Del 1
Presentasjon av merverdiavgiftsreformen 2001

1 Innledning

Finansdepartementet legger med dette fram forslag til lov om endringer i lov 19. juni 1969 om merverdiavgift.

I Regjeringens tiltredelseserklæring ble det uttalt at Regjeringen ville arbeide for reformer i skattepolitikken. Det ble fremhevet at målet er lavere satser, bredere skattegrunnlag, enklere regler og færre smutthull. Det ble også påpekt at det er behov for å modernisere merverdiavgiftssystemet slik at varer og tjenester i prinsippet behandles likt. I Revidert nasjonalbudsjett varslet Regjeringen at den ville legge fram forslag til en slik merverdiavgiftsreform i forbindelse med budsjettet for 2001.

I samsvar med dette legger departementet fram et forslag til merverdiavgiftsreform som en del av budsjettet for 2001, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og St.meld. nr. 1 (2000-2001) Nasjonalbudsjettet 2001. Forslaget innebærer at det blir innført generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester fra 1. juli 2001. Forslaget foreslås gjennomført ved at hjemmelen for avgiftsplikt på omsetning av tjenester gjøres generell. Dette vil føre til at regelverket for merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester blir i samsvar med det som i dag gjelder ved omsetning av varer. Den generelle avgiftsplikten vil medføre at all tjenesteomsetning omfattes av merverdiavgiftsystemet, med mindre tjenesten unntas særskilt i loven. Flere grupper av tjenester, blant annet innen helse, undervisning og kultur, foreslås fortsatt unntatt fra merverdiavgiftsplikten.

Forslaget om å snu merverdiavgiftslovens hjemmel for avgiftsplikt på omsetning av tjenester bygger på et forslag som ble utredet av Storvikutvalget, jf. NOU 1990:11 Generell merverdiavgift på omsetning av tjenester. Utredningen følger som utrykt vedlegg til proposisjonen. Utvalgets utredning ble sendt på en bred høring og danner fortsatt etter departementets oppfatning, et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for spørsmålet om å innføre generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester. Det ble også gitt en bred omtale av merverdiavgiftsreformen av Regjeringen Bondevik i Nasjonalbudsjettet 2000. Departementet har på denne bakgrunn ikke ansett det nødvendig med en ny alminnelig høringsrunde om forslaget.

Det er flere forhold som begrunner at merverdiavgiften bør være en generell avgift på innenlands forbruk, hvor forbruk av tjenester avgiftsbelegges på lik linje med forbruk av varer:

• en forbruksavgift som i utgangspunktet likebehandler forbruk av varer og tjenester fremstår som mer rettferdig overfor forbrukere og næringsdrivende og bidrar til å hindre at ressursbruken vris fra avgiftsbelagt til avgiftsfri produksjon

• en generell avgiftsplikt på et bredere grunnlag vil øke statens inntekter slik at merverdiavgiftssatsen eller andre skatter og avgifter kan holdes lavere

• en generell avgiftsplikt vil gi færre avgrensingsproblemer og lette praktiseringen av regelverket både for næringsdrivende og for avgiftsmyndighetene

• mulighetene for avgiftsmotiverte tilpasninger og unndragelser blir mindre

• en generell avgiftsplikt vil bringe det norske merverdiavgiftsregelverket i samsvar med regelverket i andre land, herunder våre viktigste handelspartnere

• innføringen av merverdiavgiftsplikt på flere tjenesteområder er god fordelingspolitikk, siden tjenestenes andel av forbruket stiger med inntekten

• en generell avgiftsplikt vil sikre at nye tjenesteområder automatisk blir avgiftspliktige.

Merverdiavgiften er ment å være en generell forbruksavgift. Den bør derfor i utgangspunktet omfatte alt forbruk. Det er som hovedregel mer målrettet å gi direkte støtte til prioriterte områder enn å benytte unntak og særordninger i merverdiavgiftssystemet. I den grad enkelte områder blir unntatt fra merverdiavgiften, bør dette begrunnes særskilt. Begrunnelsene for unntak bør være basert på klare og grunnleggende prinsipper.

