Del 4
V Bruk av inntektene i merverdiavgiftsreformen

11 Reduksjon i enkelte særavgifter mv.

11.1 Innledning

Regjeringen legger til grunn at merverdiavgiftsreformen skal være om lag provenynøytral på årsbasis. Merverdiavgiftsutvidelsen gir inntekter som kan brukes til å redusere andre skatter og avgifter. Regjeringen mener at det er behov for å redusere særavgiftene på varer som er utsatt for grensehandel. Særavgiftene på en rekke varer er betydelig høyere i Norge enn i våre naboland. Dette bidrar til økt handelslekkasje. Regjeringen har i denne omgang prioritert å redusere avgiftene på alkohol og drivstoff. Den viktigste grensehandelsvaren er imidlertid kjøtt. I tillegg til målet om reduserte produsentpriser på kjøtt, jf. St. meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon, ser Regjeringen behov for ytterligere tiltak for å få ned prisen på kjøtt. Innføring av redusert merverdiavgiftssats bare på kjøtt ville skape store avgrensningsproblemer for svært mange næringsdrivende i flere omsetningsledd. Det vises til uttalelsen i Nasjonalbudsjettet 2000 fra Bondevik-regjeringen:

«Regjeringen legger vekt på at en redusert sats bør gjelde alle matvarer slik som ordningen er bl.a. i Sverige. En redusert sats som kun skal gjelde for enkelte matvaregrupper antas å kunne gi store avgrensningsproblemer. En kompensasjonsordning vil i så fall være et betydelig enklere og mer målrettet tiltak overfor en mer snever gruppe av matvarer.»

Regjeringen har kommet til at en kompensasjonsordning for kjøtt kan være et målrettet virkemiddel for å redusere prisene på kjøtt og dermed bidra til å begrense grensehandelen. Regjeringen foreslår at det innføres en momskompensasjonsordning på kjøtt som tilsvarer en momssats på 18 prosent.

11.2 Reduksjon i enkelte særavgifter

Regjeringen har i første rekke prioritert lettelser i avgiftene på drivstoff og alkohol. Dagens drivstoffpriser er på et historisk høyt nivå. Dette har økt den økonomiske belastningen for transportører, transportbrukere og husholdninger. Samtidig er avgiftsnivået på drivstoff betydelig høyere enn i våre naboland. Reduksjon i avgiftene på drivstoff vil også kunne bidra til å redusere grensehandelen.

Regjeringen foreslår at bensinavgiften reduseres med 32 øre pr. liter fra 1. juli 2001. Sammen med den foreslåtte reduksjonen av avgiftene på bensin på 50 øre pr. liter nominelt fra 1. januar 2001, blir den reelle nedgangen nesten en krone pr. liter fra 1. juli. Regjeringen ser også behov for å redusere avgiften på autodiesel. Dieselavgiften i Norge er betydelig høyere enn i våre naboland. Reduksjon i avgiften vil redusere den økonomiske belastningen som høye drivstoffpriser har gitt for transportører og transportbrukere. Regjeringen foreslår å redusere dieselavgiften like mye som bensinavgiften, dvs. med 32 øre pr. liter fra 1. juli. Sammen med den foreslåtte reduksjonen av dieselavgiften på 50 øre pr. liter nominelt fra 1. januar 2001, blir den reelle nedgangen nesten en krone pr. liter fra 1. juli. Samlet blir den reelle avgiftsreduksjonen om lag 1,20 kroner pr. liter for bensin og 1,13 kroner pr. liter for diesel inklusive merverdiavgift fra 1. juli 2001.

Regjeringen ser også behov for å redusere særavgiftene på alkoholholdige drikkevarer. Prisene på alkoholholdige drikkevarer i våre naboland har betydning for hvor høye våre egne alkoholavgifter bør være. Innførselskvoten til Sverige fra andre EU-land foreslås nå økt for vin og øl til eget forbruk fra 1. januar 2001, og kvotene på alkoholholdige drikkevarer vil bli økt ytterligere fram mot 2004. Kvoteøkningene vil sette de svenske avgiftene under press. Den svenske regjeringen har varslet at alkoholavgiftene vil bli vurdert i forbindelse med en alkoholpolitisk handlingsplan. Dersom svenskene reduserer alkoholavgiftene, vil dette igjen legge press på norske alkoholavgifter.

Beregninger fra Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA) tyder på at under halvparten av brennevinsforbruket i Norge kommer fra registerte kilder (det vil si kjøp fra Vinmonopolet og skjenkesteder). En stor del av det uregistrerte forbruket kommer fra illegale aktiviteter som hjemmebrenning og smugling. Et høyt avgiftsnivå på brennevin har bidratt til å gjøre slik illegal virksomhet mer lønnsomt enn den ellers ville ha vært. Reduserte avgifter på brennevin vil bidra til å begrense omfanget av illegal omsetning og økende turistimport. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å redusere avgiften på brennevin med om lag 15 prosent fra 1. juli 2001. Sammen med den nominelle videreføringen som foreslås fra 1. januar 2001, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, vil den reelle reduksjonen bli om lag 17,5 prosent fra 1. juli.

Andelen av forbruket av vin og øl som dekkes av turistimport er forholdsvis lav. Samtidig er avgiftsprovenyet fra salg av vin og øl betydelig. Utviklingen i Sverige kan bidra til et større press mot lavere norske avgifter på øl og vin. Regjeringen ønsker å bidra til å begrense avgiftsforskjellen til Sverige, og det vises til den nominelle videreføringen av avgiftssatsene som er foreslått i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

De konkrete forslagene til reduksjoner i særavgifter fremmes i St.prp.nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

11.3 Momskompensasjonsordning på kjøtt

Regjeringen har i St. meld. nr. 2 (1999-2000) blant annet varslet at den vil bruke de økte inntektene merverdiavgiftsreformen til å redusere avgiftene på enkelte varer som er spesielt utsatt for grensehandel. Den viktigste grensehandelsvaren er kjøtt. Regjeringen vil derfor bruke 500 millioner kroner av inntektene fra merverdiavgiftsreformen til å etablere en momskompensasjonsordning for kjøtt.

En kompensasjon gis som direkte tilskudd på et tidlig ledd i kjeden og vil i praksis fungere som et forbrukersubsidium. Kompensasjonsordningen gjennomføres slik at den tilsvarer en merverdiavgiftssats for kjøtt på 18 prosent. Momskompensasjonsordningen vil bli underlagt Landbruksdepartementet. Det vises til St. prp. nr. 1 (2000-2001) Landbruksdepartementet for en nærmere omtale av kompensasjonsordningen.

12 Øvrig bruk av inntektene

I sammenheng med reduksjonen av alkoholavgiftene ser Regjeringen behov for å forsterke arbeidet mot rusmisbruk og foreslår øke støtte til tiltak mot rusmisbruk med 30 millioner kroner i 2001-budsjettet. Dette forslaget fremmes i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Sosial- og helsedepartementet.

Regjeringen ser også behov for å forsterke toll- og avgiftsetatens kontroll med grensehandel og foreslår at det gis økte bevilgninger til tolletaten på 10 millioner kroner på 2001-budsjettet tilsvarende de 20 millioner kroner på årsbasis. Dette forslaget fremmes i St. prp. nr. 1 (2000-2001) Finansdepartementet.