2 Bakgrunn

2.1 Om forsøksordningen

Forsøksordningen for kiropraktorer og manuellterapeuter ble iverksatt 1. september 2001 med varighet i første omgang frem til 31. august 2003. Bakgrunnen for forsøket var Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Dok. 8:34 (1998-99) Forslag om at henvisningskravet fra lege til kiropraktor m.m. skal falle bort, jf. Innst. S. nr. 202 (1998-99). Forsøksordningen er regulert i forskrift av 6. juli 2001 nr. 804 om forsøksordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi (forskrift om forsøksordningen) gitt i medhold av folketrygdloven § 25-13 tredje ledd. Forsøksordningen er videreført inntil en landsomfattende ordning trer i kraft.

Forsøksordningen omfatter kiropraktorer og manuellterapeuter med avtale om direkte oppgjør med trygden i fylkene Vestfold, Hordaland og Nordland, til sammen 70-90 kiropraktorer og manuellterapeuter. Evalueringen av forsøket har blitt utført av Sintef Unimed (nå: Sintef Helse). Hovedkonklusjonene i evalueringsrapporten er omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

2.2 Høring om regulering av en landsomfattende og permanent ordning

Forslag til regulering av en landsomfattende og permanent ordning har vært på alminnelig høring med høringsfrist på 4 uker. Begrunnelsen for fravik fra utredningsinstruksens pkt. 5.2. var at departementet tar sikte på å innføre ordningen i tråd med Stortingets vedtak, gjeldende fra 1. januar 2006.

Høringsnotatet omfattet både forslag til lovendringer og forslag til regulering i forskrifter. Begrunnelsen for å sende på høring forslag til både lov- og forskriftsendringer i samme dokument, var hensynet til at høringsinstansene kunne vurdere og kommentere det samlede forslag til regulering. Det var også nødvendig for at ordningen skal kunne tre i kraft allerede fra 1. januar 2006.

Oversikt over høringsinstansene fremkommer av vedlegg 1. Departementet har mottatt 49 høringsuttalelser. De fleste høringsinstansene som har gitt kommentarer, tar til etterretning og stiller seg positive til at ordningen i forsøksfylkene blir nasjonal og permanent. Forhold som bedre ressursutnyttelse i helsetjenesten og at dette er en ordning som er gunstig for pasienten blir særlig fremhevet. Enkelte høringsinstanser gir imidlertid uttrykk for at de er uenige med Stortingets vedtak.

Høringsuttalelser er mottatt fra kommuner (5), regionale helseforetak og helseforetak (8), forskningsinstitusjoner (6), pasientorganisasjoner (4), departementer (9), statlige forvaltningsorganer (9) og sentrale yrkesorganisasjoner (8).

Arbeidsgiverforeningen NAVO og Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) har ingen kommentarer eller er positive til forslaget. YS fremhever særlig som positivt at de aktuelle behandlergruppene gis anledning til å sykmelde (dokumentere arbeidsuførhet), men påpeker at kun behandlere med videre/tilleggsutdanning bør omfattes.

Konkurransetilsynet, Datatilsynet, Statens legemiddelverk, Forbrukerrådet, Helsetilsynet i Vestfold og Likestillingsombudet har ingen kommentarer.

Rikstrygdeverket, Sosial- og helsedirektoratet, Norsk Kiropraktorforening, Norsk Fysioterapeutforbund og Den norske lægeforening har kommentarer til de fleste av departementets forslag. Disse blir tydeliggjort nedenfor.

Norsk Kiropraktorforening er glad for at departementet bygger forslaget til en permanent ordning på forsøksordningen.

Den norske lægeforening ser at pasientens tilgang til kiropraktikk og manuellterapi kan forenkles med denne ordningen. Den norske lægeforening mener imidlertid at ordningen går på bekostning av andre og viktige hensyn. Det ene er den faglige bredden spesialisthelsetjenesten skal vurdere videre utredning og behandling på bakgrunn av, ettersom henvisning fra kiropraktor og manuellterapeut bygger på et spesifikt og smalere faglig perspektiv. Det andre er at ordningen reduserer fastlegens muligheter til å ivareta et koordinerende ledd for den behandlingen som den enkelte pasient har behov for. I tillegg belyser Den norske lægeforening spesielt nødvendigheten av tilstrekkelig informasjon til fastlegen. Dette gjelder forhold ved behandling og dokumentasjon av arbeidsuførhet (sykmelding) som er av betydning for at fastlegen skal kunne ivareta sitt ansvar i forbindelse med et helhetlig og sammenhengende behandlingsopplegg for pasienten, og i forbindelse med legens ansvar for dokumentasjon av arbeidsuførhet utover 8 uker. Bredest mulig informasjon om pasientens helse og situasjon for øvrig, er også en forutsetning for å kunne ivareta portvaktfunksjonen overfor spesialisthelsetjenesten, ifølge Den norske lægeforening.

Flere høringsinstanser, blant annet Norsk Fysioterapeutforbund, har påpekt viktigheten av at det stilles klare kompetansekrav til kiropraktorene og til manuellterapeutene.