Merverdiavgiften har siden innføringen i 1970 vært en generell avgift på vareomsetning. Avgiftsplikten for omsetning av tjenester er etter gjeldende rett begrenset til omsetningen av enkelte spesielt nevnte tjenester, for eksempel arbeid på vare og fast eiendom, reklametjenester, frisørvirksomhet og tjenester som gjelder telekommunikasjon. Dagens begrensede avgiftsplikt på omsetning av tjenester innebærer at det norske merverdiavgiftssystemet ikke fremstår som nøytralt. En større grad av likebehandling av varer og tjenester vil gi en bedre utnyttelse av samfunnets ressurser, blant annet ved at sammensetningen av produksjon og forbruk i mindre grad blir påvirket av avgiftssystemet.

Merverdiavgiften er videre en av statens viktigste inntektskilder og bidrar til å finansiere en fjerdedel av statsbudsjettets utgifter. Tjenestenes andel av forbruket har økt fra 39 prosent av samlet privat forbruk i 1978 til 46 prosent i 1999. Andelen tjenesteforbruk forventes å øke ytterligere i årene fremover. I tillegg tilbys stadig nye tjenester som etter gjeldende merverdiavgiftslov ikke vil bli avgiftspliktige. Det norske merverdiavgiftssystemet har ikke gjennomgått vesentlige endringer siden det ble innført i 1970, og nye former for omsetning og tjenesteområder har derfor ikke vært omfattet av hjemmelen for avgiftsplikt. Over tid har dette bidratt til at dagens merverdiavgiftsregelverk er foreldet i forhold til utviklingen av handelsformer og næringsstruktur.

En innføring av generell merverdiavgiftsplikt vil for øvrig gjøre merverdiavgiftsregelverket mer oversiktlig og lettere å praktisere. Dagens avgrensingsproblemer mellom avgiftsfrie og avgiftspliktige vare- og tjenesteområder antas å bli betydelig redusert når merverdiavgiftsplikten blir generell både på omsetning av varer og tjenester. En rekke virksomheter som i dag har både avgiftspliktig og avgiftsfri omsetning, vil bli avgiftspliktige for hele virksomheten og få full fradragsrett for inngående merverdiavgift. Disse virksomhetene vil dermed unngå avgiftstekniske problemer knyttet til fordeling av inngående avgift. Fradragsretten for avgiftspliktige virksomheter vil også medføre at problemet med skjult merverdiavgift og kumulasjon ved omsetning mellom næringsdrivende vil bli mindre.

De fleste andre land har innført generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av både varer og tjenester. Merverdiavgiftsplikten på omsetning av tjenester er således snevrere i Norge enn eksempelvis i Sverige, Danmark og Finland. Det er også snevrere enn det som gjelder innen EU og i andre OECD-land (unntatt USA som ikke har et merverdiavgiftssystem). Den endringen av merverdiavgiftsloven som nå foreslås vil bringe det norske merverdiavgiftsregelverket mer i samsvar med regelverket i andre land.

Forslaget innebærer at flere tjenester enn i dag vil bli omfattet av avgiftsplikten, blant annet advokat- og konsulenttjenester, persontransport og overnatting. Av hensyn til reiselivsnæringen og kollektivtransporten, er det foreslått at persontransport og overnattingstjenester får en redusert merverdiavgiftssats på 12 prosent. For luftfarten iverksettes nødvendige endringer i flypassasjeravgiften fra 1. april 2001 for å etterkomme krav fra ESA, jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Regjeringen ser denne omleggingen i sammenheng med endringene i merverdiavgiftssystemet, og foreslår at luftfarten får nullsats fra 1. juli 2001. Regjeringen foreslår for øvrig å kompensere offentlig forvaltning for merkostnader som følge av merverdiavgift på flere tjenester. Regjeringen foreslår også å kompensere enkelte prioriterte områder for økt merverdiavgiftsbelastning, blant annet ved økt støtte til kollektivtransport og fri rettshjelp. De gjenværende inntektene foreslår Regjeringen å benytte til lettelser i avgiftene på drivstoff og alkohol og til å innføre en momskompensasjonsordning for kjøtt.

Det er gitt en kort fremstilling av Regjeringens samlede forslag i kapittel 2. Tabell 2.1 viser provenyvirkningene av merverdiavgiftsreformen.

