3 Oppsummering av høringsuttalelsene

Innledning

Høringsnotatet er lagt fram for næringens organisasjoner, herunder også arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, NFR, SND, de sentrale forskningsinstitutter innen fiskeri- og havbruk og departementene. Høringsnotatet ble sendt ut den 16. juli 1999 med frist for merknader 18. oktober samme år.

I all hovedsak stiller høringsinstansene seg positive til innføring av en generell lovpålagt FoU-avgift i fiskeri- og havbruksnæringen. Merknadene knytter seg i første rekke til innkrevingsmåten for avgiften, sammensetningen av styret og hvor stor frihet styret skal ha mht. å organisere virksomheten og initiere prosjekter.

Mål og midlenes bruksområde

Det er en klar forutsetning fra blant andre Norges Fiskarlag, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) og Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) at midlene blir definert som næringens egne midler.

FHL legger til grunn at avgiftsmidlene kan benyttes som egenandel i brukerstyrte prosjekter hvor resultatene er allment tilgjengelige. Blant andre Norges Fiskarlag, FHL og NSL understreker at en FoU-avgift må balanseres med en tilsvarende satsing fra det offentlige, og ikke innvirke negativt på regjeringens mål om å styrke den øvrige offentlige marine FoU-innsatsen.

Norges Fiskarlag og FHL mener at bruksområdet for midlene må defineres slik at styret får større frihet til å initiere og bidra til FoU-virksomhet utenom de til enhver tid definerte forskningsprogrammene innenfor Forskningsrådet, SND og andre tunge forsknings- og finansieringsinstitusjoner.

Flere av FoU-institusjonene, blant andre Havforskningsinstituttet og Fiskeriforskning, er opptatt av at institutter kan stå som ansvarlig for forskningsprogrammer, eller andre former for felles FoU-tiltak, finansiert med FoU-avgiften.

Miljøverndepartementet har understreket at forskning omkring miljøeffekter av næringens virksomhet må kunne anses som en del av ordningens virkeområde.

Organisering

Høringsinstansene slutter i all hovedsak opp om høringsnotatets forslag om at det etableres et felles styre for å forvalte FoU-avgiftsmidlene.

Norges Fiskarlag forutsetter at dette skjer etter innstilling fra de berørte organisasjonene.

Særlig fra næringens side er det kommet inn ulike synspunkter på sammensetningen av styret. Både Norges Fiskarlag og FHL ønsker sin representasjon i styret styrket. NSL krever plass i styret ut fra den bredde i næringen denne organisasjonen representerer.

Etter Kystfiskarlagets oppfatning må FoU-avgiftsordningen gis en bredere organisatorisk og demokratisk basis enn den foreslåtte modellen i høringsnotatet, bl.a. ved at Kystfiskarlaget kommer med i styret. Ifølge Kystfiskarlaget kan en bredere forankret styringsmodell enten sikres gjennom et utvidet styre eller gjennom et mindre styre i kombinasjon med en rådsforsamling.

Både FHL, NSL og Norges Fiskarlag påpeker at næringen må tillegges hovedansvaret for forvaltningen av FoU-avgiftsmidlene, og at hensyn til samordning med det øvrige virkemiddelapparatet ikke må begrense næringens frihet til å bestemme fordelingen av midlene.

NFR gir uttrykk for at rådet kun bør være ansvarlig for oppfølging av prosjekter som blir gjennomført i Forskningsrådets regi. SND mener det må vurderes om SND skal ha en mer sentral rolle i ordningen sett i forhold til den vekt som er lagt på næringsrettet FoU i høringsnotatet.

Flere av høringsinstansene, bl.a. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF), understreker betydningen av å få klare retningslinjer for samspillet mellom styret for ordningen med FoU-avgift og Forskningsrådet. Miljøverndepartementet har påpekt at styret for ordningen må ha den nødvendige kompetansen til å ivareta miljøhensyn.

Innkrevingsmodell, avgiftsnivå og lovens virkeområde

Næringen, blant andre Norges Fiskarlag, FHL og NSL, samt Eksportutvalget for fisk, går inn for en delt innkrevingsmodell. Dette innebærer at avgiften fra fangstleddet blir innkrevd på førstehåndsomsetningen, mens den fra industri og havbruk tas inn på eksportleddet. Argumentene for dette er dels behovet for å se klarere sammenheng mellom hvor midlene er hentet fra og bruksområde, dels for å få med i avgiftsgrunnlaget - foruten innenlandsomsetningen til konsum - også sildemelsektoren og levering av fangst fra norske fartøyer i utlandet.

Det er kommet få innvendinger til en foreslått årlig avgiftsramme på 75 mill. kr. Det er imidlertid FHLs oppfatning at man bør starte opp med en lavere ramme, for senere eventuelt å trappe denne opp på grunnlag av FoU-behovene i de ulike sektorene av næringen. Norsk Sjømannsforbund mener avgiftssatsen er satt for høyt.

NORCONSERV deler høringsnotatets synspunkter på at hermetikkavgiften holdes utenfor FoU-avgiftsordningen til departementet og Forskningsrådet har vurdert NORCONSERVs status mht. forvaltningsmessig plassering og finansiering.

Sildolje- og Sildemelnæringens Forskningsinstitutt (SSF) og Nordsildmel ber om at sildemelnæringen behandles særskilt og fritas for den generelle FoU-avgiften. Dette begrunnes med at innføring av en generell FoU-avgift innebærer en fare for reduksjon i den støtten sildemelnæringen i dag gir SSF gjennom Prisreguleringsfondet for sild. Både Norges Fiskarlag, FHL og Sør-Norges Trålerlag slutter seg til sildemelnæringens ønske om ikke å bli omfattet av avgiften.