5 Merknader til de enkelte bestemmelser

5.1 Til endringene i folketrygdloven

Til § 5-5 Private laboratorier og røntgeninstitutter

Folketrygdloven § 5-5 første ledd bokstav b innholder bestemmelse om at trygden yter stønad til dekning av medlemmets utgifter til radiologiske undersøkelser og behandling ved private røntgenavdelinger eller røntgeninstitutter som omfattes av avtale mellom virksomheten og regionalt helseforetak, jf. lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. Endringene i andre ledd andre punktum innebærer at kretsen som kan rekvirere slik undersøkelse/behandling utvides fra lege, tannlege og kiropraktor til også å omfatte manuellterapeut Departementet vil i forskrift definere kompetansekrav til manuellterapeut.

Til § 5-8 Fysioterapi

Folketrygdloven § 5-8 inneholder bestemmelser om vilkår for trygdens stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos fysioterapeut. Endringene i tredje leddførste punktum innebærer at kiropraktor og manuellterapeut gis adgang til å henvise til fysioterapi på linje med lege. I tredje ledd nytt andre punktum fremgår det at krav om henvisning ikke gjelder ved undersøkelse og behandling hos manuellterapeut. Departementet vil i forskrift definere kompetansekrav til manuellterapeut.

Til § 5-9 Behandling hos kiropraktor

Folketrygdloven § 5-9 inneholder bestemmelser om trygdens stønad til behandling hos kiropraktor. Endringene i første ledd innebærer at det ytes stønad til ikke bare behandling, men også til undersøkelse hos kiropraktor. Annet ledd første punktum oppheves fordi det ikke lenger er et vilkår for rett til stønad at medlemmet er henvist fra lege. Departementet vil i forskrift definere kompetansekrav til kiropraktor.

Til § 8-7 Dokumentasjon av arbeidsuførhet

Folketrygdeloven § 8-7 er hovedbestemmelsen om dokumentasjon av arbeidsuførhet. Nytt niende ledd gir hjemmel for at departementet ved forskrift kan gjøre unntak fra vilkåret om legeerklæring i § 8-7 første ledd for et begrenset tidsrom når arbeidsuførheten dokumenteres med erklæring fra annet helsepersonell. Bestemmelsen innebærer ikke hjemmel for å gjøre unntak fra vilkåret om legeerklæring i § 8-7 fjerde ledd. Det vises til punkt 3.4.

Også andre bestemmelser i kapittel 8 i folketrygdloven omhandler kravet om legeerklæring, når man må søke lege eller lignende. Dette må forstås som henvisninger til hovedbestemmelsen i § 8-7. Når erklæring fra annet helsepersonell ved forskrift til § 8-7 likestilles med legeerklæring, vil dette derfor også få betydning for de øvrige bestemmelsene som omhandler legeerklæring. For eksempel vil dokumentasjon fra kiropraktor eller manuellterapeut gi grunnlag for refusjon av arbeidsgivers utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden etter folketrygdloven § 8-21 fjerde ledd på samme måte som legeerklæring.

5.2 Til endringen i pasientrettighetsloven

Til § 2-2 Rett til vurdering

Forslaget til endring i § 2-2 andre ledd siste punktum har sammenheng med de endringene man tar sikte på å gjennomføre i forskrift med hensyn til at kiropraktor og manuellterapeut skal kunne henvise til legespesialist, jf. omtale i punkt 3.5. Endringsforslaget medfører at sykehus og spesialistpoliklinikk som omfattes av ordningen med fritt sykehusvalg får informasjonsplikt overfor kiropraktor og manuellterapeut som henviser pasient til spesialisthelsetjenesten. Plikten til å informere gjelder utfallet av vurderingen av om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp, om fastsatt frist til å yte helsehjelpen, klageadgang, klagefrist og den nærmere fremgangsmåten ved klage. Informasjonsplikten utvides fra å omfatte henvisende lege til også å omfatte annet helsepersonell med rett til å henvise til spesialisthelsetjenesten.