I proposisjonens del II, kapittel 3-5, gis en kort fremstilling av det norske merverdiavgiftssystemet og behovet for endringer i gjeldende regelverk. Det blir også gitt en presentasjon av merverdiavgiften i enkelte andre land. En nærmere omtale av utenlandsk rett gis dessuten i proposisjonens del III i tilknytning til fremstillingen av de ulike tjenesteområder som omtales i forbindelse med reformen. Storvikutvalgets utredning og høringsinstansenes synspunkter omtales i henholdsvis kapittel 4 og 5.

I proposisjonens del III, kapittel 6-8, gis en nærmere presentasjon av departementets forslag med hensyn til innføringen av generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester. I kapittel 6 omtales sentrale tjenesteområder som vil bli omfattet av forslaget til en generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester. Kapittel 7 omhandler foreslåtte unntak, mens kapittel 8 behandler enkelte sentrale problemstillinger og temaer i merverdiavgiftssystemet som departementet har vurdert, og som det eventuelt vil bli arbeidet videre med i oppfølgingen av reformen.

I kapittel 9 redegjøres for valg av ikrafttredelsestidspunkt samt forslag til overgangsordninger.

Regjeringens kompensasjonsforslag og forslag om reduserte satser med hensyn til enkelte tjenesteområder behandles særskilt i kapittel 10. I kapittel 11 og 12 i proposisjonens del IV, omtales Regjeringens forslag om reduksjon i enkelte særavgifter, momskompensasjonsordning på kjøtt og øvrig bruk av inntektene.

I proposisjonens del V, kapittel 13 og 14 gis en omtale av de generelle økonomiske og administrative konsekvenser av merverdiavgiftsreformen. En nærmere fremstilling av reformens økonomiske konsekvenser for enkelte sentrale tjenesteområder som vil bli merverdiavgiftspliktige som en følge av Regjeringens forslag, gis for øvrig i kapittel 6.2.

De konkrete lovforslag med særmerknader fremstilles i proposisjonens del VI, kapittel 15.

2 Sammendrag av Regjeringens forslag

2.1 Innføring av generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester

2.1.1 Innledning

Departementets forslag til endringer i merverdiavgiftsloven innebærer at hjemmelen for merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester gjøres generell. Dette vil gi et bredere grunnlag for merverdiavgiften og vil innebære en avgiftsmessig likebehandling av omsetning av varer og tjenester. Eventuelle unntak krever en særskilt begrunnelse.

Som nevnt har departementet tatt utgangspunkt i Storvikutvalgets innstilling, jf. NOU 1990:11 Generell merverdiavgift på omsetning av tjenester. Departementets forslag og vurderinger er stort sett i tråd med Storvikutvalgets innstilling. Det gis en kort fremstilling av utvalgets innstilling i kapittel 4. NOU 1990:11 Generell merverdiavgift på omsetning av tjenester følger også som utrykt vedlegg til proposisjonen.

En gjennomgang av utenlandsk rett viser at Norge er det eneste OECD-landet som har et merverdiavgiftssystem hvor ikke merverdiavgiftsplikten på omsetning av tjenester er generell på lik linje med varer, jf. kapittel 3.4. Harmonisering av det norske regelverket i forhold til utenlandsk rett er derfor ett av flere momenter som er tillagt vekt i departementets forslag om å innføre generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester.

2.1.2 Omfanget av merverdiavgiftsplikten på omsetning av tjenester

Departementet foreslår at endringen av merverdiavgiftsloven gjennomføres ved å snu gjeldende hjemmel for merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester, slik at avgiftsplikten gjøres generell og ikke avhengig av en positiv beskrivelse av de avgiftspliktige tjenesteområdene. Dette vil svare til regelen som gjelder for varer. Endringen medfører at omsetningen av alle tjenester i utgangspunktet blir merverdiavgiftspliktig, med mindre det gis særskilte unntak. Merverdiavgiftsplikten innebærer blant annet at det skal beregnes utgående merverdiavgift ved omsetningen, men også at det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift for anskaffelser til bruk i virksomheten, jf. nærmere omtale i kapittel 3.2.2 og 3.2.3. Med merverdiavgiftsplikten følger også plikt til å beregne investeringsavgift etter lov 19. juni 1969 nr. 67, se omtale i kapittel 3.3 og kapittel 8.7.

