3 Høringen

Departementet sendte i august 1998 forslag til endring av kringkastingsloven på høring til berørte instanser.

Departementet har mottatt 31 høringsuttalelser. I tillegg til åtte berørte departement har følgende instanser avgitt uttalelse:

Statens medieforvaltning

Allmennkringkastingsrådet

Konkurransetilsynet

Forbrukerombudet

Forbrukerrådet

Post- og teletilsynet

Datatilsynet

Norsk rikskringkasting A/S

TV 2 A/S

Canal Digital

Telenor A/S

Norsk Presseforbund

Norges Idrettsforbund

Norges Fotballforbund

Landsorganisasjonen i Norge

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Rød Valgallianse

Kristelig Kringkastingslag

Forum for Offentlig Informasjon

Næringslivets Hovedorganisasjon

Kommunenes Sentralforbund

Høgskulen i Volda

Kringkastingsringen.

Generelt

I høringsrunden stiller Forbrukerombudetseg positiv til departementets forslag om å opprettholde strengere eller mer detaljerte regler enn direktivet for alle former for fjernsynssalg og på området barn/unge. Kristelig kringkastingslag, Kringkastingsringenog Allmennkringkastingsrådetviser også til art 3 nr. 1 og mener det er positivt at direktivet gir anledning til å ha særregler, bl.a. for å opprettholde språkpolitiske målsettinger.

TV 2, Canal Digital, Norsk Presseforbundmfl er kritiske til departementets forslag om særnorske begrensninger som etter deres oppfatning vil svekke norske kringkastere i forhold til utenlandske konkurrenter.

TV 2uttaler at:

«Norsk fjernsynsproduksjon bør på grunn av det lille seerpotensialet (3.2 mill «kommersielle seere») være et nasjonalt anliggende. Dette skulle tilsi at de norske styresmakter arbeidet for å legge forholdene til rette heller enn å innskrenke mulighetene for de selvfinansierende kringkastings- og produksjonsselskapene. (...) TV 2 beklager at departementet beholder de særnorske stramme reguleringer samtidig som de innstramminger som følger av direktivet innføres. I internasjonal sammenheng svekker man således de konkurranseutsatte norske kringkasternes stilling.(...)Etter vårt syn gavner de internasjonale reguleringene i særlig grad store europeiske kringkastere og produksjonssystemer som opererer i store språkområder. De særnorske reguleringene bidrar til å forsterke dette trekket. Virkningene forsterkes formodentlig ytterligere i forhold til de hardt pressede lokalkonsesjonærenes virksomhet.»

Viktige begivenheter

Departementet foreslo i høringsnotatet at det bør utformes en norsk liste over viktige begivenheter som en betydelig del av seerne skal få tilgang til på vederlagsfritt fjernsyn.

Norsk rikskringkasting (NRK), Norsk Presseforbund, TV 2, Høgskulen i Volda, Forbrukerrådetog Allmennkringkastingsrådeter positive til den foreslåtte regulering på området.

Norsk rikskringkastinguttaler at:

«Det er NRKs vurdering at forslaget som sikrer landsdekkende fjernsynskanaler retten til å sende viktige begivenheter, på en positiv måte vil bidra til å styrke situasjonen for allmennkringkasterne. Etter NRKs syn innebærer forslaget en rimelig avveining mellom hensynet til idrettsorganisasjonenes frie rettighetsforvaltning og allmenne samfunnsinteresser.»

Norges Fotballforbundog Norges Idrettsforbund (NIF)mener at departementet overser de negative konsekvensene forslaget vil ha for idretten og anmoder departementet sterkt om å revurdere forslagene. NIFpåpeker at det er de viktige sportsarrangementene som særlig bidrar til å øke norsk idretts inntekter, og uttaler:

«Realiteten er at når rettighetshavernes bruksrett lovreguleres, innebærer det at verdien av bruksretten reduseres. Det betyr igjen at den prisen idrettsorganisasjonene som selgere kan oppnå, blir redusert.»

Canal Digitalpåpeker at bestemmelsen er uklar og at den praktiske gjennomføringen av reguleringen vil påvirke prisingen av slike arrangement.

Statens medieforvaltning (SMF)slutter seg til forslaget om at Konkurransetilsynet behandler eventuelle konflikter om prisfastsettelse. SMF påpeker at det også kan bli behov for et organ som behandler tvister omkring tilbyderplikten og at SMF er det organ som mest naturlig kan håndtere slike konflikter.

Varighet av reklame og telekjøpsinnslag

Departementet foreslo i høringsnotatet å opprettholde en strengere norsk regulering, «any given hour»-prinsippet, selv om direktivet benytter klokketimeprinsippet i vurdering av varigheten av reklameinnslag.

I sine høringssvar påpeker TV 2og Canal Digitalat når klokketimeprinsippet aksepteres i direktivet, kan det ikke anses å foreligge sterke grunner for å opprettholde den strenge regulering som «any given hour»-prinsippet innebærer. Statens medieforvaltningmener at «any given hour»-prinsippet bør opprettholdes av hensyn til seerne.

Beskyttelse av mindreårige

Departementet la i høringsnotatet til grunn at straffelovens regulering er i tråd med direktivets bestemmelser om tiltak mot sending av visse typer program som kan være alvorlig skadelig for mindreårige. Det ble foreslått krav om varsling m.v. av ukodete program som kan være skadelige for mindreårige.

Under høringen hadde både NRKog Norsk Presseforbundinnvendinger mot de foreslåtte reglene om merking av programmer. NRK peker på at vurderingen må bli skjønnsmessig, og at det kan være vanskelig å vurdere ulike genre mot hverandre, kunstnerisk innhold og intensjon, og hva som er akseptabel sendetid. TV 2og Canal Digitalhar også innvendinger mot forslaget.

Barne- og familiedepartementetog Statens medieforvaltningstiller seg positive til at det innføres egne bestemmelser om sendinger som kan være skadelige for barn og unge. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbundmener at alle program som kan være skadelig for barn og unge skal merkes med et visuelt symbol i tillegg til muntlig advarsel ved innannonsering.