4 Økonomiske og administrative konsekvenser

4.1 Økonomiske konsekvenser

4.1.1 Stønadsbudsjettet Kap 2755 Post 73

Endringene av folketrygdloven § 5-9 Behandling hos kiropraktor, vil innebære at alle pasienter som henvender seg til kiropraktor, uavhengig av om de er henvist fra lege, vil ha rett til stønad av trygden for behandling som er stønadsberettiget. Av St.prp. nr. 1 (2005-2006) fremgår det at dette vil innebære en utgiftsøkning på anslagsvis 30 millioner kroner på Kap. 2755 Post 73. Økningen vil i hovedsak være knyttet til pasienter i de 16 øvrige fylkene, og som inntil ordningen trer i kraft oppsøker privatpraktiserende kiropraktor direkte uten henvisning fra lege. Dette utgjør omtrent 70 prosent av kiropraktorenes pasientvolum.

Når det gjelder endringene i folketrygdloven § 5-8 anser departementet at denne endringen vil ha ubetydelige konsekvenser. Begrunnelsen er at manuellterapeuter i utgangspunktet hovedsakelig gir manuellterapi til pasienter (medlemmer) som har rett til stønad.

4.1.2 Konsekvenser når det gjelder henvisning til legespesialist og til radiologiske undersøkelser

Evalueringen av forsøksordningen viser at kiropraktorer og manuellterapeuter i liten grad henviser pasienter til legespesialister (henholdsvis 0,4 prosent og 1,4 prosent). Det er på denne bakgrunn liten grunn til å anta at endringer i henvisningsvilkårene til legespesialister og til poliklinikker vil føre til merutgifter i spesialisthelsetjenesten. Det legges til grunn at henvisninger som gjøres er nødvendige og relevante sett på bakgrunn av behandlergruppenes vurdering av behovet for henvisning. Departementet legger i denne forbindelse også til grunn at pasienten i de aller fleste tilfellene uansett ville blitt henvist via (fast)lege.

På den annen side er det momenter som kan tale for lavere henvisningsfrekvens til spesialisthelsetjenesten. Forklaringen på dette er at kiropraktor og manuellterapeut har spesialkompetanse med hensyn til lidelser i muskel-, skjelett- og bevegelsesapparatet, og således selv har den nødvendige behandlerkompetanse som gjør at det ikke anses nødvendig å henvise pasienten videre. Det er derfor også momenter som taler for at endringer i henvisningsreglene vil kunne medføre innsparinger for spesialisthelsetjenesten.

Når det gjelder manuellterapeuters rett til å kunne rekvirere radiologiske undersøkelser, anser departementet at dette i svært begrenset grad vil medføre økte trygderefusjoner isolert sett. Begrunnelsen for dette er at uten slik rekvireringsrett vil manuellterapeut måtte henvise pasienten til lege eller til kiropraktor for videre henvisning til radiologiske undersøkelser for at nødvendig undersøkelse skal kunne bli utført. Departementet vil i forskrift stille krav om dokumentert kunnskap i differensialdiagnostikk, laboratorieanalyser og radiologi, jf. pkt. 3.1.2 og pkt. 3.7. Departementet legger på denne bakgrunn til grunn at rekvirering til radiologiske undersøkelse fra manuellterapeut ikke vil innebære merkostnader for trygden av nevneverdig karakter.

4.1.3 Økonomiske konsekvenser mht. behandlernes dokumentasjon av arbeidsuførhet

Forskningsenheten ved Nasjonal Ryggnettverk ved Universitetet i Bergen uttaler følgende:

«Sykmelding for muskel og skjelett plager utgjør omtrent halvparten av alle langvarige sykemeldinger, og en betydelig del av årsakene til permanent uførhet. Fra forsøksperioden foreligger egentlig ingen data som er vitenskapelig holdbare for å avgjøre om ordningen vil føre til færre eller flere sykemeldinger. Det var en signifikant reduksjon av sykmeldingspraksis i et fylke i forsøksperioden, men her var det andre tiltak som ble brukt for å redusere sykefravær.

