ut fra sendingen som anmodningen gjelder.».

31. Etter artikkel 23 skal nytt kapittel VIa lyde:

    «KAPITTEL VIa

    Kontaktutvalg

    Artikkel 23a

    1. Det skal nedsettes et kontaktutvalg under ledelse av Kommisjonen. Utvalget skal bestå av representanter for vedkommende myndigheter i medlemsstatene. Det skal ledes av en representant for Kommisjonen og sammenkalles enten på vedkommendes initiativ eller på anmodning fra en medlemsstats delegasjon.

    2. Utvalget skal ha til oppgave

       1. å lette en effektiv gjennomføring av dette direktiv ved regelmessig samråd om konkrete problemer som måtte oppstå ved anvendelsen, særlig ved anvendelsen av artikkel 2, samt om andre saker som det anses nyttig å utveksle synspunkter om,

       2. å avgi uttalelser på eget initiativ eller på anmodning fra Kommisjonen om medlemsstatenes anvendelse av bestemmelsene i dette direktiv,

       3. å være et forum for utveksling av synspunkter på hvilke saker som bør behandles i rapportene medlemsstatene skal avgi i henhold til artikkel 4 nr. 3, om rapportenes metodikk, om mandatet for den uavhengige undersøkelsen omhandlet i artikkel 25a, om vurderingen av anbudene i forbindelse med den og om selve undersøkelsen,

       4. å diskutere resultatene av de regelmessige samråd mellom Kommisjonen og representantene for fjernsynsselskaper, produsenter, forbrukere, fabrikanter, tjenesteytere, fagforeninger og skapende virksomhet,

       5. å lette utveksling av informasjon mellom medlemsstatene og Kommisjonen om situasjonen og utviklingen i lovgivningen på fjernsynsområdet på bakgrunn av Fellesskapets audiovisuelle politikk, og om relevant utvikling på det tekniske området,

       6. å granske enhver utvikling innen sektoren som det anses nyttig å utveksle synspunkter om.».

32. Ny artikkel 25a skal lyde:

    «Artikkel 25a

    En ny vurdering som fastsatt i artikkel 4 nr. 4 skal finne sted innen 30. juni 2002. Ved vurderingen skal det tas hensyn til en uavhengig rapport om virkningen av de aktuelle tiltakene på fellesskapsplan og på nasjonalt plan.».

33. Artikkel 26 skal lyde:

    «Artikkel 26

    Innen 31. desember 2002 og deretter hvert annet år skal Kommisjonen framlegge for Europaparlamentet, Rådet og Den økonomiske og sosiale komité en rapport om gjennomføringen av dette direktiv, med senere endringer, og eventuelt framsette ytterligere forslag om å tilpasse direktivet til utviklingen på fjernsynsområdet, særlig på bakgrunn av den seneste teknologiske utvikling.».

Artikkel 2

1. Medlemsstatene skal sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv, innen 30. desember 1998. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

   Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.

Artikkel 3

Dette direktiv trer i kraft den dag det kunngjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Artikkel 4

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Luxembourg, 30. juni 1997.