Et system som foreslått gjør det vanskelig å gi en uttømmende beskrivelse av hvilke tjenester som vil bli merverdiavgiftspliktige ved lovendringen. Departementet har på denne bakgrunn valgt å begrense seg til å gi en fremstilling av sentrale tjenesteområder som ved forslaget blir merverdiavgiftspliktige, jf. kapittel 6. Der gjøres det også rede for konsekvensene av å innføre merverdiavgiftsplikt på ulike tjenester, for eksempel persontransport, overnattingstjenester, advokat- og konsulenttjenester. Det er også gitt en omtale av ulike formidlingstjenester samt tjenester som gjelder kringkasting og posttjenester.

Når det gjelder de tjenesteområdene som allerede etter gjeldende rett er merverdiavgiftspliktige, innebærer lovforslaget ingen endringer med hensyn til avgiftsplikten. Disse tjenesteområdene er derfor i liten grad drøftet i proposisjonen.

2.1.3 Unntak

Både forenklingshensyn, hensynet til konkurransenøytralitet og hensynet til statens inntekter, taler for en generell merverdiavgift på tjenester hvor det avgiftspliktige området gjøres bredest mulig. Avgiftssystemet bør derfor ideelt sett gjelde uten unntak, og omfatte alle varer og tjenester som omsettes.

Særlige hensyn kan likevel tilsi at enkelte tjenesteområder bør holdes utenfor en generell merverdiavgiftsplikt. Dette gjelder blant annet tjenesteområder som helt eller delvis subsidieres av offentlige midler. Helsetjenester, sosiale tjenester, undervisningstjenester, idrett og kultur inngår for en stor del i denne gruppen. Storvikutvalget foreslo at disse tjenesteområdene i hovedsak burde unntas. Utvalget la også vekt på prinsippet om at like tjenester bør behandles likt. Avgiftstekniske hensyn og harmonisering av regelverket i forhold til andre land sto også sentralt. En oppsummering av utvalgets prinsipper for vurderingen av områder som bør unntas er gitt i kapittel 4.3 nedenfor.

De samme prinsippene vektlegges også i departementets vurdering av hvilke tjenesteområder som skal unntas og den nærmere avgrensing av disse unntakene. Disse vurderingene har blant annet ført til at finansielle tjenester og tilknyttede meglertjenester, samt visse tjenester som ytes av organisasjoner og foreninger foreslås holdt utenfor merverdiavgiftsplikten. Det samme gjelder for lotterier. Omsetning av fast eiendom er i dag unntatt fra avgiftsområdet. Unntaket for fast eiendom følger av merverdiavgiftsloven § 2 som definerer vare som blant annet fysiske gjenstander som ikke er fast eiendom. Utleie av fast eiendom eller annen bruk av fast eiendom, foreslås også holdt utenfor den generelle merverdiavgiftsplikten på omsetning av tjenester. Enkelte tjenesteområder lar seg ikke knytte opp mot merverdiavgiftens omsetningsbegrep, slik som for eksempel offentlig myndighetsutøvelse, og vil derfor også måtte anses å falle utenfor merverdiavgiftens område. En nærmere presentasjon av hvilke tjenesteområder som er foreslått holdt utenfor avgiftsområdet er gitt i kapittel 7.

2.1.4 Andre problemstillinger knyttet til reformen

En endring av merverdiavgiftsloven slik at det innføres generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester, vil innebære at flere tjenesteområder kommer inn under avgiftsområdet. I tillegg til at dette reiser nye problemstillinger knyttet til merverdiavgiftsloven, forventes sentrale rettsspørsmål i dagens regelverk å få en økt betydning som følge av denne utvidelsen.

I kapittel 8.2 omtales problemstillinger knyttet til tjenester som leveres over landegrensene. I forbindelse med utvidelsen av merverdiavgiftsplikten på omsetning av tjenester, men også som følge av økt handel over landegrensene, blant annet elektronisk, er det viktig å finne klare regler som fastsetter når slike tjenester skal avgiftsbelegges i Norge.

