5 Utvidet oppfølgingsrolle for trygdeetaten

I følge intensjonsavtalen vil trygdeetaten få et utvidet ansvar for oppfølging av sykefraværsarbeidet i bedriftene generelt og i forhold til IA-virksomheter spesielt. Trygdeetaten skal, i tråd med forslag i Sandmanutvalgets innstilling, være den offentlige etaten som virksomhetene skal kunne henvende seg til for å få råd, veiledning og økonomisk støtte.

Trygdeetaten skal inngå samarbeidsavtale med virksomhetene. Avtalen som skal være felles for alle virksomheter (rammeavtale), forutsetter et gjensidig forpliktende samarbeid mellom virksomheten og trygdeetaten. Virksomheter som inngår rammeavtale med trygdeetaten skal kunne benytte spesielle tiltak som framgår av intensjonsavtalen. Arbeidsgiver må på sin side forplikte seg til å arbeide systematisk for å redusere sykefraværet og hindre utstøtning og uførepensjonering blant sine ansatte. Blant annet må virksomhetene forplikte seg til å etablere rutiner for oppfølging av sykmeldte og bedriftsintern attføring for å bli godkjent som IA-virksomhet. Trygdeetaten skal kunne være behjelpelig med å utarbeide slike rutiner når virksomhetene har behov for bistand. Trygdeetatens oppgave vil ikke være å overprøve abeidsgivers eller bedriftshelsetjenesten arbeid, men skal være et supplement der det er nødvendig og ønskelig.

Trygdeetaten skal gi hjelp og støtte til virksomhetene i deres sykefraværsarbeid og oppnevne en kontaktperson som virksomhetene kan forholde seg til. Kontaktpersonen skal på vegne av trygdeetaten bistå IA-virksomhetene med råd og veiledning og virkemidler av økonomisk art.

Trygdeetaten skal bidra til:

• At arbeidsgivere får informasjon og veiledning om sykefraværsarbeid, herunder bistå med å etablere rutiner for oppfølging av sykmeldte, bedriftsintern attføring og fraværsregistrering.

• At arbeidsgiver får råd og veiledning i vanskelige enkeltsaker.

• At økonomiske virkemidler i enkeltsaker utløses raskt og effektivt.

Trygdeetaten skal støtte opp under tiltak som iverksettes i samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på den enkelte arbeidsplass. Kontaktpersonen vil ha et koordineringsansvar i forhold til resten av etaten og ved behov i forhold til andre offentlige instanser (Aetat, Arbeidstilsynet, helse- og rehabiliteringstjenesten). Trygdeetaten vil videre kunne tilby virksomhetene statistikk over virksomhetenes sykefravær fra den sentrale sykefraværsstatistikken.

Det vil være trygdeetatens oppgave å påse at IA-virksomhetene oppfyller sine avtaleforpliktelser, blant annet for å kunne benytte de virkemidler som følger av avtalen.

Trygdeetaten vil få et utvidet ansvarsfelt gjennom oppfølging av sykmeldte både på individ- og bedriftsnivå. I tillegg kommer systemrettet bistand i form av generelle råd og veiledning til bedriftene om sykefraværsarbeid og hjelp til å utarbeide rutiner for sykefraværsoppfølging og for å hindre at arbeidstakere faller varig ut av arbeid. Det er viktig å se økonomiske støtteordninger og mer generelle råd og veiledning i sammenheng og kunne integrere økonomisk og faglig bistand.

Trygdeetatens oppfølging av sykmeldte er i dag i hovedsak individrettet. Rådgivning og bistand til arbeidsgivere som ønsker hjelp med vanskelige enkeltsaker og veiledning om sykefraværsarbeid generelt, er nye oppgaver for trygdeetaten. Det har imidlertid vært gjennomført flere forsøk hvor trygdeetaten har samarbeidet med arbeidslivet og enkeltarbeidsplasser om iverksetting av tiltak for å få sykmeldte raskere tilbake i arbeid. Det har også vært forsøk med fast arbeidsgiverkontakt i trygdeetaten som har fungert bra.

