Del 2
Endringer og presiseringer i folketrygdloven og enkelte andre lover

4 Innføring av hjemmel for innhenting av opplysninger fra Posten Norge AS - arbeidsmarkedsloven § 19 og folketrygdloven § 21-4

4.1 Innledning

Arbeids- og velferdsetaten har i dag ikke lenger adgang til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Posten Norge AS, fordi Posten Norge AS nå er organisert som et aksjeselskap og derfor ikke lenger er en «offentlig myndighet». Departementet foreslår en lovendring i arbeidsmarkedsloven § 19 og folketrygdloven § 21-4 som gir Arbeids- og velferdsetaten adgang til å pålegge Posten Norge AS å gi de opplysningene som er nødvendige for at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne utføre sine oppgaver etter disse lovene.

4.2 Gjeldende rett

Frem til 1. juli 2005 hadde Arbeids- og velferdsetaten (daværende Aetat) en generell adgang til å innhente taushetsbelagte opplysninger som var nødvendige for Arbeids- og velferdsetatens gjøremål, jf. sysselsettingsloven § 37 første ledd første punktum som uttalte at «Enhver er pliktig til uten hinder av eventuell taushetsplikt å gi de opplysninger som Arbeidsdirektoratet og andre organer som har hjemmel i loven her, finner nødvendig for å utføre sine gjøremål etter loven.» Sysselsettingsloven ble opphevet og erstattet av lov om arbeidsmarkedstjenester. Arbeidsmarkedsloven § 19 første ledd og folketrygdloven § 21-4 første ledd opplister uttømmende, i motsetning til sysselsettingsloven § 37, bl.a. offentlig myndighet og en rekke andre institusjoner som Arbeids- og velferdsetaten kan pålegge «å gi opplysninger som er nødvendige for at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne utføre sine oppgaver etter denne loven.»

4.3 Departementets vurdering og forslag

Arbeids- og velferdsetaten er i en del tilfeller avhengig av å få opplysninger fra Posten Norge AS for å løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Eksempel på slike tilfeller er at arbeidssøkeren hevder at han ikke har fått brev om innkalling eller tilbud om kurs. Da er Arbeids- og velferdsetaten avhengig av opplysninger fra Posten Norge AS for å finne ut om det kan medføre riktighet at brevet ikke er kommet frem, fordi dette har betydning bl.a. for utbetaling av ytelser. Det kan da være aktuelt be om opplysninger om det har vært uregelmessigheter i postgangen til den aktuelle adressen, eller om postkassen er merket og liknende. Ved spørsmål om flytting kan det være nødvendig å be om opplysninger om det er meldt adresseendring. Også ved feilutbetaling av ytelser kan Arbeids- og velferdsetaten ha behov for opplysninger fra Posten Norge AS.

Departementet foreslår at arbeidsmarkedsloven § 19 første ledd og folketrygdloven § 21-4 første ledd endres slik at Posten Norge AS nevnes eksplisitt blant de myndighetene og organisasjonene som Arbeids- og velferdsetaten kan pålegge «å gi opplysninger som er nødvendige for at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne utføre sine oppgaver etter denne loven.»

Det vises til lovforslaget, arbeidsmarkedsloven § 19 første ledd og folketrygdloven § 21-4 første ledd.

4.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at endringen trer i kraft når Kongen bestemmer.

5 Presisering i lov om supplerande stønad § 10

Departementet foreslår å presisere at supplerende stønad skal reguleres når grunnbeløpet endres, og at det samme skal gjelde fradrag i stønaden som er direkte knyttet til grunnbeløpet (men ikke andre fradrag).

Etter lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg er personer som får liten eller ingen pensjon fra folketrygden på grunn av kort botid i yrkesaktiv alder sikret et minste inntektsnivå på nivå med minstepensjon. Ytelsene etter loven er strengt inntektsprøvd.

Etter § 10 i loven skal en fastsatt ytelse settes opp eller ned dersom det skjer endringer i inntekt eller andre forhold av betydning for størrelsen av stønaden. Dette gjelder dersom resultatet blir en justering av stønaden på minst 10 prosent.

Nivået på supplerende stønad er knyttet til grunnbeløpet, jf. loven § 5, og stønaden skal derfor endres ved endringer i grunnbeløpet, selv om dette utgjør en justering på mindre enn 10 prosent. Samtidig justeres ytelser som går til fradrag i den supplerende stønaden og som er knyttet til grunnbeløpet, inkludert slike ytelser hos ektefelle eller samboer.