Tidligere norske undersøkelser tyder på at legenes sykmeldingspraksis for pasienter med uspesifikke muskel/skjelett smerter er preget av usikkerhet. Basert på modell sykehistorier ble det funnet at allmennpraktikere sykmeldte etter et tilfeldig prinsipp (…). Dette betyr at det er andre ting enn selve sykehistorien og de objektive funn som avgjør om legen sykmelder eller ikke. Vi har ikke tilsvarende data fra fysioterapeuter eller kiropraktorer. Når sykmelding skal baseres på en vurdering av funksjonsgrad er det grunn til å tro at fysioterapeuter og kiropraktorer kan foreta denne vurderingen like godt eller like usikkert som leger».

Evalueringen av forsøksordningen viser at veksten i sykefravær og sykepengeutbetalinger er lavere i forsøksfylkene enn i landet sett under ett. Forskjellene er imidlertid ikke av slik karakter at de kan forklares med de endringer som følger av prøveordningen. Det er derfor ikke grunnlag for å konkludere med at utvidelse av retten til å dokumentere arbeidsuførhet i seg selv fører til innsparing i forhold til sykefravær og sykepengeutbetalinger.

4.1.4 Opplæring i trygdefaglige emner

Opplæring i trygdefaglige emner, som vil være et vilkår for å kunne praktisere som kiropraktor eller manuellterapeut i den nye nasjonale trygdeordningen, vil organiseres og finansieres innenfor de økonomiske rammer som departementet forvalter.

4.2 Administrative konsekvenser

Innføringen av en landsomfattende ordning vil medføre administrative konsekvenser for trygdeetaten ved oppstart, spesielt høsten 2005. Dette ivaretas i et samarbeid mellom Rikstrygdeverket, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.

De fleste fysioterapeuter (manuellterapeuter) med driftsavtale med kommunen og øvrige behandlere/behandlingsinstitusjoner som praktiserer for trygdens regning har oppgjørsordning med trygden. Når det gjelder kiropraktorbehandling utbetales refusjonen vanligvis fra trygdekontoret til medlemmet, ettersom få kiropraktorer har direkte oppgjørsavtale. I forsøksordningen har det vært et krav for deltakelse at behandler har inngått avtale om direkte oppgjør. Begrunnelsen for dette var hensynet til evalueringen av forsøksordningen og oversikt for trygden med hensyn til hvilke behandlere som til enhver tid deltok i forsøket.

Fra 1. september 2004 er det etablert 6 regionale oppgjørsenheter i trygdeetaten som i hovedsak skal ivareta oppgjørsforvaltningen og utbetalingen for behandlere i de respektive enheter.

Departementet vil i forskrift regulere krav om at kiropraktorer og manuellterapeuter inngår avtale om direkte oppgjør med trygdeetaten slik at utbetaling skjer fra den respektive oppgjørsenheten. Dette vil innebære en betydelig administrativ forenkling for trygdeetaten. I tillegg vil det innebære en betydelig forenkling for aktuelle pasienter som får behandling hos kiropraktor og manuellterapeut som i dag ikke har direkteoppgjørsordning. Pasienten slipper dermed først å betale det samlede honorar til behandleren, for deretter å levere refusjonskrav til sitt lokale trygdekontor.

Rikstrygdeverket har etablert elektronisk standardløsning for innsending, mottak og behandling av legeoppgjør og honorar for legeerklæringer. Tilsvarende løsninger er under utvikling for øvrige behandlere som praktiserer for trygdens regning. De elektroniske løsningene foreligger på de regionale oppgjørsenhetene. Elektronisk innsending av oppgjør vil lette behandlernes innsending av krav og forenkler trygdeetatens kontroll og utbetaling av refusjonskravene. Rikstrygdeverket har startet tilrettelegging for at kiropraktorer kan levere oppgjør på diskett/cd-rom inntil en elektronisk løsning er på plass.

4.3 Forslag til evaluering

Forskningsenheten ved Nasjonalt ryggnettverk har i sin høringsuttalelse påpekt at innføringen av ordningen bør følges opp med forskning på behandlingsresultatene i kontrollerte forsøk. Forskningsenheten ved Nasjonalt ryggnettverk har i den forbindelse også påpekt at ny forskningsbasert kunnskap igjen følges opp og får konsekvenser for behandlingstilbudet til pasientene.

Departementet har på eget grunnlag vurdert behovet for at en landsomfattende ordning bør følges opp med forskningsbasert evaluering både med hensyn til behandlingsresultater og behandlingstilbud. Departementet vil komme tilbake til dette.