2 Hovedinnholdet i høringsnotatet

Innledning

I høringsnotatet pekes det på at fiskeri- og havbruksnæringens finansiering av FoU i dag er relativt beskjeden. Næringens lave finansiering av FoU skyldes i første rekke næringsstrukturen med mange små og mellomstore enheter med begrensede forutsetninger for å drive FoU i egen regi.

Sentrale deler av næringen har vært pådrivere for å få til en generell lovhjemlet FoU-avgift. Innføring av en FoU-avgift vil bidra til å øke næringens finansiering av FoU.

Det gis i høringsnotatet uttrykk for at FoU-avgiften bør være obligatorisk og hjemlet i lov. Et slikt system garanterer like plikter og rettigheter, og det gir grunnlag for et rammeverk som sikrer at FoU-virksomheten kommer hele næringen til gode.

Mål og midlenes bruksområde

Målet for en ordning med FoU-avgift skal være å øke den næringsrettede forsknings- og utviklingsaktiviteten med sikte på å oppnå høyere verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen.

I tråd med Perspektivmeldingen legges det i høringsnotatet opp til at bruksområdet for FoU-avgiften skal være:

• næringsrettet FoU

• programmer og større prosjekter

• fellestiltak for hele eller deler av næringen

FoU-avgiftsmidlene kan benyttes til utfyllende aktiviteter til etablerte ordninger og programmer i regi av f. eks. NFR, for å utvide bredden i innsats, eller for å øke innsatsen på enkelte områder. Ordningen skal også dekke FoU-aktiviteter i skjæringsfeltet mellom forskning og næringsutvikling, f. eks. risikobetonte pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Strategiarbeid, utredninger og handlingsplaner knyttet til FoU-innsatsen omfattes av ordningens bruksområde.

I høringsnotatet understrekes det at ordningens virksomhet skal avgrenses til programmer og større prosjekter, for å unngå å bygge opp et forskningsadministrativt apparat i tillegg til NFR. Avgiftsmidlene skal ikke gi grunnlag for å etablere en ny finansieringsordning basert på søknadsadgang og behandling av enkeltprosjekter.

Det forutsettes videre at ordningen benytter seg av eksisterende programmer og ordninger der dette er naturlig, i første rekke i NFR og SND, eventuelt i programmer utenom dette virkemiddelapparatet. Den virksomheten som legges til NFR, SND og andre programmer, skal integreres på en identifiserbar måte.

I høringsnotatet er det åpnet for at styret for ordningen med FoU-avgift kan ta initiativ til FoU-virksomhet som ikke naturlig faller inn under de eksisterende virkemidlene. Slik aktivitet skal utformes og organiseres i programmer. Enkeltprosjekter forvaltes innenfor slike programmer. Støtte fra ordningen med FoU-avgift gis som tilskudd. Som hovedregel vil ordningen dekke fullfinansiering av programmer og større prosjekter - eventuelt i kombinasjon med andre offentlige FoU-midler - hvor resultatene gjøres tilgjengelige for hele eller deler av næringen.

Midler som er innkrevd gjennom FoU-avgiften vil være offentlige midler i henhold til internasjonalt statsstøtteregelverk, bl.a. EUs regelverk. Dette betyr at midlene ikke kan benyttes som næringens private egenandel i brukerstyrte prosjekter hvor resultatene forbeholdes de enkelte deltakende foretak.

Styret for ordningen med FoU-avgift skal ha en løpende og nær dialog med andre deler av virkemiddelapparatet, for å sikre samordning slik at midlene på en god måte kan utfylle den eksisterende marine FoU-innsatsen.

I høringsnotatet er det lagt til grunn at de ulike delsektorene i næringen over tid skal komme rimelig ut med hensyn til fordeling av midlene ut fra bidragene på de respektive delsektorer (fiske og fangst, foredling/industri og oppdrett).

Organisering

Fiskeridepartementet legger i høringsnotatet til grunn at næringen skal bestemme disponeringen av midlene i samråd med Norges forskningsråd. Dette er i tråd med de synspunkter flertallet i næringskomiteen gav uttrykk for ved behandlingen av Perspektivmeldingen.

Det foreslås etablert et felles styre for forvaltning av ordningen. Modellen er begrunnet i hensynet til helhetstenkning, felles FoU-tema og gjensidig nytte av FoU på tvers av delsektorene i næringen.

I den modellen som er skissert i høringsnotatet oppnevner Fiskeridepartementet et styre på 7 medlemmer med varamedlemmer. Styreleder og nestleder utpekes av departementet blant styrets medlemmer. Styrets beslutninger baseres på konsensus.