Merverdiavgiftslovens særregler om fritak i merverdiavgiftsloven § 16, nullsatsede områder, ble gjennomgått og vurdert av Storvikutvalget. Dette er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 8.3. I denne forbindelse omtales også forslaget om å oppheve eksiserende nullsats for transporttjenester som gjelder ferging av kjøretøyer.

Departementet har også i henhold til merverdiavgiftsloven § 70 hjemmel til helt eller delvis å frita fra avgiftsplikt under bestemte forhold. Enkelte fritak gitt med hjemmel i denne bestemmelsen vil måtte oppheves som en følge av den foreslåtte endringen av merverdiavgiftsloven. En nærmere omtale av enkelte § 70-fritak som vil bli berørt av reformen, gis derfor i kapittel 8.4.

I tilknytning til offentlige institusjoner og virksomheters utøvelse av tjenester fra egne ansatte, vurderes i kapittel 8.5 konkurransevridningsaspektet i forhold til kjøp av tilsvarende tjenester. Offentlige overføringer, eksempelvis subsidier eller støtte, reiser også problemstillinger som drøftes i kapittel 8.6. I kapittel 8.7 gis avslutningsvis en kort omtale av hvilken betydning reformen forventes å få med hensyn til investeringsavgiften.

Innføringen av generell merverdiavgiftsplikt ved omsetning av tjenester reiser også spørsmål om eventuelle overgangsordninger og iverksettelsestidspunkt. Dette omtales nærmere i kapittel 9.

2.2 Redusert merverdiavgiftssats og kompensasjoner

2.2.1 Innledning

Som en del av forslaget om å endre merverdiavgiftslovens hjemmel for avgiftsplikt på omsetning av tjenester, foreslår Regjeringen at det innføres en lavere sats på enkelte tjenesteområder og at det gis kompensasjon til visse sektorer. De formelle forslagene til vedtak for kompensasjonsordninger og reduserte satser er fremmet i St.prp. nr.1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og i de enkelte departementers budsjettproposisjoner. I tillegg legges det opp til kompensasjon for offentlig forvaltning som følge av økte kostnader av merverdiavgiftsreformen. Det gis en nærmere omtale av disse spørsmålene i kapittel 10.

2.2.2 Redusert merverdiavgiftssats for persontransport og overnatting mv.

Regjeringen legger til grunn at den generelle merverdiavgiftssatsen som hovedregel skal gjelde all avgiftspliktig omsetning av varer og tjenester. Det vil knytte seg store problemer til å ha redusert sats på omsetning av for eksempel matvarer. Et slikt system vil berøre et stort antall næringsdrivende, i tillegg til at området for redusert sats må avgrenses. Det må dessuten utarbeides egne registrerings- og legitimasjonsregler ved omsetning med redusert sats.

Regjeringen mener likevel at det er tungtveiende grunner for å innføre merverdiavgiftsplikt med redusert sats på enkelte tjenesteområder som i dag er unntatt fra avgiftsplikt. Det er imidlertid svært viktig at antallet satser i merverdiavgiftssystemet blir så få som mulig. Avgrensingen av området for redusert sats på de aktuelle tjenesteområdene må dessuten fastsettes etter klare kriterier.

Merverdiavgiftsplikt på persontransport og romutleie i hotellvirksomhet mv. innebærer betydelige forenklinger i regelverket. Samtidig er disse næringene konkurranseutsatte og viktige for distriktene. De fleste EU-land har innført merverdiavgift på persontransport- og overnattingstjenester, men med redusert sats. Dette gjelder blant annet Sverige og Finland. Regjeringen Bondevik varslet at den vurderte å innføre merverdiavgift med redusert sats på persontransport- og overnattingstjenester, jf. Nasjonalbudsjettet 2000.

Regjeringen foreslår at det innføres merverdiavgift på persontransport og romutleie i hotellvirksomhet mv. med en redusert sats på 12 prosent. En sats på 12 prosent vil gi en forholdsvis liten merbelastning for disse næringene samlet. For personbefordring med luftfartøy er det foreslått en særordning med nullsats. Regjeringen foreslår samtidig at viktige deler av kollektivtransporten blir kompensert ved økt direkte støtte.