Sosial- og helsedepartementet har i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) lagt opp til en styrking av trygdeetaten med personell, kompetanse og midler til IT og informasjon med 177.5 mill. kroner. I tillegg forutsettes det at Arbeidslivstjenesten (ALT) overføres fra Aetat til trygdeetaten fra 01.01.02. Det forutsettes at ALT fortsatt skal yte systemrettet bistand til virksomhetene.

5.1 Samarbeid mellom trygdeetat og Arbeidstilsyn

Arbeidstilsynet har etter arbeidsmiljøloven ansvar for å påse at virksomhetene forebygger sykefravær og skader på arbeidsplassen. Virksomhetenes HMS-rutiner skal kunne dokumenteres på forespørsel fra Arbeidstilsynet.

De foreslåtte presiseringene i arbeidsmiljøloven forutsetter at rutiner for sykefraværsarbeid og sykefraværsoppfølging skal inngå i det generelle HMS-arbeidet og virksomhetenes dokumentasjon iht. internkontrollrutinene. Dersom de foreslåtte presiseringene i arbeidsmiljøloven vedtas, vil Arbeidstilsynet få en klarere kompetanse til å føre tilsyn med at slike rutiner finnes i virksomhetene.

Ansvaret for oppfølging og tilrettelegging av arbeid for sykmeldte arbeidstakere ligger hos arbeidsgiveren. Det er hverken Arbeidstilsynets eller trygdeetatens oppgave å gå inn i enkeltsaker og utrede tiltak for sykmeldte arbeidstakere. Trygdeetaten vil likevel kunne yte bistand til virksomhetene både på individ- og systemnivå. Arbeidstilsynet vil kunne komme inn når sykefravær åpenbart skyldes arbeidsmiljøforhold. Grenseflater mellom Arbeidstilsynets ansvarsområde og det ansvaret som blir pålagt trygdeetaten som følge av intensjonsavtalen mellom partene og myndighetene, forutsetter derfor et nært samarbeid mellom Arbeidstilsynet og trygdeetaten. Det er behov for å videreutvikle samarbeidet mellom trygdeetaten og Arbeidstilsynet både sentralt og lokalt.

5.2 Aetats rolle og ansvar

Sandmanutvalget foreslo ny ansvarsdeling mellom trygdeetaten og Aetat. Utvalgets forslag til ny ansvarsdeling mellom trygdeetaten og Aetat innebærer at Aetats ansvar for sykmeldte først inntrer når muligheten for bedriftsintern attføring er uttømt og det er aktuelt med attføring utenfor bedriften. Utvalget la til grunn at gjennom tettere oppfølging av sykmeldte arbeidstakere skulle arbeidsgiver og arbeidstaker avklare så tidlig som mulig om arbeidstakeren kan komme tilbake til arbeid i virksomheten, eller om det er behov for yrkesrettet attføring utenfor bedriften. Sandmanutvalget mente at slik avklaring som hovedregel bør skje innen seks måneder.

Som følge av intensjonsavtalen vil trygdeetaten få et utvidet ansvarsområde, og ansvarsdelingen mellom trygdeetaten og Aetat vil bli klarere. Ansvaret for å bistå arbeidsgivere med tiltak som settes i gang på den enkelte arbeidsplass skal ligge hos trygdeetaten.

Aetat skal fortsatt ha ansvar for yrkeshemmede. Dette omfatter blant annet utprøving før eventuell uføretrygding, reaktivisering av uføretrygdede, tiltak for langtidssykmeldte uten arbeidsforhold, samt personer med rehabiliteringspenger uten arbeidsforhold. Aetat vil videre ha ansvar for virkemidler og tiltak i forbindelse med yrkesrettet attføring som foregår utenfor bedriften av personer som har et ansettelsesforhold og skal tilbake til tidligere arbeidsgiver.

I forhold til intensjonsavtalens operative mål om å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne enn i dag, vil Aetat være en viktig støttespiller for arbeidsgiver i rekrutteringsarbeidet. Dette kan både skje gjennom bistand til å finne fram til egnede jobbsøkere og eventuell bruk av tiltak i rekrutteringen, for eksempel lønnstilskudd og arbeid med bistand.