Ordningen ved grunnbeløpsendringer avviker noe fra ordningen for folketrygdytelser som er satt ned på grunn av inntekt, idet det her skjer en justering av fradraget for inntekt i sin helhet, uten hensyn til inntektens art. Forskjellen må ses på bakgrunn av at den supplerende stønaden skal sikre et minste inntektsnivå og av at de aktuelle inntektene går til fradrag i stønaden krone for krone. Fradragene bør derfor bare endres ut fra faktiske endringer i fradragsinntektene. De sammenlignbare inntektsprøvingsreglene i folketrygden er klart mindre strenge, med fribeløp og fradrag bare for en del av inntekten over fribeløpet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet finner det hensiktsmessig at framgangsmåten ved grunnbeløpsendringer tas inn i loven. Arbeids- og inkluderingsdepartementet er enig i dette, og foreslår at det i tråd med praksis tas inn et nytt andre ledd i § 10 i loven om at supplerende stønad og fradrag som følger grunnbeløpet skal justeres når grunnbeløpet endres. Det vises til lovforslaget.

Forslaget har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

6 Hjemmel for Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral til å innkreve medlemspremie til Pensjonstrygden for fiskere. Lov om pensjonstrygd for fiskere § 17

Departementet foreslår at Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral gis hjemmel til å overta innkrevingen av medlemspremie til Pensjonstrygden for fiskere.

Lov 28. juni 1957 nr. 12 etablerer en pensjonsordning for fiskere. Ordningen administreres av Garantikassen for fiskere under tilsyn av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Etter loven om pensjonstrygd for fiskere § 15 skal ordningen blant annet finansieres ved «premie fra de trygdede». Denne medlemspremien innkreves av Garantikassen, hvilket i praksis innebærer at Garantikassen sender ut kravet til pensjonstrygdens medlemmer. Dersom medlemspremien ikke betales, må Garantikassen be om bistand fra de ordinære namsmyndighetene. Krav på medlemspremie er imidlertid tvangsgrunnlag for utlegg, slik at det ikke er nødvendig å kreve dom for at de skal være innfordringsbare (se loven § 16 nr. 3).

Med bakgrunn i at det etter hvert har samlet seg store utestående krav på medlemspremie, har Garantikassens styre vurdert mulighetene for å effektivisere innkrevingen i tilfelle der tvangsinnkreving er nødvendig. I styremøte 8. september 2005 ble det besluttet å overlate innkrevingen til Trygdeetatens innkrevingssentral (nå Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral). Arbeids- og velferdsdirektoratet har i samråd med innkrevingssentralen kommet til at sentralen kan overta denne oppgaven så snart det hjemmelsmessige grunnlaget for dette er på plass.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ingen innvendinger mot at innkrevingssentralen forestår innkrevingen av medlemspremien til pensjonstrygden for fiskere. Dette synes nærliggende, blant annet på bakgrunn av at pensjonstrygden tilhører etatens ansvarsområde, jf. lov om pensjonstrygd for fiskere § 22. Det antas at endringen vil bidra til å bedre premieinngangen til ordningen. Departementet foreslår på denne bakgrunn at de nødvendige bestemmelsene tas inn i nevnte lov § 17.

Departementet antar at det er andre innkrevingsoppgaver etter loven med forskrifter som vil kunne tenkes overlatt til Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral. Lovbestemmelsen foreslår derfor formulert med sikte på å holde mulighetene for dette åpne. Det vises til lovforslaget.

Det vil kunne være tilfelle der Garantikassen har iverksatt tvangsinnkreving for namsmyndighetene før innkrevingen av medlemspremien formelt overføres til Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral. Det forutsettes at Garantikassen og innkrevingssentralen i samråd vurderer hvorvidt og i hvilken utstrekning slike saker bør overtas av innkrevingssentralen, eventuelt ved at sakene tas tilbake for innkreving ved sentralen.

Endringen må som nevnt ventes å føre til en bedret inngang av medlemspremien til pensjonstrygden for fiskere. Utover dette vil den ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av budsjettmessig betydning.

Endringen foreslås å tre i kraft 1. januar 2007 og gitt virkning også for premierestanser eller andre krav oppstått før endringens ikrafttredelse.