Regjeringen foreslår at formidling av persontransport og romutleie fra reisebyråer, turoperatører og andre reisearrangører også blir omfattet av ordningen med en redusert sats på 12 prosent. Bakgrunnen for dette er den nære sammenhengen mellom formidlingstjenesten og disse to tjenesteområdene. Regjeringen foreslår dessuten at transporttjenester som består i ferging av kjøretøyer skal omfattes av den reduserte satsen på 12 prosent. Fergene blir kompensert ved økt budsjettstøtte.

Forslagene om redusert sats på 12 prosent på disse tjenesteområdene nødvendiggjør endringer i Stortingsvedtaket om merverdiavgift og avgift på investeringer mv. Det vises til forslag til vedtak som er presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

2.2.3 Kompensasjon

Offentlig forvaltning er i utgangspunktet utenfor merverdiavgiftsområdet. Forvaltningen har derfor ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på sine anskaffelser. Merverdiavgift på flere tjenester vil dermed kunne gi økte kostnader som må kompenseres dersom en skal opprettholde det reelle nivået på offentlige kjøp av varer og tjenester. Basert på beregninger Finansdepartementet har fått gjennomført, kan det anslås at merkostnadene på årsbasis kan være i størrelsesorden 700 millioner kroner for offentlig forvaltning. Regjeringen foreslår at det settes av et beløp i denne størrelsesorden til kompensasjon av offentlig forvaltning.

Utover denne generelle kompensasjonen til offentlig forvaltning, er det for enkelte andre tjenesteområder behov for kompensasjon for merverdiavgiftsplikt ved omsetning av flere tjenester. Regjeringen foreslår blant annet kompensasjon til kollektivtransporten og økt tilskudd til fri rettshjelp. Det er gitt en nærmere omtale av dette i kapittel 10.

2.3 Bruk av inntektene i merverdiavgiftsreformen

Usikre indikatorer tyder på at grensehandelen med Sverige har vokst forholdsvis kraftig de siste årene. Høye norske særavgifter og høyere priser på enkelte matvarer, som for eksempel kjøtt, kan ha bidratt til denne utviklingen. I Revidert nasjonalbudsjett 2000 ble det derfor varslet at deler av inntekten fra generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av flere tjenester skulle benyttes til å redusere særavgiftene på varer som er utsatt for grensehandel. Som følge av at Sverige gradvis må tilpasse seg EUs veiledende kvoter for innførsel av beskattede varer fra andre EU-land fram mot 1. januar 2004, er det grunn til å forvente at svenske avgifter på alkohol kan bli satt ned. Dette vil bidra til å forsterke problemene med grensehandelen mot Sverige. Drivstoffavgiftene i Norge er vesentlig høyere enn i våre naboland. Høye drivstoffpriser har dessuten gitt økt økonomisk belastning for blant annet transportører og transportbrukere. Regjeringen foreslår følgende lettelser i særavgiftene:

• avgiftene på brennevin reduseres med vel 15 prosent fra 1. juli 2001. Sammen med den nominelle videreføringen som foreslås fra 1. januar 2001, utgjør dette en reell nedgang på 17,5 prosent

• avgiftene på drivstoff reduseres med 32 øre pr. liter fra 1. juli 2001. Sammen med reduksjonen på 50 øre pr. liter nominelt som er foreslått fra 1. januar 2001, blir den reelle reduksjonen nesten en krone pr. liter fra 1. juli 2001. Dette vil bidra til en samlet reell avgiftsreduksjon på opp mot 1,20 kroner pr. liter inklusive merverdiavgift fra 1. juli 2001.

Det foreslås en momskompensasjonsordning på kjøtt som tilsvarer 18 prosent merverdiavgift. Det foreslås også bevilget 10 millioner kroner på 2001-budsjettet til styrket grensekontroll og 30 millioner kroner på 2001-budsjettet til tiltak mot rusmisbruk.

Det vises til nærmere omtale av reduksjonene i særavgiftene i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Tabell 2.1 viser anslag på provenyvirkningene av merverdiavgiftsreformen.