I forslaget til styresammensetning er det lagt vekt på å få et styre som ikke er for stort. Dette tilsier at de mest sentrale næringsorganisasjonene gis plass i styret. Styret oppnevnes etter forslag fra de organisasjoner som er gitt plass i styret. For å få en bredest mulig forankring av ordningens virksomhet i næringen skal både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden være representert i styret. Styret for ordningen skal ha nær kontakt med øvrige organisasjoner i næringen i arbeidet med å utforme og fastlegge hovedstrategier for bruk av avgiftsmidlene.

Styret for ordningen skal ifølge høringsnotatet ha følgende hovedfunksjoner og oppgaver:

• ivareta løpende strategiarbeid

• fordele midler til større programmer og prosjekter

• ha ansvaret for å organisere en tilfredsstillende saksforberedelse

• overordnet oppfølging av FoU-tiltakene

• samlet rapportering om ordningen til Fiskeridepartementet

For de FoU-tiltakene som gjennomføres innenfor etablerte programmer og ordninger skal kvalitetssikring foretas gjennom de rutiner som gjelder for disse systemene. I tilfelle styret ønsker aktiviteter som ikke faller naturlig inn under de etablerte virkemidlene, skal planlegging og organisering av slik FoU-virksomhet gjøres i nært samarbeid med NFR, eventuelt også SND.

For å ivareta overordnet samordning av den samlede marine FoU-innsatsen legges det i høringsnotatet til grunn at det blir etablert en avtale mellom styret for ordningen med FoU-avgift og NFR. Avtalen skal sikre løpende kontakt om strategiarbeid, arbeidsdeling og samordning av FoU-virksomheten.

Innkrevingsmodell, avgiftsnivå og lovens virkeområde

I den vurdering som er gjort av innkrevingsmåte for FoU-avgiften i høringsnotatet, er det lagt vekt på å etablere (1) et oversiktlig system, (2) et kostnadseffektivt system og (3) fortrinnsvis et system som kan knyttes opp til eksisterende innkrevingssystemer for avgifter.

To alternative modeller for innkreving vurderes:

1. Innkreving av hele avgiften på eksportleddet

2. En kombinert modell med innkreving fra laksenæringen på eksportleddet, og en delt løsning i den fangstbaserte delen av næringen mellom eksportleddet (dvs. relatert til industri/ marked) og førstehånd (relatert til fangst)

Begge modeller vurderes å være tilnærmet like kostnadseffektive, ved at FoU-avgiften kan benytte de samme kanalene for innkreving som for henholdsvis eksportavgiften og produktavgiften, dvs. tollvesenet og salgslagene.

Høringsnotatet konkluderer med å anbefale modell A med innkreving av hele avgiften på eksportleddet. Det legges da hovedvekt på å få et enhetlig og enkelt innkrevingssystem, og på at midlene er felles for hele næringen.

Høringsnotatet anbefaler en årlig ramme for ordningen på ca. 75 mill. kr. Dette er begrunnet i at forskning og utvikling blir en stadig viktigere faktor for utvikling av næringen. Dersom FoU-midlene skal dekke FoU-behovet for hele fiskeri- og havbruksnæringen, vil dette omfatte et svært bredt spekter av forskning. Rammen skal også gi grunnlag for tilstrekkelig strategisk tyngde i satsingen.

Et avgiftsbeløp på ca. 75 mill. kr tilsvarer i underkant av 3 ‰ av eksportverdien av fisk og fiskevarer for 1998, eller ca. 4 ‰ av førstehåndsverdien og 3 ‰ av eksportverdien i en delt innkrevingsmodell mellom førstehåndsleddet (fangst) og eksportleddet (industri/marked, oppdrett) for samme år. Størrelsen på avgiftssatsen tas inn i forskrift.

Selv om virkeområdet for loven om FoU-avgift for fiskeri- og havbruksnæringen forutsettes å dekke alle produkter av alle arter av fisk mv., foreslår departementet i høringsnotatet at lov av 8. juni 1984 nr. 53 om avgift på hermetikk bør kunne videreføres inntil videre. Departementet ser behov for å vurdere nærmere spørsmålet om samordning mellom hermetikkavgiften og den generelle FoU-avgiften. Begrunnelsen for å videreføre hermetikkavgiften er at enkelte spørsmål knyttet til NORCONSERV er under utredning. NORCONSERV mottar i dag ca. 4,0 mill. kr fra hermetikkavgiften.

Innenfor rammen av Prisreguleringsfondet for sild bevilges det årlig et beløp i størrelsesorden ca. 10-12 mill. kr til FoU i form av tilskudd til Sildolje- og sildemelindustriens bransjeforskningsinstitutt. Siden dette er en ordning hvor et overskudd på frivillig grunnlag avsettes til et bestemt formål, anses det i høringsnotatet ikke som aktuelt å holde sildolje- og sildemelsektoren utenfor ordningen med FoU-avgift.

Det er forutsatt i høringsnotatet at FoU-avgiften holdes utenfor statsbudsjettet. Administrasjonskostnadene for ordningen med FoU-avgift dekkes innenfor ordningens økonomiske rammer.